Måbarefåsiat... Skrevet 11. desember 2017 #21 Skrevet 11. desember 2017 Var sykemeldt og skulle såvidt begynne å jobbe igjen. Men fikk aldri sjansen pga konkurs. Og selv om noen kjøpte opp og driften fortsatte, ville de ikke ha meg som var sykemeldt. Det var en form for sorg. Jeg var syk lenge etterpå og har kun jobbet deltid i ettertid, da jeg ble friskmeldt og dagpengene tok slutt. For meg og livet mitt, ble det en form for bråstopp og bortimot ødeleggende.
Knirke Skrevet 11. desember 2017 #22 Skrevet 11. desember 2017 12 minutter siden, AnonymBruker said: Hvorfor kvalifiserer du ikke til sosialhjelp? Anonymkode: b3e18...917 Fordi jeg har en bil og en båt registrert på meg, så jeg har per definisjon formue.
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2017 #23 Skrevet 11. desember 2017 2 timer siden, Knirke skrev: Fordi jeg har en bil og en båt registrert på meg, så jeg har per definisjon formue. Hvorfor selger du det ikke? Du trenger jo ikke bil som student i studentby? Anonymkode: a448d...c46
Knirke Skrevet 11. desember 2017 #24 Skrevet 11. desember 2017 5 hours ago, AnonymBruker said: Hvorfor selger du det ikke? Du trenger jo ikke bil som student i studentby? Anonymkode: a448d...c46 Hvis jeg trenger økonomirådgivning fra KG så skal jeg si ifra Både bilen og båten blir værende, ellers takk 7
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2017 #25 Skrevet 11. desember 2017 Ble arbeidsledig etter endt læretid. Jobbet da etterhvert midlertidig på nattklubb og i hjemmehjelpen. Fikk etter ca 9 mnd napp i relevant stilling igjen etter å ha sendt ut mange mange åpne søknader. Det er nå16 år siden. Var også arbeidsledig en måned i sommeren 2013. Ellers hele tiden enten jobbet eller gått på skole. Er snart 40 år. Anonymkode: 9aad3...a43
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2017 #26 Skrevet 11. desember 2017 Pga helsemessige årsaker måtte jeg slutte i min forje jobb. Hadde tatt utdannelse i det yrket å trivdes godt. Men pga tøft yrke så holdt ikke armene. De har nå kronisk senebetennelse. Fikk beskjed av leger, spesialister, sykehus osv. Du må omskoleres. Lettere sagt enn gjort når nav IKKE dekker. Ikke bare bare å sette seg på skolebenken av egen lomme med huslån å andre utgifter man har som voksen. Gikk i 3 mnd etter endt sykemelding 100% arbeidsledig. Hoppet inn i private helsevesenet. Aldri angret!. Lært så mye, tenker et par år til sånn her, så kan jeg gå opp til fagbrevet i nytt yrke👍. Da slapp jeg skole, men jobbet meg fremover istedet. Mitt tips, helsevesenet trenger ALLTID folk enten kommunalt eller privat☺️. Anonymkode: e356e...b28
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #27 Skrevet 12. desember 2017 På 10.12.2017 den 9.01, AnonymBruker skrev: Hva førte til at du havnet ledig og hvor lange var/ har du vært arbeidsledig? Evt hvilke konsekvenser fikk det for livet ditt? Anonymkode: dd60f...721 For meg er å bli arbeidsledig en oppgradering Jeg var lenge på AAP, fordi jeg var syk, og mistet etterhvert jobben jeg var sykemeldt fra. Nå er jeg rehabilitering og rimelig funksjonsfrisk. Jobbet først 50 % og så 100 %, begge i midlertidige jobber. Så nå er jeg på dagpenger. Jeg har bedt om litt oppfølging hos NAV, så jeg fikk personlig veiledning via et arbeidsmarkedstiltak + fikk en saksbehandler som følger meg opp nå på jobbsøking etc. Konsekvensene ved å gå fra AAP (via lønn) til dagpenger var økonomisk hull i hodet. jeg jobbet 100 % bare halve året i fjor, og AAP'en min teller ikke som inntekt, så jeg må ha støtte fra Husbanken og låne penger for å få det til å gå rundt. Tar nå utdanning i tillegg til å søke jobb. Anonymkode: 29080...bbc
