Babydrømmen - vi venter på nr to!

[Kaiaermeg]

10 timer siden, bondekone skrev:

Så koselig at det klaffet så fort for dere! Gratulerer så mye, blir spennende med UL😉

Jaa, veldig koselig ❤️ håper bare spiren klamrer seg godt fast! Takk 😍 ja, absolutt, klarer nesten ikke å vente 😍

[Kaiaermeg]

5+3

Tiden går. Så. Sakte.

 

Etter litt om og men har jeg bestilt en TUL til når jeg er 7+0. Klarer ikke å legge fra meg alle tankene og bekymringene knyttet til om det er liv eller ikke der inne. Så da er det en liten sum å betale for å få litt ro i sjelen - om at akkurat der og da lever (forhåpentligvis) en liten spire. Det var litt pga jeg fikk time med JM allerede i uke 9, og da er det vell tilnærmet 0 sjanse for å finne hjertelyd med doppler. Så ja. Men jeg tenker at dette blir bra

Har også begynt med gradvis avvenning av ammingen på mini, da jeg kjenner at blant annet nattevåken knyttet til ammingen ikke går i det lange løp dess større magen blir, og dess mer sliten jeg blir. Hittil går det kjempebra, så det virker som at mini var klar for det, på en eller annen måte

Ellers er mannen veldig glad om dagen, og ser på både mini og meg med "nye øyne". Tror at dette tar oss et steg nærmere hans drøm om "kjernefamilien" med mer enn ett barn. Etter forrige fødsel var det i en lang periode lite sannsynlig at jeg skulle gå igjennom dette på nytt, noe han synes var veldig vanskelig.

Ellers er formen helt ok Litt uggen/småkvalm på morgen og ettermiddag, men ellers grei!

[Kaiaermeg]

6+2

Formen er så absolutt ikke ok... kvalm fra jeg står opp til jeg legger meg, mataversjon, sensitiv på lukter, trøtt, sliten. Jeg hadde helt glemt hvor dritt denne første perioden er, og synes genuint synd i meg selv 😂

Det fine er at mannen er veldig flink og hensynsfull, så det er godt ❤️ 

Ellers har jeg TUL på mandag, og jeg gleder meg veldig. Trenger den bekreftelsen på at der er noe som lever, og at jeg ikke bare har mange symptomer uten noen grunn... 

 

Jeg klør litt etter å fortelle om graviditeten til min nærmeste venninne, men samtidig vil jeg vente. På den andre siden igjen tenker jeg at vi ikke deler det med folk før etter OUL. I hvert fall "folk flest". Kanskje et par stykker får vite det før, så jeg har noen å dele tanker med Vi sliter også litt med at vi ikke kommer til å fortelle det til mannens familie før etter OUL, men jeg ønsker nok å fortelle det til min familie - som fra sist gang viste at de respekterte ønsket vårt om å ikke dele det videre. Tror kanskje jeg bare må legge hele planleggingen av å dele nyheten til sides, og ta det litt som det kommer - kanskje det ikke er mulig å skjule det så lenge som jeg ønsker? Hvem vet hvor fort det vil vise denne gangen?

[Kaiaermeg]

7+1

I går var jeg på TUL, og der var et lite hjerte som slo ❤️ Ble veldig lettet, og kjente at det var deilig med bekreftelsen. Jeg fikk også snakket med gynekologen om fødsel, tanker om ny fødsel osv, hun var helt fantastisk. Veldig godt å bli møtt på de vanskelige tankene Hun sa også at neste gang (ca uke 11) skulle mannen få bli med, selv om det egentlig ikke var lov 😂 Jeg skulle "snike han med" og ikke si det til noen, for hun synes det er helt på trynet at de ikke skal få bli med på ultralyd. Så det var veldig koselig ❤️ 

[Kaiaermeg]

For ca. en ukes tid siden sa jeg til mannen at "heldigvis skal ikke vi pusse opp eller gjøre store forandringer i livet under permisjonen min denne gangen". Noen få dager senere bestemte vi oss for å flytte til hjembygda sommeren 2021 😂

