Har «ste-besteforeldre» en tittel?

[AnonymBruker]

Mannen min har skilte foreldre hvor både moren og faren har funnet seg en ny en. Moren og hennes mann kaller seg for farmor og «navn» til vårt barn, mens faren hans kaller seg bestefar og stemoren har tatt seg friheten til å gi seg selv en tittel som da er «bestemor». Denne damen har hatt null interesse av mannen min gjennom hele oppveksten hans og har knapt utvekslet noen ord med han, og påstod faktisk at hennes barn med hans far ikke var hans søsken. Så fort han (vi) fikk barn derimot, skulle hun være noe for barnet vårt.

Jeg synes det bør være opp til barnet vårt å bestemme det når den tid kommer og at h*n kan avgjøre det selv, men nå føler jeg at det bare blir prakket på han/henne med overdrevet bruk av ordet «bestemor» når vi er med dem og et voldsomt drama hvis vi sier navnet hennes og ikke bestemor.

Hva tenker dere om det? Hvordan har dere løst dette med titler dersom det er «ste-besteforeldre» inni bildet?

Anonymkode: 1f523...f5e

[AnonymBruker]

Forstår ikke problemet sånn egentlig. Spiller det noen rolle? Hun er jo stebestemor, så hvorfor ikke kalle henne bestemor. Mange biologiske foreldre osv som aldri burde kalt seg foreldre osv, men barna kaller dem likevel for mamma eller pappa, mormor eller morfar. 

Å la barnet avgjøre det når det blir eldre? Vel, barnet må jo kalle vedkommnde noe før det tar et valg, og når det blir eldre, blir det unaturlig å endre navn. 

Ikke gang deg sånn opp i dette. Barn er for jo uansett vite at det ikke er ekte blod mellom dem når det blir større. 

Anonymkode: 1349a...366

[Duff]

Min mann skal kalle seg Besten når jeg får mitt første barnebarn. Mulig jeg kaller meg besta da eller bestemor. Da kan kallenavnene passe når de yngre barna også gir meg barnebarn.

Noen bruker også far og mor 

[AnonymBruker]

Min datters stebestefar kalles 'besten'. Ellers har man jo besta, beste, besse, bessa og sikkert flere avledninger av bestefar/bestemor. 

Anonymkode: bfcd3...726

[Gjest GoldenLioness]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min har skilte foreldre hvor både moren og faren har funnet seg en ny en. Moren og hennes mann kaller seg for farmor og «navn» til vårt barn, mens faren hans kaller seg bestefar og stemoren har tatt seg friheten til å gi seg selv en tittel som da er «bestemor». Denne damen har hatt null interesse av mannen min gjennom hele oppveksten hans og har knapt utvekslet noen ord med han, og påstod faktisk at hennes barn med hans far ikke var hans søsken. Så fort han (vi) fikk barn derimot, skulle hun være noe for barnet vårt.

Jeg synes det bør være opp til barnet vårt å bestemme det når den tid kommer og at h*n kan avgjøre det selv, men nå føler jeg at det bare blir prakket på han/henne med overdrevet bruk av ordet «bestemor» når vi er med dem og et voldsomt drama hvis vi sier navnet hennes og ikke bestemor.

Hva tenker dere om det? Hvordan har dere løst dette med titler dersom det er «ste-besteforeldre» inni bildet?

Anonymkode: 1f523...f5e

Her er stefar bestefar på lik linje med farmor 😊

[AnonymBruker]

Min stemor er barnas "besta". Hun har vært i mitt liv siden jeg var tre år, så det er naturlig at hun får en tittel. Mammas kjæreste blir omtalt med navn. Han kom inn i livet vårt da vi var voksne, og de er særboere, så barna mine har ikke noe særlig forhold til han. Da er det naturlig med navn. 

Anonymkode: eaf88...0b1

[AnonymBruker]

I min familie har vi en bestefar (farfar) og kona hans fammi (farmor). Det fungerer veldig fint:) Fammi har vært i stesønnens liv siden han var liten, så det var helt naturlig at hun ble fammi for barnet hans.