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #28 Skrevet 12. desember 2017 Ble arbeidsledig pga at jeg utdannet meg til noe det er helt umulig å få jobb med. Det var et stort fall fra å være en flink student med toppkarakterer og lovende ros fra professorer til å havne på bunnen og søke mange jobber, store og små, uten å få (positive) tilbakemeldinger. Dagpenger får man jo ikke når man har studert og bare hatt sommerjobber. Sosialhjelp fikk jeg heller ikke (fikk bare beskjed av sosialkontoret å flytte hjem til mamma og pappa, og la dem forsørge meg). Fikk småjobber som vasking av gulv etc. Selvtilliten fikk seg en real smell. Det som hjalp meg var å tenke helt nytt, søke på jobber ut i de ytterste distriktene. Fikk en kontorjobb på en øy langt nord, sikkert pga at jeg var eneste søker med utdanning. Så begynte jeg fra scratch med å bygge opp livet. Har lært at man må studere noe som er relevant for arbeidsmarkedet (barna mine vil få den lærdommen viderebragt!), og at man av og til må tørre å ta et steg i det ukjente og ofre litt for å vinne noe. Anonymkode: fe9ed...7d1 1
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #29 Skrevet 12. desember 2017 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Ble arbeidsledig pga at jeg utdannet meg til noe det er helt umulig å få jobb med. Det var et stort fall fra å være en flink student med toppkarakterer og lovende ros fra professorer til å havne på bunnen og søke mange jobber, store og små, uten å få (positive) tilbakemeldinger. Dagpenger får man jo ikke når man har studert og bare hatt sommerjobber. Sosialhjelp fikk jeg heller ikke (fikk bare beskjed av sosialkontoret å flytte hjem til mamma og pappa, og la dem forsørge meg). Fikk småjobber som vasking av gulv etc. Selvtilliten fikk seg en real smell. Det som hjalp meg var å tenke helt nytt, søke på jobber ut i de ytterste distriktene. Fikk en kontorjobb på en øy langt nord, sikkert pga at jeg var eneste søker med utdanning. Så begynte jeg fra scratch med å bygge opp livet. Har lært at man må studere noe som er relevant for arbeidsmarkedet (barna mine vil få den lærdommen viderebragt!), og at man av og til må tørre å ta et steg i det ukjente og ofre litt for å vinne noe. Anonymkode: fe9ed...7d1 Ut av nysgjerrighet (og litt frykt for at jeg går i samme retning selv) kan du si noe om hvilken utdannelse dette var? Eller i alle fall innen hvilken sektor/område? Anonymkode: aca32...cea 1
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #30 Skrevet 12. desember 2017 Jeg jobbet i olja i 20 år. Oppsagt når krisen kom. Etter det har jeg tatt vikariater diverse steder. Nok til at jeg slipper mas fra nav. Har vært ledig mellom vikarjobber. Nå var siste vikarjobber ferdig for 14 dager siden. Kjenner det på økonomien. Kan ikke planlegge. Tenker hele tiden på regninger. Stadig under press.Går på helsen løs Anonymkode: ddcdc...fa3
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2017 #31 Skrevet 12. desember 2017 Går arbeidsledig nå. Ble nedbemannet fra bedriften, utrolig surt.. Gått arbeidsledig i 1mnd nå, men håper virkelig på å komme meg ut i jobb igjen så fort som mulig, det er så sykt kjedelig å være arbeidssøker! Konsekvensene er jo dårligere økonomi. Pengene strekker ikke akkurat til, men heldigvis så har jeg oppsparte midler. Men dem varer jo ikke for alltid.. Anonymkode: 1d26c...2aa
straamann Skrevet 13. desember 2017 #32 Skrevet 13. desember 2017 På 12.12.2017 den 8.30, AnonymBruker skrev: Ble arbeidsledig pga at jeg utdannet meg til noe det er helt umulig å få jobb med. Det var et stort fall fra å være en flink student med toppkarakterer og lovende ros fra professorer til å havne på bunnen og søke mange jobber, store og små, uten å få (positive) tilbakemeldinger. Dagpenger får man jo ikke når man har studert og bare hatt sommerjobber. Sosialhjelp fikk jeg heller ikke (fikk bare beskjed av sosialkontoret å flytte hjem til mamma og pappa, og la dem forsørge meg). Fikk småjobber som vasking av gulv etc. Selvtilliten fikk seg en real smell. Det som hjalp meg var å tenke helt nytt, søke på jobber ut i de ytterste distriktene. Fikk en kontorjobb på en øy langt nord, sikkert pga at jeg var eneste søker med utdanning. Så begynte jeg fra scratch med å bygge opp livet. Har lært at man må studere noe som er relevant for arbeidsmarkedet (barna mine vil få den lærdommen viderebragt!), og at man av og til må tørre å ta et steg i det ukjente og ofre litt for å vinne noe. Anonymkode: fe9ed...7d1 Hvilken utdanning tok du? Var det økonomi?
