Far i huset er deprimert...

[AnonymBruker]

Har vært sammen i mange år og alt har vært topp! Vi flyttet sammen og fikk vårt første barn i fjor. Dette har vært mitt beste år hittil. Så kom det fram i forje uke at dette har vært min saboers værste år. Han har nemlig vært deprimert uten å sakt noe. 

Jeg har jo merket en forandring på han. Mer trøtt, irritabel og alt er mas! Mn han har bare skylt på jobben og lite søvn. Nå er han sykmeld grunnet en skade som ikke gjør det bedre..

han er vanskelig å få dratt ord ut av og ønsker heller ikke hjelp. Det er liksom for tapere og ingen andre vet om dette. Ikke fortalt familien at han er sykmeldt heller fant jeg ut tiligere idag.. mn nå vet mor hans om sykmeldinga, jeg trodde hun viste d..

Hva gjør jeg nå!? Alt er mas og han gjør ingenting hjemme. Bare det å rydde bort fatet sitt er storarbeid.. samtidig som han ønsker oppmerksomhet fra meg. Jeg er også utslitt og ufattelig knust over situasjonen.. Har ikke krefter til mer for barnet og alt husarbeid tar alt jeg har..  mn gjør virkelig alt jeg makter. 

har skånet han denne uka fra alt egentlig.. sakt at jeg ikke skal «mase»  og om han ønsker å delta må han ta inniativ til det selv. Det vil si: Jeg spørr han ikke om hjelp til noe, ingenting... Håpet på at det skulle hjelpe mn innser nå at det ikke kommer til å gjøre annet en å bite meg i reva å slite ut meg selv helt.. 

han er veldig glad i barnet og aldri lat depen gå utover barnet. Heldigvis. Barnet er kjempeglad og viser glede når pappan kommer. 

 

Noen med erfaringer som vil dele sin historie ? Tips til å hvordan få med mannen på samtale els? 

Anonymkode: a1a3d...d88

[Bokdamen]

Om han ikke vil snakke med deg må han snakke med noen andre, ellers møter du veggen. Har han en ok fastlege? Venner han kan snakke følelse med? Og har dere noen som kan avlaste deg litt?

[AnonymBruker]

Hei.

Dette er tøft! Men vit at det går over.

Det første er at det er kjempebra at han endelig har fortalt deg hva som feiler han. Det er et kjempeskritt! Så er det å skaffe hjelp. Han trenger det, og du kan ikke gi profesjonell hjelp. Det du kan gjøre er bare å være en støtte, samtidig som du må ta vare på deg selv og barnet. Han føler seg nå antageligvis null verdt og føler mye skam. Som man ikke burde, men det er nå sykdommen. Og det trenger han hjelp til av andre for å takle. Du kan nok ikke forvente noe av han nå, han bruker alle kreftene sine på å eksistere/komme seg gjennom dagene. Det er ikke så lett å komme gjennom dagene og se lys i tunnelen når du slåss i mot ditt eget hode. Prøv å få han til å skjønne at dette rammer mange. Prøv å få han til psykolog, ingen andre enn dere behøver å vite dette. Sjekk ut bøkene til Kristian Hall, se også nettsiden hans-kristianhall.no. Kan være en start.

Det er hjelp å få, man kan bli frisk. Lykke til

Anonymkode: 02f8e...fdd

[AnonymBruker]

Den erfaringen jeg har, er å selv ha hatt depresjon/utbrenthet, og å huske hvor god støtte samboeren min var i den perioden.

Det var viktig i begynnelsen at han ikke satte noen krav/forventninger til meg. Bare det å komme meg opp av senga, spise middag, dusje av og til osv, var nok gjøremål. Tanken på å måtte gjøre noe som helst gjorde meg uvel og ga meg angstanfall. Jeg følte rett og slett at jeg ikke håndterte livet. Han forventet da ingenting av meg, som f.eks å sette inn i oppvaskmaskinen eller gjøre annet husarbeid. Gradvis begynte jeg selv å gjøre det når jeg følte at jeg hadde overskudd til det igjen. 

Har du mulighet til å ha barnevakt litt fremover, slik at du får være sammen med mannen din uten at du i tillegg må ta vare på barna deres? 

Ellers bør han virkelig ha noen å snakke med, for det kan være noe i bunnen som ikke kommer frem ennå. Selv gikk jeg til psykoterapeut. Han bør ha en god dialog med fastlegen og be om henvisning videre til hjelp. 

