Gå til innhold

Er psykopater super empatiske?


Fremhevede innlegg

Skrevet
6 minutter siden, ♥Missy♥ skrev:

Empati er ikke å føle smerte til den andre, det blir feil. En kan aldri føle smerten til andre da man er forskjellig. Empati er å PRØVE å forstå smerten til en annen og EVNEN til å kunne sette seg inn i andre følelsesliv og raksjoner.

Men ingen kan føle et annet menneskets smerte, vi kan heller ikke se verden fra vedkommendes øyne. 

Men vi kan føle med vedkommende som har det vondt, vi kan prøve sette oss inn i vedkommendes sko. Når noen har det vondt eller sliter så registreres det i min hjerne.

Problemet er at jeg har en personlighetsforstyrrelse hvor manglende empati er et nøkkel symptom. Men jeg opplever selv at jeg har mye empati og at jeg er snill og god så jeg har begynt å undre meg over om diagnosen jeg har fått er feil? Jeg har tatt opp dette med psykolog og hen sa ; "nei diagnosen er ikke feil. dette er et vedvarende mønster over 10 år. du er opp og ned, opp og ned, litt her i en evig destruktiv sirkel. du må ikke kjempe imot dette, du må lære deg å spille på lag"

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, WubWub skrev:

Ja ikkesant, psykopater kan faktisk være snille og empatiske. Selv tenker jeg at psykopater og narsissister er de mest empatiske av alle mennesker

Feil. Et av de diagnostiske kriteriumene for NPD er mangel på empati, eller manglende vilje til å anerkjenne andre menneskers følelser og behov. I hvert fall i følge scid-II som det screeningsverktøyet man i Norge og flere andre land bruker til å diagnosere personlighetsforstyrrelser. Der står det svart på hvit som kriterium: "mangler empati; er ikke villig til å anerkjenne eller identifisere seg med andre menneskes følelser eller behov." De fleste mennesker med NPD bryr seg ikke om hva andre føler.

Anonymkode: 5eebe...667

  • Liker 1
Gjest GoldenLioness
Skrevet
5 minutter siden, WubWub skrev:

Men ingen kan føle et annet menneskets smerte, vi kan heller ikke se verden fra vedkommendes øyne. 

Men vi kan føle med vedkommende som har det vondt, vi kan prøve sette oss inn i vedkommendes sko. Når noen har det vondt eller sliter så registreres det i min hjerne.

Problemet er at jeg har en personlighetsforstyrrelse hvor manglende empati er et nøkkel symptom. Men jeg opplever selv at jeg har mye empati og at jeg er snill og god så jeg har begynt å undre meg over om diagnosen jeg har fått er feil? Jeg har tatt opp dette med psykolog og hen sa ; "nei diagnosen er ikke feil. dette er et vedvarende mønster over 10 år. du er opp og ned, opp og ned, litt her i en evig destruktiv sirkel. du må ikke kjempe imot dette, du må lære deg å spille på lag"

Om du kan kjenne på smerten til en annen så har du empati. Om noen forteller at de har mistet et barn så VET jeg ikke hvor vondt de har det, men jeg kan kjenne på et stikk i hjertet om hvor vondt det ville vært om mitt barn hadde dødd. Man føler MED dem.

Om man ikke kan kjenne på slike følelser så har en ikke empati. Man kan fint si at man synes det er trist og være snill og høflig, men du føler ikke noe smerte eller tristhet over andres sorg etc.

Skrevet
8 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Som flere nevner så kan man lese seg til å forstå hvordan man skal opptre og hvilken følelser man skal spille på til en annen. Det betyr ikke at de forstår hvorfor eller føler noe. De er skuespillere som vet nøyaktig hvordan de skal manipulere. 

men er ikke hele livet et gedigent skuespill?

alle av oss spiller roller og vi kler på oss fasader, vi juger og vi er ikke oss selv. 

quote-all-the-world-s-a-stage-and-all-th

Gjest GoldenLioness
Skrevet
Akkurat nå, WubWub skrev:

men er ikke hele livet et gedigent skuespill?

alle av oss spiller roller og vi kler på oss fasader, vi juger og vi er ikke oss selv. 

quote-all-the-world-s-a-stage-and-all-th

Men jeg spiller ikke noe skuespill om noen jeg bryr meg om er lei seg. Da blir jeg oppriktig lei meg på deres vegne og kan føle smerte på dere vegne. 

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Feil. Et av de diagnostiske kriteriumene for NPD er mangel på empati, eller manglende vilje til å anerkjenne andre menneskers følelser og behov. I hvert fall i følge scid-II som det screeningsverktøyet man i Norge og flere andre land bruker til å diagnosere personlighetsforstyrrelser. Der står det svart på hvit som kriterium: "mangler empati; er ikke villig til å anerkjenne eller identifisere seg med andre menneskes følelser eller behov." De fleste mennesker med NPD bryr seg ikke om hva andre føler.

