Barn eller ikke

[AnonymBruker]

?

ulemper og fordeler?

Anonymkode: 82777...f10

[Gjest GoldenLioness]

Ulempene handler mer om hva slags type en er og hva en prioriterer.

Har man barn kan en ikke være like spontan. Man må ha faste rutiner og barnets rutiner, hverdag og fritidsaktiviter kommer før egne lyster. 

Det er heller ikke bare bare å komme seg ut etter barnets leggetid alt ettersom om du er alene er hvordan arbeidstider en har.

Men om man er forberedt på dette og er sammen med en partner som tenker likt, har samme verdier, moraler og syn på oppdragelse så pleier det å gå helt fint og ha et liv utenom familien også.

For min del ventet jeg til jeg var ferdig med egokjør og hadde levd det livet jeg ønsket uten forpliktelser. Jeg var voksen, moden, erfaren og satt meg til ro da jeg bestemte meg for å få barn.

For meg er det ingen ulemper. Han er bare ren skjær glede og jeg elsker å være mamma  

[AnonymBruker]

Jeg ble en nevrotisk deprimert angstklump av å bli mamma. 

Anonymkode: b102e...c6c

[AnonymBruker]

Fordeler: frihet til å gjøre hva jeg vil, sover så lenge jeg vil, kan flytte og reise som jeg vil, sover uten avbrudd, kan sløve på sofaen, ingen som skriker og bråker og søler, ingen bleier og sølete klær, ingen flekker i sofaen

 

Anonymkode: 138c7...b3f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordeler: frihet til å gjøre hva jeg vil, sover så lenge jeg vil, kan flytte og reise som jeg vil, sover uten avbrudd, kan sløve på sofaen, ingen som skriker og bråker og søler, ingen bleier og sølete klær, ingen flekker i sofaen

 

Anonymkode: 138c7...b3f

Fordeler med å ikke ha barn mente jeg..

Anonymkode: 138c7...b3f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble en nevrotisk deprimert angstklump av å bli mamma. 

Anonymkode: b102e...c6c

Samme her.

 

Men elsket det da barna var små. Mye som blir verre jo eldre barna blir, mtp bekymringer. 

 

Anonymkode: 6f363...eef

[AnonymBruker]

6 timer siden, GoldenLioness skrev:

Ulempene handler mer om hva slags type en er og hva en prioriterer.

Har man barn kan en ikke være like spontan. Man må ha faste rutiner og barnets rutiner, hverdag og fritidsaktiviter kommer før egne lyster. 

Det er heller ikke bare bare å komme seg ut etter barnets leggetid alt ettersom om du er alene er hvordan arbeidstider en har.

Men om man er forberedt på dette og er sammen med en partner som tenker likt, har samme verdier, moraler og syn på oppdragelse så pleier det å gå helt fint og ha et liv utenom familien også.

For min del ventet jeg til jeg var ferdig med egokjør og hadde levd det livet jeg ønsket uten forpliktelser. Jeg var voksen, moden, erfaren og satt meg til ro da jeg bestemte meg for å få barn.

For meg er det ingen ulemper. Han er bare ren skjær glede og jeg elsker å være mamma  

Er ikke barnet ditt bare 2 år?  

Anonymkode: 6f363...eef

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke barnet ditt bare 2 år?  

Anonymkode: 6f363...eef

Så hva? Jeg vil aldri se noe ulempe mex sønnen min.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke barnet ditt bare 2 år?  

Anonymkode: 6f363...eef

Samme tenkte jeg 🤣 ren skjær glede. Da skjønte jeg fort at det var snakk om små barn. Her har jeg alt fra tenåringer til baby og kan ikke akkurat si at hun på 14 er bare ren skjær glede 😂 

Anonymkode: d795c...355

[Gjest GoldenLioness]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme tenkte jeg 🤣 ren skjær glede. Da skjønte jeg fort at det var snakk om små barn. Her har jeg alt fra tenåringer til baby og kan ikke akkurat si at hun på 14 er bare ren skjær glede 😂 

Anonymkode: d795c...355

Vi snakker om ulempe ved å få barn. Jeg vil aldri se at min sønn blir en ulempe i livet mitt.

Jeg er ikke helt bak mål. Selvsagt vet jeg at det vil bli utfordringer. Det har allerede vært utfordringer. Men han vil aldri føles som en ulempe.

[AnonymBruker]

14 timer siden, GoldenLioness skrev:

Vi snakker om ulempe ved å få barn. Jeg vil aldri se at min sønn blir en ulempe i livet mitt.

Jeg er ikke helt bak mål. Selvsagt vet jeg at det vil bli utfordringer. Det har allerede vært utfordringer. Men han vil aldri føles som en ulempe.

Nei, klart du vet alt om det å ha barn når du har vært mammai hele 2 år..  Er så morsomt hvordan ferske mødre tenker. 

