Han skal tilbake til eksen...

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en absurd, vond situasjon.

For to måneder siden møtte jeg en innmari fin fyr. Jeg tok det hele knusende med ro etter at jeg nylig var kommet videre etter forrige brudd. Jeg fikk vite at han var kommet ut av et syv år langt forhold for seks måneder siden, men jeg tenkte at det var slutt for godt. I tillegg tok han mye initiativ, introduserte meg for venner og vi hadde en innmari fin kjemi. Han fikk liksom ikke nok av meg. Ettersom jeg ville orientere han om at jeg hadde behov for å ta det rolig, så tok jeg den samtalen. Først lurte han på hvorfor og jeg forklarte som over. Da lyder følgende fra hans munn: "Men det går fint, jeg og eksen har en avtale om at vi skal bli sammen igjen om et år." Jeg fikk sjokk og syntes selvsagt det var rart. Greit nok at jeg ville ta det rolig, men jeg fikk følelsen av å være en mellomstasjon. Han sa jeg måtte finne ut hvordan jeg skulle forholde meg til det, men at han veldig gjerne ville fortsette å møte meg fordi han likte meg. 

Jeg sa vi kunne prøve å forholde oss til hverandre som venner, men vi savnet begge den rare relasjonen vi hadde. Så vi fortsatte som før. Rett og slett fordi det var så fint å gå så godt overens med noen og gjøre så mange artige og rare ting sammen (Konserter, matlaging, by-turer med venner etc). Vi var sammen ca 3 ganger i uken noe som gikk greit fordi jeg klarte å holde hodet kaldt på et vis og forholde meg til situasjonen. Selv om jeg ville ta det rolig så merket jeg jo at jeg begynte å bry meg mer og mer om han. Vi snakket åpent og løst om tinder, og ble enige om at vi kunne møte hvem vi ville - så lenge vi var ærlige om det. Når han spurte om jeg hadde møtt noen, så sa jeg at jeg hadde vært på to dates. Han hadde ikke vært på noen. Jeg merket at han ble litt rar, men han sa fortsatt at han ikke skulle hindre meg i å gjøre det jeg ville.

To dager etter jeg hadde informert han om at jeg skulle på date samme dag, så kom han til meg for å henge som vanlig. Da spurte han hvordan daten gikk og hva jeg syntes om fyren. Da sa han at han hadde begynt å merke at han brydde seg om meg og kjente han ble litt sjalu over at jeg møtte andre. Men at han ikke skulle hindre meg. I tillegg sa han at han merket at han tenkte mindre og mindre på eksen og at han brydde seg mer og mer om meg. Han sa også at man ikke vet hva som skjer om et år, men at det var skummelt å tenke på om de ikke skulle bli sammen igjen. 

Når jeg skulle reise hjem på juleferie var han redd for at jeg skulle glemme han. Han sa også at to uker uten meg kom til å bli trist. Så reiste jeg hjem på juleferie, vi snakket litt hver dag og han spurte når jeg kom tilbake osv. Samme dag jeg var tilbake, så ringte han og lurte på om vi kunne møtes. Da var jeg for sliten og sa vi kunne vente til i over i morgen.

Så, for fire dager siden måtte jeg ta samtalen om hva han egentlig vil med meg. Jeg sier at jeg ikke vil hindre han i å leve singellivet om det nå er snakk om ca et år til som singel. Jeg sa han måtte date andre. Da sa han at etter han møtte meg så har han rett og slett ikke lyst til det. Jeg sa jeg følte meg som en mellomstasjon og da sa han at jeg hadde jo sagt at jeg ikke ønsket et forhold. Jeg sa jo selvsagt at jeg kan komme til å ønske et forhold etterhvert, fordi vi har det så fint sammen. Så spurte jeg han: "Hva tror du skjer om vi fortsetter sånn som vi gjør nå ett års tid?". Da svarte han: "Da vil jeg jo få følelser for deg og det kan jeg ikke når jeg skal bli sammen med eksen igjen." Han sa også at han blir så utrolig glad av å være med meg, at jeg utfordrer han på så mange ulike områder og at han aldri har opplevd å kunne ligge til langt på natt å bare fjase om alt mellom himmel og jord.

Han sier de har et års pause for å bli mer selvstendige og tryggere på seg selv da de har lent seg på hverandre, samt at de vil utforske ting litt på egenhånd et år. Det handler ikke om sex med andre. Jeg sliter med å forstå dette da jeg mener at man kan oppnå dette like mye et forhold som når man er singel.

