Irettesetting fra flere hold samtidig

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 3,5, som er som de fleste barn på den alderen; prøver ut egne og andres grenser. På juleferie hos familien har de to tantene til barnet en uvane(?) til å hele tiden gjenta det jeg sier under irettesettelse/veiledning, og veldig ofte komme med "hører du hva mamma sier?" hvis barnet har litt selektiv hørsel og jeg må gjenta en beskjed.

Jeg synes dette er helt unødvendig, da jeg er i utmerket stand til å formidle beskjeder til barnet uten å hele tiden måtte backes opp av 1-2 tanter som hverken kjenner barnet særlig godt siden de bor på en annen kant av landet, eller har egne barn og dermed ikke grunnlag for å oppdra noen. Jeg ser for meg at det må føles litt overveldende for barnet å få en tante som skal være et ekko hele tiden. Feks. Jeg sier til barnet, spis litt middag først, før du spiser dessert. Tanten kommer umiddelbart med, ja, du må spise maten din nå, ellers blir det ikke dessert. Det er på dette nivået, på alle små detaljer og jeg blir litt sprø av at de ikke klarer å klappe igjen. Jeg har gitt dem begge beskjed et par ganger om å slutte å gjenta alt jeg sier så barnet slippet å få irettesettelser i stereo, men det går visst ikke inn. 

Overreagerer jeg på tantene oppførsel, siden ingen andre i familien sier noe på dette? 

Anonymkode: d94bc...89e

[NewInTown]

Nei, det er unødvendig. Enig med deg i det.

[Silverlight]

Jeg er enig med deg! Høres ut som to slitsomme tanter. 

[GauteS]

Selvfølgelig er det slitsomt, men folk er forskjellige, så slike særegenheter må både du og barnet finne deg i.
Jeg kjenner flere som absolutt må gjenta alt de selv sier, og er det et godt eller viktig poeng, kan det gjerne gjentas to ganger.
Til å bli sprø av? Absolutt. Skadelig? Nei.

[AnonymBruker]

Åh huff, kjenner til denne typen folk ja! Når mamma skulle irettesette sønnen hun hadde med en annen mann enn min far, så skulle alltid han blande seg inn og ta over situasjonen. Om han så var på et annet rom. 

Anonymkode: 44a14...1e8

[Oppgitt78]

Det kan se ut til at irettesettelser ikke funker særlig bra i den familien, uavhengig av alder.. 

Da er det sikkert like greit å bare gi opp med en gang.

[AnonymBruker]

Slutt å skylde på barnet for å ikke tåle dette, og innse at det er DEG de tror de må stå opp for. Bare det at du skriver her i stedet for å takle dette der og da, tyder på at du er svært usikker som person. Er du yngst? Lær deg å stå opp for deg selv. 

Anonymkode: 35259...21e

[AnonymBruker]

Ja, det er veldig irriterende. Jeg hadde en bror som gjorde det der hele tiden. Han også barnløs, men alle mine tre barn har han vært ekko for, eller vært i forkant for å irettesette.

Det var alltid kilde til irritasjon hos meg. Så jeg skjønner veldig godt at det er kilde til frustrasjon.

Noen gode råd til å få en slutt på det har jeg dessverre ikke, håper søstrene dine tar det innover seg etterhvert når du sier i fra til dem at de kan la være å si det samme som deg og la deg være forelderen som oppdrar. 

Anonymkode: 19a61...a66

[AnonymBruker]

Ikke bry deg, det er godt ment. Synes ærlig talt du er heldig, så lenge de backer deg opp i ting du allerede har sagt. Hadde reagert mer hvis de hadde laget sine egne regler for barnet ditt når du er til stede. Jeg synes altfor mange er altfor slappe med oppdragelsen. Venner som er lærere klager også over (flere og flere) uoppdragne barn som ikke lytter til voksne. I min familie føler jeg ofte at jeg sier en ting, og så gjør de andre det motsatte med barna, for eksempel gir dem godteri eller lar dem se TV selv om jeg har sagt nei. DET er irriterende. 

Anonymkode: 38d25...f62

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke bry deg, det er godt ment. Synes ærlig talt du er heldig, så lenge de backer deg opp i ting du allerede har sagt. Hadde reagert mer hvis de hadde laget sine egne regler for barnet ditt når du er til stede. Jeg synes altfor mange er altfor slappe med oppdragelsen. Venner som er lærere klager også over (flere og flere) uoppdragne barn som ikke lytter til voksne. I min familie føler jeg ofte at jeg sier en ting, og så gjør de andre det motsatte med barna, for eksempel gir dem godteri eller lar dem se TV selv om jeg har sagt nei. DET er irriterende. 

Anonymkode: 38d25...f62

Enig i den. Det at andre voksenpersoner bekrefter det man sier, er et marginalt problem - om noe - og er bare tull å reagere på for barnets del. Det at andre trosser hva man sier, derimot, der har du problemet.

Anonymkode: 35259...21e

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt dette som støtte, og ikke blitt fornærmet.

Anonymkode: 6b4c7...084

[AnonymBruker]

Ungene må bli helt tullerusk av all den gnålingen 😂

Anonymkode: e9e5e...820

[Fluttershy]

Jeg forstår at det kan være slitsomt, både for deg og barnet, men det er helt sikkert velmenende støtte av deg. Hva med å ta det opp med dem på en skikkelig og pen måte hvis det er for slitsomt? 

