L@dy Skrevet 5. februar 2005 #21 Skrevet 5. februar 2005 Jobben det er snakk om er jo å støtte/trøst den fødende og da kunne ingen erstattet barnefaren for meg! Men om barnefaren hadde vært nervøs og redd så hadde det kanskje hatt motsatt virkning?
Gjest Embla s Skrevet 5. februar 2005 #22 Skrevet 5. februar 2005 Men om barnefaren hadde vært nervøs og redd så hadde det kanskje hatt motsatt virkning? Aboslutt! En hysterisk far hadde IKKE vært ideelt (men er det så mange av de egentlig? spør om det fordi jeg personlig ikke har hørt om slike tilfeller der far har vært mer til bry enn til gavn for mor, men skjønner jo at det kan forekomme!)
Gjest Xavia Skrevet 5. februar 2005 #23 Skrevet 5. februar 2005 Vet ikke om du har født før' date=' [/quote'] Joda, det har jeg! Det finnes ofte andre alternativ enn far.
Gjest Xavia Skrevet 5. februar 2005 #24 Skrevet 5. februar 2005 Jeg er overbevist om at en bestevenninde vil gjøre en bedre jobb der inne enn mange fedre.
nallemaja Skrevet 5. februar 2005 #25 Skrevet 5. februar 2005 min mann var med på fødslene mine, og han hadde ikke sluppet unna om han ville heller. Måtte ha min beste venn(altså mannen min) ved min side, til å holde meg i hånda, å kjefte på han når alt var for j......, til å trøste meg, springe til brusautomaten og sjokoladeautomaten, til å holde meg med selskap når de "hvitkledde" ikke var tilstede. Og som en sikkerhet på at ingen overkjørte meg og tok fra meg kontrollen. Hadde avtalt på forhånd hvordan jeg ville ha det, og han skulle snakke for meg hvis jeg følte jeg ikke ble hørt. Alvorlig talt syns jeg mannen må ta det ansvaret når konemor skal føde. men han fikk streng beskjed om å ikke filme, og at han skulle holde seg i hode-enden av senga, og at han skulle snu seg vekk når de kontrollerte morkaka.... hadde det blitt for "sterkt" for han på slutten så måtte han jo få gå på gangen, men jeg krevde at han var tilstede så langt som mulig... og han var jo fantastisk også! kunne ikke overlevd første fødselen uten han, for der var det jormødre og andre som virkelig skulle bestemme hvordan det skulle være og ikke være, og som ikke tok hensyn til at jeg var engstelig og usikker...da passa han så godt på meg! hadde han blitt nekta å komme inn hadde jeg heller født hjemme!
Gjest Xavia Skrevet 6. februar 2005 #26 Skrevet 6. februar 2005 han skulle holde seg i hode-enden av senga, og at han skulle snu seg vekk når de kontrollerte morkaka.... Du skulle ha han med på fødselen, og du bestemmer hvor han skal se/ikke se? Hadde det ikke da vært mye mer avslappende å ha med seg noen som du slapp å måtte kontrollere? Altså, en som du ikke måtte passe på at fikk se noe du ikke ville h*n skulle se.
Gjest Engel, ikke pålogget Skrevet 7. februar 2005 #27 Skrevet 7. februar 2005 Om jeg eller mannen trodde at han ikke ville tåle å være med på fødselen, så ville jeg aldri tvunget han til det. Hvis han feks var av typen som svimer av når han ser blod så ville jeg nok sendt han ut når selve utdrivelsen begynte. Men i tiden før kan de jo uansett være til støtte. Men jeg er VELDIG glad for at han VIL være med, for jeg har ingen andre i nærheten som jeg kan ha med meg. Tror jeg hadde følt meg ensom og litt skremt sammen med bare halvfremmede jordmødre.
monja Skrevet 7. februar 2005 #28 Skrevet 7. februar 2005 Vet ikke om du har født før, men det er ikke jordmor inne hele tiden skal jeg love deg. Min første fødsel varte i 37 timer og hadde ikke mannen vært der så hadde jeg vart alene i mange timer til sammen! :-? Mannen min var sammen med meg under fødselen, og ingenting kunne holdt han vekk fra den. Men det var jo fordi at han ønska det selv. Jeg er kjempeglad for at mannen min var med, for i 5 av de 7 timene min fødsel varte var det bare meg og han. Synes at mannen bør få velge selv jeg. Vil han være med bør han få lov, og vil han ikke være med skal han for all del ikke tvinges.