Jeg sa det var lurt vi ikke møttes på en stund slik at vi begge unngår å utvikle følelser. Jeg kommer jo til å bli såret til slutt likevel.

Til dere som har tatt dere tid å lese: Hva er riktig av meg å gjøre? Jeg tror at jeg ærlig kunne fått det innmari fint med denne gutten, men det føles ut som en tapt kamp. Burde jeg bare kutte all kontakt og gå videre? Jeg kjenner han har etterlatt et tomrom hos meg og men jeg ønsker selvsagt at han skal ha det bra. Vi har avtalt å ta opp kontakten om en måneds tid da vi kanskje er litt klokere. Hva tenker dere om denne rare situasjonen jeg har havnet i? Jeg mener jeg fortjener bedre, men det er ikke enkelt å fortelle seg selv når man liker noen. Jeg føler meg dum, så det trenger dere ikke å fortelle meg.

Jeg er forresten 27 og han 26.

Anonymkode: 52250...4f4

[AnonymBruker]

Men kjære vene. Han sier det jo rett ut. Det er digg å ha deg der når han er fysen på kos, men hjertet ligger hos dama. Ikke vær en idiot nå og la deg bli brukt på den måten. I da er siste dagen du har kontakt med han.

Anonymkode: 5973f...147

[candykiss]

Han fyren der hadde jeg glatt droppet. Han har en avtale med eksen om å bli sammen igjen om 1 år? Du lurer på om du er en mellomstasjon, ja det er du desverre, han sier jo han skal tilbake til eksen om 1 år..  Sjukeste jeg har lest på lenge.. Du fortjener bedre😊

[Gjest Datti]

Kutt han ut

[Sh999]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har havnet i en absurd, vond situasjon.

For to måneder siden møtte jeg en innmari fin fyr. Jeg tok det hele knusende med ro etter at jeg nylig var kommet videre etter forrige brudd. Jeg fikk vite at han var kommet ut av et syv år langt forhold for seks måneder siden, men jeg tenkte at det var slutt for godt. I tillegg tok han mye initiativ, introduserte meg for venner og vi hadde en innmari fin kjemi. Han fikk liksom ikke nok av meg. Ettersom jeg ville orientere han om at jeg hadde behov for å ta det rolig, så tok jeg den samtalen. Først lurte han på hvorfor og jeg forklarte som over. Da lyder følgende fra hans munn: "Men det går fint, jeg og eksen har en avtale om at vi skal bli sammen igjen om et år." Jeg fikk sjokk og syntes selvsagt det var rart. Greit nok at jeg ville ta det rolig, men jeg fikk følelsen av å være en mellomstasjon. Han sa jeg måtte finne ut hvordan jeg skulle forholde meg til det, men at han veldig gjerne ville fortsette å møte meg fordi han likte meg. 

Jeg sa vi kunne prøve å forholde oss til hverandre som venner, men vi savnet begge den rare relasjonen vi hadde. Så vi fortsatte som før. Rett og slett fordi det var så fint å gå så godt overens med noen og gjøre så mange artige og rare ting sammen (Konserter, matlaging, by-turer med venner etc). Vi var sammen ca 3 ganger i uken noe som gikk greit fordi jeg klarte å holde hodet kaldt på et vis og forholde meg til situasjonen. Selv om jeg ville ta det rolig så merket jeg jo at jeg begynte å bry meg mer og mer om han. Vi snakket åpent og løst om tinder, og ble enige om at vi kunne møte hvem vi ville - så lenge vi var ærlige om det. Når han spurte om jeg hadde møtt noen, så sa jeg at jeg hadde vært på to dates. Han hadde ikke vært på noen. Jeg merket at han ble litt rar, men han sa fortsatt at han ikke skulle hindre meg i å gjøre det jeg ville.

To dager etter jeg hadde informert han om at jeg skulle på date samme dag, så kom han til meg for å henge som vanlig. Da spurte han hvordan daten gikk og hva jeg syntes om fyren. Da sa han at han hadde begynt å merke at han brydde seg om meg og kjente han ble litt sjalu over at jeg møtte andre. Men at han ikke skulle hindre meg. I tillegg sa han at han merket at han tenkte mindre og mindre på eksen og at han brydde seg mer og mer om meg. Han sa også at man ikke vet hva som skjer om et år, men at det var skummelt å tenke på om de ikke skulle bli sammen igjen. 