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg, TS. Det er rett og slett unødvendig av andre å skulle skyte inn når en forelder allerede er der og snakker til barnet/håndterer situasjonen. Har en svigermor som gjør det samme, bare at hun nærmest tar over i tillegg. At hun irettesetter når ikke jeg eller far er der eller ungen feks plukker på noe som ikke er lov, er ok. 

Anonymkode: 98381...688

[AnonymBruker]

Selv om man ikke har egne barn så synes jeg ikke man kan si at man ikke har grunnlag for å si noe. 😌 Regner da med at når det gjelder andre ting i livet som man selv ikke har - da kan man bare holde kjeft fordi man vet ingenting. Sant? 

Anonymkode: dc1e5...26f

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om man ikke har egne barn så synes jeg ikke man kan si at man ikke har grunnlag for å si noe. 😌 Regner da med at når det gjelder andre ting i livet som man selv ikke har - da kan man bare holde kjeft fordi man vet ingenting. Sant? 

Anonymkode: dc1e5...26f

Skal ta deg bokstavelig på det utsagnet og si at jeg er helt enig. 

Anonymkode: e9e5e...820

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om man ikke har egne barn så synes jeg ikke man kan si at man ikke har grunnlag for å si noe. 😌 Regner da med at når det gjelder andre ting i livet som man selv ikke har - da kan man bare holde kjeft fordi man vet ingenting. Sant? 

Anonymkode: dc1e5...26f

Jeg reagerte også på dette. Det er i mine øyne et dårlig tegn at en forelder bruker dette som "argument".

Både det å ha kjæreste og det å gå barn er ting som svært mange voksne er helt elendige på. Ikke finnes det noen utdannelse på det heller. Så gjør man seg naturligvis erfaringer, men erfaringer er ikke det samme som at man blir dyktig på noe. Man blir ikke plutselig en helt fantastisk person i det øyeblikket man blir mor eller far.

Veldig mange som har valgt å ikke få barn, har tatt det valget fordi de selv hadde det vondt da de vokste opp. Er det noen som vet noe som helst om det å ha barn, så er det de som har et bevisst forhold til egen barndom. På samme måte som en god kundebehandler er en som selv har erfaring med å være kunde.

Anonymkode: 35259...21e

[Perle]

Mest sannsynlig er ungen din mye mer slitsom, og du mer inkonsekvent og dillete enn du tror.

Endret 26. desember 2017 av Perle

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerte også på dette. Det er i mine øyne et dårlig tegn at en forelder bruker dette som "argument".

Både det å ha kjæreste og det å gå barn er ting som svært mange voksne er helt elendige på. Ikke finnes det noen utdannelse på det heller. Så gjør man seg naturligvis erfaringer, men erfaringer er ikke det samme som at man blir dyktig på noe. Man blir ikke plutselig en helt fantastisk person i det øyeblikket man blir mor eller far.

Veldig mange som har valgt å ikke få barn, har tatt det valget fordi de selv hadde det vondt da de vokste opp. Er det noen som vet noe som helst om det å ha barn, så er det de som har et bevisst forhold til egen barndom. På samme måte som en god kundebehandler er en som selv har erfaring med å være kunde.

Anonymkode: 35259...21e

Det blir jo ikke helt det samme. Man vet jo ikke noe om å HA barn bare fordi man er bevisst sin egen barndom. Merkelig konklusjon. Dessuten er barn forskjellige, og det er som oftest foreldrene selv som kjenner barnet best og hva som fungerer/ikke fungerer. Det er jo ikke slik at foreldre flest ikke har peiling, selv om noen mangler det. 

En barnløs kan fint bidra med sine tanker om oppdragelse, men når de begynner med «det er jo bare å» tror jeg endel foreldre himler med øynene. 

 

Anonymkode: 98381...688

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir jo ikke helt det samme. Man vet jo ikke noe om å HA barn bare fordi man er bevisst sin egen barndom. Merkelig konklusjon. Dessuten er barn forskjellige, og det er som oftest foreldrene selv som kjenner barnet best og hva som fungerer/ikke fungerer. Det er jo ikke slik at foreldre flest ikke har peiling, selv om noen mangler det. 

En barnløs kan fint bidra med sine tanker om oppdragelse, men når de begynner med «det er jo bare å» tror jeg endel foreldre himler med øynene. 

 

Anonymkode: 98381...688

"Merkelig konklusjon" er bare nok et dårlig "argument". Det er ingenting merkelig i at mennesker med et bevisst forhold til hvordan barn har det og hva de oppfatter, er bedre i stand til å oppdra barn. Selv har jeg to venninner som begge har fått barn. Den ene var en god mot allerede lenge før hun fikk barn, hadde et helt fantastisk lag med unger og unger elsker henne. Den andre var usikker som mor lenge etter at hun ble mor selv. 

Fryktelig mange foreldre aner ingenting om sine egne unger og overvurderer sine egne evner som foreldre. Forstår at det er kjipt å høre, men det er ikke til å komme unna.

Anonymkode: 35259...21e