jeg orker snart ikke mer...

[Gjest alise]

Må bare få dette ut på en eller annen måte...

Jeg har gått å vert så ufattelig deprimert siden november. Føler liksom at alt har gått til h.......

Min kusine har fått kreft, min morfar har fått kreft..

Det ble slutt med meg og samboeren, alt er liksom galt.

Nå har eg akkuratt komt hjem etter en lang kjøretur, liker å kjøre alene, bare gråte å la følelsene slippe fri...

Har mange gode venner og en familie som er glad i meg, men har bare lyst å gjøre slutt på alt..

Har hatt så mange tanker i hodet, å ta for mange sterke tabletter, men er så redd for at det skal gjøre vondt... Tenker og på de som sitter igjen og virkelig er gla i meg.. Har grått meg i søvn i snart fire måneder, orker ikke dette lenger... vet ikke hva jeg skal gjøre...

Takk for at du tok deg tid til å lese dette.

Godt å få det ut på en måte..

[jolie]

Kjære deg.. :trøste:

Gå til legen din! Det finnes hjelp å få. Ingen skal behøve å bære på en så stor sorg alene.

Finnes det ingen du kan snakke med om dette? Familie, venner eller en kollega? Hva med en krisetelefon? Av og til kan det være godt å bare få det ut..

Du må i alle fall ikke bære alt på dine egne skuldre! Man skal dele både sorger og gleder sies det. Gleder fordi de blir større da, og sorger fordi de blir mindre. Det er noe i det..

Håper det går bedre med deg etterhvert

[Ephemera]

Ja, gå til legen din og få hjelp. Det er hjelp å få, både medisiner og samtalehjelp. Og ikke vær redd for å snakke med legen om hvordan du føler deg. Legene hører masse slike historier om mennesker som er deprimerte og han/hun vil helt sikkert ta deg alvorlig og gjøre det som kan gjøres for å hjelpe deg.

Vær så snill og ikke slit med dette alene! Og som skrevet over, du kan også ringe Mental Helse eller Kirkens sos og være helt anonym, bare for å snakke med noen. De som jobber der vil også gi deg fine råd for at du skal få det bedre.

Ting blir bra igjen, men jeg tror du trenger litt hjelp nå.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du snart får det bedre!

Klem fra meg :trøste:

[Gjest Gjesta]

Å huff :-( Jeg sier som de andre her.Gå til legen din og få den hjelpen du trenger.Ikke noe er så galt at du ikke får stablet deg på beina igjen.Du trenger kanskje litt hjelp på veien, men det trenger alle en gang i blandt.

Lykke til og håper det går bedre med deg :dagensrose:

[Gjest Moonshadow]

:trøste: Det finnes hjelp å få.

[samboer87]

hei! jeg sier som de foran her...........men har også noe annet å komme med.........jeg har en mor som tenkte samme tankene før og det gikk hart utover oss barna.......det som er viktig er å tenek over hva du betyr for andre........skriv brev som om du ville skrevet det til dem når det var slutt...................det hjalp for meg vertfall når jeg hadde det sånn.......... :trøste: det er viktig at du får hjelp og noen å prate med..........

*hilsen en som forstår deg*

[Gjest Anonymous]

ikke gi opp...ta kontakt med legen din:)

[Gjest Anonymous]

Jeg har også vært langt nede. Men når du kommer ut av smørja står du sterkere enn noen gang. Det er dette som er å leve. Få hjelp av legen din, hvis ikke legen forstår deg må du gå til en annen lege. Ikke slit med dette alene.

[Gjest Queenblue]

Prøv og prat med vennene dine. Jeg har vært i neste samme situasjon. Har en kjempegod venninne som jeg kunne øse alle mine tanker, problemer og alt over på. Hun hjalp meg veldig, med spørsmål, med kommentarer, fikk jmg til å tenke over ting litt anderledes .. nesten som en psykolog. Det hjelp meg over kneika.

[MunichMachine]

Jeg må bare si at det ligger mye godt i det folk skriver her til deg, og sier til deg det samme med varme tanker og et kraftig ønske om at du klarer dette innom kort.

Når trærne vaier i vinden

Finnes det mye kraft i dem

Når man orker å gå ut for å ta imot det

Når skyene haster i vei

Finnes det mye kondisjon i dem

Hvis man tør å møte seg selv der ute

Når sjøen pisker

Finnes det nye måter å se havet på

Hvis man kan bryte mønstre og lage nye

Se det så klart som du kan, skriv ned dine tanker den ene dagen. Les disse så den neste, ta lærdom av det og notér dette også.

Den tredje dagen vil være lettere, for dine tanker er ikke lenger de samme.

Varme tanker til deg fra meg :trøste:

[Gjest Gjesta]

Så trist å lese da, men du har fått mange fine svar ser jeg. Jeg har ike så mye å tilføye bortsett fra at du ikke er alene da. Møtte selv den berømte veggen for en stund siden og hadde endel av de samme tankene som deg.. Det finnes hjelp å få heldigvis. Flinke psykologer som kan hjelpe deg op igjen... en lykke klem fra meg

[Gjest Spacegirl]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Har selv slitt med depresjoner, og har også prøvd å ta livet av meg flere ganger. Det er j***** tungt når du er midt oppi det og alt føles håpløst, men det er hjelp å få! Ta kontakt med legen din! Han kan faktisk hjelpe deg. Det er vel egentlig det beste rådet jeg kan gi deg.

[chardonnay]

Du har fått mange fine svar her. Som du sikkert kan se ut fra svarene, er det mange som møter veggen i løpet av livet. Det viktigste er at du omgir deg med dem du er glad i, og ser framover. Og gi aldri opp! Håper alt ordner seg for deg, jeg sender deg mange gode tanker fra meg!

[Gjest Anonymous]

Jeg må bare si at det ligger mye godt i det folk skriver her til deg, og sier til deg det samme med varme tanker og et kraftig ønske om at du klarer dette innom kort.

Når trærne vaier i vinden

Finnes det mye kraft i dem

Når man orker å gå ut for å ta imot det

Når skyene haster i vei

Finnes det mye kondisjon i dem

Hvis man tør å møte seg selv der ute

Når sjøen pisker

Finnes det nye måter å se havet på

Hvis man kan bryte mønstre og lage nye

Se det så klart som du kan, skriv ned dine tanker den ene dagen. Les disse så den neste, ta lærdom av det og notér dette også.

Den tredje dagen vil være lettere, for dine tanker er ikke lenger de samme.

Varme tanker til deg fra meg :trøste:

Dette var flotte tanker.

Ikke gi opp, uansett. For hver vonde ting i livet, finnes det minst to gode. Det sies at det er i motbakke det går oppover, og jeg velger å tro det. Selv om livet ikke alltid gir mening.