Gå til innhold

Du som er i et lykkelig forhold...


Fremhevede innlegg

Skrevet

...Og har vært det i mange, mange år; hvor ofte krangler dere, og hva krangler dere om? Hvordan gjør dere det angående ting dere er forskjellige på? Hva er hovedingrediensen for ditt lykkelige forhold? Hvordan visste du at partneren din er "the one"? :) Hvilke visdomsord ville du gitt til deres døtre angående forhold? : )

Jeg er i mitt første seriøse forhold, og jeg er innstilt på at dette er forholdet som skal vare. Vi har bodd sammen i tre år, men ofte lurer jeg på hvordan jeg kan vite om dette er et tipp topp forhold eller ikke, siden jeg ikke har noe å sammenligne det med. Vi er ulike siden vi har veldig ulik oppvekst og oppdragelse. Han har mange gode egenskaper som jeg ikke har, men som jeg håper å lære meg av han. Men han har også noen som er litt frustrerende for meg, og han sikkert motsatt 

Jeg må skrive mye mer om oss for å få direkte vurderinger av oss, så det er ikke det jeg er ute etter. Jeg vil heller bare bruke tråden til å lese deres forholdsråd og erfaringer, som kanskje kan inspirere og belyse meg litt : )

Anonymkode: c8357...327

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi har vært sammen i 10år. Hatt mange utfordringer ifm sykdom, men vi som par har alltid stått støtt. Vi er snille med hverandre og han er min beste venn. Vi krangler aldri. Vi kan bli irritert osv, men aldri at vi står å kjefter til hverandre. Ordner alltid opp. Vi er ganske likestilte når det gjelder jobb, husarbeid og barn. Det begynte med en stormende forelskelse, som gikk over i dyp kjærlighet. Har faktisk aldri vurdert å gå fra ham. 

Anonymkode: c48ee...934

  • Liker 5
Skrevet

Vi har vært sammen i 8 år totalt, og krangler ganske ofte :P Mest fordi jeg har et skikkelig temperament og han er dårlig på kommunikasjon tidvis. Blir alltid for venner igjen, så null stress der. Vi begynte med en intens forelskelse, som gikk over til noe dypere. Det at vi ikke bodde sammen de 4 første årene, tror jeg også var en god plan. Nettopp fordi da ble vi kjent med hverandre på flere ulike stadier. Det skal også sies at jeg hadde kjent han i mange år før vi ble et par.

Hovedingrediensen i vårt forhold, er at ingen av oss klarer å være sur på den andre lenge. Kombiner det med helt lik humor, moral og verdenssyn, så har du en god oppskrift. Vi er egentlig mer like enn ulike, og det trives jeg veldig godt med. Kunne feks aldri vært sammen med noen over tid, som ikke delte det samme politiske syn som meg selv. Store og viktige verdier og moral føler jeg man må dele sammen, spesielt dersom man er ute etter noe varig.

Til mine eventuelle døtre ville jeg egentlig bare sagt dette:
"Finn en mann som respekterer deg og som setter deg høyt. Det å være venner før man innleder et forhold vil styrke forholdet, fordi du da kjenner flere sider av personen. Ikke gå på internett eller en app for å finne kjærligheten. Del det samme politiske synet, etikk og moral. Da vil dere dele fundamentale verdier i livet, og vil stå sterkere sammen".

Skrevet

Har vært sammen i 10 år, gift i snart 4... krangler sjelden/aldri enkelt og greit. Diskuterer litt, men det holder liksom. Uenigheter løser seg vel ved ulike kompromisser og at den ene får viljen sin den ene gangen og den andre en annen gang. Visste han var the one etter de første par årene og å ha sett så mange gode verdier i han som jeg gjerne ville leve videre med :) Samtidig som han utfordrer meg på flere vis så det blir ikke kjedelig heller! Også er han hot da ;) 

råd til mine døtre må være å aldri slå seg til ro i et forhold som innerst inne ikke føles helt riktig. Og å bruke tid på å bli kjent, nyte kjæresteperioden før evt samboerskap og ekteskap. 

Anonymkode: 912a6...bf0

  • Liker 1
Skrevet

Vi har vært sammen i 7 år. Ingen av oss har noe temperament å snakke om, så vi krangler lite. Jeg tror ikke nødvendigvis det er så galt å krangle heller, men det er ikke naturlig for oss. Jeg kan bli irritert fordi mannen roter/ikke rydder, og han kan bli lei av at jeg henger meg opp i at han ikke rydder etter seg. Men det blir aldri noe krangel ut av det, det er heller noe vi ler litt av og begge prøver å å ta hensyn til den andre. Vi blir lettere irriterte når vi er slitne, men pleier å være flinke til å si i fra om at vi er slitne og utafor. Vi sier også unnskyld til hverandre når det er på sin plass.