Når jeg skulle reise hjem på juleferie var han redd for at jeg skulle glemme han. Han sa også at to uker uten meg kom til å bli trist. Så reiste jeg hjem på juleferie, vi snakket litt hver dag og han spurte når jeg kom tilbake osv. Samme dag jeg var tilbake, så ringte han og lurte på om vi kunne møtes. Da var jeg for sliten og sa vi kunne vente til i over i morgen.

Så, for fire dager siden måtte jeg ta samtalen om hva han egentlig vil med meg. Jeg sier at jeg ikke vil hindre han i å leve singellivet om det nå er snakk om ca et år til som singel. Jeg sa han måtte date andre. Da sa han at etter han møtte meg så har han rett og slett ikke lyst til det. Jeg sa jeg følte meg som en mellomstasjon og da sa han at jeg hadde jo sagt at jeg ikke ønsket et forhold. Jeg sa jo selvsagt at jeg kan komme til å ønske et forhold etterhvert, fordi vi har det så fint sammen. Så spurte jeg han: "Hva tror du skjer om vi fortsetter sånn som vi gjør nå ett års tid?". Da svarte han: "Da vil jeg jo få følelser for deg og det kan jeg ikke når jeg skal bli sammen med eksen igjen." Han sa også at han blir så utrolig glad av å være med meg, at jeg utfordrer han på så mange ulike områder og at han aldri har opplevd å kunne ligge til langt på natt å bare fjase om alt mellom himmel og jord.

Han sier de har et års pause for å bli mer selvstendige og tryggere på seg selv da de har lent seg på hverandre, samt at de vil utforske ting litt på egenhånd et år. Det handler ikke om sex med andre. Jeg sliter med å forstå dette da jeg mener at man kan oppnå dette like mye et forhold som når man er singel.

Jeg sa det var lurt vi ikke møttes på en stund slik at vi begge unngår å utvikle følelser. Jeg kommer jo til å bli såret til slutt likevel.

Til dere som har tatt dere tid å lese: Hva er riktig av meg å gjøre? Jeg tror at jeg ærlig kunne fått det innmari fint med denne gutten, men det føles ut som en tapt kamp. Burde jeg bare kutte all kontakt og gå videre? Jeg kjenner han har etterlatt et tomrom hos meg og men jeg ønsker selvsagt at han skal ha det bra. Vi har avtalt å ta opp kontakten om en måneds tid da vi kanskje er litt klokere. Hva tenker dere om denne rare situasjonen jeg har havnet i? Jeg mener jeg fortjener bedre, men det er ikke enkelt å fortelle seg selv når man liker noen. Jeg føler meg dum, så det trenger dere ikke å fortelle meg.

Jeg er forresten 27 og han 26.

Anonymkode: 52250...4f4

Du må ikke føle deg dum, du har falt for han og følelser kan man ikke alltid styre. Når det er sagt, så gjør du lurt i å kutte all kontakt å glemme denne fyren, for som hun over her poengterer har han jo sagt rett ut at han vil ha eksen. Ikke finn deg i og være Nr 2 for noen.. 

[Lisa2491]

TS her.

Takk for svar dere. Jeg er helt enig når jeg leser kommentarene. Det er bare ting han har sagt og måten han har behandlet meg på som liksom har tent et lite håp. Han har også virket nølende på hva som skal skje om et år, med mindre jeg har spurt han ordrett. Han sa også at jeg aldri måtte tenke at jeg var en mellomstasjon. Men hva faen er jeg da? Jeg hadde aldri møtt han første gang hadde jeg visst om dette. Dette er en så absurd situasjon at jeg kunne skrevet bok om det. 

Skal kutte han ut. Har vært ikke svart han på noen snaps eller noe siden onsdag, så det virker lovende. 

Og en ting til jeg lurer på (om noen orker å svare): Er det ikke naivt av han å tro at alt vil være som før den dagen de skal bli sammen igjen? Jeg forstår det bare ikke. Men samtidig har jeg ingenting med deres relasjon å gjøre. Er bare nysgjerrig på opplegget.

Igjen, tusen takk for svar! <3

[AnonymBruker]

Han virker rett og slett mindre mentalt begavet..for det første er det helt absurd å gjøre det slutt for å bli mer selvstendig og trygg på seg selv og leser det vel litt som at det fort er eksen hans som styrer det showet. At hun dumpet han fordi hun var lei av at HAN var uselvstendig eller noe sånt, men holder han på gress. 

