19 år og uregelmessig menstruasjon

[AnonymBruker]

Jeg er 19 år, blir 20 i sommer. Aldri gått på hormonell prevensjon. Helt siden første gang jeg fikk mensen (mener jeg da var 14 år), har denne vært uregelmessig. Selv om jeg er ung, går jeg vel ikke inn under "unge kvinner som får menstruasjon første gang" (jf. Lommelegen)?

Har en fortid med spiseforstyrrelser, men det var aldri av alvorlig art når det gjaldt det fysiske iallfall - jeg var aldri alvorlig undervektig. Som jeg har forstått det er det ikke lov å oppgi vekt/høyde her, men mener BMI skal være innafor, og denne er i dag på omkring 18. Med det sagt er jeg bare 1,5 kg unna normalvekt (skjønner at BMI ikke er det beste målet, men det gir jo et inntrykk). For øvrig har jeg alltid vært liten av vekst, både når det gjelder høyde og vekt, sannsynligvis mye grunnet kresenhet på mat og senere altså spiseforstyrrelser. 

I dag er jeg frisk, og som nevnt var jeg heller aldri alvorlig syk. Var aldri innlagt og fikk aldri annet enn kognitiv terapi for spiseforstyrrelsen, åpenbart fordi den, med rette, aldri ble vurdert som alvorlig fysisk. Jeg har i dag et sunt og næringsrikt kosthold så langt dette går når jeg har angst og bor i kollektiv, men det er en annen historie. Det blir mye havregrøt og knekkebrød, men jeg er opptatt av å få i meg nok frukt og grønt, samt belgvekster og tofu/soyaprodukter (kjøtt spiser jeg ikke). Jeg er heldigvis mye hjemme, som nå har jeg vært hjemme i en mnd, og da går det veldig bra siden jeg slipper å dele kjøkken med annet enn familie.

Jeg tar blodprøver jevnlig (ca. to ganger i året) på eget initiativ, så jeg vet at jeg ikke har mangel på noe. Tar B12, d-vitamin, jod og omega-3 (usikker på om sistnevnte er nødvendig, men tar det for sikkerhetsskyld). Jeg trener ikke med unntak av turer (gjerne fjellturer på hytta) og av og til (ikke ofte) svømming. Men jeg er altså aktiv og går minst 10000 skritt hver dag. Dessverre sliter jeg noe med søvn (det har jeg alltid gjort, siden jeg gikk på barneskolen), noe som kan gjøre meg nokså redusert.

Med andre ord er jeg frisk i dag. Til tross for angsten nyter jeg livet og det livet har å by på - og da særlig når det gjelder mat. Jeg elsker å kose meg ved å lage god mat/desserter (føler ikke dette skal være nødvendig å si, men ja, som jeg selvsagt spiser. Er som sagt helt frisk på denne fronten i dag). Jeg elsker å reise, høre på musikk og være med kjæresten, bestevenninna etc. Jeg er glad i livet og anser meg ikke lenger som deprimert i dag.

Er bevisst omkring mitt inntak av proteiner, fettsyrer, jern, kalsium, diverse b-vitaminer, magnesium og kaloriinntak for øvrig (for å være sikker på at jeg får i meg nok nå som student i kollektiv, tenker ikke på sistnevnte når jeg er hjemme). Ernæring er en særinteresse jeg har hatt uavhengig av min tidligere spiseforstyrrelse, noe som gjorde at jeg lenge vurderte å studere klinisk ernæring. 

Jeg er rimelig sikker på at det at jeg har uregelmessig menstruasjon ikke skyldes kosthold/undervekt i og med at jeg spiser nok, ikke har mangler og knapt er undervektig (1,5 kg unna normalvekt iht. BMI). Dermed har jeg begynt å lure på om dette kan skyldes PCOS. Jeg er likevel usikker da jeg åpenbart ikke er overvektig, og jeg har heller ikke "unormal hårvekst" med unntak av kanskje på armene, men dette har jeg alltids tenkt at kanskje bare er sånn eller eventuelt at det skyldes tidligere spiseforstyrrelse. Jeg har heller ikke akne.

Går ikke på noen medisiner, men jeg har atopisk eksem og har derfor brukt Locoid og Elocon de siste månedene, og slik jeg har forstått det er dette steroidkremer som påvirker hormoner i binyrene. Har googlet om dette kan ha noen sammenheng kremene kan påvirke menstruasjonen, men fikk ingen treff. Selv om det fortsatt ikke ville gitt svar på hvorfor menstruasjonen ikke bare nå, men alltid har vært uregelmessig.

Naturligvis skjønner jeg at jeg bør dra til legen, og det skal jeg. Men jeg lurer litt på hvordan jeg skal forklare dette for ham, og hvordan man eventuelt skal finne ut av dette. Er det blodprøve, gynekologisk undersøkelse eller hva? Jeg lurer særlig på om det regnes som normalt å ha uregelmessige menstruasjoner når man er på min alder. Nå er det f.eks. tre måneder siden forrige menstruasjon, og det er ikke uvanlig for meg. Men kanskje er det helt normalt når man er 19/20 år?

