Duger jeg til besøkshjem?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er veldig ensporet. Har jeg på noe vis gitt inntrykk av et ønske om å være kul og jovial og rocka og laidback? Nei, det er nettopp den "kul forelder som tar seg av samfunnets misfits, potensielt på bekostning av egne barn, men jeg vil jo så gjerne hjelpe der jeg kan"-holdningen, jeg vil til livs.

Det er fryktelig fint at enkelte barn opplever det som bra å vokse opp i familier hvor foreldrene påtar seg ansvar utenom (det gjelder alle former for sosialt ansvar, prosjekter, politikk, religiøs misjon etc), men jeg tror ikke en plass at dette er overveiende sunt for barna.

Heller ikke tror jeg alle barn som er vokst opp slik er klar over hvor skadelig det er. Mange har lært fra de var bitte små at deres behov ikke var så fryktelig viktige, de var jo så sunne og friske og tross alt er det alltid noen som har det verre!

Når trådstarter tilsynelatende fremstår som nærmest forelsket i tanken på å kunne støtte en stakkars ungdom som er vokst opp i et snobbestrøk med høyt prestasjonskrav, så reagerer jeg.

Jeg har ikke helt tro på at mennesker som tiltrekkes andres misère vil stå last og brast i en situasjon dersom barnet skulle vise seg å være sunt og frisk. For hvis det hadde vært nok for henne, hvorfor er hun da ikke engasjert i de ungene hun allerede har?

Anonymkode: 5b04c...901

Jeg tror jeg forstår hvilke holdninger/mennesketyper du vil til livs, og regner med det samme gjelder personer som er forelsket i egen karriere og nedprioriterer barna til fordel for den? Jeg synes imidlertid du skyter veldig hardt på TS fordi hun ønsker å være besøkshjem.  Det er virkelig ikke ensbetydende med at hun prioriterer ned egne barn. Vi alle har vel ulike interesser og oppgaver som må balanseres og prioriteres. Og jeg er veldig glad for at ikke alle tenker som det virker som du tenker, at det ikke er rom for å bruke tid på personer utover kjernefamilien. Vi hadde vært et veldig kaldt samfunn om det ikke hadde vært rom for noe frivillighet. Det er nå engang slik at verden er urettferdig, og det faktisk er et reelt behov for besøkshjem, avlastningshjem og fosterforeldre. Jeg mener at disse barna som faller litt utenfor ikke bare kan ignoreres, og da blir det nødvendigvis slik da, at noen familier må åpne sine dører. Jeg synes det er uvurderlig at foreldre lærer sine barn å være gode samfunnsborgere som tar ansvar også for fellesskapets beste. Eksempelets makt osv. 

Anonymkode: c4024...01a

[AnonymBruker]

På 5.1.2018 den 11.35, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg forstår hvilke holdninger/mennesketyper du vil til livs, og regner med det samme gjelder personer som er forelsket i egen karriere og nedprioriterer barna til fordel for den? Jeg synes imidlertid du skyter veldig hardt på TS fordi hun ønsker å være besøkshjem.  Det er virkelig ikke ensbetydende med at hun prioriterer ned egne barn. Vi alle har vel ulike interesser og oppgaver som må balanseres og prioriteres. Og jeg er veldig glad for at ikke alle tenker som det virker som du tenker, at det ikke er rom for å bruke tid på personer utover kjernefamilien. Vi hadde vært et veldig kaldt samfunn om det ikke hadde vært rom for noe frivillighet. Det er nå engang slik at verden er urettferdig, og det faktisk er et reelt behov for besøkshjem, avlastningshjem og fosterforeldre. Jeg mener at disse barna som faller litt utenfor ikke bare kan ignoreres, og da blir det nødvendigvis slik da, at noen familier må åpne sine dører. Jeg synes det er uvurderlig at foreldre lærer sine barn å være gode samfunnsborgere som tar ansvar også for fellesskapets beste. Eksempelets makt osv. 

Anonymkode: c4024...01a

Det er forskjell på "det å ville hjelpe til fordi man ser man har kapasitet til det og det finnes noen som trenger det", og "det å ville hjelpe til uansett hvordan ens egne barn takler det, og hvor målet er å fremstå som et godt menneske".

