Baby 8 måneder vil bare sovne i armene

[AnonymBruker]

Baby finner ikke roen selv i sengen sin. På dagen og kvelden skal han vugges/ammes i søvn. Prøver jeg å legge han ned våken begynner han å gråte litt før det går over i vræling. Etter en fem - ti minutter kaster han opp. Vi har prøvd å være hos han hele tiden, stryke på, gå inn og ut osv men ingenting fungerer. Roer seg med en gang han blir tatt opp. På natta skal han ligge klistret inntil meg og puppen. I kveld prøvde vi igjen å legge han i senga si våken. Endte med at han gråt og var urolig i to timer etterpå. Nå ligger han i vår seng innpakket i dyner med regnmusikk i bakgrunnen.

Noen som har hatt lignende baby? Hva skal vi gjøre? Storebror var ikke slik i det hele tatt. Men han fikk tidlig eget soverom så kanskje det har noe å si. Vi har dessverre ikke et soverom til lillebror enda. Han sover lite på dagtid og våkner ofte i hylgråt. Når han er våken er han en rolig og fornøyd baby.

Anonymkode: 0d34d...6b4

[AnonymBruker]

Vi har en helt lik baby som er 10 mnd. Har prøvd egen seng og eget rom lenge men det fungerer ikke. Han sover best klistret inntil meg i dobbeltsenga.  Og må ammes i søvn hver gang for å finne roen. Storesøster var ikke sånn. Hun var en enkel baby som kunne legges ned i egen seng og sovnet der. Har ingen råd men vil bare si at du ikke er alene. Her skal vi prøve en ny runde med egen seng og eget rom når far kommer hjem fra jobbreise i januar. Jeg klarer ikke å ta det alene. Vi måtte ta han over i vår seng pga sykdom  så da vi tilbake til start igjen. Dessuten sist vi fikk han over på eget rom så var det far som klarte å roe han best. Tror han blir veldig forstyrret av puppelukten og vil derfor bare opp når jeg kommer. Med far så aksepterer han å bli strøket på ryggen mens han ligger i egen seng. 

Anonymkode: fb009...821

[AnonymBruker]

Min er snart 10 mnd. Og må bysse rolig i fanget, og i blant i armene mens man går frem og tilbake på gulvet for å sovne. Flaskebarn. 

Men jeg overleverer, og tenker at armer og fang har vi alltids. Det var verre med det forrige som kun sov i vogn eller bilstol i begevelse, og våkner når vi stoppet..

Den eldste begynte å sovne selv litt over ett år, så vi håper det går det til her også. Størrelsen setter jo en stopper. 

Anonymkode: 0d2d4...a21

[våren14]

Veldig vanlig for alderen  Bare byss han i søvn slik han liker det? Ikke plag han eller dere selv med at han liksom må finne roen i egen seng. Den dagen kommer tilslutt uansett. Følg barnets behov. Det er noe som heter 8-10 month sleep regression som kan trå inn i den alderen som i stor grad handler om separasjonsangst. Da er inntil mamma best og tryggest. Har alltid bare gitt veslejenta den kosen og tryggheten hun trenger når hun skal sovne, og hun vil fortsatt ha litt kos før hun sover, men så stuper hun ned i senga si og sovner selv der. Er 22 mnd nå. Da sovner hun lett og greit og sjelden hatt noe gråt eller liknende. Jeg tenker at leggetid skal være trygt og koslig, at det vil man kanskje få igjen for når barna blir større.

[Gjest GoldenLioness]

Utviklingssprang. Min var helt lik. Begynner å få mareritt i den alderen.

Vi samsov til han var 11 mnd. Men i de periodene han var helt klistremerkebaby døgnet rundt så brukte jeg BabyBjørn vippestol og satt den i sofaen ved siden av meg bort fra TV sånn at jeg kunne sitte og slappe av. Hadde dødd av å ligge flere timer i sengen(måtte gi det opp da jeg begynte å få vondt i ryggen og nærmest fikk liggesår). Da lå han fint og rolig mens han sovnet med viten at jeg var rett ved siden av og gynget i søvn.

Ellers begynte jeg også å pumpe i den perioden. Det var veldig greit å venne han til flaske slik at han også kunne roes ned mer av far når jeg trengte avbrekk. I tillegg var det vinter så var deilig å ha med flaske om han ble sulten ute i kulden. Han tok flasken fort og koste seg med den. I tillegg drakk  han seg mettere med flaske for han hadde mer frihet til å se seg rundt mens hans drakk og ble mer tilfredsstilt siden han ble skikkelig mett ved mett måltid fremfor å ligge i evigheter ved puppen, slippe se, puppe, se osv.

Vi hadde sprinkelseng på rommet vårt som vi la han over i når han sovnet for å venne han til den. Han søvntips på eget rom i sprinkelseng uten problem første natten da han var 11 mnd  Sovet på eget rom siden.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar dere❤ helsesøster mener det er på tide å venne han til å sove i egen seng. Og at det var på tide at han fant roen selv på kvelden. Amme på stua og legge han våken. Dette var på 6 mnd kontroll. Men det funker jo ikke. Så da blir jeg stresset siden det ikke er så lenge til jeg begynner på igjen på jobb. Hvordan skal det gå senere om vi ikke får det til nå, tenker jeg. Så det er godt å høre at flere er i samme situasjon. Gir meg håp i å høre at det går over:) var som sagt ikke slik med storebror så dette er uvant. Vi får bare gi tiden til hjelp og tenke at det er for en periode

-ts

Anonymkode: 0d34d...6b4

[AnonymBruker]

Jeg syns egentlig at man skal gjøre det som passer sin familie best. Helsesøster her mente at vi skulle la ungen ligge å gråte i senga og gå å sjekke han nå og da. Det ble helt feil for oss, da han var litt usikker av natur fra før. Gjør det som er rett for dere, og på lang sikt er det det beste. De ender jo ikke opp i senga deres som tenåringer likevel... heldigvis.

Anonymkode: 36985...572

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke dette har noe å gjøre med eget soverom eller ikke.

Jeg tror han trenger mye trygging, og dette med å gråte til han kaster opp tilsier jo at han ikke helt klarer finne roen selv enda. Når han går over til det stadiet tenker jeg eneste metode er å ta det ekstremt gradvis.

Vi hadde og et barn som kavet til gullmedaljen og ble sint som bare faderen - og jeg vil si vi brukte endel måneder på diverse tilvenninger som gikk gradvis nok til at det ikke ble hysteri, men jeg følte vi måtte lære ham å bli trygg også. Uten hylgråt.

Så jeg testet litt ulike metoder(inkludert den teite metoden med å bli lagt tidlig  ) - og vi endte med det som var «minst service» - men som roet mest.

Vi brukte som regel 1-3 timer på legging hver bidige kveld frem til han var rundt 1 år+(kanskje halvannet?) - og jeg begynte i jobb når han var 8 mnd. 

Men det var tydelig at vårt barn ikke var redd, han var bare lynforbanna og utrolig overtrøtt. 

Noen ganger var det åpenbart endel mareritt pågang, og da gav vi det han ville ha(kos og trøst - men på en rolig måte og ikke «stakkars deg», mer sånn «mamma er her, det går bra» osv. 

Vi sover på samme rom pga lite plass, men i ferier osv har det gått fint å sove på eget rom - dog må han da ha dust lys på rommet og døren oppe litt. Han blir veldig redd av å sove i mørkt rom når vi ikke har lagt oss - det var igrunnen jeg og helt til langt uti tenårene. 

Anonymkode: 07085...b3f

[AnonymBruker]

Min måtte alltid bysses i søvn, sov lite på natta osv.

En dag lot jeg han ligge i sengen(var vel litt over året) og da klagde han bare litt(ikke gråt, og ikke lenge) og sovna. Etter det har han sovnet av seg selv!

Anonymkode: 031ee...e52

[Bokdamen]

Mini sovnet ikke alene i egen seng før han var over året, men da løsnet det over natten og han sovner minutter etter å bli lagt ned. Gi ham den nærheten han trenger, du komme merkelig nok til å savne det når det er over 😊