 

 

Anonymkode: e89e4...cf9

[saltyliquorice]

Jeg tenker en prat med fastlege og videre henvisning til gynekolog er veien å gå  har en venninne som sleit med uregelmessig mens, og dette var måten hun fikk ordna det på. Vær forberedt på at du kanskje må gjennom mange tester, prøve litt forskjellige medikamenter osv. Min venninne kunne for eksempel ikke bruke hormonprevensjon ala p-piller og hormonspiral da det klusset det mer til.

[AnonymBruker]

På 5.1.2018 den 23.50, saltyliquorice skrev:

Jeg tenker en prat med fastlege og videre henvisning til gynekolog er veien å gå  har en venninne som sleit med uregelmessig mens, og dette var måten hun fikk ordna det på. Vær forberedt på at du kanskje må gjennom mange tester, prøve litt forskjellige medikamenter osv. Min venninne kunne for eksempel ikke bruke hormonprevensjon ala p-piller og hormonspiral da det klusset det mer til.

Takk for svar  

Anonymkode: e89e4...cf9

[Gjest GoldenLioness]

På 5.1.2018 den 23.36, AnonymBruker skrev:

Jeg er 19 år, blir 20 i sommer. Aldri gått på hormonell prevensjon. Helt siden første gang jeg fikk mensen (mener jeg da var 14 år), har denne vært uregelmessig. Selv om jeg er ung, går jeg vel ikke inn under "unge kvinner som får menstruasjon første gang" (jf. Lommelegen)?

Har en fortid med spiseforstyrrelser, men det var aldri av alvorlig art når det gjaldt det fysiske iallfall - jeg var aldri alvorlig undervektig. Som jeg har forstått det er det ikke lov å oppgi vekt/høyde her, men mener BMI skal være innafor, og denne er i dag på omkring 18. Med det sagt er jeg bare 1,5 kg unna normalvekt (skjønner at BMI ikke er det beste målet, men det gir jo et inntrykk). For øvrig har jeg alltid vært liten av vekst, både når det gjelder høyde og vekt, sannsynligvis mye grunnet kresenhet på mat og senere altså spiseforstyrrelser. 

I dag er jeg frisk, og som nevnt var jeg heller aldri alvorlig syk. Var aldri innlagt og fikk aldri annet enn kognitiv terapi for spiseforstyrrelsen, åpenbart fordi den, med rette, aldri ble vurdert som alvorlig fysisk. Jeg har i dag et sunt og næringsrikt kosthold så langt dette går når jeg har angst og bor i kollektiv, men det er en annen historie. Det blir mye havregrøt og knekkebrød, men jeg er opptatt av å få i meg nok frukt og grønt, samt belgvekster og tofu/soyaprodukter (kjøtt spiser jeg ikke). Jeg er heldigvis mye hjemme, som nå har jeg vært hjemme i en mnd, og da går det veldig bra siden jeg slipper å dele kjøkken med annet enn familie.

Jeg tar blodprøver jevnlig (ca. to ganger i året) på eget initiativ, så jeg vet at jeg ikke har mangel på noe. Tar B12, d-vitamin, jod og omega-3 (usikker på om sistnevnte er nødvendig, men tar det for sikkerhetsskyld). Jeg trener ikke med unntak av turer (gjerne fjellturer på hytta) og av og til (ikke ofte) svømming. Men jeg er altså aktiv og går minst 10000 skritt hver dag. Dessverre sliter jeg noe med søvn (det har jeg alltid gjort, siden jeg gikk på barneskolen), noe som kan gjøre meg nokså redusert.

Med andre ord er jeg frisk i dag. Til tross for angsten nyter jeg livet og det livet har å by på - og da særlig når det gjelder mat. Jeg elsker å kose meg ved å lage god mat/desserter (føler ikke dette skal være nødvendig å si, men ja, som jeg selvsagt spiser. Er som sagt helt frisk på denne fronten i dag). Jeg elsker å reise, høre på musikk og være med kjæresten, bestevenninna etc. Jeg er glad i livet og anser meg ikke lenger som deprimert i dag.

Er bevisst omkring mitt inntak av proteiner, fettsyrer, jern, kalsium, diverse b-vitaminer, magnesium og kaloriinntak for øvrig (for å være sikker på at jeg får i meg nok nå som student i kollektiv, tenker ikke på sistnevnte når jeg er hjemme). Ernæring er en særinteresse jeg har hatt uavhengig av min tidligere spiseforstyrrelse, noe som gjorde at jeg lenge vurderte å studere klinisk ernæring. 

Jeg er rimelig sikker på at det at jeg har uregelmessig menstruasjon ikke skyldes kosthold/undervekt i og med at jeg spiser nok, ikke har mangler og knapt er undervektig (1,5 kg unna normalvekt iht. BMI). Dermed har jeg begynt å lure på om dette kan skyldes PCOS. Jeg er likevel usikker da jeg åpenbart ikke er overvektig, og jeg har heller ikke "unormal hårvekst" med unntak av kanskje på armene, men dette har jeg alltids tenkt at kanskje bare er sånn eller eventuelt at det skyldes tidligere spiseforstyrrelse. Jeg har heller ikke akne.