Men jeg kan ikke få forklart hvorfor jeg er uenig med deg i det du skriver, utover det som allerede står i akkurat denne tråden.

 

Anonymkode: 5b04c...901

Endret 6. januar 2018 av Raven Emerald

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke du har lest HI godt nok. Hvis det var dette ts mente å spørre om, da kunne hun vel spurt om det da, i stedet for å nevne i en bisetning at hun har et par egne barn som sendes til faren sin de gangene hun har nedetid. 

For den bisetningen der endrer alt!

Det å sendes til far de gangene mot har det vondt, er i utgangspunktet nokså uproblematisk. Det å bli sendt bort mens et annet barn får bli værende er noe helt annet. Det samme gjelder forøvrig tenåringen; de andre barna blir sendt bort, mens hun må være der sammen med en syk voksen.

Dersom far og hans nye kone hadde hatt mulighet til å ta seg av tenåringen sammen med de andre barna, så hadde saken stilt seg annerledes. 

Det er mange her som tilsynelatende bare tar hensyn til ett og ett problem og isolerer dette fra resten av problemstillingen. I virkelighetens verden er ikke dette mulig. Virkeligheten er mer kompleks, og særlig er den det når man har barn.

Anonymkode: 5b04c...901

 Man vet vel som foreldre om man har harmoniske barn som har det godt? TS spør ikke hvordan dette vil påvirke egne barn da hun åpenbart mener at tenåringen og barna kommet godt overens. Hun har bodd hos TS i julen, og alle barna har kost seg sammen. 

TS må selvsagt forklare både barna sine og tenåringen hvorfor barna må vekk mens tenåringen kan være der. Det handler om at alle skal ha det trygt og godt, at tenåringer klarer å lage mat selv m.m. Etterhvert som barna blir eldre vil de hekt sikkert få samme mulighet til å te med mor når hun er syk.

Anonymkode: 5d1d3...fd2

[AnonymBruker]

Vil bare takke for positive og ærlige innspill her :-) snakket med BV på telefon i dag fordi de lurte på om jenta var på vei til meg . Hun stikker ofte av . Hun er ikke her , men lovte jo selvsagt å si fra om hun dukket opp. Så snakket vi litt om mine fysiske begrensninger i perioder , og de sa at det var mest det mentale hun trengte . Ro og fred. Snakket også om mine to små , og de sa at hun ønsket å jobbe med barn og at det bare er positivt at hun får være med dem.  

Så da ser det ut til at jeg sier ja . Jeg vil ihvertfall prøve ! 

Ps.  BV så også at hun har godt av å lage egne måltider . Hun er visst god på å lage mat . Så da ble den bekymringen borte også . De så at hun først og fremst må bort fra et mindre heldig miljø. De kan ikke involvere meg i alt , og det trenger jeg heller ikke bli! Er bare glad for at dette går i orden jeg . Så nå skal jeg pusse opp alkove og kjøpe ny seng . Etter hennes ønske da :-D så håper jeg at vi får utbytte av dette begge to . 

Anonymkode: a5da8...354

[Raven Emerald]

Ryddet for spekulasjoner og personangrep, og svar tl dette.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

On 1/4/2018 at 9:51 PM, AnonymBruker said:

Ja, det er jo fryktelig provoserende at jeg stiller spørsmål ved velferden til barna i en familie når en av foreldrene skal i gang med et nytt prosjekt. 

Anonymkode: 5b04c...901

Bare les dine egne innlegg en gang til så ser du at du gjør mer enn å stille spørsmål ved velferden til barna. Du sier veldig slemme ting helt uten provokasjon. Håper ikke du oppfører deg sånn i virkeligheten for da er det synd på de du omgir deg med. 

