Hvor mye kan jeg motarbeide far?

[regine]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har kontakt med sin far og slik du sier om skolebytte så vil han ikke ha en sjanse. Meklingsattest fikk han og jeg vet det ikke betyr noe om en møter på fvk så derfor lot jeg også være. Jeg har en advokat som styrer dette i min retning. Fars advokat har så vidt sagt noe. Det er som regel vi og sakkyndig som har hatt ordet på møtene. 

Anonymkode: bacfe...fd6

Som sagt - ha fokus på BARNA og deres beste, ikke din negativitet overfor far. Bruker du for mye tid og krefter på å angripe far vil det lett slå tilbake på deg, fordi du da er mer opptatt av han enn barna. Og som allerede sagt: det er BARNAs beste som er viktig her. 

[AnonymBruker]

Har dere 50/50 nå?  

Så egentlig du mener at faren kun skal ha barna 3 dager i julen, til tross at siste skoledag (i hvert fall i år) var 21 des (fri fra 22.des) og begynt ikke før i dag 3.jan.  Så du får barna 9 dager i julen og far 3.  Hvis det skulle være rettferdig er han absolutt rett - deling går fra 21 etter skolen til overlevering 27. og den andre har fra 27 - skolestart 3.jan.   Hvordan vil ha ha sommeren da?  Er det lengre perioder i sommeren hvor han ikke ser barna? 

Anonymkode: 38a95...12b

[AnonymBruker]

Just now, Sirah said:

Fedre stiller heldigvis sterkt i barnefordelingssaker i 2018, noe som er kjempebra når man leser slike innlegg som dette! Hvorfor i alle dager har du fått barn med en fyr du avskyr så sterkt? Du vet at det er like mye hans barn som dine?

Husk at mange mødre elsker jo mennene frem til dagen de gjør det slutt - da blir det bitter kjerringer som bruker barna mot fedrene for alt det er verdt! 

Anonymkode: 38a95...12b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Lou Salome skrev:

Her får jeg inntrykk av at det er far som beskriver hvordan han tror mor tenker. Hvorfor er alle disse detaljene om hva DU mener er best og hva som passer deg, og den overskriften og ordvalget ditt? Motarbeide, "han fortjener ikke", jeg sier det er bra nok. Interessant nok nevner du ikke barna med et eneste ord her, men er veldig opptatt av han, og hans rettigheter og din vrangvilje og hvilken side retten vil velge. Og barna, hva med dem, om du er mor eller far, hvordan skal denne rettsaken handle om deres beste?

Fordi jeg er medlem på mødregrupper hvor de øser far opp som om tidene har endret seg. Virkelig bare skremselspropaganda fra mødre står på for at hvem som helst av fedrer skal kunne ha 50/50 til slutt. Jeg har fått pepper flere ganger for å ta parti med de "vanskelige" mødrene fordi jeg forstår tankegangen og situasjonen demmes. Så truer de med at om man ikke samarbeider så kan det gå ille. Dette ille har jeg ingen erfaring med så er ute etter noen som faktisk har blitt tatt for dette. Med en gang man ikke deler samme syn som far så motarbeider en... Det er jo bare tull. Jeg bor faktisk sammen med barna, jeg er den som vet mest og ser hva som er en optimal løsning. Så hvor mye går under motarbeiding når man er uenig? Han mener jeg motarbeider og dette skal liksom felle meg. Valg jeg har tatt er ut i fra det jeg mener er best for barna så hvor mye kan en motarbeide for at det blir slått ned på når en faktisk er uenig. Jeg kan ikke innfrie fars ønsker og må derfor motarbeide slik at barna har det best mulig 

Anonymkode: bacfe...fd6

[AnonymBruker]

Selv om du ikke liker eksen din lengre så er jo akkurat det så klart ikke godt nok grunnlag for at far ikke skal få være pappa og ha samvær med barna sine.

