Blir man forelsket i sine barn?

[Devilheart]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, man kan bruke adore om andre følelser - man kan feks si «I adore her» eller «we adore her» om barnas passepike, lærer, den søte gamle nabodamen, det betyr jo ikke verken at man er forelsket eller ser på disse som guder. Man må skille mellom opprinnelig betydning av et ord og bruken av det. 

Anonymkode: a765d...0df

Ja, du har poeng der. Engelske språket er ufattelig komplisert.

[AnonymBruker]

Nei man blir ikke forelsket i sine barn. Men man kan elske dem. 

Anonymkode: c26e8...dbf

[Gjest C.Tramell]

Det kan sammenlignes med en forelskelse på den måten at man ikke kan få nok av barnet, synes det er den vakreste og mest fantastiske skapningen på jorda, oppdager nye fantastiske små ting ved det hele tiden, føler enormt sterk tilhørighet og omsorg for det og står på for å "selge seg inn" for å bli elsket tilbake.

Seksuelle følelser og begjær er selvfølgelig ikke en del av denne forelskelseslignende tilstanden. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

http://ordbok.uib.no/simpel 🤗

Ja, leste du lenken selv...?

Anonymkode: 6cb24...c69

[AnonymBruker]

Jeg var forelska første gang som 4 åring tror jeg. Jeg skal love at forelskelse da ikke var seksuell, heller ikke når jeg var forelska som tiåring. 

Ja, jeg er definitivt forelska i barna mine, det har roa seg litt med den eldste men jeg kan kjenne sommerfugler i magen når jeg ser på de. Drømmer meg romantisk vekk i de vakkre øyene dems, det verker i kroppen om jeg er lenge vekke fra dem og det sittrer i glede når jeg treffer dem igjen. Jeg må noen ganger bare kysse, klemme og stryke på dem, og kjenner at en god klem fra dem varmer hele kroppen.

Følelsen er definitivt lik den man har som forelsket, selvsagt uten det seksuelle. Jeg er tussete forelska i dem, og er glad for at det roer seg litt når de blei eldre for det hadde vært ganske rart og slitsont om jeg skulle være så tussete etter 14-åringen og savne ham så mye.... 

Men igjen, ei veninne av meg kjennte ikke helt i gjen når jeg beskreiv det slik, særlig hvor vanskelig det er å være vekke fra dem og hvordan det gjør fysisk vondt om jeg er lenge borte. Så det er nok individuellt også

Anonymkode: 2f37d...0fc

[bortebra]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo det forelskelse er, noen man liker veldig godt og ønsker å ha sex med.

Anonymkode: 9e27f...304

Jeg var forelska i barnehagen, like sterkt, om ikke sterkere enn mine voksne forelskelser. Sex var ikke en del av det regnestykket. Og fortsatt ikke det essensielle i en forelskelse. 

For å svare på spm:

Jeg kan bli venne-forelska, og betatt av mennesker jeg ikke har noe ønske om en seksuell relasjon til. Så hvis det er dette du mener, så vil jeg tro at jeg kan bli betatt av egne barn. 

[Gjest GoldenLioness]

Jeg ble øyeblikkelig forelsket i sønnen min. Han ga meg sommerfugler i magen, han opptok tankene mine hele tiden, hele verden smelter bort når jeg så han i øynene, alt han gjorde var magisk. Så jo; jeg ble forelsket og så utviklet det seg til dyp kjærlighet. 

Det har selvsagt ikke noe med sex å gjøre.

En mann eller kvinne som har en ons er ikke forelsket i hverandre.

Sexlyst har ikke noe med kjærlighet å gjøre. Det er en drift.

Men at man synes det er ekstra digg med sex med noen man elsker som partner er en annen ting.

Men tipper TS ikke har barn. Den kjærligheten du føler for ditt eget barn kan ikke sammenlignes med annen type kjærlighet.

[Ulla Ullsokk]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var noe de sa i en Frasier episode hvor man fant ut at Roz var gravid. Og Frasier fortalte henne at man elsker ikke bare sin barn man blir forelsket i dem. Stemmer dette egentlig ?

 

Anonymkode: 20d41...1e0

Helt klart! En annerledes forelskelse enn det jeg har for en mann, men helt klart en type forelskelse! ❤️

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var forelska første gang som 4 åring tror jeg. Jeg skal love at forelskelse da ikke var seksuell, heller ikke når jeg var forelska som tiåring. 

Ja, jeg er definitivt forelska i barna mine, det har roa seg litt med den eldste men jeg kan kjenne sommerfugler i magen når jeg ser på de. Drømmer meg romantisk vekk i de vakkre øyene dems, det verker i kroppen om jeg er lenge vekke fra dem og det sittrer i glede når jeg treffer dem igjen. Jeg må noen ganger bare kysse, klemme og stryke på dem, og kjenner at en god klem fra dem varmer hele kroppen.

Følelsen er definitivt lik den man har som forelsket, selvsagt uten det seksuelle. Jeg er tussete forelska i dem, og er glad for at det roer seg litt når de blei eldre for det hadde vært ganske rart og slitsont om jeg skulle være så tussete etter 14-åringen og savne ham så mye.... 

Men igjen, ei veninne av meg kjennte ikke helt i gjen når jeg beskreiv det slik, særlig hvor vanskelig det er å være vekke fra dem og hvordan det gjør fysisk vondt om jeg er lenge borte. Så det er nok individuellt også

Anonymkode: 2f37d...0fc

Dette!

Sommerfulgler i magen, de popper støtt opp i tankene dine helt ut av det blå, fårete smil bare av tanken på dem, kjennes ut som hjertet virkelig skal sprenge når du ser på dem, synes de rareste ting er sjarmerende og nydelig, ønsker å være med den konstant, fysisk smerte ved savn, hvordan et blikk eller smil varmer hele brystet ditt, overdrevent urealistisk redsel for å miste dem, den følelsen du får du ser dem sove - hvilket du lett kan gjøre i timesvis.

Uten tvil en forelskelse! Fantastisk følelse <3

Anonymkode: 5b883...7b0

[illnevertell]

En type forelskelse - ja! Men ikke samme type som man føler for de man holder på med / er sammen med. 

For meg er det en type forelskelse som er sterkere enn noe annet, og som heller ikke kan sammenlignes med noe annet.

[AnonymBruker]

Jeg opplever også en forelskelsesfølelse til barnet mitt, men da minus det seksuelle. Ei venninne av meg, som fikk barn før meg, fortalte meg om denne forelskelsesfølelsen hun hadde for sitt barn. Det skjønte jeg ikke før jeg selv opplevde det når jeg fikk eget barn. 

Anonymkode: 57e80...42f

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 2d0e1...a54