Hvor mye kan jeg motarbeide far?

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke fyren. Synes ikke han er en god nok far og fortjener i hvertfall ikke å se barna mer en to helger i mnd. Jeg har gjort det jeg kan for å holde på samværsordningen, men far er fremdeles ikke fornøyd. Jeg har nå gitt han en ekstra uke om sommeren slik at han har 3 og annen hver ferie, men han er fremdeles ikke fornøyd. Tidligere hadde vi annen hver juleaften og påske (delt uke) Han vil i tillegg ha man - man om påsken, men jeg sier onsdag til mandag er bra nok. Å dele juleferien er vi heldigvis enige om sånnsett, men han ønsker at vi skal ha fra første feriedag i juleferien til tredje juledag, men jeg mener det holder fra 24. Til tredje juledag og at den andre delen varer fra tredje juledag til første skoledag. Den siste biten er helt ok. 

Han tar meg nå til retten. Jeg er ikke interessert i det og jeg har gitt god forklaring på dette til sakkyndig. Jeg ønsker heller ikke å møte på fvk for jeg ser ikke poenget når vi er uenig om alt uansett. 

Hvordan stiller fedrer seg i 2018? Barna er 5 og blir 8. Vi har vært fra hverandre i 4 år. 

Er det enkelt som mor og få sakkyndig og dommer på sin side? Slik jeg har forstått det så er det vanskelig å miste omsorg som mor i tillegg når barna har bodd her siden de ble født. Far bor 15 min borte, men en annen kommune og skolebytte er virkelig ikke det beste for dem heller. 

De vil også bo her så slik situasjonen er så er jeg den viktigste for barna og ikke far. 

Anonymkode: bacfe...fd6

[regine]

I 2018 stiller far sterkt. Samtidig: Status quo for barna betyr også mye, dvs at de ikke må bytte skole/miljö bare for å bli flyttet til den andre forelder. Men du skal väre forsiktig med å väre for vrang - da risikerer du at far får «mer» fordi han ser ut som den som samarbeider best. Poenget er heller ikke at du skal få sakkyndig/dommer på din side, poenget er hva som er til barnas beste. Du skal også passe deg for å rakke ned på far - dette handler ikke om han/dine fölelser rundt/om han,  men om ungene. Og det er altså barna som har krav på samvär, ikke far. 

Forövrig hjelper det fint lite at du ikke er interessert i å gå til retten. Stevner far deg, så MÅ du faktisk. I den forbindelse trengs det en meklingsmøtet fra familievernkontoret, men den får far om du ikke vil möte der. Og motsatt hva mange her inne vil hevde, så betyr det lite i en evt retttsak at den ene ikke möter.

Förste bud er å skaffe deg en advokat - en som er god på familierett og vet hva som er lurt/ikke lurt. Men det er iallfall lurt å huske på at det er BARNAs beste som skal väre i fokus - og i de fleste tilfeller så er det til barnas beste at de har kontakt med begge sine foreldre. 

 

[Gjest HanenIFlokken]

JEG JEG JEG 

[Forundret..]

Fy faen så trist det er når foreldre driver på slik.

Stakkars unger.

[AnonymBruker]

Du drar deg til fvk og finner en løsning med barnefaren. Da er det en til som kommer med løsninger og dere lager en plan. 

Bryr du deg om hva ungene dine tenker oppi det hele? Vil de være oftere hos far? 

Hvorfor er han ikke en god far? Er det omsorgssvikt så kontakter du bv. Hva du synes at han fortener er ikke opp til deg, barna dine har rett til å ha samvær med faren sin. 

Er det så negativt at faren ønsker å se barna sine oftere? Det viser jo at han er glad i dem og vil bruke tid på de! 

Anonymkode: 85236...871

[Forundret..]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke fyren. Synes ikke han er en god nok far og fortjener i hvertfall ikke å se barna mer en to helger i mnd. Jeg har gjort det jeg kan for å holde på samværsordningen, men far er fremdeles ikke fornøyd. Jeg har nå gitt han en ekstra uke om sommeren slik at han har 3 og annen hver ferie, men han er fremdeles ikke fornøyd. Tidligere hadde vi annen hver juleaften og påske (delt uke) Han vil i tillegg ha man - man om påsken, men jeg sier onsdag til mandag er bra nok. Å dele juleferien er vi heldigvis enige om sånnsett, men han ønsker at vi skal ha fra første feriedag i juleferien til tredje juledag, men jeg mener det holder fra 24. Til tredje juledag og at den andre delen varer fra tredje juledag til første skoledag. Den siste biten er helt ok. 