Det blir som om du skulle gått til sjefen og krevd at en kollega skulle fått sparken bare fordi du personlig ikke liker vedkommende, ikke fordi kollegaen gjør en dårlig jobb/skader firmaet på noe vis.

Har du fått barn med noen så må du nesten tåle at den andre forelderen har like mye rett på barnet som du så lenge det ikke foregår noe som ikke er bra.

Du viser null medgjørlighet her, og om det går til sak på grunn av det så vil din dårlige holdning bli satt på spissen og da kan du nok regne med at din eks får mehold.

Er det det du har lyst til å ha som familiehistorie for barna dine? At de ikke fikk bli kjent med pappaen sin fordi du ikke tålte trynet på ham? Lett å se for seg barn som føler seg lurt og snytt av sin mor når de blir gamle nok til å skjønne hva de gikk glipp av. 

Det er selvsagt bare du som kan velge hva du vil gjøre, men sånn som du driver på nå så kommer du nok til å stå med skjegget i postkassa før du vet ordet av det. 

Anonymkode: c7e88...167

[Oppgitt78]

Ps: mine personlige tanker om mødre som deg, skal jeg holde for meg selv.. Ingen vits i å bli permanent utestengt over andres idioti.

[Gjest Sirah]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husk at mange mødre elsker jo mennene frem til dagen de gjør det slutt - da blir det bitter kjerringer som bruker barna mot fedrene for alt det er verdt! 

Anonymkode: 38a95...12b

Og det er det som er så trist. Er du ikke voksen nok til å beholde et samarbeid rundt barna (man kan hate personen så mye man bare vil ellers) dersom forholdet ryker så dropp å få barn!

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

jeg er den som vet mest og ser hva som er en optimal løsning.

Anonymkode: bacfe...fd6

 Hvis du virkelig mener det bør du jobbe med måten du fremstiller deg selv på.

Anonymkode: e8537...162

[AnonymBruker]

21 minutter siden, regine skrev:

Dette stemmer ikke. Dessverre kjenner jeg til flere tilfeller hvor far tar opp kampen selv om han ikke er egentlig interessert i å ha samvär/i barnas beste. Jeg vet selvsagt ingenting om hva som er tilfelle i TS` situasjon, men jeg vet veldig godt at det ikke er ensbetydende med å väre en god far at man evt stevner mor og går til retten for å få mer samvär. 

Enig. I vårt tilfelle handler det ikke om barnas rettigheter, men fars. Hadde han brydd seg om barnas beste hadde han ikke begynt å mase om 50/50 på en 1 åring. Jeg svarte at vi kunne øke samvær når begge var begynt på skolen, men det har aldri vært godt nok. Nå har han kun startet en maktkamp som handler om å vinne 

Anonymkode: bacfe...fd6

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis far virker oppegående ville jeg vært litt nervøs, var jeg deg. For du virker ikke oppegående. Megmegmegmegmegmeg....

Anonymkode: 4a18b...bcf

Hvis rettsystemet ikke kan gjennomskue hvorfor vi er i denne situasjonen så hadde flere fedre ha større samværprosent og for meg virker det ikke ut som fedrer har så mye å stille med når de ønsker mer enn det som er vanlig samvær. Man må ha samarbeid på plass om det skal være til det beste for barna og det har vi ikke. Hadde han kunnet vente til barna var store nok for endringer så hadde ting kanskje vært bedre. Så om det jeg gjør for barna bli sett på som motarbeiding så er det faktisk avgjørende hvor mye jeg kan motarbeide uten at jeg kan miste omsorg. 