Anonymkode: 5eebe...667

Da har jeg åpenbart fått feil diagnose, det er få, om noen ; som er så empatiske som meg, 

Skrevet
1 minutt siden, GoldenLioness skrev:

Men jeg spiller ikke noe skuespill om noen jeg bryr meg om er lei seg. Da blir jeg oppriktig lei meg på deres vegne og kan føle smerte på dere vegne. 

Hvorfor føler du smerte på andre sine vegne, hva er poenget med dette?

Gjest GoldenLioness
Skrevet (endret)

 

3 minutter siden, WubWub skrev:

Hvorfor føler du smerte på andre sine vegne, hva er poenget med dette?

Jeg vet ikke. Det er bare sånn normale mennesker reagerer. 

At du lurer på dette viser at du ikke vet hva empati er.

Endret av GoldenLioness
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, WubWub skrev:

Da har jeg åpenbart fått feil diagnose, det er få, om noen ; som er så empatiske som meg, 

Ikke nødvendigvis, man trenger ikke å ha alle symptomene på en personlighetsforstyrrelse for å få diagnosen. Dessuten har jeg en bekjent med diagnosen og vedkommende tror han er utrolig empatisk, men når sant skal sies så har han tilnærmet ingen empati. Narsissister bryr seg om seg selv og egen vinning, og er ikke interessert i bry seg om andres følelser med mindre det fører til egen vinning.

Anonymkode: 5eebe...667

  • Liker 2
Skrevet
Akkurat nå, GoldenLioness skrev:

 

Jeg vet ikke. Det er bare sånn normale mennesker reagerer. 

for en tid tilbake var det ei kvinne som skulle kjøre meg til en annen by for jeg hadde et møte med en overlege og en psykolog.

jeg hoppet inn i bilen, så begynte kjerringa å prate til meg. hun gråt og det ene og det andre. 

det viste seg at kollegaen henne hadde dødd til kreft den dagen. og hun pratet til meg som om hun hadde munn diare. jeg svarte ikke et kvekk, i situasjoner som dette så tenker jeg at ord er overflødige. 

hun skravlet og hun skravlet enda mer om den avdødde, men jeg sov under hele bil turen, jeg snorket og jeg sovnet i den grad at jeg lå inntil bil vindu å siklet. når vi omsider kom frem så sa hun "det var godt å prate med deg om dette og det gikk helt greit at du ikke sa noe, vi har alle forskjellige måter å sørge" men jeg sørget ikke, jeg hadde liggi å drømt om store pupper

Skrevet
10 minutter siden, GoldenLioness skrev:

 

Jeg vet ikke. Det er bare sånn normale mennesker reagerer. 

At du lurer på dette viser at du ikke vet hva empati er.

Er litt usikker. Mennesker generelt sett er onde av natur, det gir ingen mening at onde mennesker (som de fleste er) skal ha medfølelse for ofrene sine 

AnonymBruker
Skrevet
55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg hadde opplevd dette så hadde det antagelig ødelagt hele dagen min, om ikke flere dager av ferien. Det er jo positivt at du får klump i halsen av det, og skal vi være ærlig så er det nok veldig forskjellig hvordan folk vil reagere på slike syn. Noen mener jo at dyr ikke har noen særlig verdi, uten at de nødvendigvis er psykopater av den grunn.

Jeg mener at hovedgreia med empati er at man kjenner andres smerte når man ser andre lide, ikke bare at man kan forstå at noe gjør vondt.

Anonymkode: 7ca59...8a8

Jeg er litt usikker på det med dyr og tror kanskje det det er noe i det der om at barn som torturerer eller plager dyr viser tidlige tegn på manglende eller lite empati. Jeg har f.eks ingen interesse for dyr i det hele tatt og av typen som reagerer negativt om folks hunder hilser på meg og lyger på meg katteallergi så jeg slipper passe folks pusekatter. Men jeg reagerer likevel voldsomt på dyreplaging og dyr som lider og blir alltid like overrasket for rasjonelt sett så er ikke jeg et menneske som bryr meg om dyr i det hele tatt.  Et søk på "people helping animals" på youtube f.eks ender bare med grining enda jeg ikke "bryr meg om dyr". Jeg tror empati er litt som en bryter som bare slår inn. Som kanskje typisk blir påfallende og veldig tydelig  i noen situasjoner f.eks der "svake" lider: sånn som barn, dyr osv?