Anonymkode: 6ab2a...84f

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært deprimert og ble frisk med antidepressiva og kognitiv terapi, så jeg tror at jeg med masse empati og medfølelse hadde krevd at han oppsøkte profesjonell hjelp. Nå som han er far forventer jeg at han tar egen helse på alvor og gjør det som trengs for å bli frisk. Jeg husker at jeg før jeg ble overtalt til å snakke med fastlegen trodde jeg kunne tenke meg ut av depresjonen, men alt jeg gjorde var å tenke meg dypere inn i den.

Anonymkode: 5afeb...962

[AnonymBruker]

Du kan ta kontakt med legen hans og melde bekymring. Når han skal inn igjen ang skaden/sykemeldingen kan legen da spørre hvordan han har det o.l. uten å nevne deg. Jeg har selv gjort det med en venninne jeg mistenkte at hadde spiseforstyrrelse. Etter samtale med legen valgte hun selv å legge seg inn. I dag er hun utrolig takknemlig overfor den "empatiske legen som SÅ at hun hadde det vondt"

Anonymkode: 83dd3...567

[AnonymBruker]

Vi har det likt, bare at det er meg, moren, som er deprimert. Mannen må gjøre alt hjemme og med barnet. Som du sier: å rydde bort sin egen tallerken er en STOR kraftanstrengelse. Det er viktig at du husker på at han er syk og ikke lat. Det går ikke an å ta seg sammen når man er deprimert. MEN det du kan kreve, er at han tar en tur til fastlegen og er ærlig med hvordan ting er. Fedre kan også få fødselsdepresjon. 

Anonymkode: c60c4...6cf

[AnonymBruker]

Han må selvsagt oppsøke hjelp. Fastlege, psykolog, Vpp.... Hadde ikke godtatt å tilrettelegge hjemme uten at han oppsøkte hjelp og behandling. 

Nå vokste jeg opp med en psykisk syk mor så min terskel er lav for hva jeg hadde godtatt. 

Anonymkode: 0fd28...796

[AnonymBruker]

Takk for masse fine svar. Skal fortsette å ta ansvar for hjem og barnet. Han skal få bestemme selv hva han vil gjøre. Mn når det gjelder det å få han til å søle hjelp kommer nåkk til å ta litt tid..  barnet mer baby egentlig er 4 mnd gammel og ammes så kan ikke bare sette det bort får å få avlastning/kjærestetid heller. Og de krever sitt i denne alderen.. 

han har vært ute med venner tre kvelder på rad nå, mn ingen han har åpnet seg til.. mn glas han har begynt å gå ut litt, så får jeg ro når babyen er lakt. 

Ts

Anonymkode: a1a3d...d88

[AnonymBruker]

Hvor lenge skal man ta hensyn  til deprimerte menn? Spør for x har vært deprimert i 3 år nå. Derfor klarer han iķke ha unger  eller betale bidrag. Og siden han er deprimert kan jeg ikke kreve noe.

Anonymkode: bbf1c...140

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge skal man ta hensyn  til deprimerte menn? Spør for x har vært deprimert i 3 år nå. Derfor klarer han iķke ha unger  eller betale bidrag. Og siden han er deprimert kan jeg ikke kreve noe.

Anonymkode: bbf1c...140

Jeg tenker personlig at man skal kunne forvente det samme av alle som er syke, enten det er psykisk eller fysisk. Og det er å oppsøke hjelp, og ta i mot behandling. Det er ikke deres feil at de er syke, men det er deres ansvar å ta vare på egen helse. Og ja, jeg sliter psykisk selv, så det er ikke som at jeg undergraver hvor tøft det er.

Anonymkode: 2181d...bf9

[AnonymBruker]

depen?

Anonymkode: ceedf...e3c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for masse fine svar. Skal fortsette å ta ansvar for hjem og barnet. Han skal få bestemme selv hva han vil gjøre. Mn når det gjelder det å få han til å søle hjelp kommer nåkk til å ta litt tid..  barnet mer baby egentlig er 4 mnd gammel og ammes så kan ikke bare sette det bort får å få avlastning/kjærestetid heller. Og de krever sitt i denne alderen.. 

han har vært ute med venner tre kvelder på rad nå, mn ingen han har åpnet seg til.. mn glas han har begynt å gå ut litt, så får jeg ro når babyen er lakt. 

Ts

Anonymkode: a1a3d...d88

Unnskyld men om han orker å dra ut med venner så greier han å rydde egen tallerken. 

 

Anonymkode: 9e369...401