Anonymkode: b4ce7...11f

[MissPierce]

På 5.1.2018 den 20.12, AnonymBruker skrev:

Vil bare takke for positive og ærlige innspill her :-) snakket med BV på telefon i dag fordi de lurte på om jenta var på vei til meg . Hun stikker ofte av . Hun er ikke her , men lovte jo selvsagt å si fra om hun dukket opp. Så snakket vi litt om mine fysiske begrensninger i perioder , og de sa at det var mest det mentale hun trengte . Ro og fred. Snakket også om mine to små , og de sa at hun ønsket å jobbe med barn og at det bare er positivt at hun får være med dem.  

Så da ser det ut til at jeg sier ja . Jeg vil ihvertfall prøve ! 

Ps.  BV så også at hun har godt av å lage egne måltider . Hun er visst god på å lage mat . Så da ble den bekymringen borte også . De så at hun først og fremst må bort fra et mindre heldig miljø. De kan ikke involvere meg i alt , og det trenger jeg heller ikke bli! Er bare glad for at dette går i orden jeg . Så nå skal jeg pusse opp alkove og kjøpe ny seng . Etter hennes ønske da :-D så håper jeg at vi får utbytte av dette begge to . 

Anonymkode: a5da8...354

Huff da Håper hun dukker opp snart... 

Ellers så tenker jeg at dette nok vil gå bra. Masse lykke til 

[AnonymBruker]

På 4.1.2018 den 19.11, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått forespørsel fra BV om å være " besøkshjem " for en ung tenåring. To helger i måneden. Dette er ønske fra jenta selv.

Jeg liker denne jenta godt . Vi slapper av sammen . Jeg er ikke vant til tenåringer , men det går fint . Hun har vært med meg til venner hele julen , og vi har hatt " gjesterom " med bad og kjøkkenkrok pluss sovealkover. Hun sov mye i flere døgn , men ble aktiv og sosial de siste dagene :-) 

Problemet er at jeg har en kronisk fysisk lidelse som brått dukker opp , og da er jeg helt ute av aktiv virksomhet. Da har faren til mine to mindreårige steppet inn , så alt er greit med det . Han er nesten nærmeste nabo , så ikke noe stress .

Men hva med tenåringen ? Jeg kan jo snakke og være selskap sånn sett , og hun er stor nok til å lage mat om jeg blir helt handlingslammet. BV mener at hun trenger rom til å bare slappe av ( lang historie som ikke er relevant her ). 

Vi kan snakke sammen i mine dårlige perioder og jeg blir ikke sur og tverr. Vi kan ha quiz og ja..ja mental kontakt da . Men er det bra nok ?

Dette er jentas ønske , og det er rørende og veldig koselig . Men blir det for mye om jeg blir liggende en helg ? På sofa og ikke i senga da ! Jeg er til stede liksom. Jeg liker denne jenta godt! Hun har mange utfordringer , men jeg er en laidback sjel som tar ting rolig . 

Jeg jobber også når jeg kan , og det sa jeg til BV. De mente at det ikke gjorde noe . At hennes ønske var viktig fordi hun sjelden ytrer ønsker.

Jeg VIL veldig gjerne , men duger jeg til det ?? 

Anonymkode: a5da8...354

Ja :)!

Anonymkode: 9d241...18b

[AnonymBruker]

På 4.1.2018 den 23.07, MissPierce skrev:

Det er jo ikke akkurat ofte. Hvor lenge holder det på av gangen? 

Jeg tror ikke hun kommer til å føle at hun er en belastning. Forklar henne godt hvordan det er, og at du synes det er koselig at hun er hos deg uansett. 

Hvor gamle er barna dine? 

Tror heller ikke at de kommer til å føle seg tilsidesatt fordi at hun er der selv om de ikke er det. Kan jo være hyggelig om de innimellom kan være hos deg samtidig også. Bare vær nøye på å gi de like mye oppmerksomhet som før. 

Fikk heller ikke følelsen av at hun har spesielle behov, eller er unormalt krevende. Men mer at hun trenger å komme bort fra ett dårlig? miljø innimellom... Så sånn sett kan man ha en normal hverdag med henne der? 

Min mormor jobbet på barnehjem, og det var ofte flere barn i fosterhjem/besøks hjem hos de. Å mamma og de andre søsknene hennes snakker bare positivt om det. Flere av de har selv vært besøkshjem/fosterhjem... 

