Barnefar snakker ikke med babyen

[AnonymBruker]

Vi har en datter på 10 mnd, hun lager masse lyder og "fører samtale" med oss. Det er en spennende tid og klarer allerede å si et ord, pluss mamma og pappa. Pappaen hennes liker å være med henne, men snakker ikke med henne. Lille jenta "snakker", men far svarer ikke. Sist gang det skjedde, så tror jeg hun skjønte at pappa ikke svarer..hun så bare en annen vei. Jeg synes det var veldig vondt å se på. Jeg har flere ganger sagt at "du må jo svare når hun snakker til deg", men han tar det som et angrep og at jeg prøver å være ekkel. Jeg har sagt det på forsiktige måter, men da forstår han det ikke. Vet at lille jenta kan leke litt alene og det er noen ganger hun bare lager masse lyder uten at vi er der, men jeg tenker mest på de gangene hun faktisk vil snakke med oss. Jeg begynner å få dårlig samvittighet hver gang jeg lar henne være hos pappaen sin, fordi han sitter med henne, men uten å snakke nor særlig eller leke med henne. Dette skjer litt for ofte, og jeg er redd hun skal ta skade av det. Hva er deres tanker rundt dette?

Anonymkode: 8095c...485

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke bra at han skyver henne unna seg når hun prøver å oppnå kontakt. Dette kan gi et bilde over hvordan forholdet mellom dem kan bli senere. 

Anonymkode: 4776f...cee

[AnonymBruker]

La ham oppføre seg slik det føles naturlig for ham med babyen. Jeg "prater" heller ikke med babyer.

Anonymkode: 7e1bc...bfa

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La ham oppføre seg slik det føles naturlig for ham med babyen. Jeg "prater" heller ikke med babyer.

Anonymkode: 7e1bc...bfa

Dette.

Anonymkode: 43fd5...cef

[WubWub]

Jeg syntes du bør lære mannen din hvordan det føles selv så kanskje han da evner sette seg inn i et annet menneskes situasjon.

Du får slutte svare han når han prøver prate med deg, bare ignorerer han helt til han tar hintet og det går opp et lys for han.

Det er særs viktig å kommunisere med bebbien, ikke bare med kroppen men også verbalt. 

[AnonymBruker]

Hvis han alt i alt virker distansert fra henne er det litt bekymringsverdig, men det med snakkinga synes jeg ikke du skal tenke for mye på. Det å snakke til babyer er et kulturelt fenomen og det er mange som ikke føler seg komfortable med det selv om de er fra en kultur hvor det er vanlig. Mange steder i verden snakker man konsekvent ikke med babyen før den er gammel nok til å gjøre seg forstått. Det betyr ikke at de overser ungen. De får likevel masse oppmerksomhet og kos, språket utvikles normalt og ingenting tilsier at de tar skade av det. 

Anonymkode: b0d84...7c8

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

La ham oppføre seg slik det føles naturlig for ham med babyen. Jeg "prater" heller ikke med babyer.

Anonymkode: 7e1bc...bfa

Har du barn selv som du ikke prater med?

Anonymkode: 770bf...c16

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

La ham oppføre seg slik det føles naturlig for ham med babyen. Jeg "prater" heller ikke med babyer.

Anonymkode: 7e1bc...bfa

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Dette.

Anonymkode: 43fd5...cef

Skremmende. Hvorfor prater dere ikke med babyene deres? Forstår dere ikke at respons påvirker positivt barnets utvikling? Og mangel på respons hemmer utvikling? Hvordan reagerer dere om dere snakker til noen og de aldri svarer? Hvem skal gi respons til barnet om ikke dere som foreldre gjør det? Anbefaler dere på det sterkeste å se klippet under. 

Dette klippet viser TYDELIG barnets opplevelse av manglende respons.

Selv om tema her er mors fødselsdepresjon, spiller årsak mindre rolle for baby, det den registrerer er avvisning og at den ikke får kontakt med omverdenen. 