Anonymkode: 398df...a09

[AnonymBruker]

Herregud jeg hadde lett kalt henne stebestemor!  Nå skal vi til bestefar og stebestemor! Husk å gratulere ikke-tante Anne med bursdagen og ikke-onkel Geir med lappen! 

Anonymkode: 9c2d4...916

[Minlillelykke]

Hos oss er svigermor død, og svigerfar har funnet seg ei ny flott dame. Hun går kun under navn

[AnonymBruker]

Jeg ville latt det hele være opp til mannen min, barnet deres har eller vil få søskenbarn som hun vil være bestemor til? Selv ville jeg kalt henne ved navn, og stått i det hvis det flere til "voldsomt drama". 

Anonymkode: e94a3...66d

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min har skilte foreldre hvor både moren og faren har funnet seg en ny en. Moren og hennes mann kaller seg for farmor og «navn» til vårt barn, mens faren hans kaller seg bestefar og stemoren har tatt seg friheten til å gi seg selv en tittel som da er «bestemor». Denne damen har hatt null interesse av mannen min gjennom hele oppveksten hans og har knapt utvekslet noen ord med han, og påstod faktisk at hennes barn med hans far ikke var hans søsken. Så fort han (vi) fikk barn derimot, skulle hun være noe for barnet vårt.

Jeg synes det bør være opp til barnet vårt å bestemme det når den tid kommer og at h*n kan avgjøre det selv, men nå føler jeg at det bare blir prakket på han/henne med overdrevet bruk av ordet «bestemor» når vi er med dem og et voldsomt drama hvis vi sier navnet hennes og ikke bestemor.

Hva tenker dere om det? Hvordan har dere løst dette med titler dersom det er «ste-besteforeldre» inni bildet?

Anonymkode: 1f523...f5e

De har et navn. Ester, Ågot, Bjørn, Jon, Kevin, Didrik, Roy, Ronny, osv.

Anonymkode: 55ddb...447

[AnonymBruker]

Mitt barn kaller min stefar for bestefar. Har et godt forhold til han da, så følte det ble naturlig

Anonymkode: d87c8...605

[AnonymBruker]

Vi har Bestefar og «Trude», det bare ble sånn. «Trude» har vært i barnas liv siden eldste var 2, så mine barn kan ikke huske noe annet enn at hun har vært der. På tross av manglende tittel, er hun bestemor på lik linje med våre foreldre. De møter henne like ofte som de andre, og hun er barnevakt, leker, koser og gir gaver på akkurat som de andre. Hun elsker barna våre, og de elsker henne! Barna bryr seg kun om relasjonen dem imellom, ikke om blod, eller hvem som oppdro Mamma. 

Anonymkode: 80a18...b64

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi har Bestefar og «Trude», det bare ble sånn. «Trude» har vært i barnas liv siden eldste var 2, så mine barn kan ikke huske noe annet enn at hun har vært der. På tross av manglende tittel, er hun bestemor på lik linje med våre foreldre. De møter henne like ofte som de andre, og hun er barnevakt, leker, koser og gir gaver på akkurat som de andre. Hun elsker barna våre, og de elsker henne! Barna bryr seg kun om relasjonen dem imellom, ikke om blod, eller hvem som oppdro Mamma. 

Anonymkode: 80a18...b64

Vi har bestefar og Kate. Kate er ikke i familien men hilser høflig. 

Anonymkode: 55ddb...447

[AnonymBruker]

Min far er bestefar til alle sine «stebarnebarn» (som han behandler på lik linje med andre barnebarn). Min stemor blir nok bestemor for mine barn, og min far bestefar. Har aldri brukt morfar selv, og hadde følt det var unaturlig å kalle ham for det. Selv har/hadde jeg bestemor og bestefar og mormor og bestefar, helt uproblematisk med to som ble kalt bestefar. 

Anonymkode: be5b5...a1d

[AnonymBruker]

Jeez for et ilandsproblem

Anonymkode: 92d23...2b7

[Sushi]

3 timer siden, GoldenLioness skrev:

Her er stefar bestefar på lik linje med farmor 😊

Samme her. Ungene og bestefar er like glad i hverandre uavhengig av blodsbånd!