Anonymkode: 6f363...eef

[Gjest GoldenLioness]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, klart du vet alt om det å ha barn når du har vært mammai hele 2 år..  Er så morsomt hvordan ferske mødre tenker. 

Anonymkode: 6f363...eef

Så flott og erfaren du er som mener at ungene dine er en ulempe....  

[AnonymBruker]

Liker du utfordringer, og klarer å sette andre foran deg selv for en periode er barn topp. Klarer man det ikke burde man ikke få barn.

Jada, masse ting man kan diskutere i forhold til alder, økonomi, partner osv. Men grunnmuren for at du velger barn er at du ikke er egoistisk, og takler å stå i det som er vanskelig. For det å få barn selv om du får friske, og fine barn er det en stor jobb i seg selv. Det er rett og slett en av de største, og mest krevende ansvaret man kan ta på seg som menneske, men legger man igjen en  god innsats får man mye igjen for det også. 

Anonymkode: f64f7...c2a

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, klart du vet alt om det å ha barn når du har vært mammai hele 2 år..  Er så morsomt hvordan ferske mødre tenker. 

Anonymkode: 6f363...eef

Enig! Men godt at de er så positive da. Det kommer godt med senere 👍 

Anonymkode: d795c...355

[AnonymBruker]

23 timer siden, GoldenLioness skrev:

Vi snakker om ulempe ved å få barn. Jeg vil aldri se at min sønn blir en ulempe i livet mitt.

Jeg er ikke helt bak mål. Selvsagt vet jeg at det vil bli utfordringer. Det har allerede vært utfordringer. Men han vil aldri føles som en ulempe.

Selvfølgelig blir barn en ulempe både en og flere ganger i løpet av livet ditt. Såfremt du har en liv utenom ungene som f.eks jobb, venner og andre ting som man velger å prioritere. Det betyr ikke at du ikke er glad i han og at du angrer på at du fikk han. Men i realiteten er det ikke bare fordeler med barn men også ulemper. Skjønner at dette blir litt "greskt" for deg. Det tar noen år før man går litt ut av den bobla. 

Anonymkode: d795c...355

[Gjest GoldenLioness]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig blir barn en ulempe både en og flere ganger i løpet av livet ditt. Såfremt du har en liv utenom ungene som f.eks jobb, venner og andre ting som man velger å prioritere. Det betyr ikke at du ikke er glad i han og at du angrer på at du fikk han. Men i realiteten er det ikke bare fordeler med barn men også ulemper. Skjønner at dette blir litt "greskt" for deg. Det tar noen år før man går litt ut av den bobla. 

Anonymkode: d795c...355

Kanskje vi bare ser ting forskjellig. Jeg har nevnt det som noen kan se på som en ulempe før man tar valget med å få barn, men for min del så vil ikke min sønn noen gang føles som en ulempe. 

Vi kan gjerne møtes her om 10 eller 15 år så vil jeg mene akkurat det samme. 

Jeg var derimot en ulempe for min mor. Fordi hun ikke kunne sette egne behov foran meg så ble jeg en ulempe. En som alltid var grunnen til at hun ikke kunne ditt eller datt. Eller, det stoppet henne ikke i å sette egne behov foran meg. 

At det vil blir utfordinger og dager jeg vil rive ut håret vet jeg vil komme. Selv om jeg elsker å være mamma og stort sett har hatt en blid og glad unge så har han som alle barn dager der han slår seg vrang og er vanskelig. Det har vært ting jeg ikke kan være med på fordi det ikke går. Svangerskapet gjorde meg syk og jeg er muligens på vei til å bli ufør pga det. Men jeg har aldri tenkt at han var eller vil bli en ulempe selv om jeg er mye dårlig pga at jeg ble gravid.

Jeg er fullt klar over hva å være mor innebærer etter å hatt en jævlig barndom selv. Å sitte der på din høye hest fordi du har vært mor noen år mer enn meg tilsier ikke at du vet mer om det å være mor enn meg. 

[Zoey]

Barn er for meg en økonomisk ulempe og noen vanvittige tidstyver. Så de er en ulempe for økonomisk frihet og for frihet til å disponere fritid og ferie som man helt personlig skulle ønske. 

For meg er fordelene utallige. At jeg ler og griner mye lettere enn før, at jeg møter meg selv i døra når jeg diskuterer med små utgaver av meg og min mann. Å få oppleve barnas oppdagelse av verden blir litt som å oppdage den på ny selv. Barnas mestring blir min mestring, og jeg er tidvis så stolt at jeg kan sprekke i små, sprø biter. At huset er livlig, folksomt og sosialt. At vi har et større nettverk enn noensinne på grunn av tre barn i forskjellige miljøer av skole, barnehage og forskjellige aktiviteter etter skoletid. Vi har lært om våre barna interesser, fått gode venner blant foreldrene til deres venner. Vi er flinkere til å spise og leve sunt, vi er flinkere til å være jevnt og regelmessig aktive. Jeg var aldri noe turmenneske, men barn som finner stor glede i å spikke egne pølsespyd og lever på lykke i ukesvis etter å ta med sin egen fiskede fisk hjem til middag har endret meg.

