Vil ta selvmord

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke livet mer, alt føles helt jævlig og jeg føler meg så tom og trist hele tiden. Har sagt til psykologen at jeg planlegger selvmordet mitt, og hun prøver å snakke med meg om det, men føler hun ikke tar det seriøst nok. Har sagt jeg har planer om å henge meg etter nyttår, men at jeg ikke har satt noen dato, noe jeg har. Jeg er redd for å be om hjelp, jeg er for sta. Føler at nå som jeg allerede har sagt det, så må jeg ta selvmord. Jeg vil ikke mer uansett, forstår ikke vitsen med å leve. Jeg har skrevet brev og alt er klart, men jeg er redd for å feile. At jeg kommer til å leve, og at selvmordsforsøket går galt. Det er det eneste jeg er redd for, at jeg til og med skal mislykkes med det, å feile er min største frykt. Har bestemt meg for å slutte på skolen siden jeg ikke takler det lenger. Og da vet jeg det kommer til å bli verre, føler jeg kommer til å gjøre det spontant. Jeg vet det høres sykt ut at en liten del av meg ønsker hjelp, og jeg er redd at jeg skal miste helt denne «kanskje jeg ønsker litt hjelp»-følelsen snart, den blir bare svakere og svakere for hver dag som går, og da vet jeg hva jeg kommer til å gjøre. Jeg tenker irrasjonelt og destruktivt hele tiden, og jeg vet ikke hvordan jeg skal få hjelp. Jeg vet ikke hvordan jeg skal slutte å være så sta, hvordan jeg skal ta meg sammen og tørre å be om hjelp. Og jeg er redd hjelp heller ikke skal gjøre ting bedre. Vet ikke hvilke alternativer det finnes i forhold til hjelp heller. Samtaleterapi og beroligende fungerer ikke.

Anonymkode: ca6cb...f9a

[Elán]

Dette er ikke lov å skrive om på KG, men ring legevakten. Om behandler ikke tar deg seriøst og du føler behandlingsmetoden ikke fungerer, bør du kanskje tenke på en ny behandler? Ikke godt å ha det slik du har det, men jeg håper du får det bedre.

[AnonymBruker]

Ikke gjør det. Det blir bedre det lover jeg deg! Å henge seg kan gå skikkelig galt og det er mye værre å ende opp både hjerneskada, lam og suicidal, enn suicidal og mulighet for bedring! 

Vet at du tenker det aldri vil bli bedre men tro meg det gjør det. Søk hjelp, det hjelper 💝

Anonymkode: d11a9...c4f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg orker ikke livet mer, alt føles helt jævlig og jeg føler meg så tom og trist hele tiden. Har sagt til psykologen at jeg planlegger selvmordet mitt, og hun prøver å snakke med meg om det, men føler hun ikke tar det seriøst nok. Har sagt jeg har planer om å henge meg etter nyttår, men at jeg ikke har satt noen dato, noe jeg har. Jeg er redd for å be om hjelp, jeg er for sta. Føler at nå som jeg allerede har sagt det, så må jeg ta selvmord. Jeg vil ikke mer uansett, forstår ikke vitsen med å leve. Jeg har skrevet brev og alt er klart, men jeg er redd for å feile. At jeg kommer til å leve, og at selvmordsforsøket går galt. Det er det eneste jeg er redd for, at jeg til og med skal mislykkes med det, å feile er min største frykt. Har bestemt meg for å slutte på skolen siden jeg ikke takler det lenger. Og da vet jeg det kommer til å bli verre, føler jeg kommer til å gjøre det spontant. Jeg vet det høres sykt ut at en liten del av meg ønsker hjelp, og jeg er redd at jeg skal miste helt denne «kanskje jeg ønsker litt hjelp»-følelsen snart, den blir bare svakere og svakere for hver dag som går, og da vet jeg hva jeg kommer til å gjøre. Jeg tenker irrasjonelt og destruktivt hele tiden, og jeg vet ikke hvordan jeg skal få hjelp. Jeg vet ikke hvordan jeg skal slutte å være så sta, hvordan jeg skal ta meg sammen og tørre å be om hjelp. Og jeg er redd hjelp heller ikke skal gjøre ting bedre. Vet ikke hvilke alternativer det finnes i forhold til hjelp heller. Samtaleterapi og beroligende fungerer ikke.

Anonymkode: ca6cb...f9a

Ikke gjør det, det finnes håp og det finnes hjelp.

Hvis samtaleterapi og beroligende ikke fungerer, så prøv å endre på noe i livet ditt. Det er folk som er glad i deg selv om du kanskje ikke vet eller tror det.

Et slikt valg er endelig. Fremtiden kan faktisk bli veldig bra. Jeg kjenner folk som har vært der du er, som er på et sted i dag som er så annerledes at de ikke engang husker hvordan de hadde det på det verste. 

Jeg heier på deg, TS

Anonymkode: 98294...3db

[AnonymBruker]

Og tenk deg hvordan du vil ødelegge jul og nyttår for foreldrene dine og venner som er glad i deg for alltid, hvert år vil de bare minnes sin utilstrekkelighet for at de ikke greide å hjelpe deg til et bedre liv. 

Anonymkode: d11a9...c4f

[Stortroll]

Send pm til meg hvis du ønsker å enten skrive ellet snakke i tlf med meg. Jeg stiller opp på telefonen når som helst ❤❤ Vært langt nede selv, og har noen venner som har vært der du er nå. Det BLIR bedre!!!! 

[Dizzy]

Jeg er etterlatt etter er selvmord, da min samboer og far til mine barn valgt å avslutte livet sitt for 2 år siden. Han var også veldig sta og ville ikke søke hjelp. Han forstod aldri hvor mange det var rundt han som var glade i han, som brydde seg om han og trengte han i livet sitt.

Selv om ting ser trist og mørkt ut nå, er jeg helt sikker på at du vil finne livsgnist igjen. Snakk med noen, tenk positivt og finn lyset i tunnelen. 

Å ta sitt eget liv er meningsløst, og fryktelig vondt og traumatisk for alle rundt deg. Du kommer deg over denne kneiken!

[Papirfly]

Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

 

Mvh, Papirfly, mod.