AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #1 Skrevet 12. desember 2017 Har begynt å bli deprimert igjen. Har flyttet pga studier, og vurderer å bli her i jula.da plager jeg ingen, men vet også at hvis jeg drar hjem så kommer jeg aldri tilbake. Har ikke vilje til å studere, men hvis jeg slutter så vet alle hvor stor taper jeg er. Siste uken har jeg hatt konstant hodepine, viljen til å gjøre noe og leve er lav, og i dag har jeg ikke klart å konsentrere meg i mer enn 5 minutt. Vil bare tilbake til sengen og sove. Øyene mine stikker ut og alle ser på meg at jeg er gal. Alle stirrer og ser på meg. Jeg må klare å skjule meg bak en maske. Har dere noen tips? Jeg kan ikke flytte hjem for der er det ingenting og jeg har ingenting i livet mitt. Jeg er bare idioten som trodde jeg var noe og skulle få til noe. Jeg orker ikke mer.dette blir bare begynnelsen. Hva hvis jeg blir lagt inn og alle vet om hvor gal jeg er. Jeg orker ikke dette mer. Anonymkode: aeda7...175
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #2 Skrevet 12. desember 2017 Har du snakket med noe om dette? Du trenger hjelp til å komme deg ut av dette, det gjør du gjennom fastlegen din. Det å skjule seg bak en maske hjelper ingenting annet enn å skjule problemene dine for en liten stund. Drit i hva andre måte tenke og mene, fokuser på deg selv! Om du føler at du ikke har noen ting i livet ditt så må du jobbe for oppnå det, første bud her er å søke hjelp og ta vare på deg selv. Jeg har også slitt i flere år med å føle meg som du gjør. Om du ikke orker spørsmål og mas så lyv, si det går bra og dra temaet over på noe annet. Jeg isolerte meg veldig når jeg hadde det som deg, og det gjorde alt så mye vondere for meg. Anonymkode: e0ffa...7e1 1
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #3 Skrevet 12. desember 2017 Jeg kan ikke det. Jeg må bare ikke bryte sammen i løpet av jula. Når alle spør om deh går bra så må jeg kunne si ja uten å gråte. Jeg vil bare gjennom jula uten å plage de andre. Så kan jeg ecnt dra til legen ettdrpå ts Anonymkode: aeda7...175
Tiuren01 Skrevet 12. desember 2017 #4 Skrevet 12. desember 2017 Vet ikke hvilke tips jeg kan gi for at du skal klare å ta på deg ei maske, da den masken for min del er en forsvarsmekanisme som på lang sikt egentlig bare gjør at jeg ikke kommer meg noen vei. Forstår du ønsker å skjule det for andre hvordan du har det, men tro meg, det hjelper ikke. Du får det ikke bedre av å holde det skjult. Det du trenger er noen å snakke med. Om det er familie, en god venn eller lege/psykolog må du avgjøre selv, men jeg er ganske sikker på at familien din ikke vil føle at du plager dem ved ditt ærlige nærvær. Den masken du snakker om har jeg hatt i årevis. I så mange år at den kommer på helt automatisk. Også når jeg er i terapi. Det hemmer meg i å bli bedre for jeg klarer ikke å komme i kontakt med følelsene mine når jeg "må" det. Jeg har også blitt ufrivillig mindre empatisk av det. Kan ikke velge hvilke følelser jeg stenger av. Det er ikke slik at jeg har sluttet å bry meg om venner og familie, men jeg føler ikke på samme måte som før. Hvis ei venninne av meg har det tøft så gjør jeg det jeg kan for henne fordi jeg er glad i henne og jeg vil henne vel. Men å begynne å gråte av empati og bekymring slik mine venner kan gjøre for meg, og slik jeg før kunne for dem? Det får jeg ikke til. Vil derfor råde deg til å ikke lære deg den forsvarsmekanismen. 1
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #5 Skrevet 12. desember 2017 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg kan ikke det. Jeg må bare ikke bryte sammen i løpet av jula. Når alle spør om deh går bra så må jeg kunne si ja uten å gråte. Jeg vil bare gjennom jula uten å plage de andre. Så kan jeg ecnt dra til legen ettdrpå ts Anonymkode: aeda7...175 Hvorfor det? Du har to alternative scenarioer, Ts: scenario 1: ingen bryr seg om deg nok til å «ville bli plaga» av at du har det vondt. I så fall bør du definitivt lesse alle dine problemer over på dem, for de fortjener det (og mer til). Ingen grunn til å «ta på maska» med andre ord. scenario 2 (normalfamilien): folk bryr seg mye mer om deg enn om å ha det hyggelig i jula. Alle vil bli lei seg når de finner ut at du har latt som, og alle ville mye heller ha grene seg gjennom jula enn at du tiet problemene dine ihjel. Ingen grunn til å «ta på maska» med andre ord. Når du blir eldre, Ts, innser du at å fortelle folk rundt deg bare er ei stor greie for en person. Deg selv. Det at du opplever dette som problematisk å dele er bare noe du opplever. De du deler det med opplever det uproblematisk. Anonymkode: c4e59...4a8