For din del: sett ultimatum. Ikke aksepter å være vikar for eksen hans. Enten satse på deg eller forsvinne fra ditt liv og vente på den "fabelaktige" eksen. 

 

Anonymkode: 54d9c...327

[AnonymBruker]

Du er ikke annet enn pulings. Såklart blir han sjalu når du puler rundt på alt og alle, det betyr ikke at han egentlig bryr seg. Hadde dumpet han og funnet noen som er glad i deg, du fortjener såpass

Anonymkode: 65599...6c3

[Lisa2491]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du er ikke annet enn pulings. Såklart blir han sjalu når du puler rundt på alt og alle, det betyr ikke at han egentlig bryr seg. Hadde dumpet han og funnet noen som er glad i deg, du fortjener såpass

Anonymkode: 65599...6c3

TS her. Kan melde om at jeg ikke har pult noen andre enn han siden vi møttes. Det vet han. Jeg er ikke en person som puler rundt på alt og alle. 50% av gangene vi har vært sammen har vi faktisk ikke hatt sex en gang. Men takk for at du mener at jeg fortjener bedre, det setter jeg pris på :-)

[Lisa2491]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Han virker rett og slett mindre mentalt begavet..for det første er det helt absurd å gjøre det slutt for å bli mer selvstendig og trygg på seg selv og leser det vel litt som at det fort er eksen hans som styrer det showet. At hun dumpet han fordi hun var lei av at HAN var uselvstendig eller noe sånt, men holder han på gress. 

For din del: sett ultimatum. Ikke aksepter å være vikar for eksen hans. Enten satse på deg eller forsvinne fra ditt liv og vente på den "fabelaktige" eksen. 

 

Anonymkode: 54d9c...327

TS her. Takk for svar. Om han prøver å komme i kontakt med meg om en måneds tid så skal jeg faktisk si det. At jeg ikke kan være en del av livet hans når han skal bli sammen med henne igjen. Jeg vet hva han velger, men det blir godt å få satt ned foten om muligheten kommer. Akkurat nå ønsker jeg ikke å snakke med han.

[AnonymBruker]

Det er en tapt kamp ja. Og han hadde aldri involvert seg med deg hvis du hadde vært ærlig fra starten av og sa at du ville ha en kjæreste på sikt.

Han ser deg som en fuck friend, en venn man blir glad i og gjør hyggelige ting med, men også knuller med.
Men han vil aldri blir romantisk glad i deg, eller sette deg over eksen sin.

Du kan håpe så mye du vil at hvis dere holder på lenger så vil du vinne han ved å ta eksens plass og få han til å få følelser for deg fordi dere holder på over så lang tid, men det vil fortsatt være en tamp kamp. Du er rett og slett dum som ble svak og løp etter han igjen første gangen dere kom frem til at dere ikke ville det samme og ikke kunne bli noe seriøst og langsiktig, forstår at man kjenner savnet osv men det gjør man med alle relasjoner. Og denne relasjonen er dødfødt. Da er det bedre å kjenne savnet og sorgen i noen måneder også bruke tiden på å finne noen som faktisk vil noe langsiktig og seriøst med deg, enn å kaste bort et år og mange svingende og såre følelselser , og ende opp enda mer knust og såra av han senere og enda mer sint på deg selv for at du gadd å holde ut et år for å se hva dere kunne bli, når han har sagt rett ut flere ganger at dere ikke kan bli noe.

Skaff deg selvrespekt og kutt han ut. HELT. Har dere noe kontakt vil følelsene dine aldri forsvinne og det vil bli sårere over tid, litt som å rive av et plaster må du gjøre det, brått og fullstendig så gjør det vondt kort men intenst, enn å dra det sakte av og pine deg selv over tid .

Anonymkode: 21ec1...1b3

[pewdiepie]

har du hatt sex med ham ? isåfall hvor mange ganger ?

 

[Lisa2491]

2 minutter siden, pewdiepie said:

har du hatt sex med ham ? isåfall hvor mange ganger ?

 

Det er vanskelig å svare på. Men kanskje 12? Om vi har møttes ca tre ganger i uken og hatt sex på ca halvparten av møtene.