Blod, spy, spytt, tiss, gulp og uidentifiserbare substanser er ikke lengre noe som jeg får hetta av, det er noe jeg sukker over og ordner opp med. 

Jeg opplever en helt annen kjærlighet for mannen min. Og jeg oppfatter kjærlighet, trygghet og lojalitet på en ny måte. 

Jeg har kanskje ikke vokst som person etter ordbok-definisjonen, men jeg har definitivt endret meg og utviklet meg til noe helt annet som person. Jeg har lært mye om meg selv og andre. Fått nye og flere håp og drømmer for fremtiden. Fått mange fler bekymringer og sorger. Sover dårligere sånn sett i målte minutter, samtidig så sovet jeg så utrolig godt etter å ha patruljert en runde på natta fra do og innom tre barn og sjekket at alle sover rolig, alle som skal ha kosedyret har det, dyner ligger på og alle har det fint. Da sover jeg godt da. Helt til en av dem roper og jeg forbanner alt. 

 

Jeg tror ulemper og fordeler ved å få barn eller ei er utrolig personlige og forskjellige. Om jeg ikke hadde sterkt ønsket flere barn og vært forberedt på å miste mitt gamle liv, så hadde jeg trolig vært mindre lykkelig. For den barnløse utgaven av meg døde. Hun som hadde mulighet til å være spontan, reise mye, kunne jobbe så mye at hun alltid var i søkelyset til prestisjetunge prosjekter og flere forfremmelser. Hun som kunne invitere til de flotteste middager og hjemmefester. Hun som fornyet deler av huset årlig. Hun som trente hver mandag og torsdag på senteret. 

Hun er død og begravet, og heldigvis så savner jeg ikke henne så mye, for jeg liker erstatteren mye bedre. 

For andre kan det trolig være tyngre om ting endrer seg mye. Et barn er ikke det samme som et annet barn, og et forhold er ikke det samme som et annet. Så alle opplever nok det å få familieforøkelse på sin egen måte. 

 

Det du må gjøre er å sette opp din liste ved å forsøke å forestille deg livet med. Og uten. 

De fleste som ikke har barn vet at man må levere og hente barn, at de trenger pass, legging, rutiner, variert kosthold, venner og sosialt liv - og kan derfor forestille seg litt hva det vil koste fra ditt nåværende liv av hobbyer, venner og vant livsstil. 

Jeg tror også de fleste som har litt lyst på barn og evner litt empati klarer å se får seg livet med barn på en rosasky-måte og har forestilling om hvordan ferier med barn blir, hvordan jul blir, hvordan late kvelder i sofaen blir, hvilke bøker de ønsker å lese for dem... Så, vei disse tankene opp mot hverandre.

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, GoldenLioness skrev:

Kanskje vi bare ser ting forskjellig. Jeg har nevnt det som noen kan se på som en ulempe før man tar valget med å få barn, men for min del så vil ikke min sønn noen gang føles som en ulempe. 

Vi kan gjerne møtes her om 10 eller 15 år så vil jeg mene akkurat det samme. 

Jeg var derimot en ulempe for min mor. Fordi hun ikke kunne sette egne behov foran meg så ble jeg en ulempe. En som alltid var grunnen til at hun ikke kunne ditt eller datt. Eller, det stoppet henne ikke i å sette egne behov foran meg. 

At det vil blir utfordinger og dager jeg vil rive ut håret vet jeg vil komme. Selv om jeg elsker å være mamma og stort sett har hatt en blid og glad unge så har han som alle barn dager der han slår seg vrang og er vanskelig. Det har vært ting jeg ikke kan være med på fordi det ikke går. Svangerskapet gjorde meg syk og jeg er muligens på vei til å bli ufør pga det. Men jeg har aldri tenkt at han var eller vil bli en ulempe selv om jeg er mye dårlig pga at jeg ble gravid.

Jeg er fullt klar over hva å være mor innebærer etter å hatt en jævlig barndom selv. Å sitte der på din høye hest fordi du har vært mor noen år mer enn meg tilsier ikke at du vet mer om det å være mor enn meg. 

Trist å høre at du har hatt en jævlig barndom. Tenker at dette er med på å prege deg som mamma. Og at du er veldig på å ikke skulle tenke at det er noe ulempe med å ha barn selv fordi du vokste opp med en mor som kun så deg som en ulempe. 

Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for at ikke alt er perfekt mtp barn. Det er lov å gi deg selv litt slakk. Du må huske at du er ikke din mor men deg selv. 

