Lavere terskel for innblanding av bv generelt?

[AnonymBruker]

Nå vet jeg at det kanskje ikke lar seg gjennomføre grunnet økonomi/ressurser. Men kunne vi egentlig trengt et lavterskel tilbud for involvering av barnevern hos de fleste familier? Også "normale" hvor det i utgangspunktet ikke er noe å sette fingeren på, men hvor man potensielt kan avdekke problemer der det trengs veiledning, støtte eller andre tiltak..

 

eksempler kan være tilsynelatende normale hjem men hvor samspillet mellom mor og far ikke er så bra, kanskje de ikke krangler (ihvertfall ikke åpenlyst foran barna!) men mangler kommunikasjon og varme seg imellom. Kanskje det er gnisninger under overflaten.. Dette er en situasjon hvor jeg ser for meg at foreldre kunne trengt veiledning evnt samtaler hos fvk.

andre ting er der hvor foreldre er for oppslukt av andre ting enn barna; tilbringer mye tid i bhg, foreldre er mye på jobb og er mye med sitt når de er hjemme.. 

eller foreldre med mildere psykiske vansker som lav selvtillit, bekymret/stresset, små depresjoner osv.. 

bare tenker at et utvidet barnevern kunne vært veldig forebyggende OG kanskje tatt bort litt av stigma. For hvis alke familier må vise frem sine sårbare punkter og jobbe med de vil det jo til slutt bli mer normalt. 

Anonymkode: e5908...bd2

[AnonymBruker]

Og så føle seg konstat overvåket og aldri bra nok. Mener du at alle skal ha det helt likt og a4 .

Anonymkode: f455f...c08

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og så føle seg konstat overvåket og aldri bra nok. Mener du at alle skal ha det helt likt og a4 .

Anonymkode: f455f...c08

Nei ikke A4, men sunne hjem og sunn oppvekst. Er mye issues under overflaten i de 1000 norske hjem, hadde jo vært best for barna om foreldre ble litt bevisstgjort på hva som er OK og ikke? 

Anonymkode: e5908...bd2

[Duckie]

Dette er ikke noe samfunnet burde bruke ressurser på i mine øyne. Alle har en viss grad av problemer eller utfordringer på hjemmebane.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Duckie skrev:

Dette er ikke noe samfunnet burde bruke ressurser på i mine øyne. Alle har en viss grad av problemer eller utfordringer på hjemmebane.

Det betyr ikke at det er noe barn burde bare leve med.. det gjelder å jobbe mot løsninger.

Anonymkode: e5908...bd2

[Duckie]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det betyr ikke at det er noe barn burde bare leve med.. det gjelder å jobbe mot løsninger.

Anonymkode: e5908...bd2

Jo men det er ikke samfunnets oppgave å løse absolutt alt av små og store problemer. Problemer av denne typen burde foreldre håndtere på egenhånd.

 

[Malum]

Vi har jo faktisk andre instanser enn barnevernstjenesten til ting som dette, både offentlig og privat, hvor de som mener de er i behov for hjelp selv kan henvende seg:

https://www.bufdir.no/Familie/

https://foreldrekompetanse.no/foreldreveiledning/

Her må man jo selv erkjenne behovet og ta kontakt for den hjelpen man ønsker, og sånn synes jeg også det skal være, både fordi jeg synes det må være grenser for hvilke oppgaver det offentlige skal påta seg, og hvor mye involvering fra diverse offentlige instanser hvermansens skal være nødt til å leve med. For dem som ikke har selvinnsikt nok til å forstå egne begrensninger og behov for veiledning er kanskje ikke frivillige lavterskeltilbud det riktige heller?

 

 

[slagelse]

Barnevernet har allerede for stor makt. Det er heller ikke noe kontrollorgan som kan overprøve beslutningene de tar før det blir iverksatt. Det er også de samme saksbehandlerne som tar imot og behandler klagene som blir sendt inn. Familiene bør heller få ha sitt privatliv i fred . Slik det er per i dag så er det for lav terskel for hva det sendes inn bekymringsmeldinger på. Det ser man jo av trådene på dette forumet. 