Anonymkode: bacfe...fd6

[regine]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg er medlem på mødregrupper hvor de øser far opp som om tidene har endret seg. Virkelig bare skremselspropaganda fra mødre står på for at hvem som helst av fedrer skal kunne ha 50/50 til slutt. Jeg har fått pepper flere ganger for å ta parti med de "vanskelige" mødrene fordi jeg forstår tankegangen og situasjonen demmes. Så truer de med at om man ikke samarbeider så kan det gå ille. Dette ille har jeg ingen erfaring med så er ute etter noen som faktisk har blitt tatt for dette. Med en gang man ikke deler samme syn som far så motarbeider en... Det er jo bare tull. Jeg bor faktisk sammen med barna, jeg er den som vet mest og ser hva som er en optimal løsning. Så hvor mye går under motarbeiding når man er uenig? Han mener jeg motarbeider og dette skal liksom felle meg. Valg jeg har tatt er ut i fra det jeg mener er best for barna så hvor mye kan en motarbeide for at det blir slått ned på når en faktisk er uenig. Jeg kan ikke innfrie fars ønsker og må derfor motarbeide slik at barna har det best mulig 

Anonymkode: bacfe...fd6

Som du ser TS, så möter du mye av den samme holdninger her på KG som i de övrige foraer du er i. Uenighet om samvärslösning betyr naturligvis ikke at man motarbeider den andre forelder. Dessverre er det litt for mange som tydeligvis mener det, dvs. Iallfall om det er mor som er uenig med far. Dette vet jeg også av erfaring når det kommer til retten - viljen til å tro at far er en hyggelig fyr som kun vil det beste, mens mor er ei heks er ganske sterk også der. Dessverre, fordi det ikke nödvendigvis gir de beste lösningene for barna. 

Jeg pleier å si at det viktigste ansvaret du har er overfor barna. Jeg mener dermed at om du er overbevist om at «din» lösning for samvär er best, så har du rett til å stå for den. SAmtidig så risikerer du at retten dömmer annerledes enn du önsker. I deres tilfelle tviler jeg vel på at de vil finne på å skifte hovedomsorgsperson/dömme 50/50, men du bör väre klar over at det kan bli justeringer i dagens samvärsordning, selv om du er uenig. Og da er spörsmålet- betyr det så mye om barna får en dag eller to ekstra hos far f.eks i forbindelse med ferier at det er verdt alt en rettssak medförer? Det er det kun du som vet, men rettssaker er tunge greier, jeg har värt gjennom flere og det er erfaringer jeg gjerne skulle värt foruten. Samtidig var det nödvendig for å sikre mine barn en best mulig, om enn langt fra perfekt, oppvekst. 

Og det er mange som svarer her som verken har barn eller har opplevd brudd med barn, så deres noe naivistiske holdning til det hele må man bare bäre over med. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var dere gift når dere fikk barn? Isåfall har han all rett på sin side til 50/50 foreldrerett og samvær og du har ikke noe annet valg enn å samarbeide om det, så lenge han ikke er skadelig for barna.
Du bør også være medgjørlig til 50/50 selvom dere ikke var gift , om han er en god farsrolle og har økonomi og omstendigheter til å ha ungene såpass mye (hus/stor nok leilighet, økonomi til hobbyaktiviteter, bil til å kjøre til skolen og nok ansvar til å følge opp med foreldremøter osv i skolen)
Hvorfor er han ikke en god far i dine øyne?

Anonymkode: ff701...df9

Fordi han kjefter for mye på barna. Barna vil også være her. Hadde de valgt selv hadde de ikke dratt til far, men siden de må så gjør dem det. Ellers hadde det vært sabotasje og det kan jeg ikke gjøre. Han er også for lat. Lar barna styre på selv, og disse to må man følge med på ellers kan de finne på hva som helst. Dette synes ikke far er like nødvendig så han velger bort ansvaret på grunn av latskap. Så om barna skal være mer der er galskap og de kommer til å skade seg alvorlig 

Anonymkode: bacfe...fd6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Man må ha samarbeid på plass om det skal være til det beste for barna og det har vi ikke.

Anonymkode: bacfe...fd6

Det var rart. For du virker jo kjempesamarbeidsvillig.

