Dere med sosial angst (som har diagnosen)

[Consider me..]

Kan dere forklare litt hvordan dere har/føler det? Blir dere lei dere etter feks sosiale sammenkomster, uansett om dere føler det gikk bra? Er kun lei dere om dere føler det gikk dårlig, og glad/lettet om det gikk bra? Føler dere mestringsfølelse etter dere har vært sosiale?

Fortell! 

[Elán]

Slik jeg føler det, er jeg lei meg før, under og etter sosiale sammenkomster. Det nyeste eksemplet jeg har er nyttårsaften. Var invitert til en person jeg har kjent i mange år hvor det bare skulle være folk jeg kjenner godt. Før festen var jeg utrolig sliten og vurderte å avlyse, følte jeg ikke ønsket å ødelegge kvelden deres med å være en vekt som drar ned stemningen. Bestemte meg likevel for å dra, og i starten da vi bare var 3 (inkludert meg) gikk alt greit, sikkert fordi vi bare så på youtube og ikke snakket.

Da to til kom, gikk det greit noen minutter før jeg begynte å bli utilpass og gikk ut for å røyke oftere enn vanlig. Følte ikke jeg passet inn og ble veldig urolig. Snakket minst mulig. Rundt midnatt gikk jeg på toalettet og kastet opp (var edru), stresset og angsten hadde bygget seg opp over så mange timer, så jeg klarte ikke lenger å holde det inni meg. Kom tilbake og hodet dunket. Hjertet banket så hardt og fort at jeg trodde det var dødskramper.

Da to av folka dro, gikk det bra igjen. Ble mindre støy og færre jeg trengte å prate med. De to andre var fulle, så vi koste oss med god musikk før jeg dro sent på kvelden. I ettertid føler jeg meg dårlig fordi jeg føler jeg dro ned stemninga, men dette er nok en av mine andre diagnoser som har denne automatiske negative tankegangen.