Det høres vel ut som en klisje, men jeg tror viktige ingredienser i et lykkelig forhold er at man respekterer og ser hverandre. Og beundrer hverandre litt. Vi er både like og ulike. Blant annet har jeg høyere utdanning, og mannen en fagutdanning fra vgs. Jeg er best teoretisk og han er en praktiker. Jeg beundrer de praktiske ferdighetene hans, og jeg har inntrykk av at han syns jeg er god på det jeg kan. Slik er det på andre områder også, jeg syns mannen min er skikkelig bra, selv om han roter og ikke bryr seg om hvordan han går kledd. Videre så har vi mye humor, og vi spøker gjerne litt med egne og hverandres svake sider. Vi har nok fått med oss ganske like verdier fra oppveksten, og er ofte enig i verdispørsmål. Mannen liker godt å provosere meg litt, ved å fremme meninger jeg reagerer på, men det pleier å ende med fine samtaler hvor det kommer fram at vi egentlig er ganske enige.

Nå venter vi vårt første barn, så det blir spennende å se hvor godt vi klarer å samarbeide. Vi har klart å støtte hverandre gjennom noen år med ufrivillig barnløshet først.

Lykke til i forholdet, håper dere blir lykkelige sammen :)

Anonymkode: 3bbeb...4db

  • Liker 1
Skrevet

Vi krangler egentlig ikke, eneste store kranglene vi har hatt er fordi han har vært stygg på fylla. Nå har han lagt festing helt på hylla, og ting vi er forskjellige på tøyer vi strikken vår for hverandre og tilpasser oss hverandre.
Jeg var bombesikker på at han var the one fra starten av, men må innrømme at jeg begynte å stille spørsmålstegn ved det etter at forelskelsen gikk over og jeg plutselig så alle tingene som forelskelsen gjorde meg blind for. 

Anonymkode: 0351e...88c

  • Liker 1
Skrevet

Vi har vært sammen i 16 år, og vært gift i mange av disse årene. 

Vi krangler omtrent aldri. 

Men vi er godt voksne, og mannen min har tidligere vært gift med en kjeftesmelle av dimensjoner. Det å være godt voksen har lært oss begge "choose your battles". Altså: Ikke alt er verdt en krangel. 

Jeg husker at mine foreldre kunne gneldre løs i timesvis fordi noen hadde rota bort kulepennen som alltid skulle ligge i roteskuffen på kjøkkenet. Sånn vil ikke jeg ha det. Gidder ikke å bråke om bagateller. 

Anonymkode: a12e6...fcd

  • Liker 2
Skrevet

Takk for bidrag i tråden :):) Ser at mange av dere som har svart ikke krangler så ofte, men dere andre:

Har dere noen triks for å roe ned en krangel? Noe man kan gjøre når man er veldig uenig om noe?

Når jeg blir skikkelig sur, så ignorerer jeg han til han sier unnskyld. Da snakker vi ikke til hverandre, selv om vi bor sammen. Men jeg har fortalt han at når det er sånn, så holder det bare å gi meg en god klem. Han blir stressa og lite fornøyd når jeg er sur på han, så dette her heldigvis en teknikk han tar i bruk noen ganger. Han er ikke så flink til å si unnskyld, men å gi en klem og si "jeg er glad i deg" er enkelt.

Men det hadde vært greit med noen triks på krangel før de når "sint"-stadiet :P Hehe

Anonymkode: c8357...327

Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for bidrag i tråden :):) Ser at mange av dere som har svart ikke krangler så ofte, men dere andre:

Har dere noen triks for å roe ned en krangel? Noe man kan gjøre når man er veldig uenig om noe?

Når jeg blir skikkelig sur, så ignorerer jeg han til han sier unnskyld. Da snakker vi ikke til hverandre, selv om vi bor sammen. Men jeg har fortalt han at når det er sånn, så holder det bare å gi meg en god klem. Han blir stressa og lite fornøyd når jeg er sur på han, så dette her heldigvis en teknikk han tar i bruk noen ganger. Han er ikke så flink til å si unnskyld, men å gi en klem og si "jeg er glad i deg" er enkelt.