Vi har bodd i en annen by nå i 4 år, men ingen av oss føler at vi har fått etablert et nært nettverk utenom kolleger, så vi kjenner oss litt ensomme. Når familie i tillegg er dårlige til å besøke oss, ligger mye på oss - og vi rekker ikke over alle i løpet av en dagstur eller to i løpet av måneden. Mannen kjente på det på 17. mai, at han har lyst å bo nærmere slik at vi faktisk kan stikke til svigers eller vennepar på 17. mai-frokost. Eller at vi kan dra på en spontan middag uten at det må bli en dagstur.  Så vi snakket litt om hvordan det ville bli nå når vi får to små... og da ble det egentlig ganske tydelig at det ikke vil funke slik som vi har holdt på de siste 15 mnd med mini. Dagstur 1-2 ganger i mnd der jeg gruer meg hver gang pga. hun må underholdes hele bilturen tur/retur på til sammen 3 timer. Det er så vanvittig slitsomt. Og når vi først kommer frem må vi prøve å se alle vi ønsker, samtidig som vi må ta hensyn til dupp, bleieskift osv, og så må vi kjøre seinest i 16-tiden for å rekke ferge slik at vi kommer oss hjem til mini skal legges. Hun har aldri sovet i bil... da hadde det kanskje vært enklere. 

Så, vi kom frem til at vi kanskje kommer til å dra sjeldnere innover når nr 2 kommer, rett og slett fordi det blir for slitsomt for oss. Og det kræsjer jo helt med vårt ønske om å ville se familie og venner oftere. Så da ble det egentlig et enkelt valg - vi flytter! 

Det er veldig rart å tenke på at jeg ikke skal jobbe der jeg gjør lenger. Og det blir selvsagt veldig spennende å se hvilken jobbmulighet som dukker opp i hjembygda - det er ikke slik at det er mye aktuelt der. Det kan bli utfordrende, men vi må nesten bare hoppe i det med begge beina.

Dette blir nok godt for oss

[Kaiaermeg]

9+3

Tiden. Går. Fortsatt. Såååååå sakte! Er det mulig 🤣 Trodde dagene og ukene kom til å fly forbi i denne graviditeten pga. jenta vi har fra før, men den gang ei. Tror mye ligger i at jeg er så dårlig som jeg er, så jeg pines igjennom hver dag på jobb. Kvalm, trøtt, sliten, mataversjon. 

Utenom at jeg ikke har hatt noen blødninger denne gangen, er svangerskapet pinlig likt det forrige. Blir vel enda ei jente da? 😂

[Kaiaermeg]

11+1

Vi var på ny UL i dag og alt så helt perfekt ut 😍Mini ville ikke vise seg i profil, så vi fikk se 3D bilder istedenfor - det var veldig gøy! Mannen fikk også bli med, jeg tror han trengte å se at det er helt reelt. Han ble vertfall veldig glad

Gynekologen synes at hun kanskje så antydning til en guttetiss, men det var alt for tidlig å si noe om kjønn enda! 

Siden jeg var sykmeldt i forrige uke ble det mange spørsmål når jeg kom på jobb i dag. Bestemte oss derfor for at det var greit å fortelle om det her, det er uansett ikke noen fra jobben som kjenner våre venner eller familie, så sjansen er ganske liten for at noen sprer det. Vi måtte gjøre det samme sist gang pga. formen min. Ellers er tanken fremdeles å vente til etter OUL 3. august før vi deler det med flere, men jeg er spent på om jeg klarer å skjule magen i sommer 😂Den er ganske stor på kvelden, og ingen bukser passer lenger på dagtid. Tipper derfor at den popper ganske snart... men vi får se. Ønsker i vertfall i utgangspunktet å vente med å dele det ❤️ 

[Amatariel]

Gratulerer med fin og vellykket UL! Jeg gjorde det samme som deg og ventet lenge med å fortelle. Ble vanskelig mtp. kolleger rundt uke 14 her, så da sa jeg det til dem. Så dem jo daglig så, og som du sier - de har ikke kontakt med familien. Og så ventet jeg til etter OUL med å fortelle noen andre. Veldig stas å vise frem OUL-bilde, kunne fortelle at man er halvveis og alt var bra med den lille  Jeg hadde ingen problemer med å skjule graviditeten frem til uke 19. Liker løse klær, traff familie sjeldent (de bor utenbys). Men jeg møtte faktisk svigers i uke 18 og klarte å ikke si noe da (og de gjettet det ikke). Du får skylde på ekstra grillmat i sommer!

