Hvorfor stresser kvinner så mye ...?

[Summer lady]

Tja til en viss grad enig. Jeg selv er rake motsetningen når det gjelder å stresse, og må si jeg ofte har tenkt det samme som deg. Hva er det som haster sånn hele tiden, og kommentarer om at "ja men hadde ikke jeg gjort det så hadde det jo aldri skjedd " er typisk å høre blant mine medsøstre. Neivel men hva så? Eller, jo det kan hende det hadde skjedd men muligens i et seinere tempo enn du ønsker. Bekymrer meg muligens for lite om ting, men det lever jeg fint med. 

Resten av innlegget ditt er jeg ikke enig/kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg og mine venninner slapper av i sofaen, upyntet og usminket, ingen analysering. Ikke dør jeg eller blir plaget av dickpic i ny og ne. Når det gjelder utroskap og tlf så skjer det såpass ofte at det er en reell grunn til å bli mistenksom ved plutselig endrede mobilvaner e.l. det gjelder nok begge kjønn. 

 

[Bix]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Kvinner kan i mindre grad «slappe av» fordi det i hovedsak, på et eller annet vis, blir hennes ansvar å huske at mannens grandtante Olava fyller 80 år på søndag og dere må kjøpe gave og ha med kake. Det er hennes «jobb» å huske Lucia-dagen i barnehagen, og at ungen må ha med seg nisselue til juleavslutningen, for ikke å nevne å smøre to matpakker og sende med ryggsekk til turdagene på torsdager, planlegge innkjøp og middager, hele familiens sosiale kalender osv, og det i tillegg til full jobb. 

Anonymkode: 7148e...392

Som jeg har vært inne på tidligere, er det tankevekkende å se forvandlingen fra den muntre 6-åringen proppfull av selvtillit til den gretne tenåringen som slavisk underkaster seg skjønnhetsidealer og vil være "flink pike" - noe som skjer lenge før et voksent ansvarsforhold kommer inn i bildet. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men likevel mange nok til at man kan spørre seg hva det egentlig er som skjer; når tar leken egentlig slutt ...?

Og det er nettopp begrepet "lek" som jeg tror spiller en vesentlig rolle her, for går man tilbake i tid og ser hvordan voksne mennesker oppførte seg i riktig gamle dager, var leken også forbeholdt voksne ved bestemte anledninger, og steinaldermenneskene som hadde rikelig med fritid uten å ha en mobil å stirre på, satte også pris på dette. Lek er nemlig ikke "bare lek"; lek stimulerer fantasien og kreativiteten, og utvikler oss som mennesker. Men i hvilken retning går verden idag, når 3-åringen sitter med øynene klistret til nettbrettet, og 5-åringen vil slanke seg fordi voksne moter får innpass i barnehagen lenge før ungene er modne for det?

Du nevner grandtante Olava som fyller 80 år, og som man må kjøpe gave til. Eller må man virkelig det ...? Om man betrakter grandtante Olava gjennom øynene til den lekne 6-åringen, får man kanskje øye på en grandtante Olava som smiler stivt på fødselsdagen, men føler seg sliten av alt maset, og heller skulle ønske at noen hadde tid til å se til henne de andre 364 dagene når hun sitter ensom og ser ut av vinduet. Grandtante Olava er i en alder der fallskjermhopping neppe er favorittaktiviteten hennes, men hva med å droppe gavemaset den ene dagen, og i stedet finne på noe som kan få grandtante Olava til å lyse opp en annen gang slik en livsglad 6-åring ville ha gjort det; kjøper man fødselsdagsgaven til henne for å faktisk glede henne, eller gjør man det av ren plikt fordi "alle andre" i slekten også gjør det ...?

Det samme gjelder matpakkene du også nevner; hvis det er snakk om barn i barnehagen, er det forståelig, men hvis det gjelder større barn, som mange mødre også lager matpakkene til, er spørsmålet: Mangler disse barna hender, slik at de ikke kan gjøre dette selv? Før i tiden, da man i fattige familier hadde store barneflokker, måtte ungene selv ta ansvar for småsøskene sine - ikke slik å forstå at dette alltid var greit, men barn er heller ikke porselensdukker, og det å hjelpe litt til hjemme er ikke verdens undergang. Men når man ser tenåringer som knapt vet hvordan man slår på en vaskemaskin etter at de har gått ut av videregående siden foreldrene deres i alle år har stilt opp som bank, sjåfør, butler og personlig tjener, kan man igjen spørre seg: I hvilken retning går verden idag ...?

Så jeg har full forståelse for at punktene du ramser opp, kan virker stressende, men som jeg har nevnt i eksemplet med grandtante Olava, er det ikke alt som "må" gjøres, for hvis resultatet er at stress og bekymringer tar over tilværelsen, spørs det om det ikke er på tide å gjøre listen over ting som "må" gjøres en smule kortere.

