Erfaring med nedtrapping av antidepressiva?

[AnonymBruker]

Dame på 33 år her. Gått på cipralex i rundt 3,5 år nå. Begynte med en svangerskapsdepresjon (etter flere tøffe opplevelser i livet som ikke er bearbeidet), før jeg møtte veggen. Gikk da til psykiater og det var han som luftet tanken rundt antidepressiva først. Gikk veldig mange runder med meg selv før jeg var villig til å prøve dette. Har fungert supert i mange år og har aldri hatt det så bra før. La på meg, prøve en annen type antidepressiva som fungerte dårlig, gikk så tilbake til gammel sort. Pdd fungerer jeg i 100% jobb i en lederstilling. En jobb med mye prestasjonskrav, psykisk tung jobb og høyt tempo. Jeg har prøvd å kutte ut to runder tidligere (etter fraråd fra fastlege). Gikk på at jeg følte meg helt flat og synes det var vanskelig å tenke at jeg var avhengig av et medikament.

For åtte dager mistet jeg min morfar. Det var ventet og jeg hadde et normalt nært forhold til ham, men har blitt noe distansert de senere år pga geografisk avstand og sykdommen. Da jeg fikk dødsbudskapet følte jeg ingenting og der og da bestemte jeg meg for å kutte medisinen. Slutter på dagen, fra 20 mg til null. En helt annen verden, da jeg blir rørt av musikk, samtaler med pasientene mine og jeg føler glede overfor barna mine. Jeg kjenner virkelig at jeg elske de! Men så er det den vonde følelsen som sniker som på meg uten forvarsel, der jeg blir skikkelig dratt ned i et mørkt hull. Er dog forbigående.

Jeg ønsker et liv der jeg vil oppleve gledestårer, bli rørt når barna mine skårer mål på håndballbanen og når de starter på skolen. Og ønsker oppriktig å kjenne på følelser når jeg mister en nær person i livet mitt. Men jeg ønsker meg ikke tilbake til det sorte hullet der jeg var for noen år tilbake.

Min fastlege mener jeg mest sannsynlig vil ha behov for denne medisinen livet ut, men kan det være andre alternativer? Er disse skumle symptomene jeg får innimellom nå et resultat av den kjappe nedtrappingen av medisinen?

Anonymkode: e97ca...200

[AnonymBruker]

TS her igjen. Må legge til at jeg ikke har gått til behandling på mange år. Fikk lite utbytte av det, særlig da medisinen fungerte så optimalt.

Anonymkode: e97ca...200

[aiba]

når jeg har brukt antidepressiva har jeg blitt manisk og/eller psykotisk og tablettene ble kuttet tvert uten problem mensj eg var innlagt

høres skikkelig kjipt ut at du mister følelser og evnen til å  bli rørt osv på medisinene

 

 

[AnonymBruker]

Jeg gikk også på ciraplex, men fikk streng beskjed fra legen om sakte nedtrapping og redusering av dosen. Brukte 5 uker totalt på å slutte. Siste uka gikk jeg på 0,5 tablett annenhver dag. Kjente ingenting mens jeg trappet ned, og har blitt mye roligere nå etter at jeg sluttet på medisinen. Jeg føler det ikke hjalp, og egentlig gjorde meg mer stresset. Godt å være av! 

Anonymkode: 3636e...7eb

[AnonymBruker]

Har stått på både cipralex og en annen antidepressiva men de fungerte ikke optimalt for meg og jeg måtte over på en andregenerasjons antidepressiva som passet meg perfekt siden det ikke føltes som jeg gikk på medisiner. Det er viktig å finne en medisin som passer deg men det er også viktig å være tålmodig med behandlingen du får. En dag kan hele situasjonen din være snudd fordi du har vært flink og tatt medisinene dine hver dag uke etter uke. Hvem vil vel ikke ha en slik gulrot i enden? 

Eventuell nedtrapping av cipralex burde du ta gradvis siden du kan få en kjempenedtur. Antidepressiva er ikke til å spøke med men jeg synes du skal lytte til legen din. Men uansett hvis du har behov for antidepressiva livet ut så forsøk å snakke med legen om å kunne gå over til en nyere type der bivirkningene er færre. 

Anonymkode: 6de00...957

[AnonymBruker]

Det dummeste du gjør er å slutte å ta antidepressiva uten å gjøre det i samarbeid med lege. 

De symptomene du nevner er garantert et resultat av at du slutta så raskt. Jeg gjorde det samme, og det var en veldig dårlig idé, og jeg måtte begynne på igjen for noe annet ble uforsvarlig. Jeg forstår at det er ubehagelig å være følelsesmessig avflatet, men det finnes jo flere typer antidepressiva med ulikt virkestoff som kan testes ut. Jeg måtte prøve ut mange forskjellige typer før vi fant en som fungerte bra for meg. 

Syns du skal høre på legen din, men du kan jo be om å få prøve en annen type

Anonymkode: c21cf...ecc

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dame på 33 år her. Gått på cipralex i rundt 3,5 år nå. Begynte med en svangerskapsdepresjon (etter flere tøffe opplevelser i livet som ikke er bearbeidet), før jeg møtte veggen. Gikk da til psykiater og det var han som luftet tanken rundt antidepressiva først. Gikk veldig mange runder med meg selv før jeg var villig til å prøve dette. Har fungert supert i mange år og har aldri hatt det så bra før. La på meg, prøve en annen type antidepressiva som fungerte dårlig, gikk så tilbake til gammel sort. Pdd fungerer jeg i 100% jobb i en lederstilling. En jobb med mye prestasjonskrav, psykisk tung jobb og høyt tempo. Jeg har prøvd å kutte ut to runder tidligere (etter fraråd fra fastlege). Gikk på at jeg følte meg helt flat og synes det var vanskelig å tenke at jeg var avhengig av et medikament.