Ts, du må ta en alvorsprat med din mann, vis ham dette og andre reportasjer om barns utvikling og gjenkjennelse av stemmer,m og babypludring, og be ham legge bort prestisje og fokusere på barnets beste. Om nødvendig får du kreve at han blir med til helsesøster for å diskutere tilnærming med henne. Synes du gjør rett i å bekymre deg, hadde gjort det samme: 

Anonymkode: f46ac...57b

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis han alt i alt virker distansert fra henne er det litt bekymringsverdig, men det med snakkinga synes jeg ikke du skal tenke for mye på. Det å snakke til babyer er et kulturelt fenomen og det er mange som ikke føler seg komfortable med det selv om de er fra en kultur hvor det er vanlig. Mange steder i verden snakker man konsekvent ikke med babyen før den er gammel nok til å gjøre seg forstått. Det betyr ikke at de overser ungen. De får likevel masse oppmerksomhet og kos, språket utvikles normalt og ingenting tilsier at de tar skade av det. 

Anonymkode: b0d84...7c8

Hvilke steder er dette i verden? Aldri hørt om, tvert i mot. Mulig det er kulturer der menn ikke snakker m babyene, men så er det da i kulturer der mor tar seg av baby.9

Hvordan skal barnet lære å gjøre seg forstått om ingen snakker til det? 

Anonymkode: f46ac...57b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke steder er dette i verden? Aldri hørt om, tvert i mot. Mulig det er kulturer der menn ikke snakker m babyene, men så er det da i kulturer der mor tar seg av baby.9

Hvordan skal barnet lære å gjøre seg forstått om ingen snakker til det? 

Anonymkode: f46ac...57b

https://en.wikipedia.org/wiki/Baby_talk#Universality_and_differences_by_region

 

Anonymkode: b0d84...7c8

[WubWub]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Skremmende. Hvorfor prater dere ikke med babyene deres? Forstår dere ikke at respons påvirker positivt barnets utvikling? Og mangel på respons hemmer utvikling? Hvordan reagerer dere om dere snakker til noen og de aldri svarer? Hvem skal gi respons til barnet om ikke dere som foreldre gjør det? Anbefaler dere på det sterkeste å se klippet under. 

Dette klippet viser TYDELIG barnets opplevelse av manglende respons.

Selv om tema her er mors fødselsdepresjon, spiller årsak mindre rolle for baby, det den registrerer er avvisning og at den ikke får kontakt med omverdenen. 

Ts, du må ta en alvorsprat med din mann, vis ham dette og andre reportasjer om barns utvikling og gjenkjennelse av stemmer,m og babypludring, og be ham legge bort prestisje og fokusere på barnets beste. Om nødvendig får du kreve at han blir med til helsesøster for å diskutere tilnærming med henne. Synes du gjør rett i å bekymre deg, hadde gjort det samme: 

Anonymkode: f46ac...57b

Den videoen der fant du i en av mine innlegg? Har diskutert den her inne tidligere

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Skremmende. Hvorfor prater dere ikke med babyene deres? Forstår dere ikke at respons påvirker positivt barnets utvikling? Og mangel på respons hemmer utvikling? Hvordan reagerer dere om dere snakker til noen og de aldri svarer? Hvem skal gi respons til barnet om ikke dere som foreldre gjør det? Anbefaler dere på det sterkeste å se klippet under. 

Dette klippet viser TYDELIG barnets opplevelse av manglende respons.

Selv om tema her er mors fødselsdepresjon, spiller årsak mindre rolle for baby, det den registrerer er avvisning og at den ikke får kontakt med omverdenen. 

Ts, du må ta en alvorsprat med din mann, vis ham dette og andre reportasjer om barns utvikling og gjenkjennelse av stemmer,m og babypludring, og be ham legge bort prestisje og fokusere på barnets beste. Om nødvendig får du kreve at han blir med til helsesøster for å diskutere tilnærming med henne. Synes du gjør rett i å bekymre deg, hadde gjort det samme: 

Anonymkode: f46ac...57b

Får helt vondt av å se den videoen.

Anonymkode: 770bf...c16

[AnonymBruker]

(fortsettelse)

Har det opprinnelig fra en studie som ble gjort på 70-tallet(?) som jeg ikke finner igjen nå. Den handlet i hvert fall om afro-amerikaneres behandling av babyer sammenlignet med den øvrige befolkningen/hvite. Der fant de ut at det typiske for hvite var å la babyen ligge i et hjørne, plukke den opp iblant og snakke direkte til den for så å legge den ned igjen. Mens afro-amerikanske babyer alltid satt på et fang eller arm, konstant hadde prat rundt seg og ble sunget mer for. 

