Vanlig å ha angst for å bli dumpet?

[AnonymBruker]

Jeg har kjæreste nå, men føler jeg har en slags forbannelse over meg siden alle de jeg har vært i forhold med har dumpet meg. Rekorden min er 9 mnd. Nå har det gått 10 mnd og jeg går med hjertet i halsen konstant. Dumper han meg i dag? I morgen? Jeg føler at det ikke er vits å planlegge ferie eller noe som helst fram i tid, for jeg blir mest sannsynlig dumpa  Selv om kjæresten har nevnt flere ting han har lyst vi skal gjøre til sommeren. Jeg er jo så vant til at menn lyver og bytter damer ofte. I tillegg tenker jeg at jeg er bare søppel og skjønner ikke hva han ser i meg. Hvorfor skal han gidde være sammen med meg liksom. 

Nå sliter jeg med å spise og sove, for jeg er så nervøs. Vet ikke helt hvordan jeg takler å bli dumpa, selv om jeg forbereder meg litt hver dag. Hører mye på spillelister for knuste hjerter og... 

Bare lurte på om det er vanlig å ha sånne tanker jeg. Har fått høre at jeg ser så lei meg ut for tiden og det er jeg. 

 

Anonymkode: ab31f...a12

[Ronaldo85]

.

Endret 22. april 2018 av stf

[AnonymBruker]

Har egentlig ikke noe råd, men, ikke gå å tenk at det blir same old story! Da tror jeg det er større sjanse for at det skjer. Man blir jo stressa av slike tanker, og tar nok flere dumme valg også. Så prøv å ta det med ro, å sett pris på det du har. Stoler du på han er det jo hvertfall bra!

Snakker av erfaring, er alltid et eller annet hver gang. Data ei jente nå nylig (Er mann), kjemien var fantastisk og alt stemte egentlig. Men så var det flere forstyrrende faktorer som gjorde at det ikke ble noe mer nå. Jækla typisk at det skulle skje nå tenkte jeg, nå som jeg fant tidenes match. Men ballen er ikke lagt 100% død med hun, så jeg skal kjempe og ha trua på at jeg kan få henne, tenke positivt! Oddsen er mye dårligere hvis man går rundt og er stressa og frykter det verste hele tida, har jeg funnet ut. Men sånn blir det jo med dårlige erfaringer desverre.

Anonymkode: 0f894...db5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har egentlig ikke noe råd, men, ikke gå å tenk at det blir same old story! Da tror jeg det er større sjanse for at det skjer. Man blir jo stressa av slike tanker, og tar nok flere dumme valg også. Så prøv å ta det med ro, å sett pris på det du har. Stoler du på han er det jo hvertfall bra!

Snakker av erfaring, er alltid et eller annet hver gang. Data ei jente nå nylig (Er mann), kjemien var fantastisk og alt stemte egentlig. Men så var det flere forstyrrende faktorer som gjorde at det ikke ble noe mer nå. Jækla typisk at det skulle skje nå tenkte jeg, nå som jeg fant tidenes match. Men ballen er ikke lagt 100% død med hun, så jeg skal kjempe og ha trua på at jeg kan få henne, tenke positivt! Oddsen er mye dårligere hvis man går rundt og er stressa og frykter det verste hele tida, har jeg funnet ut. Men sånn blir det jo med dårlige erfaringer desverre.

Anonymkode: 0f894...db5

Lykke til med hun jenten  Det er veldig ålreit å få råd fra menn også, ofte virker det som menn takler brudd generelt mye bedre enn oss damer. Jeg vet jo at om det blir slutt så går verden videre, og jeg er så heldig å ha mange gode venner i livet mitt. Men jeg sliter dessverre med negativt selvbilde og tenker mye stygt om meg selv. Også blir det så utrolig flaut ovenfor venner, familie og kolleger om det blir slutt.. de kommer jo til å le av meg fordi jeg ble dumpa. 

Anonymkode: ab31f...a12

[Virrevirrevapp]

De er forskjell på å være litt usikker i et nytt forhold, og å tenke "jeg er søppel". 