Går ikke på noen medisiner, men jeg har atopisk eksem og har derfor brukt Locoid og Elocon de siste månedene, og slik jeg har forstått det er dette steroidkremer som påvirker hormoner i binyrene. Har googlet om dette kan ha noen sammenheng kremene kan påvirke menstruasjonen, men fikk ingen treff. Selv om det fortsatt ikke ville gitt svar på hvorfor menstruasjonen ikke bare nå, men alltid har vært uregelmessig.

Naturligvis skjønner jeg at jeg bør dra til legen, og det skal jeg. Men jeg lurer litt på hvordan jeg skal forklare dette for ham, og hvordan man eventuelt skal finne ut av dette. Er det blodprøve, gynekologisk undersøkelse eller hva? Jeg lurer særlig på om det regnes som normalt å ha uregelmessige menstruasjoner når man er på min alder. Nå er det f.eks. tre måneder siden forrige menstruasjon, og det er ikke uvanlig for meg. Men kanskje er det helt normalt når man er 19/20 år?

 

 

Anonymkode: e89e4...cf9

Om du har BMI på 18 så er du på grensen til undervektig og om du har vært det hele livet siden menstruasjonen kom så kan det påvirke. Alle kropper har forskjellige toleranse på hvor lav BMI kan være før mensen påvirkes. Eneste måten å finne ut av det på er å få høyere BMI og se om mensen da blir jevn. 

Om du fremdele da har uregelmessig mens så kan man se på andre alternativer, men lav BMI er første ting som burde utelukkes.

[AnonymBruker]

En BMI på knappe 18 er ikke mye for en voksen kvinne, og det er nok det første fastlegen kommer til å legge vekt på. 

Du sier du ikke spiser kjøtt, det er viktig å få i seg nok fett og proteiner. 

Du virker fortsatt litt preget av spiseforstyrrelsen, selv om du benekter det. Du har jo et overdrevent fokus på mat, kosthold, 10k skritt hver dag osv. Oss med spiseforstyrrelser har lett for å undergravde sykdommen, og det ER vanskelig å bli frisk. 

Lykke til

Anonymkode: 6cb07...fbe

[AnonymBruker]

Akkurat like gammel som deg og samme BMI. Har også hatt anoreksi før og er preget av den nå også, MEN spiser nok. Likevel er mensen uregelmessig og har vært flere måneder uten innimellom.. tror nok at det kunne hjulpet om vi hadde gått opp noen kilo. Men jeg synes det er vanskelig 

Anonymkode: 4f9dd...83e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat like gammel som deg og samme BMI. Har også hatt anoreksi før og er preget av den nå også, MEN spiser nok. Likevel er mensen uregelmessig og har vært flere måneder uten innimellom.. tror nok at det kunne hjulpet om vi hadde gått opp noen kilo. Men jeg synes det er vanskelig 

Anonymkode: 4f9dd...83e

Jeg tror du har rett   Selv om man er kommet opp på BMI 18, er det fortsatt såpass lavt at det vil være unormalt for det fleste kvinner. 

Anonymkode: 6cb07...fbe

[AnonymBruker]

På 7.1.2018 den 0.03, AnonymBruker skrev:

En BMI på knappe 18 er ikke mye for en voksen kvinne, og det er nok det første fastlegen kommer til å legge vekt på. 

Du sier du ikke spiser kjøtt, det er viktig å få i seg nok fett og proteiner. 

Du virker fortsatt litt preget av spiseforstyrrelsen, selv om du benekter det. Du har jo et overdrevent fokus på mat, kosthold, 10k skritt hver dag osv. Oss med spiseforstyrrelser har lett for å undergravde sykdommen, og det ER vanskelig å bli frisk. 

Lykke til

Anonymkode: 6cb07...fbe

Jeg får i meg nok fett og proteiner, bare fra andre kilder enn kjøtt. Fettkilder som nøtter (har også protein), avokado, planteoljer, og proteinkilder som tofu/soya, belgvekster som linser, kikerter, bønner, fullkornsprodukter og diverse frø/kjerner.  

På 7.1.2018 den 0.09, AnonymBruker skrev:

Akkurat like gammel som deg og samme BMI. Har også hatt anoreksi før og er preget av den nå også, MEN spiser nok. Likevel er mensen uregelmessig og har vært flere måneder uten innimellom.. tror nok at det kunne hjulpet om vi hadde gått opp noen kilo. Men jeg synes det er vanskelig 

Anonymkode: 4f9dd...83e

Kanskje du har rett. Jeg får prøve. Synes ikke det mentale med å gå opp i vekt er vanskelig lenger, men føler vekta mi er såpass stabil uansett hva/hvor mye jeg spiser nesten. Så da blir det vanskelig å klare å gå opp. 

ts

Anonymkode: e89e4...cf9

[AnonymBruker]

Det er fullt mulig å ha PCOS selv om du ikke er overvektig eller har mye hårvekst. Søsteren min har det, og hun har ingen andre typiske symptomer enn uregelmessig mensen. Ta deg en tur til legen, så får du vite hva det er

Anonymkode: 21982...0ae