[AnonymBruker]

Bare jeg som har en feeling av at dama ikke kommer til å ta han tilbake? Høres ut som noe som er sagt bare for å få han vil å være stille og akseptere bruddet.

 

 

Anonymkode: d722e...67f

[pewdiepie]

2 minutter siden, Lisa2491 skrev:

Det er vanskelig å svare på. Men kanskje 12? Om vi har møttes ca tre ganger i uken og hatt sex på ca halvparten av møtene.

der har du svaret ditt, du er en sædbøtte og emosjonell svampeklut for ham, altså et sted hvor han både kan tømme seg og samtidig få litt kos. du taper 

hilsen mann

[Lisa2491]

Just now, pewdiepie said:

der har du svaret ditt, du er en sædbøtte og emosjonell svampeklut for ham, altså et sted hvor han både kan tømme seg og samtidig få litt kos. du taper 

hilsen mann

Det tror jeg også. Brutalt å bli kallet sædbøtte forresten, men får bite det i meg.

[Lisa2491]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Bare jeg som har en feeling av at dama ikke kommer til å ta han tilbake? Høres ut som noe som er sagt bare for å få han vil å være stille og akseptere bruddet.

 

 

Anonymkode: d722e...67f

Han sa det virket som om han ville det mer en henne, men at de var enige. Men jeg vet ikke. Man forandrer seg ganske mye i løpet av et år og jeg personlig hadde slitt med å ta tilbake en som har holdt på med (sikkert) flere jenter ila det året. Pluss at hun sikkert har gjort det samme. Virker som de har hatt et veldig komfortabelt forhold. Han hadde nesten ikke venner igjen da de ble slutt.

Endret 7. januar 2018 av Lisa2491

[AnonymBruker]

For en kjedelig situasjon. Syns du gjør og tenker mye fornuftig, og jeg har ikke noen råd.

Men jeg skjønner litt av avtalen mellom han du er sammen med og eksen hans, da jeg er i samme situasjon. Vi er separert og flyttet fra hverandre, men har en avtale om å prøve igjen om et år eller to. Sikkert ikke av samme grunner da, men uansett. (Oi, kanskje jeg er henne. Haha, neida)

Siden vi ble separert har både han og jeg datet og møtt andre, og vi har ikke noe med hva den andre driver med. Så får vi se da, kanskje finner vi sammen igjen en gang og kanskje ikke. Begge deler er greit.

Anonymkode: 295c7...e84

[Lisa2491]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

For en kjedelig situasjon. Syns du gjør og tenker mye fornuftig, og jeg har ikke noen råd.

Men jeg skjønner litt av avtalen mellom han du er sammen med og eksen hans, da jeg er i samme situasjon. Vi er separert og flyttet fra hverandre, men har en avtale om å prøve igjen om et år eller to. Sikkert ikke av samme grunner da, men uansett. (Oi, kanskje jeg er henne. Haha, neida)

Siden vi ble separert har både han og jeg datet og møtt andre, og vi har ikke noe med hva den andre driver med. Så får vi se da, kanskje finner vi sammen igjen en gang og kanskje ikke. Begge deler er greit.

Anonymkode: 295c7...e84

Takk for det. Ja, jeg respekterer avtalen egentlig. Har aldri prøvd å overtale han eller noe sånt. Bare dumt at jeg fikk et lite håp der. Men hva hadde du tenkt om du møtte en mann du gikk skikkelig godt overens med i denne "pausen"? Er kanskje det beste for oss begge å kutte kontakten, så slipper vi å bli forvirret.

Endret 7. januar 2018 av Lisa2491

[AnonymBruker]

Hoff, TS. Kutt han ut! Jeg har vært i en slags liknende situasjon i 2 år, der jeg har vært i et "forhold" med en som egentlig ville være fri og frank, samtidig som han ville ha meg (på sine premisser. ) 2 år med frustrasjoner, håp om endring, kortvarig lykke, gråting og til og med angst etterhvert. Hadde jeg kunnet gå tilbake i tid ville jeg ha dumpet han allerede da han etter vi hadde datet noen mnd. sa at han ikke ville kalle seg kjæresten min, men likevel ville ha meg. Men følelser er vanskelig, så forstår deg. 

For din del, gå videre å glem han mens du fortsatt ikke har utviklet masse følelser for han. Du fortjener en som vil ha det på ordentlig  Det er i hvertfall mitt tips. 

Anonymkode: b8a8f...675