Men det hadde vært greit med noen triks på krangel før de når "sint"-stadiet :P Hehe

Anonymkode: c8357...327

Ignorering i et forhold tolker jeg som et undergravende incentiv overfor din partner..all den tid du venter han skal krype til korset og  "innrømme" skyld i en 2-parts' sak. Ganske respektløst, om ikke direkte barnslig, synes jeg, dersom du velger å gå og surmule som et lite barn til han sier unnskyld for hendelse "x". 

Anonymkode: a4818...58e

  • Liker 3
Skrevet
På ‎23‎.‎12‎.‎2017 den 14.43, Jolene skrev:

Vi har vært sammen i 8 år totalt, og krangler ganske ofte :P Mest fordi jeg har et skikkelig temperament og han er dårlig på kommunikasjon tidvis. Blir alltid for venner igjen, så null stress der. Vi begynte med en intens forelskelse, som gikk over til noe dypere. Det at vi ikke bodde sammen de 4 første årene, tror jeg også var en god plan. Nettopp fordi da ble vi kjent med hverandre på flere ulike stadier. Det skal også sies at jeg hadde kjent han i mange år før vi ble et par.

Hovedingrediensen i vårt forhold, er at ingen av oss klarer å være sur på den andre lenge. Kombiner det med helt lik humor, moral og verdenssyn, så har du en god oppskrift. Vi er egentlig mer like enn ulike, og det trives jeg veldig godt med. Kunne feks aldri vært sammen med noen over tid, som ikke delte det samme politiske syn som meg selv. Store og viktige verdier og moral føler jeg man må dele sammen, spesielt dersom man er ute etter noe varig.

Til mine eventuelle døtre ville jeg egentlig bare sagt dette:
"Finn en mann som respekterer deg og som setter deg høyt. Det å være venner før man innleder et forhold vil styrke forholdet, fordi du da kjenner flere sider av personen. Ikke gå på internett eller en app for å finne kjærligheten. Del det samme politiske synet, etikk og moral. Da vil dere dele fundamentale verdier i livet, og vil stå sterkere sammen".

Folk på app`er er ikke dårligere enn andre, folk finner hverandre der også. Ikke alle møter noen "på gata".

Anonymkode: c136b...8ef

  • Liker 1
Skrevet
På 23.12.2017 den 14.31, AnonymBruker skrev:

...Og har vært det i mange, mange år; hvor ofte krangler dere, og hva krangler dere om? Hvordan gjør dere det angående ting dere er forskjellige på? Hva er hovedingrediensen for ditt lykkelige forhold? Hvordan visste du at partneren din er "the one"? :) Hvilke visdomsord ville du gitt til deres døtre angående forhold? : )

Jeg er i mitt første seriøse forhold, og jeg er innstilt på at dette er forholdet som skal vare. Vi har bodd sammen i tre år, men ofte lurer jeg på hvordan jeg kan vite om dette er et tipp topp forhold eller ikke, siden jeg ikke har noe å sammenligne det med. Vi er ulike siden vi har veldig ulik oppvekst og oppdragelse. Han har mange gode egenskaper som jeg ikke har, men som jeg håper å lære meg av han. Men han har også noen som er litt frustrerende for meg, og han sikkert motsatt 

Jeg må skrive mye mer om oss for å få direkte vurderinger av oss, så det er ikke det jeg er ute etter. Jeg vil heller bare bruke tråden til å lese deres forholdsråd og erfaringer, som kanskje kan inspirere og belyse meg litt : )

Anonymkode: c8357...327

Høres ut som du har rett innstilling fir å ha et perfekt forhold. Du er villig til å lære av han. Du ser at dere begge har både styrker og svakhter. 

Tre ting jeg synes er viktig i parforhold er: 

Å se hverandre og lytte til hverandre.

Å være åpen, og snakke om de vanskeligetingene. (Dette tar tid å lære seg)

Å hjelpe hverandre, uten å kreve noe tilbake. 

Krangler av og til, men vi blir alltid raskt venner igjen, fordi vi snakker om tingene mens de pågår, på en rolig og ordentlig måte. Om vi krangler skjer det som oftest pga stress og dårig søvn. Jeg blir mer kranglete når jeg er sulten og må derfor passe på det. Han liker å diskutere etter en øl for mye, og derfor passer han på det. (Vi krangler kun 3-4 ganger i året altså, ikke hver gang jeg er sulten eller han drikker ) 😂

Vi sier alltid unnskyld med en gang vi er småfrekk eller kranglete med hverandre. Da er det lettere å unngå videre diskusjon om man skulle bjeffe til den andre fordi man er stressa. 