Anonymkode: d7312...5a6

Skrevet
8 minutter siden, WubWub skrev:

for en tid tilbake var det ei kvinne som skulle kjøre meg til en annen by for jeg hadde et møte med en overlege og en psykolog.

jeg hoppet inn i bilen, så begynte kjerringa å prate til meg. hun gråt og det ene og det andre. 

det viste seg at kollegaen henne hadde dødd til kreft den dagen. og hun pratet til meg som om hun hadde munn diare. jeg svarte ikke et kvekk, i situasjoner som dette så tenker jeg at ord er overflødige. 

hun skravlet og hun skravlet enda mer om den avdødde, men jeg sov under hele bil turen, jeg snorket og jeg sovnet i den grad at jeg lå inntil bil vindu å siklet. når vi omsider kom frem så sa hun "det var godt å prate med deg om dette og det gikk helt greit at du ikke sa noe, vi har alle forskjellige måter å sørge" men jeg sørget ikke, jeg hadde liggi å drømt om store pupper

:fnise: Det er jo ikke empati da :) 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mange sliter dessuten med å forstå hva empati betyr. La meg ta et eksempel. Hvis en venn gråter over noe, så skjønner alle at vedkommende er trist. Hvis man forstår hva vedkommende er lei seg for, og hvorfor har man empati. Hvis man derimot tenker at det er "plagsomt" at denne vennen er lei seg, så har man ikke forstått eller satt seg inn i hvorfor, ergo man har ikke empati. 

Anonymkode: 5eebe...667

  • Liker 1
Gjest GoldenLioness
Skrevet
3 minutter siden, WubWub skrev:

Er litt usikker. Mennesker generelt sett er onde av natur, det gir ingen mening at onde mennesker (som de fleste er) skal ha medfølelse for ofrene sine 

Psykopater som dreper, voldtar eller gjør andre grusomme ting føler ikke noe for ofrene sine.

Vi vanlige mennesker har ikke «ofre» på samvittigheten....

Tror du har fått rett diagnose.

AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, WubWub skrev:

for en tid tilbake var det ei kvinne som skulle kjøre meg til en annen by for jeg hadde et møte med en overlege og en psykolog.

jeg hoppet inn i bilen, så begynte kjerringa å prate til meg. hun gråt og det ene og det andre. 

det viste seg at kollegaen henne hadde dødd til kreft den dagen. og hun pratet til meg som om hun hadde munn diare. jeg svarte ikke et kvekk, i situasjoner som dette så tenker jeg at ord er overflødige. 

hun skravlet og hun skravlet enda mer om den avdødde, men jeg sov under hele bil turen, jeg snorket og jeg sovnet i den grad at jeg lå inntil bil vindu å siklet. når vi omsider kom frem så sa hun "det var godt å prate med deg om dette og det gikk helt greit at du ikke sa noe, vi har alle forskjellige måter å sørge" men jeg sørget ikke, jeg hadde liggi å drømt om store pupper

Hun mente ikke at DU sørget. Hun mente seg selv. 

Anonymkode: 90027...fa7

Skrevet
Akkurat nå, GoldenLioness skrev:

Psykopater som dreper, voldtar eller gjør andre grusomme ting føler ikke noe for ofrene sine.

Vi vanlige mennesker har ikke «ofre» på samvittigheten....

Tror du har fått rett diagnose.

Vi menn er konstruert for krig, vi er bygd slik pga evolusjon. Det har vært vår oppgave å klubbe ned andre stammer, det har vært vår oppgave å drepe farlige dyr og mennesker for å sikre nettopp din overlevelse. 

Vi menn har måttet kriget for at mor og bebbi skulle overleve siden vi bodde i huler

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun mente ikke at DU sørget. Hun mente seg selv. 

Anonymkode: 90027...fa7

nja jeg vet ikke, når vi kom frem så observerte jeg at hun hadde siklet mye å grått et par tårer for mye. men sånt angår ikke meg så jeg la meg ikke opp i det. om folk vil gråte , sippe eller grine så for all del; kjør på 

Gjest GoldenLioness
Skrevet
2 minutter siden, WubWub skrev:

Vi menn er konstruert for krig, vi er bygd slik pga evolusjon. Det har vært vår oppgave å klubbe ned andre stammer, det har vært vår oppgave å drepe farlige dyr og mennesker for å sikre nettopp din overlevelse. 

Vi menn har måttet kriget for at mor og bebbi skulle overleve siden vi bodde i huler

Ja, som huleboer så var reglene litt annerledes. Men så utviklet mennesket seg, intelligensen ble høyere og verden endret seg og menneskene i den. Det er mange kvinner som har drept, voldtatt og torturert også. Og det vil alltid være mennesker som dreper eller gjør grusomme ting. Det faller tilbake på enten en diagnose eller traumer fra barndommen.

Skrevet
1 minutt siden, GoldenLioness skrev:

Ja, som huleboer så var reglene litt annerledes. Men så utviklet mennesket seg, intelligensen ble høyere og verden endret seg og menneskene i den. Det er mange kvinner som har drept, voldtatt og torturert også. Og det vil alltid være mennesker som dreper eller gjør grusomme ting. Det faller tilbake på enten en diagnose eller traumer fra barndommen.

Feil. Mennesket har utviklet seg svært lite siden den tiden hvor vi bodde i huler. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...