Anonymkode: e8537...162

[AnonymBruker]

6 minutter siden, regine skrev:

Som du ser TS, så möter du mye av den samme holdninger her på KG som i de övrige foraer du er i. Uenighet om samvärslösning betyr naturligvis ikke at man motarbeider den andre forelder. Dessverre er det litt for mange som tydeligvis mener det, dvs. Iallfall om det er mor som er uenig med far. Dette vet jeg også av erfaring når det kommer til retten - viljen til å tro at far er en hyggelig fyr som kun vil det beste, mens mor er ei heks er ganske sterk også der. Dessverre, fordi det ikke nödvendigvis gir de beste lösningene for barna. 

Jeg pleier å si at det viktigste ansvaret du har er overfor barna. Jeg mener dermed at om du er overbevist om at «din» lösning for samvär er best, så har du rett til å stå for den. SAmtidig så risikerer du at retten dömmer annerledes enn du önsker. I deres tilfelle tviler jeg vel på at de vil finne på å skifte hovedomsorgsperson/dömme 50/50, men du bör väre klar over at det kan bli justeringer i dagens samvärsordning, selv om du er uenig. Og da er spörsmålet- betyr det så mye om barna får en dag eller to ekstra hos far f.eks i forbindelse med ferier at det er verdt alt en rettssak medförer? Det er det kun du som vet, men rettssaker er tunge greier, jeg har värt gjennom flere og det er erfaringer jeg gjerne skulle värt foruten. Samtidig var det nödvendig for å sikre mine barn en best mulig, om enn langt fra perfekt, oppvekst. 

Og det er mange som svarer her som verken har barn eller har opplevd brudd med barn, så deres noe naivistiske holdning til det hele må man bare bäre over med. 

Rettsaken er bare noen uker unna og sakkyndig og alle de andre har gjort veldig lite arbeid med dette. Tenker at om saken hadde vært vanskelig ville de gjort mer arbeid.. Så jeg tenker at om jeg hadde gjort ting fryktelig galt hadde prosessen vært større 

Anonymkode: bacfe...fd6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var rart. For du virker jo kjempesamarbeidsvillig.

Anonymkode: e8537...162

Far samarbeider ikke med meg heller så hvorfor kan han motarbeide meg så mye han vil? 

Anonymkode: bacfe...fd6

[miss summers]

Høres ut som du er sint for at han dumpet deg. Etter så lang tid er det rimelig sørgelig. 

[AnonymBruker]

Hvilken mor tar utgangspunkt i hvor mye hun kan motarbeide far- jeg mener : bevisst stiller det spørsmålet.. 

får nesten følelsen av at det kunne vært skrevet av motsatt part.. for så syk kan man vel ikke være..? I så fall burde Ts mistet barna sine.

Anonymkode: 9c5b3...797

[AnonymBruker]

Akkurat nå, miss summers skrev:

Høres ut som du er sint for at han dumpet deg. Etter så lang tid er det rimelig sørgelig. 

Jeg gikk fra han. Kanskje han er bitter fordi jeg fikk barna og huset, men helt sykt å straffe dem om det er tilfelle. Det var den beste løsningen, at de fikk bo hvor de ble født og sammen med den de er mest avhengig av. 

Anonymkode: bacfe...fd6

[Oppgitt78]

Mødre som deg spiller ofte på at barna ikke vil være hos far.. 

Etter å ha "snakket ned" far hele veien.. 

 

Helsigvis, så blir barna store en dag, og begynner å tenke litt mer selv!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken mor tar utgangspunkt i hvor mye hun kan motarbeide far- jeg mener : bevisst stiller det spørsmålet.. 

får nesten følelsen av at det kunne vært skrevet av motsatt part.. for så syk kan man vel ikke være..? I så fall burde Ts mistet barna sine.

Anonymkode: 9c5b3...797

Med en gang mor ikke er enig med far så stempler andre deg for å motarbeide. Så siden disse fedrekjemperene mener at det er avgjørende hvordan man motarbeider far så er ikke det så rart at jeg stiller det spørsmålet. Jeg må motarbeide far for barnas skyld eller så hadde jeg jo jobbet med han og mot barna 

Anonymkode: bacfe...fd6