Når vi har forskjellige meninger er det kompromiss som gjelder! 

Jeg vet ikke helt hva du mener med the one, fordi jeg tror det finnes Mangen av de og man kan skape en the one med hvem som helst. Jeg prøver å se forholdet mitt fra et logisk ståsted etter at jeg giftet meg. Forelskelser følelsen kommer og går, og det er naturlig i mange ekteskap, så det må man akseptere. 

Visdomsord: aksepter hverandres gode å dårlige dager. 

Anonymkode: 3a49b...61c

Skrevet
39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for bidrag i tråden :):) Ser at mange av dere som har svart ikke krangler så ofte, men dere andre:

Har dere noen triks for å roe ned en krangel? Noe man kan gjøre når man er veldig uenig om noe?

Når jeg blir skikkelig sur, så ignorerer jeg han til han sier unnskyld. Da snakker vi ikke til hverandre, selv om vi bor sammen. Men jeg har fortalt han at når det er sånn, så holder det bare å gi meg en god klem. Han blir stressa og lite fornøyd når jeg er sur på han, så dette her heldigvis en teknikk han tar i bruk noen ganger. Han er ikke så flink til å si unnskyld, men å gi en klem og si "jeg er glad i deg" er enkelt.

Men det hadde vært greit med noen triks på krangel før de når "sint"-stadiet :P Hehe

Anonymkode: c8357...327

Høres ikke gøy ut for deg å gå å være sur. Hent frem drøfteren og reflektøren i deg når du blir sur.  Da kan du prate om hva du føler og hvorfor du føler hva du føler åstedet, da vil dere enten gjøre et kompromiss eller bli enige. Gå å surve er dumt, du får jo unnskyldningen på helt feil grunnlag etterpå, det kan umulig kjenner godt for deg

Anonymkode: 3a49b...61c

Skrevet
På 23.12.2017 den 14.31, AnonymBruker skrev:

...Og har vært det i mange, mange år; hvor ofte krangler dere, og hva krangler dere om? Hvordan gjør dere det angående ting dere er forskjellige på? Hva er hovedingrediensen for ditt lykkelige forhold? Hvordan visste du at partneren din er "the one"? :) Hvilke visdomsord ville du gitt til deres døtre angående forhold? : )

Anonymkode: c8357...327

Vi krangler sikkert ofte i forhold til mange andre par, gjerne om de "tre store": husarbeid, økonomi, sex. Ellers er det ofte engasjerte diskusjoner som hopper over i en annen dimensjon. Vi prøver å finne et kompromiss, eller bare være enige om å være uenige. Viktig at det ikke alltid er den samme som jenker seg.

Grunnen til at jeg er lykkelig er fordi jeg etter 5 år fremdeles er glødende forelsket i min aller beste venn. Vi snakker om absolutt alt, deler både små og store gleder og sorger, forteller hverandre flere ganger om dagen at vi elsker hverandre og vi er flinke til å se hverandre i en hektisk hverdag. Ofte jeg føler jeg må klype meg selv i armen for å se om jeg virkelig er så heldig som jeg er.

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for bidrag i tråden :):) Ser at mange av dere som har svart ikke krangler så ofte, men dere andre:

Har dere noen triks for å roe ned en krangel? Noe man kan gjøre når man er veldig uenig om noe?

Når jeg blir skikkelig sur, så ignorerer jeg han til han sier unnskyld. Da snakker vi ikke til hverandre, selv om vi bor sammen. Men jeg har fortalt han at når det er sånn, så holder det bare å gi meg en god klem. Han blir stressa og lite fornøyd når jeg er sur på han, så dette her heldigvis en teknikk han tar i bruk noen ganger. Han er ikke så flink til å si unnskyld, men å gi en klem og si "jeg er glad i deg" er enkelt.

Men det hadde vært greit med noen triks på krangel før de når "sint"-stadiet :P Hehe

Anonymkode: c8357...327

Vi er ganske barnslige, og kan gå i ignoreringsmodus - men heldigvis er vi begge utålmodige og orker ikke være sure på hverandre lenge. Da kan en av oss si "jeg vil ikke krangle mer" eller sende en melding med "du er en dust, men jeg elsker deg" og så finner vi ut av det når vi har roet oss ned.

 

Anonymkode: d15ed...14c

Skrevet

Vi krangler aldri. Det faller ikke naturlig for oss, så hvis det dukker opp uenigheter så snakker vi om det og finner en løsning. Vi er nok begge ganske pragmatiske og løsningsorienterte. 