Endret 4. januar 2018 av slagelse

[Gjest chisandra]

Høres nesten ut som vi snart rett og slett kan gi fra oss babyene rett til staten ved fødsel 

[AnonymBruker]

Man har jo allerede helsesøster og helsestasjon som ser barnet og (som oftest mor) jevnlig. Og da ser man samspill og utvikling. Da kunne man heller få inn far oftere.

Også i bhg og på skolen så ser de ansatte barnet mye og kan lett fange opp ting som ikke er normalt. I bhg så ser de også foreldrene hver dag og vil se om foreldrene har problemer med samspillet med barnet.

Også kan man alltids be om hjelp, om man mener man trenger det. Enten bare mellom foreldrene eller som en hel familie. 

Vi kan ikke ha et samfunn som leter etter problemer. 

Anonymkode: c4ad0...3c9

[AnonymBruker]

Helsestasjon

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei ikke A4, men sunne hjem og sunn oppvekst. Er mye issues under overflaten i de 1000 norske hjem, hadde jo vært best for barna om foreldre ble litt bevisstgjort på hva som er OK og ikke? 

Anonymkode: e5908...bd2

De aller, aller fleste er svært bevisstgjorte allerede. Mer nå en noen gang før i historien. Slike lavterskeltilbud til foreldre finns, vi har helsestasjon, barnehager, bøker, kurs og veiledning, man kan kontakte hjelpeapparat selv. Det offentlige skal ikke kikke under overflaten i de 1000 hjem for å lete etter problemer. Det finns heller ingen fasit for hva som er bra nok omsorg, bra nok tilknytning, eller nok veiledning, nok bevisstgjøring, nok kompetanse. Hva er fasitsvaret på "hva som er ok" for alle? Foreldre er forskjellige, familier er forskjellige, barn er forskjellige og trenger forskjellige ting.

Anonymkode: 3db24...36b

[AnonymBruker]

Ja, det hadde vært helt topp. De økte utgiftene ville raskt blitt bespart ved bedre psykisk helse og økt tilstedeværelse i arbeidslivet hos de barn som vokser opp i sårbare familier. 

Hadde man fanget opp bare 10-20% mer av all vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep så hadde mye vært gjort. 

Jeg skulle selvfølgelig ønske at økt bevissthet var en tendens i samfunnet og noe man lærte om hjemme og på skole, men vi har dessverre større og større klasseskiller. Det er bare å se på samlivsforumet og her på barn og familie, det er mange voksne som ikke aner noe om hvordan man er voksen. Mange er de reneste uhyrene. Mange vet ingenting om hvordan man samarbeider med partner eller skaper trygghet for barnet. Mange lever enda mer sår fra sin egen oppvekst som de blindt viderefører til nye generasjoner.

Hvem lider for dette? Jo barna.

Anonymkode: 204e1...e8f

[AnonymBruker]

Her i kommunen er det et lavterskel tilbud til barnefamilier, tror det er under helsestasjonen, men det er ikke helsesøster du prater med, husker ikke i farten hva det heter, unsett... Der kan du som foreldre få hjelp til små og store utfordringer. Det er du som foreldre som oppsøker dem, og intet problem er for lite.

Anonymkode: de4d6...684

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her i kommunen er det et lavterskel tilbud til barnefamilier, tror det er under helsestasjonen, men det er ikke helsesøster du prater med, husker ikke i farten hva det heter, unsett... Der kan du som foreldre få hjelp til små og store utfordringer. Det er du som foreldre som oppsøker dem, og intet problem er for lite.

Anonymkode: de4d6...684

Det er jo fint når foreldrene er ressurssterke nok til å innse behov for hjelp, men det hjelper ikke barna som lever i familier hvor foreldrene ikke er det. 