Jeg ble dumpet etter 13 år, og det er med hånda på hjertet det jævligste jeg har vært borti. Det kjentes ikke noe bedre for at jeg var "valgt" i 12 år liksom. Men hvem vet... Kanskje det skjedde så jeg skulle kunne konsentrere meg om han jeg er sammen med nå. Jeg velger å tenke at ting ender bra. Jeg skal ihvertfall ikke sabotere forholdet ved å tenke for mange kjipe tanker. 

[AnonymBruker]

Hadde kjæresten min tenkt/snakket sånn hadde jeg dumpa han. Hadde rett og slett fått følelsen av at han var mer opptatt av å ha et forhold enn å ha meg. Utrolig turn-off når folk som oppfører seg slik. Jeg tror du bør prøve å tvangsvri tsnkene dine, for hadde du sagt noe slikt om meg hadde jrg følt meg lite verdt og dumpa deg.

 

Anonymkode: d91a2...fe5

[AnonymBruker]

Dra til fastlegen din og få henvisning til psykolog. Du vil nok føle det slik helt til du klarer å ordne opp i usikkerheten din. 

Anonymkode: cf51b...5b5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til med hun jenten  Det er veldig ålreit å få råd fra menn også, ofte virker det som menn takler brudd generelt mye bedre enn oss damer. Jeg vet jo at om det blir slutt så går verden videre, og jeg er så heldig å ha mange gode venner i livet mitt. Men jeg sliter dessverre med negativt selvbilde og tenker mye stygt om meg selv. Også blir det så utrolig flaut ovenfor venner, familie og kolleger om det blir slutt.. de kommer jo til å le av meg fordi jeg ble dumpa. 

Anonymkode: ab31f...a12

Tusen Takk! Haha, jeg takla det elendig nå, bare etter 1,5 mnd. Men det var vel igrunn kjærlighet ved første blikk for min del, helt utrolig bra klaff. Men er så mye styr, at akkurat nå kan vi ikke treffes. Utrolig kjipt, men håper det løser seg på sikt! Altså, hun vil ha kontakt og treffes, det merker jeg, men er andre faktorer som stopper henne fra det, Typisk. Men satser på at det blir noe senere, om alt går veien.

Jeg sliter også med dårlig selvbilde og negative tanker, har hvertfall gjort det i det siste. Og blir ikke bedre av negative erfaringer akkurat. Men jeg for min del skal ta grep nå. Man kan ikke gå rundt å tro at det verste vil skje hele tida. Blir psykolog og div på min front også, så blir det nok bedre i andre enden uansett hva som skjer

Men appropos: " Jeg er jo så vant til at menn lyver og bytter damer ofte". Er vel ikke alle som gjør det? Hvertfall ikke jeg

Ærlighet varer lengst!

Anonymkode: 0f894...db5

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dra til fastlegen din og få henvisning til psykolog. Du vil nok føle det slik helt til du klarer å ordne opp i usikkerheten din. 

Anonymkode: cf51b...5b5

Jeg har gått til 8 psykologer.. og ingen har klart å fikse meg. Var til og med flere som sa at de ikke kunne hjelpe meg. For jeg er for fastlåst i tankemønsteret mitt. Jeg prøver alt jeg kan å ikke fremstå usikker overfor kjæresten, og har ikke snakket så mye om usikkerheten min. Nå har han sagt flere ganger at det er meg han ønsker å være sammen med, da blir det jo bare dumt om jeg skal mase videre om det. 

Er klar over at jeg har issues, har vært i et samboerforhold med en mann som mishandlet meg så det har påvirket meg mye. 

Jeg går konstant rundt med en klump i magen over å bli forlatt, og skulle ønske jeg klarte å slappe av. Hvordan finne roen og nyte forholdet? Vi har det jo bra sammen. 

Anonymkode: ab31f...a12

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det på samme måte. For ikke lenge siden lå jeg nesten i armkroken til kjæresten min å gråt (han vet det ikke) fordi jeg var så redd for at det skulle bli slutt. Er redd for at eksen hans skal komme tilbake, eller at noe utenfra skal skje oss. Det som hjalp var å ringe noen som kunne fortelle meg at med stor sannsynlighet så kommer forholdet til å gå bra! Og det tror jeg ditt også gjør, så lenge du ikke går rundt å tenker på dette, for det du tenker på kan skje, så ikke tenk på det!