Ellers tror jeg vi har det fint sammen fordi vi har så lik personlighet, samt nogenlunde like interesser. Det gjør at hverdagen glir lett. 

Anonymkode: fc928...17f

Skrevet

Vi krangler aldri. Kanskje vi burde gjort det mer... vi har litt utfordringer i hverdagen med sykdom etc. Men det går nå sin gang.

Også har vi ikke forventninger om at vi skal være så jævlig tipptopp lykkelige hele tiden. Jeg tror mange går på en smell når det gjelder det. Så fort det blir kjedelig, hverdag, problemer, så går det til helvete.

Skrevet

Har vel ikke vært sammen så lenge, kun 3,5 år. 

Vi krangler en del, men vi er ikke langsinte noen av oss, og vi har blitt flinkere.

Vi er flink til å snakke sammen, bruker tid sammen når vi kan. Legger oss aldri sur.

Vi har 3 barn, så hverdagen er hektisk, og vi er gjerne trøtt og sliten, men vi prøver å passe på å ta oss litt tid til å være kjærester også.

Jeg ville nok rådet mine barn til å ikke gi opp for lett, livet er ikke en dans på roser, de aller fleste går gjennom dårlige perioder, men mye kan man jobbe seg gjennom, være flink og kommunisere og ikke glemme å være kjærester. 

Skrevet

Jeg vil ikke kalle det lykkelig, da jeg ikke tror på livslange forhold som ensformige.

Vi har absolutt vært ulykkelige sammen, jeg var det spesielt under graviditet/etter barnet kom.

Men jeg ser at min misnøye i forholdet også gjerne henger sammen med at mye annet også er motgang. 

Etter 17 år sammen går vi til Familievernkontoret, og det anbefaler jeg alle. Vi har en positiv motivasjon, og målet mitt er at vi skal endre på noen av de tingene vi har lært at ikke fungerer når man er presset(eks lite søvn over tid osv).

Men uansett; de har en plakat der over «små ting for å bevare hverdagskjærlighet» som er veldig fin. Vi var flinke til det de første 13 årene uten barn(minus en periode på midten der)- men har hatt lite overskudd etter barn.

Den følger vi litt mer, og jeg tror punktene som står der er viktig for alle parforhold. Spesielt når man har barn sammen.

Vi krangler ikke mye, men jeg vet ikke om fraværende krangling heller er den beste dynamikk. Den perioden jeg kranglet minst/aldri var også den perioden jeg egentlig hadde på følelsen av at jeg kom til å forlate ham, og bare hadde gitt opp,

Anonymkode: ca98a...1e2

  • Liker 1
Skrevet

Hvis vi krangler og ikke kommer noen vei, må vi bare få hverandre litt på avstand til begge har roet seg. Da finner vi på ett eller annet hver for oss, og etterhvert kommer en av oss til den andre og sier unnskyld. Etter vi har sagt unnskyld og er "venner igjen", snakker vi ut om problemet og forklarer oss. Nytter aldri å løse noe når en eller begge er sinte. Vi kan diskutere ganske ofte for alt mulig, men vi er blitt veldig god på å kommunisere, så jeg liker litt den utfordringen :P

Det går jo an å avtale på forhånd hvordan dere vil håndtere krangler. Var det vi gjorde til slutt fordi vi var skikkelig dårlig på å kommunisere. 

Skrevet

Vi er ikke lykkelige nå, men vi har hatt mange år med harmoni. Jeg skulle ønske at noen hadde røsket i oss og sagt at selv om dere aldri krangler så må dere jobbe med forholdet. På samme måte som man i en bedrift jevnlig setter seg sammen og ser på om man går i riktig retning, om man er der man skal være, så må man jobbe med et forhold. Når man er ung og forelsket så har man gjerne andre ting man fokuserer på hos en partner og i et forhold enn det man gjør 20 år senere når barna er store. Å tenke at man skal takle de forandringene uten særlig innsats er nesten arrogant (tenker jeg nå i ettertid). Sissel Gran beskriver forhold som bestående av tre parter: hver av ektefellene (hvis man er gift) og parforholdet. Parforholdet trenger like mye oppmerksomhet og ivaretakelse som en person. Det er lett å glemme. 

Skrevet
18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk på app`er er ikke dårligere enn andre, folk finner hverandre der også. Ikke alle møter noen "på gata".

Anonymkode: c136b...8ef

Hvor har jeg skrevet at de er dårligere enn andre, siden du trekker du det av innlegget mitt?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...