Har også flere venner som har hatt fosterhjems søsken, som de selv kaller det. Å de ønsker selv å gjøre det samme etterhvert. 

At noen føler seg tilsidesatt er veldig trist, men absolutt ikke noe alle gjør. 

Selv har jeg vokst opp med en dødssyk forelder, og selv om det var tøft på mange måter. Så følte jeg meg aldri til sidesatt. 

Jeg fungerte nærmest som besøkshjem for noen nabobarn som var mye overlatt til seg selv og hadde det vanskelig hjemme, og derfor var mye hos oss. Hos oss fikk de mat, noen som var hjemme,  omtanke og oppmerksomhet. I tillegg hadde jeg en dag per uke med leksehjelp hjemme hos oss for nabobarn.

Det tok litt tid før jeg forsto at min datter følte seg bortprioritert, at de andre barna i følge henne føltes viktigere som om de var viktigere enn henne, og at hun aldri lengre hadde meg for seg selv :(.

Anonymkode: 9d241...18b

[AnonymBruker]

På 5.1.2018 den 11.45, AnonymBruker skrev:

Det er forskjell på "det å ville hjelpe til fordi man ser man har kapasitet til det og det finnes noen som trenger det", og "det å ville hjelpe til uansett hvordan ens egne barn takler det, og hvor målet er å fremstå som et godt menneske".

Men jeg kan ikke få forklart hvorfor jeg er uenig med deg i det du skriver, utover det som allerede står i akkurat denne tråden.

 

Anonymkode: 5b04c...901

Hvordan ens egne barn takler det, vet man ikke før man har forsøkt.

Og jeg må si at det er både hårreisende og emosjonelt umodent å ilegge folk negative motiver som de høyst sannsynlig ikke har. At du ikke klarer å fortolke andres motivasjon på en annen måte, og se verden i en prososial kontekst, sier mest om deg selv og ditt menneskesyn.

Anonymkode: 9d241...18b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ens egne barn takler det, vet man ikke før man har forsøkt.

Og jeg må si at det er både hårreisende og emosjonelt umodent å ilegge folk negative motiver som de høyst sannsynlig ikke har. At du ikke klarer å fortolke andres motivasjon på en annen måte, og se verden i en prososial kontekst, sier mest om deg selv og ditt menneskesyn.

Anonymkode: 9d241...18b

Selv om det tok litt tid før du forstod hvordan dine handlinger gikk utover ditt barn, så betyr ikke det at man ikke kan forutse at det kommer til å skje. Enkelte foreldre ser det ikke etterhvert en gang.

Det er en myte at alle foreldre er gode mot sine barn, det er ingen automatikk i at når man blir forelder så blir man plutselig flink til å se hvordan barnet har det.

Altfor mange foreldre - både her inne og ellers - er så fokusert på sine egne ønsker og drømmer, at de rent glemmer å tenke på at barna oppfatter ting annerledes enn foreldrene tror de gjør.

Jeg synes det er meget betenkelig at ts skriver...

På 5.1.2018 den 20.12, AnonymBruker skrev:

Snakket også om mine to små , og de sa at hun ønsket å jobbe med barn og at det bare er positivt at hun får være med dem.  

Selv da hun snakket om de to små, så var det altså kun for å snakke om tenåringens følelser, ikke om de to små sine følelser. 

 

Så er det også veldig ironisk hvordan flere av dere liksom skal heve dere over min frekkhet, og måten dere gjør det på, er ved å være frekk mot meg. Det går bra for meg, men ser dere ikke selv hvor selvmotsigende dette er?

Anonymkode: 5b04c...901

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det tok litt tid før jeg forsto at min datter følte seg bortprioritert, at de andre barna i følge henne føltes viktigere som om de var viktigere enn henne, og at hun aldri lengre hadde meg for seg selv :(.

Anonymkode: 9d241...18b

Ikke bare er dette et tenkelig og troverdig potensielt scenario i alle slike saker, men det å være så fokusert på besøksbarnet og så lite fokusert på de opprinnelige barna, som ts er i denne tråden, gjør at det fremstår som svært sannsynlig at det er dette barna føler.

