Foreldre med pf

[AnonymBruker]

Du som har vokst opp med en foreldre som har en personlighets forstyrrelse (emosjonell ustabil, m.m) merket du det i oppveksten og har du det i såfall greit selv som voksen?

Anonymkode: 38534...23b

[AnonymBruker]

Ganske sikker på at min far har narsissistisk personlighetsforstyrrelse (jeg har selv en del trekk men ikke nok til å få diagnosen (nesten nok) og disse trekkene har jeg arvet av han, men han er bare mer "ekstrem". Jeg er med andre ord nesten "narsissist", og han har disse trekkene i større grad enn meg, pluss flere av dem. Min psykolog er for så vidt ikke uenig med meg i min vurdering av han, og han har møtt faren min) Jeg har som resultat av dette selv fått narsissistiske trekk, og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. (Psykologer/psykiatere mener nå i hvert fall at min oppvekst, og da primært min fars oppdragelse som innebar vold, manipulasjon og kritikk av alt jeg gjorde som barn resulterte i EUPF) 

Anonymkode: 27917...f67

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Ganske sikker på at min far har narsissistisk personlighetsforstyrrelse (jeg har selv en del trekk men ikke nok til å få diagnosen (nesten nok) og disse trekkene har jeg arvet av han, men han er bare mer "ekstrem". Jeg er med andre ord nesten "narsissist", og han har disse trekkene i større grad enn meg, pluss flere av dem. Min psykolog er for så vidt ikke uenig med meg i min vurdering av han, og han har møtt faren min) Jeg har som resultat av dette selv fått narsissistiske trekk, og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. (Psykologer/psykiatere mener nå i hvert fall at min oppvekst, og da primært min fars oppdragelse som innebar vold, manipulasjon og kritikk av alt jeg gjorde som barn resulterte i EUPF) 

Anonymkode: 27917...f67

Høres kjent ut for min del, men noe av det vanskeligste er å forstå at man ikke hadde en "normal" oppvekst. Det virket så normalt selv om det var kjipt.

Anonymkode: 38534...23b

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres kjent ut for min del, men noe av det vanskeligste er å forstå at man ikke hadde en "normal" oppvekst. Det virket så normalt selv om det var kjipt.

Anonymkode: 38534...23b

Da jeg var barn (fram til jeg ble 18/19 og flyttet ut) fortalte alltid min far meg hvor heldig jeg var som hadde en så god og perfekt barndom, med så gode og snille foreldre. I dag ser jeg absolutt at en "snill" far ikke ville brukt vold mot sine egne barn. En perfekt barndom ville nok heller ikke innebært kun kritikk, jeg har aldri hørt et positivt ord om meg fra den mannen. Kun at jeg er et egoistisk og fælt menneske. 

Anonymkode: 27917...f67

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Da jeg var barn (fram til jeg ble 18/19 og flyttet ut) fortalte alltid min far meg hvor heldig jeg var som hadde en så god og perfekt barndom, med så gode og snille foreldre. I dag ser jeg absolutt at en "snill" far ikke ville brukt vold mot sine egne barn. En perfekt barndom ville nok heller ikke innebært kun kritikk, jeg har aldri hørt et positivt ord om meg fra den mannen. Kun at jeg er et egoistisk og fælt menneske. 

Anonymkode: 27917...f67

Det verste er vel at slike foreldre faktsik tror barna er heldige som vokser opp med dem. Kan fort bli en del kognitiv dissonase og skyldfølese av slikt for "barna" og man kommer seg ikke unna foreldrene heller. På en måte så er det kanskje "enklere" hvis man har blitt banket for da har man noe konkret å sette fingeren på. Den psykiske omsorgssvikten er nesten vanskeligere å sette fingeren på. Spesielt hvis foreldrene virker velfungerende utad. De fleste foreldre gjør så godt de kan med de verktøyene de har, men alikevel...