Babyer hermer jo etter det de har rundt seg, så det er ikke utenkelig at de fint klarer å plukke opp ord også, uten at de er direkte rettet mot dem.

Anonymkode: b0d84...7c8

[ForestRun]

Har også sett den videoen tidligere, og det er viktig «snakke» med babyen og vise kroppsspråk og gi respons tilbake. 

Kan du ringe helsesøster og høre der, kanskje dere kan dra dit sammen og så kan helsesøster snakke litt med dere begge ang det å prate med babyen og vise at man svarer og gir respons, at det viktig for barnets utvikling og hva konsekvensene blir hvis babyen gang på gang blir avvist 

[AnonymBruker]

On 17.12.2017 at 7:13 PM, WubWub said:

Den videoen der fant du i en av mine innlegg? Har diskutert den her inne tidligere

Nei, hørte om den fra en psykolog. Men bra flere kjenner til den!

Anonymkode: f46ac...57b

[AnonymBruker]

On 17.12.2017 at 7:18 PM, AnonymBruker said:

(fortsettelse)

Har det opprinnelig fra en studie som ble gjort på 70-tallet(?) som jeg ikke finner igjen nå. Den handlet i hvert fall om afro-amerikaneres behandling av babyer sammenlignet med den øvrige befolkningen/hvite. Der fant de ut at det typiske for hvite var å la babyen ligge i et hjørne, plukke den opp iblant og snakke direkte til den for så å legge den ned igjen. Mens afro-amerikanske babyer alltid satt på et fang eller arm, konstant hadde prat rundt seg og ble sunget mer for. 

Babyer hermer jo etter det de har rundt seg, så det er ikke utenkelig at de fint klarer å plukke opp ord også, uten at de er direkte rettet mot dem.

Anonymkode: b0d84...7c8

Men om man lar baby sove i et hjørne og plukker den opp innimellom og snakker direkte til babyen, er det forskjellig fra å stelle og være med baby face to face uten å respondere el snakke med den.

Anonymkode: f46ac...57b

[AnonymBruker]

På 17.12.2017 den 18.23, AnonymBruker skrev:

Hvilke steder er dette i verden? Aldri hørt om, tvert i mot. Mulig det er kulturer der menn ikke snakker m babyene, men så er det da i kulturer der mor tar seg av baby.9

Hvordan skal barnet lære å gjøre seg forstått om ingen snakker til det? 

Anonymkode: f46ac...57b

Da jeg jobbet i barnehage la jeg merke til at de somaliske mødrene som regel ikke snakket med barna sine. Det var litt merkelig å se på...

Anonymkode: 3cffb...c97

[Gjest Allis]

På 17.12.2017 den 15.34, AnonymBruker skrev:

La ham oppføre seg slik det føles naturlig for ham med babyen. Jeg "prater" heller ikke med babyer.

Anonymkode: 7e1bc...bfa

Gjør du det samme med en voksen du elsker?

Han/hun snakker engasjert til deg og vil fortelle deg noe, og så bare ser du bort?

Nei. Babyer er like mye mennesker som deg og andre aldersgrupper- og de trenger langt mer stabile sosiale relasjoner og oppmerksomhet. De har ikke forståelse for kompleks kommunikasjon, og vet kun at de blir avvist.

Dette er skadelig når det skjer jevnlig, og vil skade relasjonen mellom barn og forelder.

Dette er en typisk ting helsestasjon/barnehage vil se etter om de opplever noe bekymringsfullt. Det er også noe av det viktigste barnevern ser etter: tilknytning og trygg kommunikasjon mellom foreldre og barn.

Det far gjør er ikke det.

Han trenger veiledning, og han må lære seg dette.

TS: jeg synes du skal ta en tur på helsestasjonen og snakke med helsesøster om din bekymring- og spørre om innkalling til en time hvor dette kan være et tema. Snakk med far om det, og spør om dere kan lese dere opp på temaet sammen. Ikke fremstill det som du har fasiten, men at dere skal lære sammen.

Jeg tror nok far her mangler litt sosial kompetanse og litt "empati", men det betyr ikke at han egentlig mangler kjærlighet. Det kan være han trenger å lære dette.

Jeg antar han har litt manglende sosiale og empatiske antenner ovenfor deg også på kommunikasjon? Altså at han ofte avviser deg også? 

Det kan hende han rett og slett har et litt annerledes forhold til dette enn folk flest.