Jeg vet nok litt mer om mammarollen enn deg enten du liker det eller ei. Det å være mamma er en allsidig rolle. Alt fra å ta vare på et lite spedbarn til å hjelpe en voksen person som trenger sin mamma i visse perioder. Du er mamma livet ut. 

Anonymkode: d795c...355

[Gjest GoldenLioness]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist å høre at du har hatt en jævlig barndom. Tenker at dette er med på å prege deg som mamma. Og at du er veldig på å ikke skulle tenke at det er noe ulempe med å ha barn selv fordi du vokste opp med en mor som kun så deg som en ulempe. 

Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for at ikke alt er perfekt mtp barn. Det er lov å gi deg selv litt slakk. Du må huske at du er ikke din mor men deg selv. 

Jeg vet nok litt mer om mammarollen enn deg enten du liker det eller ei. Det å være mamma er en allsidig rolle. Alt fra å ta vare på et lite spedbarn til å hjelpe en voksen person som trenger sin mamma i visse perioder. Du er mamma livet ut. 

Anonymkode: d795c...355

Jeg har absolutt ikke dårlig samvittighet for at alt ikke er perfekt. Herre, han er min sønn så han er sta og egen og tester grenser. Han tester tålmodighet og han har har sine perioder der han nektet å sove etc etc, men selv om det har vært tøft mens det sto opp så var han fremdeles aldri en ulempe.

At du har mer erfaring som mor skal jeg ikke krangle på, for du har vært mor lenger enn meg.

Men jeg er realist og er nok noen år klokere enn de fleste på min alder siden jeg måtte vokse opp allerede som 2 åring og derfor er jeg også veldig klar over hva rollen som mor innebærer.

Jeg vet at det ikke er en dans på roser. Men jeg har selv vært igjennom helvete og tilbake og jeg vet at jeg har redskapene og erfaring til å takle og håndtere hva nå enn sønnen min i fremtiden skulle finne på. Ikke minst at mye vil forebygges da jeg vet nøyaktig hva jeg trengte da ting var vanskelig og jeg ikke følte meg hørt eller forstått.

Mente ikke å være krass med deg, men jeg er litt lei av å høre at jeg ikke vet hva jeg snakker om eller at jeg «bare» har vært mor i 2 1/2 år. Jeg var her inne lenge før jeg hadde tanker om graviditet og rådene jeg ga da var like gyldig da jeg selv ble mamma. Jeg var så godt forberedt og hadde beina plantet godt på jorden og levde ikke i en illusjon om at babytiden bare ville være kos og stas. Jeg forberedte meg heller på det verste og fikk en positiv erfaring.

Jeg har vært usikker og rotet med mye i livet mitt, men jeg har aldri tvilt på meg selv som mor eller at jeg ikke er en god mor.

Det er som om det var det jeg var ment for, om du skjønner. Selv jordmødre, helsesøster, leger og barnehage har vært ekstremt overrasket over at han er min første fordi jeg virker så pass rolig og kunnskapsrik rundt det å ha barn og alt det medfører. Det ligger veldig naturlig for meg rett og slett. Og det visste jeg selvsagt ikke da jeg ble gravid, men jeg følte meg allikevel veldig trygg på at det ville gå veldig bra.

Jeg er ikke bedre eller vet mer enn andre mødre. Men jeg vet at rådene jeg gir og erfaringene jeg sitter med er innafor. Sier ikke at det er verken fasit eller rett da hver foreldre og unge er forskjellige, men jeg vet at det jeg sitter med av råd er innenfor pegagogisk riktig og at jeg sitter med mye erfaring nettopp pga fortiden min.

Fra å være den lille 2 åringen som ble forlatt på sosialkontoret med en pose klær til å bli den kvinnen jeg er i dag så vet jeg at jeg har mye nyttig kunnskap når det kommer til barneoppdragelse fordi jeg husker så mye fra jeg var liten og om alt jeg ikke fikk av kjærlighet, oppmerksomhet og det å føle meg verken sett eller hørt. Jeg tror det er grunnen til at barn tiltrekkes mot meg generelt. Lenge før jeg ble mamma. Jeg ser dem og hører dem på en annen måte enn de fleste voksne. Jeg bærer mye på den lille jenten jeg en gang var og hun er med meg i alt når jeg kommuniserer med barn og ungdom.

 

Endret 18. desember 2017 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Herregud så frekke folk er. Ja DU er sikkert veeerdensmester fordi du har en unge som er eldre enn 2, som kanskje til og med er tenåring? La nå søren meg dama mene at hun aldri vil syntes ungen er en ulempe, jeg er HELT enig med henne. 
Kanskje noen her også burde vokse opp sammen med barna sine, skulle visst trengt en ekstra omgang. 

Anonymkode: ba506...f3c