Vet ikke hva jeg vil med dette emnet

[AnonymBruker]

Trenger en utblåsning bare. Er så forvirra og frustrert og lei meg og føler meg så utrolig liten. I løpet av de to siste månedene av 2017, begikk to i min (perifere) omgangskrets selvmord. Jeg har hatt en del med de å gjøre, men var ikke nær noen av de. Det var selvsagt forferdelig trist, men vi var ikke så nærme at jeg sørget nevneverdig over det. To andre kvinner med barn gjorde det samme en liten stund før dette. Bor på en liten plass der de fleste kjenner de fleste, og til tross for at jeg ikke kjente de to kvinnene jeg nevnte, sitter jeg igjen med en følelse av hjelpeløshet, og en slags tomhet.

I tillegg har en barndomsvenn av meg rotet seg opp i noe vedkommende ikke har sjans til å komme seg unna. Jeg fikk også nylig vite noe om samme vedkommende som satte en skikkelig støkk i meg, og jeg kjenner begeret begynner å renne over snart. Synes verden har blitt så mørk, og jeg blir så fortvilt. I kjølvannet av alt dette her, har jeg begynt å slite med en redsel for å miste noen jeg er glad i, som sitter i meg konstant. Ser for meg meg selv stående ved gravsteinen til noen jeg er glad i, og har gått fra å være glad og carefree, til å grine meg i søvn mange ganger i uka.

Jeg krisemaksimerer av den minste ting. I stad var jeg i et øyeblikk helt overbevist om at kjæresten min hadde krasjet etter at han kjørte meg hjem, fordi han ikke hadde vært aktiv på messenger eller snap etter tidspunktet jeg beregnet han skulle være hjemme. Satt og gråt og forberedte meg på å kjøre for å lete etter han. Føler meg helt gal som reagerer på denne måten, og å begynne å grine fordi kjæresten ikke har vært aktiv på mobilen på en stund er jo bare sykt, men det har liksom blitt mye mer enn nok drit som har skjedd nå. Aner ikke hva jeg skal gjøre, annet enn å vente på at alt til slutt skal gå over.

Anonymkode: 386b6...0a0

[AnonymBruker]

Så slitsomt.. Selv om de som valgte å avslutte livet ikke var blant dine nærmeste, så gjør det noe med deg. Og at det  gjør noe med deg kan du ikke styre, men du kan prøve å lære deg å tenke annerledes når de vonde følelsene dukker opp. Anbefaler at du snakker med legen din om dette. Forhåpentligvis får du henvisning til en psykolog.

I påvente av legetime, så kan du lese dette; https://psykologisk.no/2014/05/kast-manedskortet-til-bekymringsbussen/

Ønsker deg god bedring og lykke til. 

Anonymkode: beec1...2d2

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så slitsomt.. Selv om de som valgte å avslutte livet ikke var blant dine nærmeste, så gjør det noe med deg. Og at det  gjør noe med deg kan du ikke styre, men du kan prøve å lære deg å tenke annerledes når de vonde følelsene dukker opp. Anbefaler at du snakker med legen din om dette. Forhåpentligvis får du henvisning til en psykolog.

I påvente av legetime, så kan du lese dette; https://psykologisk.no/2014/05/kast-manedskortet-til-bekymringsbussen/

Ønsker deg god bedring og lykke til. 

Anonymkode: beec1...2d2

Tusen takk for det. Skal lese det du sendte. Tror jeg avventer en stund før jeg oppsøker lege, med et håp om at det ikke skjer flere fæle ting nå. Kanskje det går over av seg selv.

Anonymkode: 386b6...0a0