[Kaiaermeg]

Takk, @Amatariel 😍

Godt å høre at der er flere som har fått til å skjule det så lenge! Ja, jeg tenker at det er veldig stas og betryggende å kunne fortelle etter OUL når man er halvveis og vet at alt (sannsynligvis) er og går fint ❤️ Eneste som bekymrer meg er at vi kommer til å være litt mer med familie nå i ferien, men samtidig er det typisk for meg å ikke gå i inntilsittende klær i varmen. Har allerede fått en minikul, så er litt bekymret for at det ikke vil være mulig å skjule i sommer. Men håper inderlig at det går fint, så jeg får dele nyheten når jeg er klar for det selv

[Amatariel]

3 timer siden, Kaiaermeg skrev:

Har allerede fått en minikul, så er litt bekymret for at det ikke vil være mulig å skjule i sommer. Men håper inderlig at det går fint, så jeg får dele nyheten når jeg er klar for det selv

Satser på at løse klær, varmen (vannsamling), ekstra mat (vanlig å få en kul om sommeren 😅) gjør sitt for at det ikke blir så vanskelig. Folk pleier jo ikke akkurat kommentere andres folks mager/vekt. Der kjenner du nok familien din best, på hvor sannsynlig det er at de spør og graver. Greit å bare forberede seg på hva man skal si dersom man får spørsmålet. Hvis man blir perpleks er det lettere å bli avslørt.

[Kaiaermeg]

@Amatariel

Vi får satse på det! 😄 

Er allerede to i familien min som har spurt om vi er gravide siden vi skal flytte, så tror flere er inne på tanken. Har prøvd å avlede dem så godt som mulig, men får se om det går. Noen vil kanskje legge 2+2 sammen visst magen er godt synlig - men jeg får som sagt bare prøve å skjule den 😂

Jeg har jo et veldig godt forsvar faktisk! For jeg har nettopp sluttet å amme jenta med melkeproteinallergi, så jeg har levd melkefritt i 1 år ca. Kan si at sjokolade og annet med melk har fristet for mye 😂

[Amatariel]

39 minutter siden, Kaiaermeg skrev:

Er allerede to i familien min som har spurt om vi er gravide siden vi skal flytte, så tror flere er inne på tanken.

Vil alltid være noen nysgjerrige folk gitt... utrolig hva folk skal bry seg med ang. andre. Jeg hadde en kollega en gang som spurte "er du gravid eller!?" på en fest der jeg ikke drakk alkohol. Sykt irriterende at det skal være den eneste "gyldige årsaken" til å ikke drikke liksom. Men i slike tilfeller syns jeg hvite løgner er helt innafor. Så jeg sa bare "nei, men jeg har litt hodepine kveld og skal tidlig opp i morgen". Og da var jeg faktisk 9 uker på vei. Hun spurte ikke mer, jeg fikk være i fred og da jeg annonserte graviditeten noen måneder senere så tviler jeg på at hun husket dette spørsmålet og mitt svar.

[Kaiaermeg]

@Amatariel

Er så enig! Er ikke andre sin sak uansett, tenker jeg... Tenk om man har prøvd lenge, ikke kan få barn, eller nettopp har mistet? Er ganske dumt å spørre generelt, synes jeg, for man vet aldri hva som er grunnen.

Nei, jeg tror ikke at noen vil føle at vi har løyet om vi kommer i en slik situasjon. Det må gå an å forstå at vi ønsker å dele det i vårt tempo Visst ikke er det de som har et problem, ikke oss 😂

[Kaiaermeg]

19+1

Nå begynner tiden å suse av gårde! Merkelig det der, den snegler seg forbi de første 15 ukene, men etter det flyr dagene... vertfall for min del. 