Anonymkode: 38534...23b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var barn (fram til jeg ble 18/19 og flyttet ut) fortalte alltid min far meg hvor heldig jeg var som hadde en så god og perfekt barndom, med så gode og snille foreldre. I dag ser jeg absolutt at en "snill" far ikke ville brukt vold mot sine egne barn. En perfekt barndom ville nok heller ikke innebært kun kritikk, jeg har aldri hørt et positivt ord om meg fra den mannen. Kun at jeg er et egoistisk og fælt menneske. 

Anonymkode: 27917...f67

Faren din sikkert en dass, men du vet faktisk ikke om han har personlighetsforstyrrelse. Det jo du selv som har diagnostisert han, ikke en fagperson..Så syns det blir feil at du indikere at foreldre med personlighetsforstyrrelse banker ungene sine og gir dem mentale problemer som voksne. For du har faktisk ikke noe grunnlag for å si. 

Anonymkode: 67ffb...229

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faren din sikkert en dass, men du vet faktisk ikke om han har personlighetsforstyrrelse. Det jo du selv som har diagnostisert han, ikke en fagperson..Så syns det blir feil at du indikere at foreldre med personlighetsforstyrrelse banker ungene sine og gir dem mentale problemer som voksne. For du har faktisk ikke noe grunnlag for å si. 

Anonymkode: 67ffb...229

Tror du en psykopat, sosiopat eller narsissist noen gang kommer selv til å havne i en situasjon der de kan få diagnosen? Da er du bra naiv.

Anonymkode: 0f57e...7f2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du en psykopat, sosiopat eller narsissist noen gang kommer selv til å havne i en situasjon der de kan få diagnosen? Da er du bra naiv.

Anonymkode: 0f57e...7f2

En del av de havner bak lås og slå og blir gjerne diagnostisert i fengselssystemet, siden folk med lav empati gjerne bryter loven. 

Anonymkode: 67ffb...229

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En del av de havner bak lås og slå og blir gjerne diagnostisert i fengselssystemet, siden folk med lav empati gjerne bryter loven. 

Anonymkode: 67ffb...229

Men en del lever bak fasade, og blir aldri tatt. Man kan gjerne mistenke at noe er galt med personen, men de kommer aldri til å sette seg selv i den posisjonen. Har hørt at de mindre smarte havner bak lås og slå, mens de smarte holder seg borte fra sikt bråk. Gjerne har de en perfekt fasade, mens familien hjemme får kjenne på deres vrede.

Anonymkode: 0f57e...7f2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men en del lever bak fasade, og blir aldri tatt. Man kan gjerne mistenke at noe er galt med personen, men de kommer aldri til å sette seg selv i den posisjonen. Har hørt at de mindre smarte havner bak lås og slå, mens de smarte holder seg borte fra sikt bråk. Gjerne har de en perfekt fasade, mens familien hjemme får kjenne på deres vrede.

Anonymkode: 0f57e...7f2

Men det forandrer fortsatt ikke det faktum at vedkommende ikke har noen diagnose? 

I de tilfellene synes jeg det er bedre å heller gi en beskrivelse av personens væremåte, og la det være med det. 

Skulle jeg gjort en telling på alle de gangene jeg har fått høre at den ene, eller den andre hadde en diagnose, så tror jeg faktisk at jeg hadde hatt flere bekjente med diagnose. 

Sist i dag så hørte jeg noe artig, en bekjent prøvde å overbevise meg om at en kollega av meg var autist... 

Anonymkode: 65969...817

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men det forandrer fortsatt ikke det faktum at vedkommende ikke har noen diagnose? 

I de tilfellene synes jeg det er bedre å heller gi en beskrivelse av personens væremåte, og la det være med det. 

Skulle jeg gjort en telling på alle de gangene jeg har fått høre at den ene, eller den andre hadde en diagnose, så tror jeg faktisk at jeg hadde hatt flere bekjente med diagnose. 

Sist i dag så hørte jeg noe artig, en bekjent prøvde å overbevise meg om at en kollega av meg var autist... 