For åtte dager mistet jeg min morfar. Det var ventet og jeg hadde et normalt nært forhold til ham, men har blitt noe distansert de senere år pga geografisk avstand og sykdommen. Da jeg fikk dødsbudskapet følte jeg ingenting og der og da bestemte jeg meg for å kutte medisinen. Slutter på dagen, fra 20 mg til null. En helt annen verden, da jeg blir rørt av musikk, samtaler med pasientene mine og jeg føler glede overfor barna mine. Jeg kjenner virkelig at jeg elske de! Men så er det den vonde følelsen som sniker som på meg uten forvarsel, der jeg blir skikkelig dratt ned i et mørkt hull. Er dog forbigående.

Jeg ønsker et liv der jeg vil oppleve gledestårer, bli rørt når barna mine skårer mål på håndballbanen og når de starter på skolen. Og ønsker oppriktig å kjenne på følelser når jeg mister en nær person i livet mitt. Men jeg ønsker meg ikke tilbake til det sorte hullet der jeg var for noen år tilbake.

Min fastlege mener jeg mest sannsynlig vil ha behov for denne medisinen livet ut, men kan det være andre alternativer? Er disse skumle symptomene jeg får innimellom nå et resultat av den kjappe nedtrappingen av medisinen?

Anonymkode: e97ca...200

Kanskje du kunne prøvd en annen type. jeg gikk også på cipralex, men byttet til brintellix og føler meg mye mindre avflatet på de. Ikkepåvirker de libidoet heller. Bare et tips.

Anonymkode: 275e5...b72

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du kunne prøvd en annen type. jeg gikk også på cipralex, men byttet til brintellix og føler meg mye mindre avflatet på de. Ikkepåvirker de libidoet heller. Bare et tips.

Anonymkode: 275e5...b72

Brintellix var den medisinen jeg prøvde. Ble superkvalm av de. Prøvde i en måned før jeg ikke klarte mer.

Anonymkode: e97ca...200

[AnonymBruker]

Hva med å gå ned til 15mg, og se hvordan det føles da? 

Anonymkode: cc4b5...58d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å gå ned til 15mg, og se hvordan det føles da? 

Anonymkode: cc4b5...58d

Jeg har prøvd det også uten effekt. Prøvd 10 over mange år.

Anonymkode: e97ca...200

[AnonymBruker]

Er vel forskjell på antidepressiva og stemningsregulerende...jeg mener legen min sa til meg at AD skulle reparere/kurere; mens sistnevnte vedlikeholder mer. Jeg går på lamictal for å unngå å havne i depresjoner. Tenkt på det slik?  

ps: skjønner ikke hvordan du taklet å slutte brått! Jeg har trappet ned på cipralex i begge graviditeter og det er jo helt jævlig - sjangler og svimler og klarer ikke konse. 

Anonymkode: e1f7d...9ff

[Cata]

Jeg brukte Citalopram. Den ble så vidt jeg husker sagt å ha samme virkestoffer som Cipralex. Jeg trappet ned gradvis over en periode på 2-3 måneder. Kjente ingenting.

Når det er sagt så hadde jeg heller ingen negative effekter av å bruke den. Kjente ingen såkalt avflating av følelser som så mange andre snakker om. 

[AnonymBruker]

Du har helt sikkert fått riktig medisin , men da jeg fikk fødselsdepresjon var det efexor som gjaldt og ikke cipralex. Men det er sikkert forskjellig etter hva man sliter med.

Iallfall kan du jo prøve å bytte til efexor, husker ikke om jeg fikk bivirkner. Den er også slik at du kan sjekke ved blodprøve om du har riktig dose. Går på den fortsatt, og jeg gråter lett av serier og filmer (arvet min mor der😊). Verdt å prøve!

Anonymkode: b5228...1d3

[Blod]

Tråden er ryddet for helseskadelige råd.

Blod, mod

[AnonymBruker]

På 3.1.2018 den 13.12, AnonymBruker skrev:

Brintellix var den medisinen jeg prøvde. Ble superkvalm av de. Prøvde i en måned før jeg ikke klarte mer.

Anonymkode: e97ca...200

Ja dessverre er det en del som får den bivirkningen at de blir så kvalme at de ikke greier å gjennomføre en opptrapping. Synd at det skulle gjelde deg. men sånn er det, medisinene virker forskjellig på oss, vi må bare lete til vi finner noe som kan passe oss. 

Anonymkode: 275e5...b72

[Kalevala]

Du spør om det er mulig å få beholde de gode, de lykkelige og de triste følelsene, men bli kvitt de depressive. Det er jo drømmen for alle oss med stemningslidelser. I praksis er det sjelden mulig.  

Vi må dessverre velge. Enten et stabilt, men (det noen opplever som litt numment) følelsesliv, eller et følelsesliv som inkluderer mørke og depressive tanker og faser.