Og bare sånn generelt; denne type innlegg jeg siterte- det er jo skrevet at de samme avvikerne sosialt sett som svarer de merkeligste ting i alle tråder. Det bør tas deretter. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Allis skrev:

Gjør du det samme med en voksen du elsker?

Han/hun snakker engasjert til deg og vil fortelle deg noe, og så bare ser du bort?

Nei. Babyer er like mye mennesker som deg og andre aldersgrupper- og de trenger langt mer stabile sosiale relasjoner og oppmerksomhet. De har ikke forståelse for kompleks kommunikasjon, og vet kun at de blir avvist.

Dette er skadelig når det skjer jevnlig, og vil skade relasjonen mellom barn og forelder.

Dette er en typisk ting helsestasjon/barnehage vil se etter om de opplever noe bekymringsfullt. Det er også noe av det viktigste barnevern ser etter: tilknytning og trygg kommunikasjon mellom foreldre og barn.

Det far gjør er ikke det.

Han trenger veiledning, og han må lære seg dette.

TS: jeg synes du skal ta en tur på helsestasjonen og snakke med helsesøster om din bekymring- og spørre om innkalling til en time hvor dette kan være et tema. Snakk med far om det, og spør om dere kan lese dere opp på temaet sammen. Ikke fremstill det som du har fasiten, men at dere skal lære sammen.

Jeg tror nok far her mangler litt sosial kompetanse og litt "empati", men det betyr ikke at han egentlig mangler kjærlighet. Det kan være han trenger å lære dette.

Jeg antar han har litt manglende sosiale og empatiske antenner ovenfor deg også på kommunikasjon? Altså at han ofte avviser deg også? 

Det kan hende han rett og slett har et litt annerledes forhold til dette enn folk flest.

Og bare sånn generelt; denne type innlegg jeg siterte- det er jo skrevet at de samme avvikerne sosialt sett som svarer de merkeligste ting i alle tråder. Det bør tas deretter. 

Hei og takk for tips. Tenker vi skal finne litt om dette temaet sammen ja, høres ut som en god idé. Derimot mangler han ikke sosiale eller empatiske antenner over for meg eller andre, han er veldig 'på' hvis du skjønner:) tror bare han ikke alltid helt vet hvordan å gjøre og kanskje han ikke ser viktigheten av det. Best vi leder om det samme   

Anonymkode: 8095c...485

[Gjest Allis]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei og takk for tips. Tenker vi skal finne litt om dette temaet sammen ja, høres ut som en god idé. Derimot mangler han ikke sosiale eller empatiske antenner over for meg eller andre, han er veldig 'på' hvis du skjønner:) tror bare han ikke alltid helt vet hvordan å gjøre og kanskje han ikke ser viktigheten av det. Best vi leder om det samme   

Anonymkode: 8095c...485

Jeg "lurer" også på om du er "flink nok" til å slippe han ordentlig til?

I noen parforhold så kan det ofte bli litt kjønnsdelt hvor mor typisk tar mest av ansvaret og kanskje ikke overlater helt kontrollen til far.

Jeg har aldri sett fedre som er likestilte som omsorgspersoner(og vært hjemme i permisjon alene) ha begrenset kommunikasjon med egne barn- tvert imot så får de mange timer alene sammen hver dag til å skape sin egen sosiale relasjon og hverdagssosialisering.

Har han, eller skal han ha egen permisjon?

Vi hadde det- jeg tok 8 mnd mens far tok 14 uker+ 5 uker ferie og 1 mnd ulønnet. Det tilsvarte nesten like mye som meg, og jeg kunne virkelig se stor forskjell på kommunikasjonen og bånd mellom de to kontra venner som tok minimalt med permisjon.

De andre hadde åpenbart fin kjemi, men den var overhodet ikke så "lett og nær"- og barna ble jo ikke like naturlig knyttet til pappaen som mammaen. Det forplanter seg en god stund etter.

Lengre tid alene sammen uten mor tilstede er en veldig fin og viktig ting- og er beste måte pappaen/medmor kan få etablert ordentlig kontakt i hverdagen.

Er man alltid sammen blir ofte kontakten på primæromsorgspersonens premisser, h or det veldig lett blir sånn at du orienterer om barnets behov/rutiner.

Det er ikke helt positiv og motiverende.