Anonymkode: 65969...817

De har en udiagnosert diagnose. Psykopater, sosiopater og narsissister har klare trekk man gjenkjenner. Det kan muligens være litt uenighet om hvilke av de tre diagnosene som passer.

Anonymkode: 0f57e...7f2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men det forandrer fortsatt ikke det faktum at vedkommende ikke har noen diagnose? 

I de tilfellene synes jeg det er bedre å heller gi en beskrivelse av personens væremåte, og la det være med det. 

Skulle jeg gjort en telling på alle de gangene jeg har fått høre at den ene, eller den andre hadde en diagnose, så tror jeg faktisk at jeg hadde hatt flere bekjente med diagnose. 

Sist i dag så hørte jeg noe artig, en bekjent prøvde å overbevise meg om at en kollega av meg var autist... 

Anonymkode: 65969...817

Spiller det egentlig noen rolle om en behandler har sagt at foreldren har en diagnose? Det gjør ikke problemet mindre for de som måtte leve med vedkommende som kanskje ikke så noe poeng med behandling selv om barnet ender opp med selvmordsforsøk eller årevis i hjelpeapparatet. Poenget er at oppførselen til foreldren påvirker barnet i en så negativ grad at det får problemer selv eller begynner voksen livet med lavere selvfølelse og tro på egne evner en vedkommende kunne ha hatt.

Anonymkode: 38534...23b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har en udiagnosert diagnose. Psykopater, sosiopater og narsissister har klare trekk man gjenkjenner. Det kan muligens være litt uenighet om hvilke av de tre diagnosene som passer.

Anonymkode: 0f57e...7f2

Ja, du om det. Ordgymnastikk vil jeg heller kalle det. 

Anonymkode: 65969...817

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du om det. Ordgymnastikk vil jeg heller kalle det. 

Anonymkode: 65969...817

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spiller det egentlig noen rolle om en behandler har sagt at foreldren har en diagnose? Det gjør ikke problemet mindre for de som måtte leve med vedkommende som kanskje ikke så noe poeng med behandling selv om barnet ender opp med selvmordsforsøk eller årevis i hjelpeapparatet. Poenget er at oppførselen til foreldren påvirker barnet i en så negativ grad at det får problemer selv eller begynner voksen livet med lavere selvfølelse og tro på egne evner en vedkommende kunne ha hatt.

Anonymkode: 38534...23b

 

Anonymkode: 0f57e...7f2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spiller det egentlig noen rolle om en behandler har sagt at foreldren har en diagnose? Det gjør ikke problemet mindre for de som måtte leve med vedkommende som kanskje ikke så noe poeng med behandling selv om barnet ender opp med selvmordsforsøk eller årevis i hjelpeapparatet. Poenget er at oppførselen til foreldren påvirker barnet i en så negativ grad at det får problemer selv eller begynner voksen livet med lavere selvfølelse og tro på egne evner en vedkommende kunne ha hatt.

Anonymkode: 38534...23b

Ja det vil jeg si, at det faktisk spiller en rolle. 

Eks.

Datter - ingen utdannelse, falt utenfor arbeidslivet, sliter med alkoholmisbruk, ingen barn ble ufør grunnet flere diagnoser, referer sine foreldre som psykopater

Sønn - velfungerende i arbeidslivet, ingen diagnoser, gift og to barn. referer sine foreldre som streng og rettferdig. 

Sønn og datter er enige om at de fikk en tilnærmet lik oppvekst. 

Er det rett at datter skal sette merkelappen på sine foreldre(LES MOR) som psykopat, når hennes bror mener at det ikke er tilfelle? 

Anonymkode: 65969...817

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja det vil jeg si, at det faktisk spiller en rolle. 

Eks.

Datter - ingen utdannelse, falt utenfor arbeidslivet, sliter med alkoholmisbruk, ingen barn ble ufør grunnet flere diagnoser, referer sine foreldre som psykopater

Sønn - velfungerende i arbeidslivet, ingen diagnoser, gift og to barn. referer sine foreldre som streng og rettferdig. 