Var på OUL på mandag i forrige uke, og der stod alt bra til ❤️ Frisk liten skatt. Jordmor var litt usikker, men hun tror det blir ei jente til 😍 Er litt ambivalent ifbm kjønnet. Har hele tiden tenkt at jeg ønsker meg jente fordi jeg synes det har vært helt topp med ei jente fra før. Men alle rundt meg har "håpet" på en gutt, så vi fikk en av hver. Er sikkert det som har påvirket alt. Jeg ble veldig glad for "det er sannsynligvis jente", men kjente på at dersom dette er vår siste, så får jeg aldri oppleve å ha fått en gutt. Usikker på om det er positivt eller negativt 😂

Ellers er formen bra, sett bort fra at jeg er ganske sliten på slutten av dagen. Bruker opp all energi på jobb, og mini når jeg kommer hjem, så jeg føler meg ganske tom når hun endelig sover. 

[Aryamili]

Dette med kjønn er jo litt vanskelig, men du får tenke at det er vinn-vinn  Blir det en gutt, så får du oppleve det, blir det jente, så har du to jenter! Selv har jeg jo kun erfaring med gutt, og kunne ønske meg en lillebror, men også en lillesøster. Så er litt sånn vinn-vinn egentlig  Godt å lese at formen er bra, men kan godt skjønne at du er sliten på slutten av dagen! Det er jeg også, og er ikke gravid en gang 😂

[Kaiaermeg]

Ja, det er jo vinn-vinn, sant det 😄 @Aryamili

Har faktisk hatt en del drømmer siden OUL om at det kommer en gutt 😂Og siden mannen sannsynligvis ikke blir med på fødsel, ringer jeg han på Facetime etter fødsel, viser fram baby og sier "Her er Oliver" - altså en gutt istedenfor jente 🤣Dør av meg selv 🤣

Veldig deilig at formen har kommet seg, ja. Det hjelper MYE på Haha, ja ikke sant!

Endret 13. august 2020 av Kaiaermeg

[Kaiaermeg]

19+6

Akkurat nå er det koselig å gå gravid igjen. Samtidig kjenner jeg at det blir vanvittig deilig å bli ferdig med det. Bli ferdig med den perioden av livet der jeg går gravid med alt som medfølger... perioden hvor forholdet ikke får oppmerksomheten det fortjener, der jeg er inn og ut av jobb og av den grunn mister kundeporteføljen. Perioden med venting, perioden der jeg har et annet menneske på innsiden, perioden der hormonene og psyken ikke er som den bruker å være. 

Jeg skal for all del nyte det jeg klarer og jeg setter utrolig pris på at vi faktisk har blitt gravide igjen. Jeg har alltid sett for meg å ha to barn, og ser frem til begge er her ❤️ 

[Kaiaermeg]

21+0

Kjenner at jeg er litt skuffet. Men samtidig har jeg prøvd å være forberedt på det, siden det samme skjedde sist gang.

Formen er egentlig helt ok. Ikke kvalm. Trenger støttestrømper for å ikke ha vondt i beina, litt sliten og trøtt. Litt vondt i bekken/korsrygg. Eller helt grei form. Men, så kommer nedstemtheten som bestilt

Aner ikke hvor det kommer i fra. Aner ikke hvorfor. Men det kjennes likt ut som sist gang - nettopp følelsen av å være nedstemt og ikke helt vite hvorfor, men å bare ha en mørk sky over seg. Og sist gang ble jo dette en svangerskapsdepresjon, og så en fødselsdepresjon, fordi jeg fikk hjelp/tok ut sykmelding alt for seint.

Jeg prøver å ikke tenke på det som et nederlag. Det er jo ikke det. Det er kroppen min sin respons på graviditeten. Det er masse hormoner som tuller med en psyke som allerede er sårbar for nettopp depresjon. Og det er hormoner som tuller med en psyke som fra før av plages med høst-/vinterdepresjon. 