Han tar meg nå til retten. Jeg er ikke interessert i det og jeg har gitt god forklaring på dette til sakkyndig. Jeg ønsker heller ikke å møte på fvk for jeg ser ikke poenget når vi er uenig om alt uansett. 

Hvordan stiller fedrer seg i 2018? Barna er 5 og blir 8. Vi har vært fra hverandre i 4 år. 

Er det enkelt som mor og få sakkyndig og dommer på sin side? Slik jeg har forstått det så er det vanskelig å miste omsorg som mor i tillegg når barna har bodd her siden de ble født. Far bor 15 min borte, men en annen kommune og skolebytte er virkelig ikke det beste for dem heller. 

De vil også bo her så slik situasjonen er så er jeg den viktigste for barna og ikke far. 

Anonymkode: bacfe...fd6

Det virker ut som om det er det kampen din handler om. 

Det som burde være fokuset her er barna, og hva som er best for barna.

[Måbarefåsiat...]

Jøss. Dette burde kanskje ikke handle om deg, men om barnas rett til å være sammen med faren sin?
Og å ikke gidde å stille på fvk eller i retten (som om du har et valg) gjør deg til den vrange parten, ikke far. Skjønner godt at han stevner deg.
Dette skal ikke handle om hvorvidt du fordrar fyren eller ei, men barna dine. 
Fy så bitter.

[AnonymBruker]

Rare folk. Jeg skulle ønske faren til mine barn bryr seg litt om barna. 

Anonymkode: 9e565...c57

[AnonymBruker]

seriøst, les innlegget ditt med et objektivt blikk..

du kan ikke mene at der er DU som GIR far samvær? 

synn om far er en dårlig far- for da har ike barnet egnede foreldre i det hele ...

Anonymkode: 9c5b3...797

[AnonymBruker]

Hvs dere mener om situasjonen er jo irrelevant. Dere er verken dommere, meklere eller sakkyndige tydeligvis eller har vært i en rettsak hvor far faktisk vinner frem. Det er faktisk vanskelig å finne saker hvor mor ikke er skikket til å ha omsorgen på grunn av dårlig samarbeid. 

Er ute etter svar fra de som har vært i retten. Gjerne hvor far virker oppegående, men likevel ikke vant frem. 

Anonymkode: bacfe...fd6

[Morpheus]

Du og far har akkurat like mye rett på barna. Du er ikke den viktigste for barna. Dere er like viktige begge to.

Skjerp deg og ikke kidnapp barna til far. Fedre har en helt annen måte å være med barna på. Han er ikke en dårlig far for det. Din måte er ingen fasit. Men en kombinasjon av begge er der som er best stort sett. 

Hadde han vært en dårlig far. Så hadde han gitt faen og ikke tatt opp kampen for samvær med barna sine. 

[regine]

3 minutter siden, Morpheus skrev:

 

Hadde han vært en dårlig far. Så hadde han gitt faen og ikke tatt opp kampen for samvær med barna sine. 

Dette stemmer ikke. Dessverre kjenner jeg til flere tilfeller hvor far tar opp kampen selv om han ikke er egentlig interessert i å ha samvär/i barnas beste. Jeg vet selvsagt ingenting om hva som er tilfelle i TS` situasjon, men jeg vet veldig godt at det ikke er ensbetydende med å väre en god far at man evt stevner mor og går til retten for å få mer samvär. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvs dere mener om situasjonen er jo irrelevant. Dere er verken dommere, meklere eller sakkyndige tydeligvis eller har vært i en rettsak hvor far faktisk vinner frem. Det er faktisk vanskelig å finne saker hvor mor ikke er skikket til å ha omsorgen på grunn av dårlig samarbeid. 

Er ute etter svar fra de som har vært i retten. Gjerne hvor far virker oppegående, men likevel ikke vant frem. 