TS: Hvis dere klarer (dette må jo først og fremst mannen din ta stilling til) så ville jeg prøvd å glede meg over at denne stemoren tydeligvis ønsker å være bestemor for barnet deres. Er ikke det egentlig en god ting? Skjønner at fortiden er vanskelig å glemme, men det er jo synd å overføre voksnes konflikter til ungene sine også.

[AnonymBruker]

Hadde selvfølgelig vært noe helt annet om vi og barnet vårt hadde et nært forhold til henne, men verken jeg eller mannen min «kjenner» henne. Vi vet hun er sammen med faren til mannen min, at hun har tre barn med han, og hva hun jobber som. Hun snakker aldri med oss, kommer aldri på besøk og sier ikke stort annet enn «hei» til oss når vi kommer på besøk som blir sjelden på grunn av avstanden.

Biologiske besteforeldre føler seg litt overkjørt og tråkket på tærne over at hun bare har bestemt at hun skal være bestemor da alle vil ha et «eget navn» og ikke dele det navnet med en annen, på en måte. Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette bedre. 

Jeg har selv vokst opp med dobbelt opp med farmor og farfar, noe jeg husker som forvirrende. Ene settet med farmor og farfar presset meg mer eller mindre til å kalle dem det, noe som føltes feil for meg, og jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Har ikke lenger noe som helst kontakt med det ene settet lenger. Sier ikke at det automatisk blir slik for vårt barn, men synes likevel det skal få bli litt opp til han/henne hva h*n kaller denne ste-bestemoren.

Jeg synes det er litt frekt(?) at hun selv bestemmer seg for å gi seg selv en tittel til vårt barn, når hun har oppført seg som hun har gjort ovenfor mannen min i alle år. Hvorfor skal vi bare være bra nok nå som vi har barn.. 

Anonymkode: 1f523...f5e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde selvfølgelig vært noe helt annet om vi og barnet vårt hadde et nært forhold til henne, men verken jeg eller mannen min «kjenner» henne. Vi vet hun er sammen med faren til mannen min, at hun har tre barn med han, og hva hun jobber som. Hun snakker aldri med oss, kommer aldri på besøk og sier ikke stort annet enn «hei» til oss når vi kommer på besøk som blir sjelden på grunn av avstanden.

Biologiske besteforeldre føler seg litt overkjørt og tråkket på tærne over at hun bare har bestemt at hun skal være bestemor da alle vil ha et «eget navn» og ikke dele det navnet med en annen, på en måte. Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette bedre. 

Jeg har selv vokst opp med dobbelt opp med farmor og farfar, noe jeg husker som forvirrende. Ene settet med farmor og farfar presset meg mer eller mindre til å kalle dem det, noe som føltes feil for meg, og jeg hadde konstant dårlig samvittighet. Har ikke lenger noe som helst kontakt med det ene settet lenger. Sier ikke at det automatisk blir slik for vårt barn, men synes likevel det skal få bli litt opp til han/henne hva h*n kaller denne ste-bestemoren.

Jeg synes det er litt frekt(?) at hun selv bestemmer seg for å gi seg selv en tittel til vårt barn, når hun har oppført seg som hun har gjort ovenfor mannen min i alle år. Hvorfor skal vi bare være bra nok nå som vi har barn.. 

Anonymkode: 1f523...f5e

Stefaren til mannen min lyser opp når vi kommer på besøk og leker, tuller og synger med barnet vårt og de har et veldig godt forhold og barnet vårt føler seg trygg på han. Stemoren sitter med nesa i telefonen og sier ikke et ord annet enn «hei» som sagt, og barnet vårt går ikke i nærheten av henne og ser veldig skeptisk ut når vi er der.. 

Anonymkode: 1f523...f5e

[AnonymBruker]

MEN! Takk for alle innspill. Er interessant å høre hvordan dere andre har det hos dere  

Anonymkode: 1f523...f5e