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2017 #33 Skrevet 13. desember 2017 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Ut av nysgjerrighet (og litt frykt for at jeg går i samme retning selv) kan du si noe om hvilken utdannelse dette var? Eller i alle fall innen hvilken sektor/område? Anonymkode: aca32...cea 1 time siden, straamann skrev: Hvilken utdanning tok du? Var det økonomi? Språkvitenskap - eldre språkhistorie (latin, gresk, kirkeslavisk, sanskrit osv.). Jepp - helt irrelevant. Studerte i tillegg i utlandet slik at jeg ikke hadde noe fagmiljø i Norge å støtte meg til når jeg kom hjem etter mastergraden..... I tillegg er det ikke lett å bli lærer ved å ta pedagogikk i såpass smale fag. Anonymkode: fe9ed...7d1
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2017 #34 Skrevet 13. desember 2017 vært arbeidsledig i 7 måneder, fikk ikke forlenget midlertidig kontrakt på arbeidsstedet hvor jeg hadde jobbet i 2 år før dette. Nå er jeg gravid og har desperat forsøkt å få jobb hele svangerskapet. Nå blir det permisjon om 2 1/2 måned med dagpengesats. Sliter mye med psyken pga dette Anonymkode: eafc1...495
straamann Skrevet 13. desember 2017 #35 Skrevet 13. desember 2017 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Språkvitenskap - eldre språkhistorie (latin, gresk, kirkeslavisk, sanskrit osv.). Jepp - helt irrelevant. Studerte i tillegg i utlandet slik at jeg ikke hadde noe fagmiljø i Norge å støtte meg til når jeg kom hjem etter mastergraden..... I tillegg er det ikke lett å bli lærer ved å ta pedagogikk i såpass smale fag. Anonymkode: fe9ed...7d1 Oi. Ja det var smalt. Viktig at det er folk med kompetanse i disse språkene, men det er gjerne ikke økonomisk sterke grupper som brukes disse - og da er det vanskelig å få jobber også.
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2017 #36 Skrevet 13. desember 2017 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: vært arbeidsledig i 7 måneder, fikk ikke forlenget midlertidig kontrakt på arbeidsstedet hvor jeg hadde jobbet i 2 år før dette. Nå er jeg gravid og har desperat forsøkt å få jobb hele svangerskapet. Nå blir det permisjon om 2 1/2 måned med dagpengesats. Sliter mye med psyken pga dette Anonymkode: eafc1...495 Har du samboer med inntekt da? Skjønner at han ikke kan forsørge begge, men for litt psykisk støtte☺ Anonymkode: dd60f...721
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2017 #37 Skrevet 13. desember 2017 Jeg sa frivellig opp jobben min fordi jeg var fullstendig utbrent og hadde mistrivdes fra den dagen jeg startet. Jeg holdt ut i et par år før det sa stopp og jeg ble sykemeldt. Søkte jobber som en gal og var fast bestemt på å ikke si opp før jeg fant ny jobb, men arbeidsmarkedet her jeg bor er håpløst, så det ble ingen ny jobb...Det har foreløpig ikke hatt veldig store økonomiske konsekvenser; jeg lever nøkernt og sparte opp mye penger på forhånd. Jeg har ikke vært fullstendig uten arbeid, jobbet en måned fulltid på et vikariat i høst og tar nå vakter som ringehjelp. Det blir ikke mye arbeid, men jeg tar det jeg kan få. Hvis jeg fremdeles er arbeidsledig sommeren 18, så kommer jeg til å omskolere meg. Jeg prøver å tenke positivt og jeg er veldig takknemlig for de vaktene jeg får i ringehjelpstillingen min, men det er jo kjipt når man er nærmer seg 40 å ikke ha noe fast. Anonymkode: 28599...b1f
AnonymBruker Skrevet 13. desember 2017 #38 Skrevet 13. desember 2017 Tidsbestemt kontrakt gikk ut og jeg valgte å ikke inngå noen ny. Jeg gikk arbeidsledig litt lenger enn jeg hadde trodd, ca 5 mnd. Ingen nevneverdige konsekvenser for livet, men sparekontoen krympet jo en del. Også fikk jeg gleden av å oppleve NAV sine glimrende tiltak, der alle går gjennom samme mølla uansett bakgrunn. Jeg satt på "kurs" sammen med ingeniører i 50-åra og 20 år gamle dropouts fra ungdomsskolen. Selvsagt trenger man ikke å tilpasse noe i opplegget, one size fits all. Mistet helt troen på NAV etter det. At jeg fikk ny jobb var hvertfall ikke deres fortjeneste. Anonymkode: a1566...e0d 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå