Jeg har mistet livsgnisten helt. Tips?

[AnonymBruker]

Et til ; ta multivitamin tabletter om du kan ha noen mangler, og d- vitamin, omega 3, og kanskje skaffe en sånn lys lampe

Anonymkode: 6fa2c...23c

[Eneri]

Gjør nye ting, trenger ikke være avanserte greier. Tror du vil ha godt av å komme deg ut av huset, særlig siden du ikke går til en jobb daglig. Nå vet jeg ikke hvilke begrensninger helsa di setter, men foreslår: bli besøksvenn, gå på gratis foredrag på museum/ bibliotek (belaster ikke økonomien, og du deler en fin opplevelse med andre), kanskje utvider du nettverket ditt litt på denne måten og kan foreslå kafe/kino el. Kom deg ut mens det er dagslys. 

Finn nye oppskrifter du vil prøve. Eks:velg deg et land, les litt om landets kultur og historie, og lag en matrett som er typisk for dette landet. 

Om du ikke får kommet deg ut en dag pga smerter el, gå iallefall utfor ytterdøren og ta deg noen skikkelige magadrag med frisk luft. 

[Blod]

Tråden er ryddet for oppfordring til lovbrudd.

Blod, mod

[AnonymBruker]

Jeg var helt på bunnen og kom meg fysisk knapt opp av senga da jeg bestemte meg for å bestille en billett og reise i en måned. Dro dagen etter. Jeg måtte bare tvinge alt i meg til å komme meg opp og ut og vekk og få noe nytt inn i Livet mitt + få litt avstand. Det hjalp her.

Rart å si at jeg ikke kom meg opp og ut, og at jeg gikk fra dét til å reise. Men sånn var det. 

Anonymkode: 044f7...b7b

[AnonymBruker]

On 4.1.2018 at 10:16 PM, AnonymBruker said:

Lurer på om noen har tips til små, konkrete ting jeg kan gjøre/tenke/si hver dag for å få den tilbake litt etter litt? Er ufør og har ikke noe sosialt nettverk, ergo er min "sosiale omgang" på matbutikken og hos tannlegen, liksom.

Derfor leter jeg etter små, konkrete, hverdagslige ting, utover et sunt kosthold, mosjon, god søvn osv., som kanskje kan hjelpe på en eller annen måte. Når jeg allikevel ikke kommer til å ta livet mitt med det første så kan jeg like så godt prøve å gjøre noe med dette mens det fortsatt er litt håp igjen, men det virker bare så jævla vanskelig å komme noen vei.

Hadde forresten vært fint hvis noen har tips (hva som helst, hva er det som har hjulpet dere av slike småting?) til hvordan jeg ikke bare kan tenke at det beste er å gjøre noe for å få det bedre, men også bli motivert og faktisk ønske å gjøre dette. Nytter jo ikke å vite hva jeg ikke burde eller burde gjøre, hvis jeg uansett ikke har energi, ork, lyst, kall det hva du vil, til å gjennomføre.

Jeg sier takk for eventuelle tips på forhånd.

Anonymkode: 4df5c...02f

Jeg fikk ny jobb rett etter endt mastergrad i sommer. Innspurten på mastergraden var mildt sagt utmattende, og enda verre var det å begynne i ny jobb og møte en ny flokk mennesker rett etter at eg var ferdig med den kraftanstrengelsen. På et visst punkt, ca. 3 måneder inni opplegget, knakk jeg helt sammen. Begynte å styrtgrine på jobb, følte meg helt ubrukelig i verden, og sjefen min fikk meg hastesendt til en psykolog. Sikkert det beste som har skjedd meg. Han ringte til fastlegen min og krevde at jeg måtte ha en lengre sykemelding pluss medisinering, noe jeg fikk. Nå, tre måneder senere, er jeg et nytt menneske. Jeg ser annerledes på verden, på livet og på jobben, og har ikke lenger problemer med å omgås folk på jobb eller å være sammen med andre. I den verste perioden ville jeg bare sperre meg selv inne på et mørkt rom og forbli der til evig tid, taklet ikke tanken på hverken lys eller andre mennesker. Så kan ikke komme med småtips som å fargelegge eller å tenne stearinlys, men å søke profesjonell hjelp hjalp meg veldig fra å være 100% arbeidsfør, til å være 0% arbeidsfør, til å bli 100% arbeidsfør igjen. Psyken har ekstremt mye å si for hvordan du føler deg selv ellers. Jeg hadde aldri trodd at livet kunne se så lyst ut for et halvt år siden.

Anonymkode: 0db92...d1a

[AnonymBruker]

Jeg startet frivillig arbeid når jeg var på min aller mørkeste. Fortalte at jeg ikke kunne forplikte meg til mye, fordi jeg hadde det tøft. Men forpliktet meg til en gang i mnd, så ble det hver uke. Isolasjon er det værste som er for psyken. Vill i tielgg anbefale en psykolog, tur, trening osv. Men sosial omgang er viktigst, og når man jobber som frivillig får man både sosial omgang, følelse av å gjøre noe viktig og kanskje et nytt interessefelt som gir drive og motivasjon.

Anonymkode: 2c72b...3be