Anonymkode: bacfe...fd6

Hvis far virker oppegående ville jeg vært litt nervøs, var jeg deg. For du virker ikke oppegående. Megmegmegmegmegmeg....

Anonymkode: 4a18b...bcf

[AnonymBruker]

Var dere gift når dere fikk barn? Isåfall har han all rett på sin side til 50/50 foreldrerett og samvær og du har ikke noe annet valg enn å samarbeide om det, så lenge han ikke er skadelig for barna.
Du bør også være medgjørlig til 50/50 selvom dere ikke var gift , om han er en god farsrolle og har økonomi og omstendigheter til å ha ungene såpass mye (hus/stor nok leilighet, økonomi til hobbyaktiviteter, bil til å kjøre til skolen og nok ansvar til å følge opp med foreldremøter osv i skolen)
Hvorfor er han ikke en god far i dine øyne?

Anonymkode: ff701...df9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ute etter svar fra de som har vært i retten. Gjerne hvor far virker oppegående, men likevel ikke vant frem. 

Anonymkode: bacfe...fd6

Om far fremstår oppegående, og du ikke har andre argumenter enn det du kommer med her, er utfallet gitt - i fars favør. 

Anonymkode: 04489...eb2

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke fyren. Synes ikke han er en god nok far og fortjener i hvertfall ikke å se barna mer en to helger i mnd. Jeg har gjort det jeg kan for å holde på samværsordningen, men far er fremdeles ikke fornøyd. Jeg har nå gitt han en ekstra uke om sommeren slik at han har 3 og annen hver ferie, men han er fremdeles ikke fornøyd. Tidligere hadde vi annen hver juleaften og påske (delt uke) Han vil i tillegg ha man - man om påsken, men jeg sier onsdag til mandag er bra nok. Å dele juleferien er vi heldigvis enige om sånnsett, men han ønsker at vi skal ha fra første feriedag i juleferien til tredje juledag, men jeg mener det holder fra 24. Til tredje juledag og at den andre delen varer fra tredje juledag til første skoledag. Den siste biten er helt ok. 

Han tar meg nå til retten. Jeg er ikke interessert i det og jeg har gitt god forklaring på dette til sakkyndig. Jeg ønsker heller ikke å møte på fvk for jeg ser ikke poenget når vi er uenig om alt uansett. 

Hvordan stiller fedrer seg i 2018? Barna er 5 og blir 8. Vi har vært fra hverandre i 4 år. 

Er det enkelt som mor og få sakkyndig og dommer på sin side? Slik jeg har forstått det så er det vanskelig å miste omsorg som mor i tillegg når barna har bodd her siden de ble født. Far bor 15 min borte, men en annen kommune og skolebytte er virkelig ikke det beste for dem heller. 

De vil også bo her så slik situasjonen er så er jeg den viktigste for barna og ikke far. 

Anonymkode: bacfe...fd6

At du ikke tåler fyren du har fått barn med, skulle du tenkt på Før du laget to barn med fyren. 

Far er der ikke for mor men for sine barn, det må de voksne kunne klare å akseptere. Jeg synes det er fint at far trekker mor for retten når mor opptrer slik hun gjør. Å prøve å påvirke sakkyndige, slik du opplyser i hi at du har gjort, vil bli brukt i din dissfavær, så fortsett gjerne med det.

I en rettssak er ingen vinnere og alle tapere, både økonomisk og menneskelig, uansett sak. Hva dommerne gjør og ikke gjør gjenstår å se. De vil neppe se med blide øyne på en mor som tenker så lite på barnas behov for en far. Det vil sannsynligvis heller ikke barna gjøre når de blir voksne og forstår hva som har foregått mellom mor og far i deres barndom. Voksne barn som får lese papirer i barnefordelingssaker får ofte relasjonsproblemer til den mest vanskelige av foreldrene. Det kan ligge mange "drittpakker" i dokumenter fra barnefordelingssaker. 