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #6 Skrevet 12. desember 2017 Du må ta kontakt med lege, og få henvisning til psykolog. Forsøk å få snakket med lege før jul, om det er mulig. Studentorganisasjoner har ofte ordninger som gjør det lettere å få psykologhjelp raskere, derfor er det viktig at du ikke offisielt slutter! Hvis du synes det er vanskelig å være sammen med familien i jula (og ikke vil fortelle dem hvordan du har det), si at du sliter med hodepinne (du gjør det). Bruk stressende eksamenstid som unnskyldning om du trenger det. Da kan du trekke deg tilbake tidligere om du synes det er slitsomt å late som om du er glad, og du kan gå rolige turer om det blir for hektisk. Du er ikke gal, du er ikke en taper, og du har ikke stikkende øyne eller andre merkelige, synlige symptomer. Det du har er en selvforsterkende feilreaksjon i hjernen, som får deg til å se mørkere på ting enn de egentlig er, og som tømmer deg for energi slik at ting faktisk blir mørkere. Det er mulig å komme ut av dette, men du klarer det ikke på egenhånd. Hvis du får skuldra ut av ledd må du få hjelp av noen andre til å få den på plass, for ingen er sterke nok til å dra sin egen skulder på plass. Du har hjernen ute av ledd, og må derfor ha hjelp til å sette den på plass. Begge deler krever at man vet hva man gjør, derfor må du ta kontakt med lege. Kamerater og tilfeldige personer på KG kan kanskje klare å gjøre det riktig, men hvis de ikke vet hva de gjør risikerer du at de bare brekker arma di. Anonymkode: ad66e...466 2
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #7 Skrevet 12. desember 2017 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Har begynt å bli deprimert igjen. Har flyttet pga studier, og vurderer å bli her i jula.da plager jeg ingen, men vet også at hvis jeg drar hjem så kommer jeg aldri tilbake. Har ikke vilje til å studere, men hvis jeg slutter så vet alle hvor stor taper jeg er. Siste uken har jeg hatt konstant hodepine, viljen til å gjøre noe og leve er lav, og i dag har jeg ikke klart å konsentrere meg i mer enn 5 minutt. Vil bare tilbake til sengen og sove. Øyene mine stikker ut og alle ser på meg at jeg er gal. Alle stirrer og ser på meg. Jeg må klare å skjule meg bak en maske. Har dere noen tips? Jeg kan ikke flytte hjem for der er det ingenting og jeg har ingenting i livet mitt. Jeg er bare idioten som trodde jeg var noe og skulle få til noe. Jeg orker ikke mer.dette blir bare begynnelsen. Hva hvis jeg blir lagt inn og alle vet om hvor gal jeg er. Jeg orker ikke dette mer. Anonymkode: aeda7...175 Solbriller is da shit. Anonymkode: 5770c...0ea 1
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #8 Skrevet 12. desember 2017 Til Ts. Jeg vet godt hvordan du har det og jeg kjenner godt til den berømte masken du prater om. Men en ting jeg skal love deg, du gjør det værre for deg selv om du holder dette inni deg selv. Det trur jeg du vet innerst inne. Det er mye bedre å prate ut og få ut de negative følelsene du har inni deg. Å være psykisk sjuk/ deprimert er IKKE noe å skamme seg over. Du er faktisk sterk som ser at det er et problem for deg. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med lege så fort som mulig. Ellers kan studiene bli tyngere. Ha tro på deg selv! Anonymkode: 46fdb...b90 1
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2017 #9 Skrevet 14. desember 2017 Det har gått greit disse dagene å skjule det. Skylder på stress på skolen og at jeg bare trenger en juleferie. Alle er så opptatt med sitt at de ser meg ikke. Jeg er bare så lei av min konstante kjipe psykiske helse. Jeg orker det ikke mer. Anonymkode: aeda7...175
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2017 #10 Skrevet 14. desember 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det har gått greit disse dagene å skjule det. Skylder på stress på skolen og at jeg bare trenger en juleferie. Alle er så opptatt med sitt at de ser meg ikke. Jeg er bare så lei av min konstante kjipe psykiske helse. Jeg orker det ikke mer. Anonymkode: aeda7...175 Har du snakket med lege/psykolog ennå? Det er hjelp å få! Du er syk, så du trenger legehjelp for å bli frisk. Anonymkode: ad66e...466
AnonymBruker Skrevet 14. desember 2017 #11 Skrevet 14. desember 2017 Hei, TS. Vet så veldig godt hvordan du har det. Det å føle seg som en taper, det å ikke ville fortelle om de vonde tankene og følelsene og det å ta på maska. Jeg har tatt på maska, hver dag i snart 20 år. Innimellom så går det ikke og jeg knekker sammen i noen uker, for å så bite tennene sammen og få på masken igjen. Det er et helvete! Å ha en profesjonell å prate med er veldig viktig, for man kan ikke leve sånn. Prøv å ta vare på deg selv, gå til legen og få en henvisning. Anonymkode: 6e276...f3b
Tiuren01 Skrevet 14. desember 2017 #12 Skrevet 14. desember 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Det har gått greit disse dagene å skjule det. Skylder på stress på skolen og at jeg bare trenger en juleferie. Alle er så opptatt med sitt at de ser meg ikke. Jeg er bare så lei av min konstante kjipe psykiske helse. Jeg orker det ikke mer. Anonymkode: aeda7...175 Ofte er det sånn i høytider som julen. Det skal liksom være en familietid osv. men alle er så opptatte av gjøremål og tradisjoner at den tiden vi har med familien er ikke så fin og rolig som vi idealiserer. Når du ikke orker mer så er det et tydelig tegn på at du trenger hjelp. Oppsøk legen slik at du kan henvises til videre hjelp.
Blod Skrevet 14. desember 2017 #13 Skrevet 14. desember 2017 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Blod, mod
Fremhevede innlegg