Anonymkode: d6a6d...fda

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dra til fastlegen din og få henvisning til psykolog. Du vil nok føle det slik helt til du klarer å ordne opp i usikkerheten din. 

Anonymkode: cf51b...5b5

Selvfølgelig blir hun usikker når alle dumper henne ! Hva ellers tenkte du ? 

Anonymkode: 5ff8a...eb3

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, velkommen i klubben. Nå er det sånn at jeg ikke går rundt å tenker på at jeg kommer til å bli dumpet... Men det skjer ofte at jeg blir det, dårlig behandlet og glemt. Flørtet med en på nettet som var så avhengig av meg og har blitt mobbet og alene... Men jeg var ikke engang bra nok for han siden han ikke ville møte meg, men sove hos meg ville han og at jeg skulle flytte til han... Jeg synes menn er noen destruktive og selvmotsigende tullinger. 

Anonymkode: 5ff8a...eb3

[Gjest supernova_87]

Jeg tror de fleste frykter å bli dumpa. Fordi man ønsker jo at forholdet man er i skal vare, men de fleste fokuserer nok ikke på det på den måten du beskriver at du gjør. 

Det er ikke vanlig å ha så dårlig selvfølelse som det du beskriver, og man går rundt og forventer at kjæresten når som helst skal forsvinne ut av livet. Dessverre er dette også sånn som ofte virker som en selvoppfyllende profeti. Å ha det sånn du har det er noe som lett kan plukkes opp på utsiden, og til slutt orker man ikke mer av spørsmål som "liker du meg ikke lenger?" eller lignende. 

Jeg har hatt det sånn du har det. Selv om jeg fortalte meg selv første gang det skjedde at jeg skulle aldri drive på sånn igjen, så har jeg gjort det. Jeg lovte meg selv at jeg skulle være tilstede i øyeblikket og glede meg over det jeg hadde mens jeg hadde det, men det er vanskelig. Jeg tror det handler om selvfølelse. At når en selv ikke føler at man fortjener det gode forholdet man har, så klarer man ikke å slå seg til ro med at man har det. For meg ødela det. Det var ganske sært egentlig den situasjonen sånn det skjedde, uten at jeg vil gå inn på det. Men det var utrolig sånn selvoppfyllende profeti. Og så sier man gjerne at "men det var jo dette jeg visste kom til å skje". Men det er jo ikke sant. Det skjer, nettopp fordi man med å ikke tro på forholdet sårer den andre. Tenk hvordan det hadde vært for deg hvis partneren din sa til deg at "du, jeg har egentlig ikke troen på dette forholdet, jeg bare venter på at du skal gjøre det slutt". Jeg ville i alle fall blitt veldig såret av dette. 

Hva med å gjøre et sceneskifte! Si til kjæresten din at du er så redd for å bli forlatt, at du har hatt det mye vondt fordi at du er så redd for at han skal slå opp, at du har blitt helt opphengt i det, at du tror det kanskje kommer av at du ikke synes godt om deg selv, men at du virkelig vil ha ham, og at du har tenkt å gjøre en endring, og at det derfor var viktig å fortelle dette til ham, la ham få slippe inn til det som skjer inni deg, og så gjør du en endring. Og det vil være enklere siden du har fortalt noen om det. Jobb med selvfølelsen din. Jobb FOR at forholdet skal lykkes, i stedet for å vente på at det skal gå i stykker! Hvis du ønsker deg ham, hvorfor ikke jobbe for ham, i stedet for å bare vente på at ting skal bli dårlig. Er han verdt å jobbe for? 

Det er kun du som kan ta tak i dette. Ikke kjæresten din, ingen andre, bare du. Ikke len deg tilbake og la ditt forhold bli enda et av dem som skjærer seg på eggen av dårlig selvfølelse. Det har nok ødelagt mer enn nok forhold allerede! 

[AnonymBruker]

Vi MÅ LÆRE OSS og ha vårt eget positive og innholdsrike liv, jeg forstår så godt den følelsen hi skisserer, så godt... likevel tviholder jeg meg på " og vite hvor verdifull jeg er, ha mitt eget positive innholdsrike liv" så er kjæresten min en fantastisk "bonus".

