Barn (7 og 11) som sover i pappas seng..

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungene har nærmest over natten fått en stemor å forholde seg til og pappa skal ha et barn med den nye damen. Ungene trenger tid på seg til å venne seg til nye rutiner. Har en sønn på ti som jeg vet bare sover i sengen med pappa når han er der, hadde som mamma blitt lei meg på hans vegne om far plutselig fikk ny dame og et søsken på vei, og i tillegg skulle han miste den kosen det er å sove inntil pappa. Tror dere seriøst unger synes det er naturlig å sove alene når de aldri har måttet gjøre det før? De synes det er like ubehagelig, kaldt og alene som dere hadde gjort om partneren deres plutselig ikke ville sove sammen med dere mer. Trollkjerringer.

Greit nok at ungene må vende seg til å sove i egen seng når du har kommet inn i bildet, hva med å starte mykt? Kanskje kan far venne den største til å sove i egen seng mens du deler dobbeltseng med den fire år gamle jenta?

Evt står det tydeligvis ledige senger andre steder i huset dersom det blir trangt for deg. Man må ikke ha dobbelseng bare fordi man er gravid.

Her har dere voksne kastet ungene inn i en ny livssituasjon i en voldsom fart, og da tenker jeg ikke først og fremst på at en ny dame plutselig flyttet inn, men de skal også få et halvsøsken. Dere må ta ansvar for ungene først og fremst, og for at de kommer til å like deg og endringene som skjer. Det kommer ikke til å bli tilfellet hvis du insisterer på å ta pappa fra dem over natta. Pappa må også belage seg på lange kosekvelder med bok på sengekanten når barna går over til å sove i egne senger.

 

Anonymkode: 06f23...6e6

Nå har vi bodd sammen i fire måneder..

Og jenta er 7, ikke fire.. gutten er 11

 

Anonymkode: 59eff...b69

[Gjest GoldenLioness]

Her er min 2 år og selv han sover ikke i vår seng. Sist han gjorde det er vel 6 mnd siden pga sykdom. Så store barn skal selvsagt sove i egen seng.

Du er gravid og her skal han ta hensyn, ikke minst skal du ligge i din egen seng og ha det komfertablet. Hvordan har dere intimitet og kosetid med barna i sengen konstant?

Dette virker destruktivt for forholdet å sikt. Her må du sette ned foten og si at dette er vårt soverom. Barna har egne rom og egne senger som de skal tilbringe natten. Om du på død og lov vil sove med med så får du sove på deres rom.

[Ulven]

Dra ut og kjøp deg en god seng som du setter på rommet til den eldste. De ukene barna er hos far sover du der med god samvittighet.

Og så må dere snakke sammen om den videre sengeløsningen. Enten bare dere to sammen, eller med hjelp fra familievernkontoret. For det fungerer ikke med to voksne, to store barn og en baby i en dobbeltseng. Det håper jeg mannen din også vil innse. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ungene har nærmest over natten fått en stemor å forholde seg til og pappa skal ha et barn med den nye damen. Ungene trenger tid på seg til å venne seg til nye rutiner. Har en sønn på ti som jeg vet bare sover i sengen med pappa når han er der, hadde som mamma blitt lei meg på hans vegne om far plutselig fikk ny dame og et søsken på vei, og i tillegg skulle han miste den kosen det er å sove inntil pappa. Tror dere seriøst unger synes det er naturlig å sove alene når de aldri har måttet gjøre det før? De synes det er like ubehagelig, kaldt og alene som dere hadde gjort om partneren deres plutselig ikke ville sove sammen med dere mer. Trollkjerringer.

Greit nok at ungene må vende seg til å sove i egen seng når du har kommet inn i bildet, hva med å starte mykt? Kanskje kan far venne den største til å sove i egen seng mens du deler dobbeltseng med den fire år gamle jenta?

Evt står det tydeligvis ledige senger andre steder i huset dersom det blir trangt for deg. Man må ikke ha dobbelseng bare fordi man er gravid.

Her har dere voksne kastet ungene inn i en ny livssituasjon i en voldsom fart, og da tenker jeg ikke først og fremst på at en ny dame plutselig flyttet inn, men de skal også få et halvsøsken. Dere må ta ansvar for ungene først og fremst, og for at de kommer til å like deg og endringene som skjer. Det kommer ikke til å bli tilfellet hvis du insisterer på å ta pappa fra dem over natta. Pappa må også belage seg på lange kosekvelder med bok på sengekanten når barna går over til å sove i egne senger.