Anonymkode: 5b04c...901

[AnonymBruker]

Mange tror også at dersom barn oppfører seg eksemplarisk og empatisk med andre, så er det et godt tegn. Hvis de oppfører seg bra, så har de det bra.

Det er feil.

Barn som opplever at deres behov ikke er viktige, vil altfor raskt venne seg til dette og søke å dekke andres behov i stedet. Har man en syk forelder, så er sjansen stor i utgangspunktet, for at barna tilpasser seg dette og er "snill mot mor" fremfor å utvikle sin egen trygghet på at de er ivaretatt og at de er en prioritet. 

Trygge barn tør å være seg selv. De tør å utagere. De tør å føle det de føler. De putter pengene på sin egen sparebøsse fremfor å løpe og kjøpe gave til mor, for å si det billedlig. 

Anonymkode: 5b04c...901

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke bare er dette et tenkelig og troverdig potensielt scenario i alle slike saker, men det å være så fokusert på besøksbarnet og så lite fokusert på de opprinnelige barna, som ts er i denne tråden, gjør at det fremstår som svært sannsynlig at det er dette barna føler.

Anonymkode: 5b04c...901

Så utrolig mye rart du skriver ! Jeg kunne sikkert skrive side opp og ned om mine egne barn . Dette blir altså en helg i måneden mine barn og tenåringen vil være sammen . Tror du virkelig ikke at jeg vil observere det om noe blir feil ?? 

Jeg vil da selvfølgelig prioritere mine to små . Alt jeg lurte på ver var at min fysiske utilstrekkelighet kunne være et minus . Og du er jo helt på tuppa her . Hvis en kan være til hjelp , så er man det om en har mulighet og lyst .

Forøvrig har jeg to friske og helt normale små som ikke har problemer av noe slag . Vil de få det så tar jeg det selvsagt på alvor . Nå har jeg ikke skrevet noe særlig om hva tenåringen sliter med av hensyn til å utlevere , men ingenting tyder på at hun spiser små barn . Og glad i barn er hun også . Så ro ned litt før du lager så mye scenarioer i hodet ditt .

Anonymkode: a5da8...354

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så utrolig mye rart du skriver ! Jeg kunne sikkert skrive side opp og ned om mine egne barn . Dette blir altså en helg i måneden mine barn og tenåringen vil være sammen . Tror du virkelig ikke at jeg vil observere det om noe blir feil ?? 

Jeg vil da selvfølgelig prioritere mine to små . Alt jeg lurte på ver var at min fysiske utilstrekkelighet kunne være et minus . Og du er jo helt på tuppa her . Hvis en kan være til hjelp , så er man det om en har mulighet og lyst .

Forøvrig har jeg to friske og helt normale små som ikke har problemer av noe slag . Vil de få det så tar jeg det selvsagt på alvor . Nå har jeg ikke skrevet noe særlig om hva tenåringen sliter med av hensyn til å utlevere , men ingenting tyder på at hun spiser små barn . Og glad i barn er hun også . Så ro ned litt før du lager så mye scenarioer i hodet ditt .

Anonymkode: a5da8...354

Om jeg ikke tror du vil observere om noe er feil? Nei, det tror jeg ikke, dessverre.

Selv i dette innlegget jeg siterer nå, er du fokusert på å skrive om tenåringen. Jeg kan utheve det for deg hvis du ikke ser det.

Du tenker hele tiden på henne. Henne henne henne. 

Jeg vet at du forsøker å få det til å virke som du har hjertet ditt hos barna dine, men ingenting av det du skriver, overbeviser meg. Dessverre tjener det heller til å forsterke mitt inntrykk av at du ønsker å trumfe gjennom dette prosjektet, samma hva.

Anonymkode: 5b04c...901

[Hactar]

Jeg tror du vurderer helt rett at du og tenåringen vil ha gjensidig utbytte av denne eventuelle besøkshjemsordningen. Det jeg likevel savner, er hvordan du tenker legge opp til at ordningen skal bli en berikelse for dine barn.