 

Anonymkode: a8b57...44e

[AnonymBruker]

25 minutter siden, regine skrev:

I 2018 stiller far sterkt. Samtidig: Status quo for barna betyr også mye, dvs at de ikke må bytte skole/miljö bare for å bli flyttet til den andre forelder. Men du skal väre forsiktig med å väre for vrang - da risikerer du at far får «mer» fordi han ser ut som den som samarbeider best. Poenget er heller ikke at du skal få sakkyndig/dommer på din side, poenget er hva som er til barnas beste. Du skal også passe deg for å rakke ned på far - dette handler ikke om han/dine fölelser rundt/om han,  men om ungene. Og det er altså barna som har krav på samvär, ikke far. 

Forövrig hjelper det fint lite at du ikke er interessert i å gå til retten. Stevner far deg, så MÅ du faktisk. I den forbindelse trengs det en meklingsmøtet fra familievernkontoret, men den får far om du ikke vil möte der. Og motsatt hva mange her inne vil hevde, så betyr det lite i en evt retttsak at den ene ikke möter.

Förste bud er å skaffe deg en advokat - en som er god på familierett og vet hva som er lurt/ikke lurt. Men det er iallfall lurt å huske på at det er BARNAs beste som skal väre i fokus - og i de fleste tilfeller så er det til barnas beste at de har kontakt med begge sine foreldre. 

 

De har kontakt med sin far og slik du sier om skolebytte så vil han ikke ha en sjanse. Meklingsattest fikk han og jeg vet det ikke betyr noe om en møter på fvk så derfor lot jeg også være. Jeg har en advokat som styrer dette i min retning. Fars advokat har så vidt sagt noe. Det er som regel vi og sakkyndig som har hatt ordet på møtene. 

Anonymkode: bacfe...fd6

[regine]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Var dere gift når dere fikk barn? Isåfall har han all rett på sin side til 50/50 foreldrerett og samvær og du har ikke noe annet valg enn å samarbeide om det, så lenge han ikke er skadelig for barna.
Du bør også være medgjørlig til 50/50 selvom dere ikke var gift , om han er en god farsrolle og har økonomi og omstendigheter til å ha ungene såpass mye (hus/stor nok leilighet, økonomi til hobbyaktiviteter, bil til å kjøre til skolen og nok ansvar til å følge opp med foreldremøter osv i skolen)
Hvorfor er han ikke en god far i dine øyne?

Anonymkode: ff701...df9

Dette er bare tull. Hvorvidt foreldrene var gift eller ikke spiller liten rolle, det viktige var at de bodde sammen ved barnas födsel, da det betyr at begge har del i foreldreansvaret. Hvordan samväret organiseres etter et brudd er opp til foreldrene. Selv om barneloven ble endret fra 1. Januar og delt bosted for barn nå står först i paragrafen om omsorgsdeling ved brudd, så betyr ikke det at far har rett på 50/50. 

I en barnefordelingssak skal alltid BARNETS beste väre det viktigste å ivareta. Det er dermed en feilslutning å hevde at far har rett til (eller mor for den del). Froreldre forutsettes å bli enige, greier de ikke det har man loven som kan bistå med hva som er «vanlig».

Jeg er fullt klar over at mange mener 50/50 er det eneste saliggjörende, jeg gjör det ikke. Iallfall om det er BARNA som skal väre i fokus, og ikke rettferdighet for de voksne. Det er mye viktigere for ungene at foreldrene greier å samarbeide greit, da spiller selve samvärsordningen mindre rolle. 

Uansett - TS er i sin fulle rett til å nekte 50/50 dersom hun mener dette IKKE er til barnas beste. Det skal fortsatt godt gjöres at retten dömmer barn som er såpass små og som aldri har levd med en slik ordning til det. Hva retten mener om samvär ellers skal avgjöres basert på hensynet til barnas beste. Kanskje er mors forslag de beste for akkurat disse barna, men retten kan også avgjöre at det skal väre mer eller mindre samvär. 

[Oppgitt78]

Kjære TS: Barna deres er ikke ammunisjon i krigen om å gjøre livet surt for den andre! 

Barn har både rett til, og godt av samvær med far (i dette tilfellet), og når du ikke evner å se dette selv, så fremstår du som uskikket til å ha barn.

 

[Sirah]

Fedre stiller heldigvis sterkt i barnefordelingssaker i 2018, noe som er kjempebra når man leser slike innlegg som dette! Hvorfor i alle dager har du fått barn med en fyr du avskyr så sterkt? Du vet at det er like mye hans barn som dine?