 

Anonymkode: 06f23...6e6

Ikke normalt at en på 11 år sover i samme seng som foreldre. Når skal han slutte med det? Når han blir konfirmant?

Anonymkode: edd5a...441

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om jeg tror på dette!

Anonymkode: fd2fb...110

[Gjest Mass]

Ja, her har han skapt rutiner som tåler endringer dårligere enn hva de ville gjort om de sov i egen seng fra første stund. 

Jeg er også spent på hvordan far (og barn) skal takle endringen med ny baby, babyskrik om nettene, samsoving og amming med babyen med sengen full av hele familien. 

Om natten skal barna sove, bearbeide alle inntrykkene og lade opp batteriene slik at de blir uthvilt og kan lære seg å bli omsorgsfulle og hensynsfulle på dagtid gjennom oppdragelse, grensesetting og omsorg/kjærlighet fra foreldre/steforeldre. 

[AnonymBruker]

Hva forventer han når du har født da? Skal alle 5 skvise seg opp i en seng? Eller skal du bli kastet ut fra soverommet med en baby? 

Anonymkode: 0008d...e69

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke normalt at en på 11 år sover i samme seng som foreldre. Når skal han slutte med det? Når han blir konfirmant?

Anonymkode: edd5a...441

Er det ikke normalt? Hvordan vet du det, pleier du å spørre de du kjenner? Han slutter nok før han er konfirmant, det skjer helt naturlig. Mulig du synes 11 år er gammelt, men de er da bare barn enda.

Anonymkode: 06f23...6e6

[AnonymBruker]

Her tror jeg noen misforstår trygghet. Du skaper ikke trygghet ved å la store barn bli så avhengig av deg. Det å lære barn å være trygg i seg selv er noe av det viktigste et menneske kan ta med seg hjemme fra. Og hele foreldrerollen handler om å gjøre barnet klar til voksenlivet, og føle mestring. Et spedbarn har ikke den muligheten. Her er nærhet den størreste kommunikasjonen mellom barn, og forelder. Men så vil det skje en naturlig utvikling der barn løsriver seg fra foreldre. Den prosessen  kan være vanskelig for både foreldre, og barn. Såkalt trassalder, tenåringstid osv. Men det er viktig selv om det kan være sårt. En «normal» og frisk 11-åring skal kunne ligge i egen seng, stå opp å ta et glass vann om han er trøst, og gå på do om han må det. 

Nå virker det som det har skjedd mye i barna sitt liv, så man må ta det skånsomt. Men man gjør ikke barna noe tjeneste, og ikke la de lære å sove i egen seng. Det er ikke skadelig for friske barn. Så kan man heller gjøre gjøre unntak om barnet opplever mareritt, er syk osv.

Jeg ville startet denne prosessen nå før barnet kommer. Det blir mye nytt når barnet kommer, og det kan godt hende at barn føler det er greit å få nytt søsken før barnet har kommet. Når barnet kommer, og foreldre forandrer seg, og går inn i litt unntakstilstand er det ingen garanti for at barna ikke reagere, og ser annerledes på det. Så viktig å være forberedt på det også.

Mitt råd er fremdeles å ta tak i dette på en god måte. Feks kjøpe en madrass. Så kan far i overgangsperiode sove annen hver gang hos 7 og 11-åringen. Så kan du ha senga til deg, og baby. Hvis barna blir vant til å sove i egen seng kan far komme å hjelpe deg i dobbeltsenga. Det finnes også mange fine nattlamper, klistremerker som lyser i mørket. Kanskje la 11- åringen få lese litt ekstra i senga. Ha overnattingsbesøk osv. Det finnes mye man kan gjøre. 

MEN du må selvfølgelig få med far på dette, for han er den som må ta tak i dette. Han må innse at han får barn med stort spenn, og alle trenger sitt. 

Anonymkode: 3869c...a0e

[AnonymBruker]

4 timer siden, xinnia skrev:

Om barn kan sove alene- så bør ihvertfall voksne kunne gjøre det!

Du får kreve å få en skikkelig seng inne på ett av de andre rommene.

Enig. 

Men hvorfor kan ikke barna dele rom? Altså, de kan ha hvert sitt rom til leker osv, men sove sammen på et av rommene. Det må vel kunne gå an? Mange barn synes det er trygt å sove på rom med søsken. 

Anonymkode: addaa...bf6

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke normalt at en på 11 år sover i samme seng som foreldre. Når skal han slutte med det? Når han blir konfirmant?