Se f.eks. på hvem som unngår å oppsøke psykolog, det er ofte de som trenger det mest, men som skal "klare seg selv, andre har det nok verre". Det å prioritere seg selv og oppsøke hjelp, er en ressurs som mange familier mangler.

Anonymkode: 204e1...e8f

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

bare tenker at et utvidet barnevern kunne vært veldig forebyggende OG kanskje tatt bort litt av stigma. For hvis alke familier må vise frem sine sårbare punkter og jobbe med de vil det jo til slutt bli mer normalt. 

Anonymkode: e5908...bd2

Rett til vern om privatliv og familieliv er nedfelt i menneskerettighetene, ts.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Biloba skrev:

Rett til vern om privatliv og familieliv er nedfelt i menneskerettighetene, ts.

De går ikke på bekostning av barns rettigheter.

Anonymkode: 204e1...e8f

[AnonymBruker]

Alt du nevner i HI er jo ganske så normalt. Ingen av de punktene betyr at BV må steppe inn. Problemer mellom foreldrene kan løses med terapi. Det betyr ikke at du mister barna av den grunn. Slike problemer er ganske så vanlig og de aller, aller fleste barna der ute vokser opp uten problemer. Det finnes muligheter der ute for de som sliter. For de som er redd for BV så har de også muligheter. 
Det at man er oppslukt av de tingene du nevner er bare teit. Det at foreldre tar seg av hus og hjem etter jobb er jo helt normalt. Det å låse seg inne i et rom og spiller dataspill fra de kommer hjem til de legger seg. Det er et problem. Det å ha fulltidsjobb og barn som går i barnehage og skole + SFO er ikke en barnevernsproblem. Mat på bordet må man jo ha. Dessuten så er det dagens økonomi som kan for dette problemet. I dag så kan du nesten ikke være hjemmeværende mamma eller pappa, mens den andre jobber. For alt er så himla dyrt i norge og lønnen henger ikke etter. Man må være to i arbeid idag for å leve normalt. Og det er ikke en sak for barnevernet, det er politikerne som må fikse dette problemet. Derav større skille blant familie, mer fattigdom, barn som må være lengre på SFO og barnehage etc. 

Det å slite psykisk er ikke synonymt med å være dårlig foreldre. De tankene der bør du passe deg fra å slenge rundt deg. Du stigmatiserer psykisk syke og påstår at selv "milde" problemer betyr at man ikke kan ta vare på barna sine. Noe som ikke stemmer i det hele tatt. Den påstanden der blir jeg provosert av. 

De aller fleste oppegående voksne der ute, de vet at BV er ikke er stort skummelt monster. De er der for å hjelpe. Alt fra avlastning, tilrettelegging og veiledning. Vi får bare høre om de dårlige historiene i media, mens de positive og gode historiene får vi aldri høre. Derfor er det så mye snakk om hvor for jævlig barnevernet er. Dessuten så er det de som ikke eier et snev av selvinnsikt som roper høyest. og deres rop burde vi ikke høre på for fem flate øre. Men som sagt, de fleste oppegående vet hva BV står for. 

Anonymkode: a3957...327

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt du nevner i HI er jo ganske så normalt. Ingen av de punktene betyr at BV må steppe inn. Problemer mellom foreldrene kan løses med terapi. Det betyr ikke at du mister barna av den grunn. Slike problemer er ganske så vanlig og de aller, aller fleste barna der ute vokser opp uten problemer. Det finnes muligheter der ute for de som sliter. For de som er redd for BV så har de også muligheter. 
Det at man er oppslukt av de tingene du nevner er bare teit. Det at foreldre tar seg av hus og hjem etter jobb er jo helt normalt. Det å låse seg inne i et rom og spiller dataspill fra de kommer hjem til de legger seg. Det er et problem. Det å ha fulltidsjobb og barn som går i barnehage og skole + SFO er ikke en barnevernsproblem. Mat på bordet må man jo ha. Dessuten så er det dagens økonomi som kan for dette problemet. I dag så kan du nesten ikke være hjemmeværende mamma eller pappa, mens den andre jobber. For alt er så himla dyrt i norge og lønnen henger ikke etter. Man må være to i arbeid idag for å leve normalt. Og det er ikke en sak for barnevernet, det er politikerne som må fikse dette problemet. Derav større skille blant familie, mer fattigdom, barn som må være lengre på SFO og barnehage etc. 