Når man idag ser jenter i barneskolen som begynner å få spiseforstyrrelser, jenter i tenårene som er kronisk misfornøyde med kroppen sin og sliter med depresjon, kvinner i 20-årene som haster fra det ene stedet til det andre fordi det er tusen ting som må ordnes, og godt voksne kvinner som alltid ser slitne ut, kan det muligens være på tide å ta et skritt tilbake, for hvis likestilling i praksis er synonymt med at en kvinne i tillegg til å være mor, også skal være kokk, rengjøringassistent, familiens ansikt utad på Facebook, Twitter-ansvarlig med regelmessige oppdateringer tre ganger i uken, amatørfotograf med tanke på Instagram, hjemlig helsesøster for den minste ungen, personlig tjener og problemløser for tenåringen - i tillegg til en fulltidsjobb, kan man virkelig spørre seg om ikke ordet kvinnefrigjøring får en litt ironisk klang.

Takk for svar, og ønsker også deg et riktig godt nytt år.

Endret 10. januar 2018 av Bix

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Bix skrev:

Som jeg har vært inne på tidligere, er det tankevekkende å se forvandlingen fra den muntre 6-åringen proppfull av selvtillit til den gretne tenåringen som slavisk underkaster seg skjønnhetsidealer og vil være "flink pike" - noe som skjer lenge før et voksent ansvarsforhold kommer inn i bildet. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men likevel mange nok til at man kan spørre seg hva det egentlig er som skjer; når tar leken egentlig slutt ...?

Og det er nettopp begrepet "lek" som jeg tror spiller en vesentlig rolle her, for går man tilbake i tid og ser hvordan voksne mennesker oppførte seg i riktig gamle dager, var leken også forbeholdt voksne ved bestemte anledninger, og steinaldermenneskene som hadde rikelig med fritid uten å ha en mobil å stirre på, satte også pris på dette. Lek er nemlig ikke "bare lek"; lek stimulerer fantasien og kreativiteten, og utvikler oss som mennesker. Men i hvilken retning går verden idag, når 3-åringen sitter med øynene klistret til nettbrettet, og 5-åringen vil slanke seg fordi voksne moter får innpass i barnehagen lenge før ungene er modne for det?

Du nevner grandtante Olava som fyller 80 år, og som man må kjøpe gave til. Eller må man virkelig det ...? Om man betrakter grandtante Olava gjennom øynene til den lekne 6-åringen, får man kanskje øye på en grandtante Olava som smiler stivt på fødselsdagen, men føler seg sliten av alt maset, og heller skulle ønske at noen hadde tid til å se til henne de andre 364 dagene når hun sitter ensom og ser ut av vinduet. Grandtante Olava er i en alder der fallskjermhopping neppe er favorittaktiviteten hennes, men hva med å droppe gavemaset den ene dagen, og i stedet finne på noe som kan få grandtante Olava til å lyse opp en annen gang slik en livsglad 6-åring ville ha gjort det; kjøper man fødselsdagsgaven til henne for å faktisk glede henne, eller gjør man det av ren plikt fordi "alle andre" i slekten også gjør det ...?

Det samme gjelder matpakkene du også nevner; hvis det er snakk om barn i barnehagen, er det forståelig, men hvis det gjelder større barn, som mange mødre også lager matpakkene til, er spørsmålet: Mangler disse barna hender, slik at de ikke kan gjøre dette selv? Før i tiden, da man i fattige familier hadde store barneflokker, måtte ungene selv ta ansvar for småsøskene sine - ikke slik å forstå at dette alltid var greit, men barn er heller ikke porselensdokker, og det å hjelpe litt til hjemme er ikke verdens undergang. Men når man ser tenåringer som knapt vet hvordan man slår på en vaskemaskin etter at de har gått ut av videregående siden foreldrene deres i alle år har stilt opp som bank, sjåfør, butler og personlig tjener, kan man igjen spørre seg: I hvilken retning går verden idag ...?

Så jeg har full forståelse for at punktene du ramser opp, kan virker stressende, men som jeg har nevnt i eksemplet med grandtante Olava, er det ikke alt som "må" gjøres, for hvis resultatet er at stress og bekymringer tar over tilværelsen, spørs det om det ikke er på tide å gjøre listen over ting som "må" gjøres en smule kortere.

Når man idag ser jenter i barneskolen som begynner å få spiseforstyrrelser, jenter i tenårene som er kronisk misfornøyde med kroppen sin og sliter med depresjon, kvinner i 20-årene som haster fra det ene stedet til det andre fordi det er tusen ting som må ordnes, og godt voksne kvinner som alltid ser slitne ut, kan det muligens være på tide å ta et skritt tilbake, for hvis likestilling i praksis er synonymt med at en kvinne i tillegg til å være mor, også skal være kokk, rengjøringassistent, familiens ansikt utad på Facebook, Twitter-ansvarlig med regelmessige oppdateringer tre ganger i uken, amatørfotograf med tanke på Instagram, hjemlig helsesøster for den minste ungen, personlig tjener og problemløser for tenåringen - i tillegg til en fulltidsjobb, kan man virkelig spørre seg om ikke ordet kvinnefrigjøring får en litt ironisk klang.