Ikke hvordan det ikke skal skade dem, eller hva tenåringen har av omsorgsevner, men hvordan du skal legge til rette for at dine barn også får glede av ansvaret du ønsker å påta deg.

Når disse refleksjonene er på plass, tenker jeg dette kan bli veldig bra, for alle.   

[AnonymBruker]

1 time siden, Hactar skrev:

Jeg tror du vurderer helt rett at du og tenåringen vil ha gjensidig utbytte av denne eventuelle besøkshjemsordningen. Det jeg likevel savner, er hvordan du tenker legge opp til at ordningen skal bli en berikelse for dine barn.

Ikke hvordan det ikke skal skade dem, eller hva tenåringen har av omsorgsevner, men hvordan du skal legge til rette for at dine barn også får glede av ansvaret du ønsker å påta deg.

Når disse refleksjonene er på plass, tenker jeg dette kan bli veldig bra, for alle.   

Nå er jeg mye på tur med barna og hundene . Tenker at det hadde vært fint om hun ble med . Hun hadde en hund selv som dessverre måtte omplasseres fordi en av søsknene ble allergisk . Og hun var veldig flink med å bli med på turer de siste dagene hun ble mer aktiv. De lå også sammen med henne , så tenker at de også kan være noe for henne å være opptatt av . Jeg tenker at vi sammen ihvertfall spiser alle måltider. Dette gjorde hun også i julen selv om hun da var litt nede for telling.  Hun hjalp også til. 

Så driver jeg med foto , og har med det på tur . Kanskje hun vil like å fotografere ? Har tre kameraer , og to av de kan hun bruke eller få ett. Spille spill osv . Mine små er jo med på alt dette til vanlig , så tenker det er ting vi kan gjøre sammen ?

Ellers har hun sitt egen alkove hvor hun sikkert vil være som tenåringer flest på internett osv . Jeg håper hun vil si fra om det er noe spesielt hun vil.

Her jeg bor er det også flere ungdommer som er helt ålreite :-) så mulig hun blir kjent med dem også . Det er et fint miljø her . 

 

Anonymkode: a5da8...354

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg mye på tur med barna og hundene . Tenker at det hadde vært fint om hun ble med . Hun hadde en hund selv som dessverre måtte omplasseres fordi en av søsknene ble allergisk . Og hun var veldig flink med å bli med på turer de siste dagene hun ble mer aktiv. De lå også sammen med henne , så tenker at de også kan være noe for henne å være opptatt av . Jeg tenker at vi sammen ihvertfall spiser alle måltider. Dette gjorde hun også i julen selv om hun da var litt nede for telling.  Hun hjalp også til. 

Så driver jeg med foto , og har med det på tur . Kanskje hun vil like å fotografere ? Har tre kameraer , og to av de kan hun bruke eller få ett. Spille spill osv . Mine små er jo med på alt dette til vanlig , så tenker det er ting vi kan gjøre sammen ?

Ellers har hun sitt egen alkove hvor hun sikkert vil være som tenåringer flest på internett osv . Jeg håper hun vil si fra om det er noe spesielt hun vil.

Her jeg bor er det også flere ungdommer som er helt ålreite :-) så mulig hun blir kjent med dem også . Det er et fint miljø her . 

 

Anonymkode: a5da8...354

Hun ditt hun datt hun ditt hun datt hun hun hun hun hun hun...

 

4 timer siden, Hactar skrev:

Jeg tror du vurderer helt rett at du og tenåringen vil ha gjensidig utbytte av denne eventuelle besøkshjemsordningen. Det jeg likevel savner, er hvordan du tenker legge opp til at ordningen skal bli en berikelse for dine barn.

Ikke hvordan det ikke skal skade dem, eller hva tenåringen har av omsorgsevner, men hvordan du skal legge til rette for at dine barn også får glede av ansvaret du ønsker å påta deg.

Når disse refleksjonene er på plass, tenker jeg dette kan bli veldig bra, for alle.   

Jeg var så glad for at du klarer å si de tingene jeg mener å si, og tydeligvis på en litt mer folkevennlig måte enn jeg klarer det. Men det går jo tydeligvis ikke inn uansett.

Anonymkode: 5b04c...901