Det å slite psykisk er ikke synonymt med å være dårlig foreldre. De tankene der bør du passe deg fra å slenge rundt deg. Du stigmatiserer psykisk syke og påstår at selv "milde" problemer betyr at man ikke kan ta vare på barna sine. Noe som ikke stemmer i det hele tatt. Den påstanden der blir jeg provosert av. 

De aller fleste oppegående voksne der ute, de vet at BV er ikke er stort skummelt monster. De er der for å hjelpe. Alt fra avlastning, tilrettelegging og veiledning. Vi får bare høre om de dårlige historiene i media, mens de positive og gode historiene får vi aldri høre. Derfor er det så mye snakk om hvor for jævlig barnevernet er. Dessuten så er det de som ikke eier et snev av selvinnsikt som roper høyest. og deres rop burde vi ikke høre på for fem flate øre. Men som sagt, de fleste oppegående vet hva BV står for. 

Anonymkode: a3957...327

Veldig enig med deg, særlig det jeg har merket. Det er helt utrolig at noen tror at mennesker med vanlige, ja vanlige psykiske lidelser er dårlige foreldre. 

Anonymkode: c4ad0...3c9

[Zinatara]

 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo fint når foreldrene er ressurssterke nok til å innse behov for hjelp, men det hjelper ikke barna som lever i familier hvor foreldrene ikke er det. 

Se f.eks. på hvem som unngår å oppsøke psykolog, det er ofte de som trenger det mest, men som skal "klare seg selv, andre har det nok verre". Det å prioritere seg selv og oppsøke hjelp, er en ressurs som mange familier mangler.

Anonymkode: 204e1...e8f

Men hvordan skal du sikre at man faktisk får disse tiltakene når man faktisk trenger dem? Livet går jo opp og ned og man har jo ingen garanti for at man faktisk hadde fått komme inn i perioder der det ikke går så greit? Jeg vil også tro at dersom dette var ressurser som skulle fordeles på absolutt alle, så hadde man ikke akkurat fått nok tid til å bli kjent med den personen man skulle snakke med. Så sjansen hadde vært stor for at det hadde blitt ganske overfladiske samtaler som ikke avdekket noe særlig. Det er også naivt å ikke tro at økonomi hadde vært en stor faktor her, så i realiteten hadde man nok tatt ressurser fra de som trenger det mest og fordelt på mange som egentlig ikke trenger det noe særlig. 

Jeg har tro på lavterskeltilbud og gjerne knyttet til barnehage og skole. Da kan personalet der heller vurdere hvilke barn/familier som kan ha behov for dette. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Zinatara skrev:

 Men hvordan skal du sikre at man faktisk får disse tiltakene når man faktisk trenger dem? Livet går jo opp og ned og man har jo ingen garanti for at man faktisk hadde fått komme inn i perioder der det ikke går så greit? Jeg vil også tro at dersom dette var ressurser som skulle fordeles på absolutt alle, så hadde man ikke akkurat fått nok tid til å bli kjent med den personen man skulle snakke med. Så sjansen hadde vært stor for at det hadde blitt ganske overfladiske samtaler som ikke avdekket noe særlig. Det er også naivt å ikke tro at økonomi hadde vært en stor faktor her, så i realiteten hadde man nok tatt ressurser fra de som trenger det mest og fordelt på mange som egentlig ikke trenger det noe særlig. 

Jeg har tro på lavterskeltilbud og gjerne knyttet til barnehage og skole. Da kan personalet der heller vurdere hvilke barn/familier som kan ha behov for dette. 

Alt dette blir jo besvart i HI og mitt første innlegg. Foreslår at du leser tråden.

Anonymkode: 204e1...e8f