Anonymkode: edd5a...441

Jeg kom inn til mine foreldre på natta (ikke hver natt) til jeg var 11- 12 år. Da følte jeg at det ikke var greit lengre. I voksen alder har jeg hatt usedvanlig godt sovehjerte. Aldri søvnproblemer. Men min venninne som aldri fikk komme inn til foreldrene på natta, og heller måtte ligge livredd (pga mareritt osv) på sitt eget rom uten å klare å sovne igjen, har som voksen enorme søvnproblemer. Hun forbinder søvn med stress og angst.

Det er naturlig for mennesker å sove sammen med noen. Vi som er voksne ønsker jo det. Selvsagt ønsker endel barn det også. Jeg liker best når mine barn sover i sine senger, og jeg og min mann i vår seng. Men jeg avviser de ikke om de er redde på natta. Samtidig skal jeg ærlig innrømme at det for meg ville vært lite ønskelig situasjon med barn som KUN sover i voksensenga.. 

Begge barna på ett rom ville som før sagt kanskje være en god idè i denne situasjonen. 

Anonymkode: addaa...bf6

[gobbledigook]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke normalt at en på 11 år sover i samme seng som foreldre. Når skal han slutte med det? Når han blir konfirmant?

Anonymkode: edd5a...441

Vet ikke helt med dette. Det er nok verken normalt eller unormalt. Jeg sov i samme seng som min far ganske lenge, mye på grunn av at jeg ikke følte at jeg hadde et eget rom å være på (vi bodde med bestefaren min, han hadde soverommet i hovedetasjen og jeg turte ikke helt å sove alene på loftet der jeg hadde rom). Gikk seg etterhvert til, var vel rundt 11-12 selv da jeg vokste fra dette, og vil tro at innen denne gutten har nådd ungdomsskolen, gjerne før også, vil behovet for mer privatliv og eget sovested være viktig.

[jabx]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tar jeg det opp med samboeren min, så blir han irritabel og mener at barn blir omsorgsfulle og hensynsfulle dersom de sover i foreldrenes seng??? Han synes det er koselig, og at de engang blir store..

Tja, barn som får mye trygghet og ikke blir avvist får som regel bedre forutsetninger som voksne. Når det er sagt, vet jeg ikke om det går an å gi "for mye" trygghet. Men jeg vil uansett tro at barna vil ønske å sove for seg selv etter hvert.

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kom inn til mine foreldre på natta (ikke hver natt) til jeg var 11- 12 år. Da følte jeg at det ikke var greit lengre. I voksen alder har jeg hatt usedvanlig godt sovehjerte. Aldri søvnproblemer. Men min venninne som aldri fikk komme inn til foreldrene på natta, og heller måtte ligge livredd (pga mareritt osv) på sitt eget rom uten å klare å sovne igjen, har som voksen enorme søvnproblemer. Hun forbinder søvn med stress og angst.

Det er naturlig for mennesker å sove sammen med noen. Vi som er voksne ønsker jo det. Selvsagt ønsker endel barn det også. Jeg liker best når mine barn sover i sine senger, og jeg og min mann i vår seng. Men jeg avviser de ikke om de er redde på natta. Samtidig skal jeg ærlig innrømme at det for meg ville vært lite ønskelig situasjon med barn som KUN sover i voksensenga.. 

Begge barna på ett rom ville som før sagt kanskje være en god idè i denne situasjonen. 

Anonymkode: addaa...bf6

Nå er det forskjell å komme inn til foreldre en gang i blant, eller søke trøst hvis man er syk, eller har mareritt, og det å sove sammen med foreldre hverdag til man nesten er tenåring. Skal selvfølgelig ikke avvise barn som har det vondt.

Jeg tror at ikke barnet blir helt ødelagt å sove med far. De er vant til det, og det er nok mye trygghet i det. Jeg vet flere som har opplevd samlivsbrudd, og økonomien har fått seg en knekk, og derfor har sovet i samme seng som barna selv om de er store for de har ikke hatt råd til rom til barna med en gang. 

Poenget her vel at det begynner å bli litt trangt i den senga. Og at barna har rom, og egne seng. 

Jeg har slitt med store søvnproblemer, og kan si at mine søvnproblemer ikke noe med hvor mange dager jeg sov i seng til foreldrene mine. Og jeg ble aldri avvist av foreldrene mine om natten. Det at du har et godt sovehjerte er fint, men tror ikke du finner mange studier som viser at du får søvnproblemer med å ha eget rom. Da ville ikke helsepersonell anbefalt barn å ligge i egen seng.