Takk for svar, og ønsker også deg et riktig godt nytt år.

Det er da svært rart at du snakke om at det er likestillingen som har størst skyld i dette. Den har bivirkninger som absolutt alt annet, men utseendehysteriet har overhodet ingenting med likestillingskamp å gjøre. Likestillingskampen har alltid jobbet mot dette. Dette handler om penger og globalisering, samt internett.

Anonymkode: 17bdb...1d4

[Bix]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Det er da svært rart at du snakke om at det er likestillingen som har størst skyld i dette. Den har bivirkninger som absolutt alt annet, men utseendehysteriet har overhodet ingenting med likestillingskamp å gjøre. Likestillingskampen har alltid jobbet mot dette. Dette handler om penger og globalisering, samt internett.

Anonymkode: 17bdb...1d4

Kvinnelige forbilder har man hatt til alle tider, men det som nå har skjedd nå, er at jenters evne til å konkurrere med hverandre har flyttet ut fra den interne sladderen i skolegården til offentlig publisering på nett, slik at den mindre pene jenta som før i tiden kunne slappe av etter å ha kommet hjem, idag må følge på Facebook døgnet rundt for å se om noen har skrevet noe stygt om henne.

I et mer mannsdominert samfunn som man eksempelvis hadde i Norge i 1960-årene, ville det være totalt urealistisk at noen av dagens kvinnelige rosabloggere prydet avisforsidene og hadde innflytelse i samfunnsdebatten - man kan gå på biblioteket eller i brukthandelen og selv se hvordan en bok som "Hvem Hva Hvor" beskriver kvinner og ungdomskultur i 1960-årene. Riktignok hadde man forbilder som Marilyn Monroe eller Twiggy som mang ei jente så opp til, men på samme vis som mannlige musikere først måtte bli godkjent av et plateselskap for å kunne gi ut en plate, måtte et kvinnelig forbilde også bli "godkjent" for å bli markedsført i de etablerte mediene; hadde Sophie Elise skrevet en uavhengig rosablogg i 1960-årene uten mer slagkraftig budskap enn det hun har idag, hadde hun blitt gjort til latter. Dersom hun hadde begynt på Forsøksgym og tatt et klart politisk standpunkt, hadde det vært en annen sak, men da hadde hun ikke lenger vært rosablogger.

Selv om dette neppe var den opprinnelige hensikten med likestillingskampen, da jeg har vanskelig for å forestille meg at de som deltok i protestmarsjene i 1970-årene og satte fyr på bunker med pornoblader, kunne tenke seg at 40 år senere ville kvinnelige rosabloggere med fokus på silikonpupper bli sett på som seriøse samfunnsdebattanter, ville disse bloggerne ha vært sjanseløse uten forarbeidet datidens feminister gjorde.

Så man kan like det eller ei, men i den grad rosabloggene er skyld i dette, er skjønnhetspresset blant unge idag et utilsiktet resultat av kampen for likestilling. Ironisk nok.

Endret 11. januar 2018 av Bix

[bobler]

Blir stressa av at du generaliserer meg!!

Nei, men on the dummy real tror jeg mange kvinner opplever press om å være moden og "skikkelig" ettersom vi har blitt matet den stereotypen gjennom tv (tenk lois fra family guy eller hun fra kongen av queens), og media hele livet osv, pluss at kvinner skal liksom være bad cop mens menn er fun cop. Selv har jeg bare sluttet å bry meg, og det kan by på problemer det og men jeg stresser i allefall ikke over shit 

Endret 11. januar 2018 av bobler

[AnonymBruker]

På 10.1.2018 den 6.34, AnonymBruker skrev:

Tror det handler mye om oppdragelse og kultur. Kvinner blir oppdratt til å ha hovedansvar for hus og hjem og det ansvaret tynger. Kvinnen har ansvaret for å ikke sette seg i uløkka. Kvinner har ansvaret for å ikke bli tafset på og voldtatt. ( hallo hun ba jo om det, hvem går alene på nach lissom). Kvinner har ansvar for å opptre sømmelig til enhver tid. Kvinner har hovedansvar for barna og logistikken. Hvem får skylda hvis barna er uoppdragne/det går galt ? Jo mor, bare les Freud. Leverer far barnet i barnehagen uten matpakke syns vi det er søtt, så distre og søt han er. Gjør mor dette er hun lat og sjuskete. Vi oppdrar menn og kvinner ulikt, og det er ingen hemmelighet at menn får mer slack og har et mer positivt selvbilde. Det med sminkingen handler om konkurranse og frykt for å bli snakka om. " Så dere fru larsen ? Så sliten hun så ut. . "Osv. . . Så alt i alt, dette ansvaret som man egentlig ikke skal ha det tynger og tapper livsgnisten av en. Ikke rart man ender opp på "finn dæ sjælv " yoga kurs når man er 45. 

Anonymkode: d9f29...d88

Dette stemmer ikke i dagens Norge.

Anonymkode: 04023...832