Sønn og datter er enige om at de fikk en tilnærmet lik oppvekst. 

Er det rett at datter skal sette merkelappen på sine foreldre(LES MOR) som psykopat, når hennes bror mener at det ikke er tilfelle? 

Anonymkode: 65969...817

Hvorfor har sønnen definisjonsmakten? Han kan for alt man vet være en psykopat selv. De er som kjent velfungerende. Sønnen kan også ha vært gullungen, mens datteren har blitt utpekt som familiens hakkekylling. Ergo ulikt utfall for dem.

Poenget mitt i innlegget du siterte er oppførselen, ikke hva man slags merkelapp man setter på personen som oppfører seg slik.

Anonymkode: 38534...23b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det vil jeg si, at det faktisk spiller en rolle. 

Eks.

Datter - ingen utdannelse, falt utenfor arbeidslivet, sliter med alkoholmisbruk, ingen barn ble ufør grunnet flere diagnoser, referer sine foreldre som psykopater

Sønn - velfungerende i arbeidslivet, ingen diagnoser, gift og to barn. referer sine foreldre som streng og rettferdig. 

Sønn og datter er enige om at de fikk en tilnærmet lik oppvekst. 

Er det rett at datter skal sette merkelappen på sine foreldre(LES MOR) som psykopat, når hennes bror mener at det ikke er tilfelle? 

Anonymkode: 65969...817

 

Anonymkode: 0f57e...7f2

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faren din sikkert en dass, men du vet faktisk ikke om han har personlighetsforstyrrelse. Det jo du selv som har diagnostisert han, ikke en fagperson..Så syns det blir feil at du indikere at foreldre med personlighetsforstyrrelse banker ungene sine og gir dem mentale problemer som voksne. For du har faktisk ikke noe grunnlag for å si. 

Anonymkode: 67ffb...229

Skrev at jeg var ganske sikker, og at min psykolog som har møtt min far ikke er uenig, da mine narsissistiske trekk er enda klarere hos han. Indikerer ingenting slikt, alt jeg sa var at min far sannsynligvis har denne diagnosen og beskrev hans oppdragelse. Mennesker med personlighetsforstyrrelser kan være flotte foreldre, men ikke alle er like flotte. Faren min er en drittsekk, uten empati, som kun bryr seg om seg selv. Har det gitt meg mentale problemer som voksen? Ja. Er mangel på empati, og manglende evne til å følge sosiale konvensjoner og regler symptomer på narsissistisk personlighetsforstyrrelse? Ja. De fleste skjønner at mangel på empati og manglende evne til å følge regler ikke akkurat er de beste trekkene man kan ha når man skal oppdra et barn. 

Anonymkode: 27917...f67

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har sønnen definisjonsmakten? 

Anonymkode: 38534...23b

Nettopp! 

Hvorfor gi menigmann i gata definisjonsmakten, om det er sønnen - eller datteren er irrelevant. 

Som nevnt i mitt første innlegg - i stedet for å tillegge folk diagnoser, uten at de har det - så er det like beskrivende å fortelle hvordan de har hatt det, i oppveksten, eller med nåværende partner. 

Det gir samme virkning. 

Anonymkode: 65969...817

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nettopp! 

Hvorfor gi menigmann i gata definisjonsmakten, om det er sønnen - eller datteren er irrelevant. 

Som nevnt i mitt første innlegg - i stedet for å tillegge folk diagnoser, uten at de har det - så er det like beskrivende å fortelle hvordan de har hatt det, i oppveksten, eller med nåværende partner. 

Det gir samme virkning. 

Anonymkode: 65969...817

Er enig med det du skriver her, men lenger opp nevner du kollegaer, bekjente og diagnoser. En foreldre/barn relasjon er mye tettere og gir en kanskje bedre grunnlag for å si noe om en mulig diagnose eller trekk hos foreldren når man har kommet ut av tåka som samlivet dem ofte innebærer.

Anonymkode: 38534...23b