Uansett så må barna en dag ligge i egen seng. Nå som de skal få enda et familiemedlem så er det rett, og slett ikke plass til alle i senga. Og samsoving med baby har man klare råd man bør følge pga sikkerhet. Et nyfødt barna har et større behov for å sove i samme seng som foreldrene enn en 11-12-åring. 

Og har ikke barnet overnattingsbesøk?

Anonymkode: 3869c...a0e

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det forskjell å komme inn til foreldre en gang i blant, eller søke trøst hvis man er syk, eller har mareritt, og det å sove sammen med foreldre hverdag til man nesten er tenåring. Skal selvfølgelig ikke avvise barn som har det vondt.

Jeg tror at ikke barnet blir helt ødelagt å sove med far. De er vant til det, og det er nok mye trygghet i det. Jeg vet flere som har opplevd samlivsbrudd, og økonomien har fått seg en knekk, og derfor har sovet i samme seng som barna selv om de er store for de har ikke hatt råd til rom til barna med en gang. 

Poenget her vel at det begynner å bli litt trangt i den senga. Og at barna har rom, og egne seng. 

Jeg har slitt med store søvnproblemer, og kan si at mine søvnproblemer ikke noe med hvor mange dager jeg sov i seng til foreldrene mine. Og jeg ble aldri avvist av foreldrene mine om natten. Det at du har et godt sovehjerte er fint, men tror ikke du finner mange studier som viser at du får søvnproblemer med å ha eget rom. Da ville ikke helsepersonell anbefalt barn å ligge i egen seng.

Uansett så må barna en dag ligge i egen seng. Nå som de skal få enda et familiemedlem så er det rett, og slett ikke plass til alle i senga. Og samsoving med baby har man klare råd man bør følge pga sikkerhet. Et nyfødt barna har et større behov for å sove i samme seng som foreldrene enn en 11-12-åring. 

Og har ikke barnet overnattingsbesøk?

Anonymkode: 3869c...a0e

Du leste ikke hele svaret mitt? 

Anonymkode: addaa...bf6

[AnonymBruker]

Det er jo uholdbart! Hadde aldri sovet i en seng med andres barn. Aldri. 

Anonymkode: 530bd...014

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke normalt? Hvordan vet du det, pleier du å spørre de du kjenner? Han slutter nok før han er konfirmant, det skjer helt naturlig. Mulig du synes 11 år er gammelt, men de er da bare barn enda.

Anonymkode: 06f23...6e6

Hva skal dem gjøre dersom gutten på 11 skal ha kamerater på overnatting? Skal de også få sove i senga?  Når babyen kommer må de sove på eget rom. 

Da jeg var gravid med bekkenløsning hadde jeg aldri godtatt å hatt barn i senga med meg, selv mine egne. 

Anonymkode: edd5a...441

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du leste ikke hele svaret mitt? 

Anonymkode: addaa...bf6

Joda, men prøvde å få frem at du tok opp noe annet enn det som gjelder TS. Mye i innlegget ditt handlet om barn som ikke fikk trøst om natten, og jeg tror ikke det er problemet. Det virker som TS skjønner at dette kan være sårt, og det virker som hun ikke vil kaste barna ut av senga. 

Jeg skulle uthevet det jeg prøvde å sitere. Det andre du skrev er jeg enig i. 

Anonymkode: 3869c...a0e

[AnonymBruker]

Stakkars deg om du må dele seng med så store barn når du nettopp har født.. Du kommer til å ha vondt i underlivet, blø en god del og melk som renner ut av brystene dine! Man vil ha privatliv da! For ikke å snakke om når du slenger ut puppen for å amme om natta 

Anonymkode: cfae6...eff

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men prøvde å få frem at du tok opp noe annet enn det som gjelder TS. Mye i innlegget ditt handlet om barn som ikke fikk trøst om natten, og jeg tror ikke det er problemet. Det virker som TS skjønner at dette kan være sårt, og det virker som hun ikke vil kaste barna ut av senga. 

Jeg skulle uthevet det jeg prøvde å sitere. Det andre du skrev er jeg enig i. 

Anonymkode: 3869c...a0e

Ok. Jeg svarte på en kommentar om at det ikke er normalt å ha 11- åringer i senga. Og så svarte jeg på ts sin problemstilling. 

Anonymkode: addaa...bf6