Hvis vi blir "klengete" "needy" og baserer vårt egen lykke kun på / og på kjæresten/ mannen/ damen vår.. vil forholdet til slutt ryke. Det vil bli tynnere og tynnere, til slutt vil det "ryke".

Til ts: Du MÅ jobbe med ditt eget selvbilde, du nedsnakker deg selv, det skal du ikke gjøre, du skal heller ikke basere et nytt forhold basert på gamle erfaringer, det er oppskriften til og bli deppa.

Ta tak i deg selv, og det nå.

Anonymkode: b7dc0...2b8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått til 8 psykologer.. og ingen har klart å fikse meg. Var til og med flere som sa at de ikke kunne hjelpe meg. For jeg er for fastlåst i tankemønsteret mitt. Jeg prøver alt jeg kan å ikke fremstå usikker overfor kjæresten, og har ikke snakket så mye om usikkerheten min. Nå har han sagt flere ganger at det er meg han ønsker å være sammen med, da blir det jo bare dumt om jeg skal mase videre om det. 

Er klar over at jeg har issues, har vært i et samboerforhold med en mann som mishandlet meg så det har påvirket meg mye. 

Jeg går konstant rundt med en klump i magen over å bli forlatt, og skulle ønske jeg klarte å slappe av. Hvordan finne roen og nyte forholdet? Vi har det jo bra sammen. 

Anonymkode: ab31f...a12

ehhh. ingen har klart å fikse deg? 

hva er det for en holdning? synes du bør gå litt inn i deg selv egentlig. for det er kun du som kan fikse deg. fn terapaut/psykolog kan kun hjelpe deg i å håndtere deg selv æ. gi deg verktøy for hvordan du hjelper deg selv. og det å bruke ordet "fikse meg" det er jo helt på tryne. for det er ikke noe galt med deg som om du var en ødelagt datamaskin. du er et levende vesen med utfordringer i ditt eget sinn. med en annen holdning vil du se deg selv bedre. 

 

ellers utenom dette i din situasjon må du starte her, med deg selv. trygghet, tillit. ellers vil du nok aldri komme deg over denne frykten. du burde kanskje vært alene en stund og hjulpet deg selv alene, finne trygghet i ditt eget selskap og akseptere deg for den du er.  er du i et forhold som gjør deg utrygg er du med feil mann. men i bunn og grunn tfor jeg du er redd for å bli avist, redd for å være ensom og alene. 

ønsker deg lykke til. 

Anonymkode: 85eb2...282

[AnonymBruker]

Jeg tror uansett at det er vanlig å være reddere for det i begynnelsen av et forhold når alt er litt usikkert og partnerens ikke kjenner hverandre så godt ennå.

Anonymkode: 9c07f...787

[Wilmus]

Usj, her kjenner jeg meg veldig igjen.. Jeg går også med en konstant frykt for å bli dumpa. Helt idiotisk, da samboer aldri har gitt meg noen grunn til å frykte det. Han har byttet jobb og flyttet og kjøpt hus i hensyn til meg og barnet mitt, og gir bare inntrykk for at vi to skal være sammen, og er verdens snilleste med både meg og barnet. Men tross dette har jeg angst for at det plutselig skal bli slutt. Jeg har hatt angst for dette siden mitt forrige forhold som var veldig lidenskapelig. Da ble jeg dumpet på tlf helt ut av det blå, og fikk en så sterk reaksjon i etterkant at jeg har fått helt skrekken. (tror jeg fikk litt panikkanfall eller noe, grein og spøy og skalv og helt krise i mange døgn, tok flere mnd å bli glad igjen, aldri hvert borti makan!) 

Jeg har egentlig ingen råd, for jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det selv, men det kan vel hjelpe å vite at vi er fler..? Eneste jeg kan tipse om er å prøve å ikke la det gå ut over han. Når jeg får sånne tanker prøver jeg å ikke plage han med det, ellers tror jeg han hadde blitt ganske lei, det hadde jeg sikkert selv blitt.