Barn eller ikke

[Bruttonasjonalp]

Jeg som har barn på 11 og 5 får sikkert lov til å uttale meg om at jeg ikke ser noen ulemper ved mine barn enda da.  Og jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å se så mange ulemper med barna mine når de er blitt enda eldre heller. Det de gir meg av bekymringer overskygges laaaaaangt av alt det positive de gir meg. Jeg elsker dem overalt og gir med glede opp de tingene som er vanskelig å gjøre med barn. Om jeg får større bekymringer etterhvert så synes jeg det er min oppgave som mor å håndtere det.  Vi er alle forskjellige og uttaler oss på forskjellig grunnlag og på bakgrunn av forskjellige erfaringer. Ingen har rett eller galt i subjektive spørsmål som dette. Det handler jo om hva den enkelte føler er fordeler og ulemper med barn. Det MÅ bli forskjellige meninger det!

[AnonymBruker]

Noen elsker å være mamma, andre hater det men ingen snakker om det. Er ikke alle som er mamma materialet dessverre. Vil ikke kalle barna mine for ulemper men livet hadde vært enklere uten selv om jeg elsker dem. Forstå det den som kan. 

Anonymkode: fd8ec...da6

[AnonymBruker]

8 hours ago, GoldenLioness said:

Jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet for at alt ikke er perfekt. Herre, han er min sønn så han er sta og egen og tester grenser. Han tester tålmodighet og han har har sine perioder der han nektet å sove etc etc, men selv om det har vært tøft mens det sto opp så var han fremdeles aldri en ulempe.

At du har mer erfaring som mor skal jeg ikke krangle på, for du har vært mor lenger enn meg.

Men jeg er realist og er nok noen år klokere enn de fleste på min alder siden jeg måtte vokse opp allerede som 2 åring og derfor er jeg også veldig klar over hva rollen som mor innebærer.

Jeg vet at det ikke er en dans på roser. Men jeg har selv vært igjennom helvete og tilbake og jeg vet at jeg har redskapene og erfaring til å takle og håndtere hva nå enn sønnen min i fremtiden skulle finne på. Ikke minst at mye vil forebygges da jeg vet nøyaktig hva jeg trengte da ting var vanskelig og jeg ikke følte meg hørt eller forstått.

Mente ikke å være krass med deg, men jeg er litt lei av å høre at jeg ikke vet hva jeg snakker om eller at jeg «bare» har vært mor i 2 1/2 år. Jeg var her inne lenge før jeg hadde tanker om graviditet og rådene jeg ga da var like gyldig da jeg selv ble mamma. Jeg var så godt forberedt og hadde beina plantet godt på jorden og levde ikke i en illusjon om at babytiden bare ville være kos og stas. Jeg forberedte meg heller på det verste og fikk en positiv erfaring.

Jeg har vært usikker og rotet med mye i livet mitt, men jeg har aldri tvilt på meg selv som mor eller at jeg ikke er en god mor.

Det er som om det var det jeg var ment for, om du skjønner. Selv jordmødre, helsesøster, leger og barnehage har vært ekstremt overrasket over at han er min første fordi jeg virker så pass rolig og kunnskapsrik rundt det å ha barn og alt det medfører. Det ligger veldig naturlig for meg rett og slett. Og det visste jeg selvsagt ikke da jeg ble gravid, men jeg følte meg allikevel veldig trygg på at det ville gå veldig bra.

Jeg er ikke bedre eller vet mer enn andre mødre. Men jeg vet at rådene jeg gir og erfaringene jeg sitter med er innafor. Sier ikke at det er verken fasit eller rett da hver foreldre og unge er forskjellige, men jeg vet at det jeg sitter med av råd er innenfor pegagogisk riktig og at jeg sitter med mye erfaring nettopp pga fortiden min.

Fra å være den lille 2 åringen som ble forlatt på sosialkontoret med en pose klær til å bli den kvinnen jeg er i dag så vet jeg at jeg har mye nyttig kunnskap når det kommer til barneoppdragelse fordi jeg husker så mye fra jeg var liten og om alt jeg ikke fikk av kjærlighet, oppmerksomhet og det å føle meg verken sett eller hørt. Jeg tror det er grunnen til at barn tiltrekkes mot meg generelt. Lenge før jeg ble mamma. Jeg ser dem og hører dem på en annen måte enn de fleste voksne. Jeg bærer mye på den lille jenten jeg en gang var og hun er med meg i alt når jeg kommuniserer med barn og ungdom.

 

Virker som du behøver noen å snakke med. Lykke til

Anonymkode: ef091...a4d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker som du behøver noen å snakke med. Lykke til

Anonymkode: ef091...a4d

Virker som du trenger litt menneskelighet. Lykke til. 

Anonymkode: 61b3c...441

[Gjest GoldenLioness]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker som du behøver noen å snakke med. Lykke til

Anonymkode: ef091...a4d

Fordi jeg ikke føler at ungen er en ulempe og fordi jeg har et naturlig og avslappet forhold til barn?