Jeg har bestemt meg for at denne gangen, skal helsen min komme før jobb. Jeg skal ikke lide meg gjennom noe unødvendig, bare for å prøve å stå i det. Både jeg og familien min har mye mer igjen for det om jeg prioriterer helsen min ❤️ Jeg kan ikke være en god mamma, partner eller gravid, visst jeg ikke klarer å sette meg selv først. 

Har time med jordmor i morgen, og tenker å ta det opp med henne da. Hun var en vanvittig god støtte forrige gang, når jeg (alt for seint) tørte å innrømme hva jeg kjente på. Så da håper jeg at vi finner en løsning sammen ❤️ 

[Aryamili]

8 timer siden, Kaiaermeg skrev:

21+0

Kjenner at jeg er litt skuffet. Men samtidig har jeg prøvd å være forberedt på det, siden det samme skjedde sist gang.

Formen er egentlig helt ok. Ikke kvalm. Trenger støttestrømper for å ikke ha vondt i beina, litt sliten og trøtt. Litt vondt i bekken/korsrygg. Eller helt grei form. Men, så kommer nedstemtheten som bestilt

Aner ikke hvor det kommer i fra. Aner ikke hvorfor. Men det kjennes likt ut som sist gang - nettopp følelsen av å være nedstemt og ikke helt vite hvorfor, men å bare ha en mørk sky over seg. Og sist gang ble jo dette en svangerskapsdepresjon, og så en fødselsdepresjon, fordi jeg fikk hjelp/tok ut sykmelding alt for seint.

Jeg prøver å ikke tenke på det som et nederlag. Det er jo ikke det. Det er kroppen min sin respons på graviditeten. Det er masse hormoner som tuller med en psyke som allerede er sårbar for nettopp depresjon. Og det er hormoner som tuller med en psyke som fra før av plages med høst-/vinterdepresjon. 

Jeg har bestemt meg for at denne gangen, skal helsen min komme før jobb. Jeg skal ikke lide meg gjennom noe unødvendig, bare for å prøve å stå i det. Både jeg og familien min har mye mer igjen for det om jeg prioriterer helsen min ❤️ Jeg kan ikke være en god mamma, partner eller gravid, visst jeg ikke klarer å sette meg selv først. 

Har time med jordmor i morgen, og tenker å ta det opp med henne da. Hun var en vanvittig god støtte forrige gang, når jeg (alt for seint) tørte å innrømme hva jeg kjente på. Så da håper jeg at vi finner en løsning sammen ❤️ 

Gode deg ❤️

Så bra at du tar tak i dette når du merker at de mørke skyene kommer. Du er ikke alene og det er viktig å sette seg selv først - og det leser jeg jo også at du skriver. Bra at du har en fin jordmor som du kan snakke med, og jeg er sikker på at dere finner en god løsning. Hormonene raser og alt er i endring - det er fantastisk, men også en stor påkjenning for kropp og sinn. 

Stor klem!

[Kaiaermeg]

10 timer siden, Aryamili skrev:

Gode deg ❤️

Så bra at du tar tak i dette når du merker at de mørke skyene kommer. Du er ikke alene og det er viktig å sette seg selv først - og det leser jeg jo også at du skriver. Bra at du har en fin jordmor som du kan snakke med, og jeg er sikker på at dere finner en god løsning. Hormonene raser og alt er i endring - det er fantastisk, men også en stor påkjenning for kropp og sinn. 

Stor klem!

Takk for støtte ❤️ Klem ❤️ 

Mannen sa det så fint i går. Han synes at det er ganske tøft selv, altså å ha en 1,5 åring, gravid kone, hus, biler, jobb, planer om å flytte osv. Så sa han at jeg har jo akkurat det samme å forholde meg til, men i tillegg er jeg gravid, med alt som medfølger der. Så det er ikke så rart at det er tøft Ikke alle har det slik, og jeg unner virkelig alle å slippe å føle seg slik jeg gjør!