Gjest Anonymous Skrevet 7. februar 2005 #29 Skrevet 7. februar 2005 Jeg er overbevist om at en bestevenninde vil gjøre en bedre jobb der inne enn mange fedre. jeg er helt enig , me nenn kan jo nesten ikke nekte han og være med heller. Min vil være med, han mener at han kan takle det og vil være en god støtte- kan du nesten ikke nekte han
monja Skrevet 7. februar 2005 #30 Skrevet 7. februar 2005 Alle mine venner har hatt med sine menn på fødsel og jeg har ikke hørt annet enn at det var det mest fantastiske de har vært med på etc. Mannen min fikk stå framme sammen med jordmor, og han fikk selv ta imot sin lille sønn da han ble født. Det sterkeste han har opplevd sa han, og han gleder seg alt til neste fødsel. Men jeg har jo forståelse for at ikke alle er sånn, og er det en som ikke tåler blod, føler seg uvel og må på gangen har han jo såklart sin fulle rett. Men skal ikke mannen min få være med på fødselen skal jeg neimen ikke ha mannlig jordmor heller nei.
birgitte242 Skrevet 7. februar 2005 #31 Skrevet 7. februar 2005 Jeg er overbevist om at en bestevenninde vil gjøre en bedre jobb der inne enn mange fedre. Helt enig! Menn som selv ønsker å være med, bør selvfølgelig få lov. Men siden det ikke er politisk korrekt for en mann å si at han helst vil slippe, så spørs det om de tør å si ifra! Flott at noen tar opp dette. Dessuten er det et poeng at jordmor ofte får to pasienter å ta seg av isteden for en... Fødsler er kvinnearbeid!
monja Skrevet 7. februar 2005 #32 Skrevet 7. februar 2005 Men siden det ikke er politisk korrekt for en mann å si at han helst vil slippe' date=' så spørs det om de tør å si ifra![/quote'] Hadde ikke mannen min tort å si fra til meg om hva han føler og hvordan han vil ha ting hadde han jammen ikke blitt gammel her i huset.
Gjest Engel, ikke pålogget Skrevet 7. februar 2005 #33 Skrevet 7. februar 2005 Signerer denne jeg! :-)
nallemaja Skrevet 7. februar 2005 #34 Skrevet 7. februar 2005 Du skulle ha han med på fødselen, og du bestemmer hvor han skal se/ikke se? Hadde det ikke da vært mye mer avslappende å ha med seg noen som du slapp å måtte kontrollere? Altså, en som du ikke måtte passe på at fikk se noe du ikke ville h*n skulle se. måtte da aldeles ikke kontrollere han! Dette var avtalt på forhånd, fordi jeg helt ærlig syns det er ekkelt å se på fødselsfilmer når hodet kommer ut, og fordi jeg syns morkakekontrollen er kvalm. Han hadde ikke noe problem med å respektere det han, så hvorfor skal du reagere på det da? hadde ikke lyst at han skulle bære med seg bilde i hodet sitt av kjønnsroganet mitt helt utsprengt og "rart"... Han skulle være med meg å støtte meg i en situasjon som for meg var ny og skremmende(og som jeg ogå opplevde som forferdelig og skremmende, og som det tok i år og 9måneder å komme meg over((helt til min andre fødsel som var en fantastisk opplevelse)). Han ville være med for å være med MEG, ikke for å se den aller mest fysiske siden av saken....
Gjest Anonymous Skrevet 8. februar 2005 #35 Skrevet 8. februar 2005 Jeg har pratet med mannen her og han var med på den første fødselen. Den ble ganske traumatisk for ham mot slutten (varte i 36 timer), men han er alikevel innstillt på å være med denne gangen. Er så glad for det, men jeg vil ikke tvinge ham for alt det er verdt. Dersom han ikke ville ha vært med hadde jeg enten tatt med ei venninne eller moren min faktisk
stefi Skrevet 8. februar 2005 #36 Skrevet 8. februar 2005 Joda kan faktisk bli alene.Da jeg fikk min yngste ble jeg "glemt" fordi de hadde en annen fødsel samtidig. Barnet mitt kom veeeldig fort så jordmor rakk såvidt inn for å ta imot barnet. Må også få si at jeg under den fødselen hadde med far TABBE! han hadde ikke noe der å gjøre av årsaker som jeg ikke skal ta her. Men som jeg dessverre forsto for sent. Neste fødsel blir det min mor eller ei venninde om det blir fler da. Så om far vil slippe tror jeg det er best for alle parter, tvinge de med er nok ingen god løsning. jeg har i alle fall angret veldig i ettertid på valget mitt.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå