kjenner barnet mit best

[Gjest gotthard]

hører det ofte at "jeg kjenner barnet mit best".

men er det virkelig alltid slik?

om du har barnet i barnehage 5 dager i uka fra 8-16 og du da skal hjem og lage mat , vaske hus osv så har du ikke mye tid.

om du da er alene med barnet har du kansje barnefri hver andre helg.

og trur du virkelig barne dit oppfører seg likt alene sammen med deg som den gjør i barnehagen?

trur faktisk mange foreldre må innrømme (noe de neppe gjør men)at de ikke alltid i alle situasjoner kjenner barnet best.

har ofte/i blandt sittet og hatt foreldresamtaler hvor foreldrene har sakt "da kjenner ikke dere mit barn for han/hun gjør ikke slik" eller "jeg kjenner barnet mit best så det dere sier der er bare tull".

et grovt eksempel er når jeg pratet med en mor ang hennes sønn og hvordan jeg roer han ned når han blir sint, jeg fortalte at jeg holdt han samtidig som jeg strøk han på underarmen og sang lavt på trollmor hvorpå mor sier "han kan ikke den sangen og han liker ikke og bli stryki på armen tenk+ at han blir faktisk ikke sint"...

så hva synes dere?er jeg frekk som sier at jeg som arbeider med dit barn faktisk ofte kjenner det bedre en deg?(ikke alltid og ikke på alt så klart)

[Gjest Anonymous]

Du har noen gode poeng men vær forsiktig med hva du sier.

Tror nok at du kjenner barna også veldig godt og det samme gjør foreldrene men kansje på litt forskjellige måter. Det blir på en måte to forskjellige verdner for barna og det kommer også ann på hva som er tillatt på de forskjellige stedene, hjemme event. barnehage.

Du som voksen også har forskjellige personligheter og de der hjemme kjenner deg annderledes enn de på jobb.

[Gjest Anonymous]

Det en også må huske her er at barnet sannsynligvis oppfører seg annerledes med far/mor fordi det er dem barnet som oftest tryggest på, og dermed er 100% seg selv med. Så jeg vil påstå at foreldrene/omsorgspersoner kjenner barnet best. Alt kommer ann på tillit.

Jeg var på foreldresamtale senest i går, og jeg kjenner datteren min igjen i alle situasjoner som ble fortalt om henne.

Jeg vet hvordan hun er når hun er glad, sint, lei, nysgjerrig, sjenert, uttad. Dette vet de stort sett i bhg også, men jeg opplever mange flere forskjellige situasjoner og settinger med henne enn hva dem gjør i bhg. Når hun er syk, når vi er på ferie, blant ukjente etc.

Dessuten har de ikke den samme mulihgheten til å bli kjent med henne på samme måte som jeg er, fordi de har flere andre unger å ta seg av samtidig.

Ronja_80

[Brunhilde]

Ja, Skidrow, jeg syns du er frekk som hevder dette.

Hva jeg syns er verre er at du ved et slikt utsagn kan legge sten til byrden hos de som slilter med å levere barnet i barnehagen pga dårlig samvittighet. Du kan legge sten til byrden hos enslige forsørgere som i utgangspunktet kanskje føler at de ikke strekker til.

Hvordan kan du kjenne mitt barn best? Du kan jo ikke være glad i det på den måten jeg kan, har du ikke tenkt på det?

[Gjest Anonymous]

Ja, Skidrow, jeg syns du er frekk som hevder dette.

Hva jeg syns er verre er at du ved et slikt utsagn kan legge sten til byrden hos de som slilter med å levere barnet i barnehagen pga dårlig samvittighet. Du kan legge sten til byrden hos enslige forsørgere som i utgangspunktet kanskje føler at de ikke strekker til.

Hvordan kan du kjenne mitt barn best? Du kan jo ikke være glad i det på den måten jeg kan, har du ikke tenkt på det?

Men jeg er også alenemor, og synes alle andre rundt meg er idioter, ifølge DEG!

[Gjest gjesta]

Barn oppfører seg forskjellig sammen med forskjellige mennesker i forskjellige situasjoner. Og foreldre ser barna sine fra et helt unikt ståsted - hjemme, der barnet er trygt, der det vet at det blir elsket uansett.

Hjemme konkurrerer man ikke om oppmerksomhet i samme grad som i en barnehage, hjemme finner man stort sett sin plass mer naturlig og lettere enn det man gjør i f.eks barnehagen.

Som foreldre så føler nok de fleste av oss en trang til å forsvare barna våre uansett. Kritiserer du barnet mitt på "feil" måte, så går jeg i forsvar. Heldigvis har jeg stort sett bare møtt på barnehagepersonell og lærere som evner å gi tilbakemelding, også om negative ting, på en konstruktiv måte, og det er enormt viktig.

Ja, jeg kjenner barnet mitt best. Og ja, jeg tror foreldre stort sett gjør det. Jeg har en genuin interesse for mitt barn, jeg elsker barnet mitt, for meg er mitt barn det mest fantastiske i hele verden. Jeg ser barnet mitt i situasjone du ikke ser barnet mitt i, og omvendt selvsagt, men jo - jeg kjenner barnet mitt best.

Du nevner et konkret eksempel Skidrow, på at en mor tar barnet sitt i forsvar når du kommer med tilbakemelding. Jeg kjenner ikke deg og kan selvfølgelig ikke komme med en bedømmelse av den situasjonen, men kanskje du bør tenke litt over hvordan du fremstilte barnet. Bidro du til at mor automatisk gikk i forsvar?

[Gjest annema]

Hvorfor er folk så opptatt av *best*?

Nesten så man skulle tro det viktigste var å overgå hverandre.

[Gjest Anonymous]

Barnehagepersonell og lærere tror de er guder fordi de har en utdannelse.

Hvem er der for akkurat DET barnet? I helgene, høytidene, feriene etc? Hvem handler inn mat, klær, møble etc til rommet? dere er ikke allvitere selv om dere jobber i en barnehage! Og om mitt barn reagere slik med deg, kan da det reagere annerledes med me, bestemor eller andre.

I Sverige tok de nå en politimann som etterforsket sitt eget ran. Kanskje flere barnehageansatte ikke er de pedagogene de tror de eller kollegane er.

[Gjest gjesta]

De fleste foreldre, meg selv inkludert, er opptatt av barnets beste. Vi får tilbakemeldinger fra skole/barnehage, fra barnevakter, naboer, besteforeldre og andre som har kontakt med barnet vårt og vi har selv kontakt med barnet vårt i alle typer situasjoner; hverdager, ferier, høytider, ved sykdom, sorg, glede osv.

Det handler ikke om å være best for å være best, jeg svarer på en påstand fra Skidrow om at foreldre ikke kjenner sine barn best fordi de tilbringer mange timer i barnehage.

[Gjest gotthard]

det er mange som aldri skulle jobbet med barn i en barnehage ja ,mange som aldri skulle hvert politi og mange som ikke skule hvert snekkere.

jeg håper ikke jeg fremstår som en som trur han er proff selv om jeg har lest en bok og holdt styr på 20 unger alene.

klart dere kjenner de best på mange måter , var ikke helt det jeg mente men heller at vi også har mye kunskap om barnet deres etter og ha kjent det i mange år.

og når du da vet at i noen tilfeller så er vi mer sammen med barnet i løpe av en uke enn enkelte foreldre er så vil jeg si at vi har god kunskap om det barnet.

men det er klart at dette ikke gjelder i alle situasjoner.

jeg vet ikke hvordan det er og pusse tenner på dit barn men vet veldig godt hvordan barnet er i samspill med andre barn , motorisk osv.

og jeg ser også om et barn forandrer seg , noe få foreldre klarer og se merker jeg.

jeg prøver ikke med dette og si jeg kan klare og ta deres rolle , gode poeng med og stole på osv over her og jeg vet at dere kan gi en tryghet som jeg ikke kan sammen med 20 andre barn.

nei , må på jobb

[Gjest porselen]

Hvor mange år går barn i barnehage? Mine barn gikk henholdsvis 2 år og 3 år. De var i barnehagen henholdsvis fra 9-15 for nr. 2, og nr. 3 var i barnehagen annenhver dag samme tidspunkt det første året, og så gikk hun fra 8-15 det andre året og det siste året gikk hun fra 7 til 15.30. Den eldste fikk aldri plass i barnehage så han var hos bestemor.

Jeg har vært hjemme tilsammen 5 år og far ett år, + ferier, helger, før og etter jobb. Så jeg våger å påstå at jeg kjenner barna mine godt. Men jeg vet også at de oppfører seg annerledes hos andre enn de gjør hjemme. De tilbakmeldinger jeg har fått fra skole og barnehage har jeg kjent igjen barna mine i, men jeg har ikke opplevd negative tilbakemeldinger så det har kanskje noe å si. Kan godt hende at jeg også hadde kommet i forsvarsposisjon hvis jeg hadde fått negative tilbakemeldinger.

Klart barnehagen også kjenner mitt barn, iallfall i barnehagesettingen og ut fra de sidene barna viser der.

[Gjest Anonymous]

Barnehagepersonell og lærere tror de er guder fordi de har en utdannelse.

Hvem er der for akkurat DET barnet? I helgene, høytidene, feriene etc? Hvem handler inn mat, klær, møble etc til rommet? dere er ikke allvitere selv om dere jobber i en barnehage! Og om mitt barn reagere slik med deg, kan da det reagere annerledes med me, bestemor eller andre.

I Sverige tok de nå en politimann som etterforsket sitt eget ran. Kanskje flere barnehageansatte ikke er de pedagogene de tror de eller kollegane er.

Helt enig med denne gjesten her... Du har kommet med en påstand som er litt ute og kjøre...

Kan du kanskje svare meg på dette.. Hvor mange barnehageansatte er det som virkelig engasjerer seg i barnas ve og vel og ikke bare gjør som en barnehageansatt skal? Er det ikke med jobben i barnehagen som med de fleste andre jobber at man etter en stund mister interessen for jobben?

Jeg har selv jobbet i barnehage og sett veldig mye rart både der jeg jobbet og i de to barnehagene jeg hadde mitt eget barn. I tillegg har jeg veninner og andre bekjendte som forteller div. fra "sine" barnehager...

Du sier at foreldre ikke er den som kjenner barna best, jaha, hvordan skal en barnehageansatt kunne "rekke" å kjenne ALLE barna sine så godt at foreldrene ikke kjenner dem bedre?

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det er slik at de fleste oppegående foreldre "kjenner sitt barn best" til tross for at det tilbringer mange timer i barnehagen hver dag.

MEN, jeg tror at selv de beste foreldre ofte kan ha godt av en mer objektiv mening om sine barn. Selv om man kjenner sitt barn godt er det ikke alltid like lett å ha et nyansert syn på sine "egne" (dette gjelder jo ikke barne barna forresten).

Dessuten er det som andre sier ikke sikkert at barnet oppfører seg likt ute sammen med andre uten foreldrene, som de gjør når foreldrene er i nærheten.

For mange kan det sikkert være tøft å bli konfrontert med feks. adferdsmønster hos sine barn de ikke kjenner til (eller ønsker å kjenne til). Men jeg tror det er viktig å innse at andre mennesker, som feks venner, andre familiemedlemmer og fagpersoner (i feks. barnehage) kan være en viktig ressurs for å lære å kjenne sitt eget barn ENDA bedre istedet for å føle seg truet/kritisert, slik mange sikkert har lett for å gjøre.

[Lula]

Innlegget over var meg da. Autoinnloggingen funket visst ikke

[Champagne]

Jeg er til en viss grad enig med Skidrow, jeg. Har selv jobbet i barnehage og er skremt over hvor mange foreldre som stuer vekk barna i barnehagen selvom de selv har fri, og tenkte ofte på at jeg brukte mer tid på barnet deres enn de selv gjorde.

Ungene blir levert kvart på åtte og hentet kvart på fem hver dag, hjem til stress med å få laget middag, barne-tv og så i seng. Greit nok at de har kvalitetstid i helgene, men det er ikke nok spør dere meg. Jeg har hatt barn med to lærere til foreldre, de hadde to mnd sommerferie men ungen på tre år måtte i barnehagen selvom mor og far var hjemme. Det værste jeg var med på var en gang de kom med strandbagen og leverte ungen sånn at de skulle få sole seg i fred.

Mulig dette ikke lar seg gjøre, men jeg har et mål om at hvis jeg får barn, skal de komme foran jobb og karriere og jeg skal ikke la de bli hentet sist hver dag. Barnehagen er sundt for dem, men jeg vil tilbringe mer tid med barna mine enn de ansatte i barnehagen gjør.

[Gjest porselen..]

Unntak finnes overalt, men jeg synes det er dumt å dømme alle ut i fra enkeltes oppførsel.

[Varja]

Når jeg er sammen med datteren min så har hun min hele og fulle oppmerksomhet. I barnehagen deler hun jo de voksnes oppmerksomhet med mange andre barn. Har nok litt å si det.

Det betyr likevel ikke at jeg ville avfeie det som blir sagt i foreldresamtaler, tvert imot! For meg er det viktig å ha god tid hver dag når jeg leverer henne i barnehagen slik at jeg får tid til å snakke med dem som jobber der og høre hvordan det går. Jeg håper terskelen skal være lav for dem for å si ifra om eventuelle problemer som måtte oppstå. Barnehagen er en viktig del av min datters liv ettersom hun tibringer mye tid der. Veldig viktig for meg å være godt orientert om det som skjer der.

[Far til 2]

Jeg er enig i mye av det Champagne sier. Det er foreldre som er mer opptatt av egen fritid enn av barns ønske om samvær med foreldrene.

Men dette gjelder heldigvis ikke flertallet. Mange foreldre haster hjem så fort de kan. Og når de henter i barnehagen er vel stressnivået på topp for mange. Utover ettermiddagen og kvelden får vi håpe det roer seg ned for de fleste slik at tiden sammen med barna blir best mulig. I noen av disse situasjonen er det greit at støvet blir liggende og "rotet" kan bli værende enda noen timer.

Mange er av den formening at f.eks. barnehagepersonalet oftere kjenner barna bedre enn foreldrene i bestemte situasjoner. Men ettersom barn tilpasser seg nye situasjoner ganske raskt vil de også tilpasse seg reaksjonsmønsteret til de ansatte i barnehagen. Og måten de voksne i barnehagen reagerer er ikke samme reaksjonsmønster som foreldrene. På den måten vil begge grupper (både foreldre og barnehageansatte) kunne påstå at de kjenner barna best, men det er altså fordi de voksne reagerer forskjellig. Og begge har delevis rett fordi barna reagerer litt forskjellig avhengig om det er voksne i barnehagen eller foreldre som er tilstede. (det var rotete skrevet, men jeg fant ingen bedre måte å si hva jeg mente )

Det vil altså ikke være noe som er "rett" eller "galt". Og dette begrunner jeg altså med at det er de voksne som reagerer forskjellig i utgangspunktet og håndterer situasjonen forskjellig (men med den lille forskjellen det er i at det for mange foreldre er vanskelig å være 100% objektiv pga følelser).

Far til 2

[Gjest gotthard]

trur far til 2 har et godt poeng der ja.

til gjest som lurte på hvor ange som engasjerer seg i barna osv. jeg engasjerer meg i dit barn ja , jeg sitter om kvelden og tenker på hvordan jeg kan gjøre ting bedre for akurat dit barn og jeg er bekymret for dit barn om jeg ser det har en tung periode osv.

jeg har som krav til meg selv at jeg skal kjenne hvert barn så bra at jeg uten og spørre skal få vite hva den beste vennen hjeme heter , hvem leke hjeme det liker best osv,,mulig jeg er litt uvanelig der men jeg trur ikke det da jeg faktisk kjenner flere som er engasjert i barna de jobber med.

som jeg også prøver og si så mener ikke jeg at vi er bedre for barnet enn foreldrene er (noen få har det vel slik og men)men jeg mener at vi også kjenner deres barn og da burde dere klare og høre hva vi sier istede for og si at vi ikke veit noe om deres barn.om barne ditt er lei seg for tiden så er det noe vi sier for og hjelpe barnet ikke for og utfordre deres viten om barnet...

maten er ferdig så vi tar det heller eterpå

[Gjest Anonymous]

Barnehagepersonell og lærere tror de er guder fordi de har en utdannelse.

Hvem er der for akkurat DET barnet? I helgene, høytidene, feriene etc? Hvem handler inn mat, klær, møble etc til rommet? dere er ikke allvitere selv om dere jobber i en barnehage! Og om mitt barn reagere slik med deg, kan da det reagere annerledes med me, bestemor eller andre.

Men, herregud! Det er én barnehageansatt som sier noe, og da er plutselig ALLE lærere og barnehagepersonell helt håpløse!

Jeg er lærer og vet at jeg ikke kjenner barna bedre enn foreldrene. I noen situasjoner kjenner jeg dem kanskje bedre, men ikke generelt. (og jo, jeg bryr meg faktisk om ALLE "mine" barn)