Ender jeg opp alene?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, den derre regla om at du må elske deg selv først før andre kan elske deg er så jævla utdatert. 

Anonymkode: 7c754...bf9

Er ikke det jeg sier heller men mennesker som omtaler seg selv som tapere er svært lite tiltrekkende.

Anonymkode: 851cd...c51

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke gjøre hva du vil når du er i et forhold. Er man i et forhold har man faktisk en annen person man må ta hensyn til. Det har man ikke når man er singel.

Anonymkode: 69b5a...6d3

Jeg tar hensyn fordi jeg VIL. Så på det omtråde gjør jeg jo akkurat det jeg vil.

Anonymkode: 851cd...c51

[AnonymBruker]

3 timer siden, hocane skrev:

Som jeg sa du kan gjøre hva du vil når du vil uten å måtte ta hensyn til andre. Jeg synes det er fantastisk med tanke på at jeg har flere hobbyer som gitar, keyboard, pc gaming og programmering (Studerer IT)

Om ikke du kan holde på med hobbyene dine så er du i feil forhold

Anonymkode: 851cd...c51

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dersom det i utgangspunktet er noe å like ved meg, så går det vel an at andre ser det, selv om jeg ikke gjør det selv?

Anonymkode: 7beca...51b

Ikke når holdningen din utstråler negativitet

Anonymkode: 851cd...c51

[hocane]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om ikke du kan holde på med hobbyene dine så er du i feil forhold

Du kan holde på med hobbyene dine men ikke like mye som du kan alene

[AnonymBruker]

OK, takk for svar, folkens

Hvis en person er ekstremt negativ og bare furter over egen person og livssituasjon, forstår jeg at det kan virke avskrekkende. Jeg kjenner et par slike selv, og selv om jeg forstår de godt og er veldig glad i dem, er det utrolig slitsomt til tider. Men samtidig er jeg litt lei av å høre at alle må være så jævla komfortable med seg selv og positive og ha god selvtillit for å liksom kvalifisere som kjæreste.. Går det ikke an å se forbi usikkerheten, se personen bak? Som sagt, så lenge en ikke graver seg ned i negativiteten hele tiden.

Jeg pleier ikke å gå rundt og sutre og omtale meg selv som en taper Så tror nok ikke det er problemet. De negative tankene mine holder jeg som regel for meg selv. Men kjekt å ha internett som en plattform å sutre på når det blir for mye. -ts

Anonymkode: 7beca...51b

[Stina234]

Hvorfor i alle dager ser du på deg selv som en taper?

Du må finne frem selvtillit før du er klar til et forhold, det finner du i å gå i deg selv.

[draug 75]

I denne sammenhengen:

Det beste er å innrette seg slik at man kan leve livet på en meningsfull måte aleine. Det verste er å ligge ned på måten at å bare jeg hadde noen så hadde alt vært bra. Man kan nemlig ikke henge lykke på non andre og "forlange" av denne andre å gjøre så at alt skal bli rosenrødt og blomster og sol...

Det er bare det, at når du har innrettet deg slik at du skal leve alene, på en meningsfull og livfyllende måte, ja da kan du ta deg faen på at det dukker opp en eller annen.

[AnonymBruker]

Selv om du holder de negative tankene dine for deg selv, så vises det utad med kropprspråk og hvordan du forholder deg til andre mennesker. Å være sammen med en som ikke tror på komplimenter, som ikke skjønner hvorfor du liker vedkommende, ikke tar inn over seg at det går an å være glad i en... Selv om det ikke uttales, så merker man det og spesielt når man kommer nært innpå slik som kjærester gjør.

De fleste er usikre på sider av seg selv. Det er en del av begynnerfasen i sunne forhold å komme nærmere hverandre ved å bl.a. dele usikkerheter. Det er når man åpner seg om indre tanker at man virkelig blir kjent. TS sin kjæreste kommer ikke til å bli kjent med TS, men en falsk forestilling om hvordan TS vil fremstå utad. Det er ikke noe å bygge et forhold på.

Anonymkode: 69fcb...c77

[AnonymBruker]

19 minutter siden, draug 75 skrev:

I denne sammenhengen:

Det beste er å innrette seg slik at man kan leve livet på en meningsfull måte aleine. Det verste er å ligge ned på måten at å bare jeg hadde noen så hadde alt vært bra. Man kan nemlig ikke henge lykke på non andre og "forlange" av denne andre å gjøre så at alt skal bli rosenrødt og blomster og sol...

Det er bare det, at når du har innrettet deg slik at du skal leve alene, på en meningsfull og livfyllende måte, ja da kan du ta deg faen på at det dukker opp en eller annen.

Ja, det er så rart det der! I sommer var jeg etter tre år som singel endelig på et sted der jeg følte jeg var skikkelig lykkelig på egen hånd, med full frihet og kontroll over mitt eget liv og tenkte at slik kunne jeg fint levd resten av livet. Så ut av det blå kom det et menneske inn i livet mitt og snudde opp ned på alt. Men det er vel et godt utgangspunkt for et forhold da, det å vite at man går inn i det på grunn av personen i seg selv og ikke på grunn av at man vil ha kjæreste/er redd for å være alene/bare vil ha noen etc.

Jeg kjenner flere som er redde for å være alene, så de hopper fra forhold til forhold. Det kan ikke være noen god måte å leve på, å være avhengig av bekreftelse fra noen andre for å leve et meningfylt liv.

Anonymkode: 728d2...699

[AnonymBruker]

Nei da

Anonymkode: 39ce2...cf7