Barn (7 og 11) som sover i pappas seng..

[AnonymBruker]

Jeg har "holdt på" med enn mann jeg er svært forelsket i, i flere år før vi bestemte oss for å bli ett par.

Like etterpå fant jeg ut at jeg var gravid og vi måtte i hui og hast begynne å tenke på fremtiden og mtp. at han hadde to barn fra før og at jeg var gravid så bestemte vi oss for å flytte sammen med en gang.

Vi har bodd sammen nå i fire mnder nå og alt går bra med barna og med det å bo sammen. Utenom en sak.

Jeg begynner å kjenne det godt i bekkenet, og sliter veldig om natten.. Jeg er avhengig av en seng med god plass og som er god. Det har vi. Problemet er at begge barna (7 og 11) er vante med å sove i fars seng, og ønsker gjerne det, da de har bodd alene sammen de siste fire årene.

Dette sliter jeg med.. For det første så føler jeg at jeg må sove påkledd mtp. gutten på 11. Dette har jeg også gjort. Men nå, for det andre, så sliter jeg også med å sove pga. plassmangel og smerter.

Tar jeg det opp med samboeren min, så blir han irritabel og mener at barn blir omsorgsfulle og hensynsfulle dersom de sover i foreldrenes seng??? Han synes det er koselig, og at de engang blir store..

Jeg har flyttet inn på hans datters rom annenhver uke, men syns dette blir feil. I tillegg så er ikke sengen særlig god, og størrelsen blir også i minste laget.  Og hva gjør vi når babyen kommer?

Tar jeg feil?? Bør jeg fortsette med dette, eller bør jeg ta enda en diskusjon på det?

 

 

Anonymkode: 59eff...b69

[Fluttershy]

Jeg tenker at dere har rett begge to jeg. At det ikke finnes noe fasitsvar på dette, dere må bare klare å komme til en enighet som fungerer for begge to (alle 4/5). 

[Meadow]

Jeg hadde forlangt at barna sov i sine egne senger. 

[Gjest Catalina Culès]

Så store barn, skal sove i egen seng.

[Vera Vinge]

Jeg syns det er helt åpenbart at barna må begynne å sove i sine egne senger. Dette blir jo fort et problem uansett når babyen kommer, og det er vel bedre å begynne tilvenning til egne senger nå enn at det føler seg kastet ut av senga av babyen? I tillegg vil jeg absolutt si at hensynet til deg som gravid er viktig. Vi har ofte bare ett barn i senga, en 3-åring som ofte kommer inn til oss, og med 180 cm bredde går det, men han skal ikke ligge mye urolig før det føles trangt. De få nettene begge kommer inn, ligger vi som sild i tønne. Og dette er jo snakk om små barn. Å dele seng med to barn på 7 og 11 ville vært helt uaktuelt for meg, dersom man var to voksne i tillegg.

[AnonymBruker]

Hadde ikke tillat å dele seng med to store barn. Spesielt ikke med sånne plager. De kunne så klart fått komme inn om de hadde hatt mareritt osv for trygghetens del. Men sengen er min og samboer sin. 

Anonymkode: 0008d...e69

[AnonymBruker]

Det er en ting når barna er små, og far er alene. Men når han har fått seg dame, som også er gravid, og en sønn snart er tenåring. Så er det på tide å gjøre en forandring. Har de egen seng, og rom?  Starter de i egen seng, og så kommer inn til dere? 

Sier seg selv at det er få senger som kan romme fem mennesker på en behagelig måte. Og dere bør tenke på at babyen trenger mye nærkontakt den første tiden. Derfor er det bedre å jobbe med dette nå før baby kommer, men på en skånsom måte. 

De må nå sove på sitt eget rom, men kan ha avtale. At de to barna kan sove sammen om de vil. Eller skaff madrass på gulvet hos dere så de kan sove der i en overgangsperiode. 

Greit nok at barna sover ikke i foreldrene sin seng til evig tid, og viktig å gi barn nærhet. Men det er også viktig å lære barn å bli selvstendig, og at de kan være trygg i sin egen seng. 

Anonymkode: 3869c...a0e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er en ting når barna er små, og far er alene. Men når han har fått seg dame, som også er gravid, og en sønn snart er tenåring. Så er det på tide å gjøre en forandring. Har de egen seng, og rom?  Starter de i egen seng, og så kommer inn til dere? 

Sier seg selv at det er få senger som kan romme fem mennesker på en behagelig måte. Og dere bør tenke på at babyen trenger mye nærkontakt den første tiden. Derfor er det bedre å jobbe med dette nå før baby kommer, men på en skånsom måte. 

De må nå sove på sitt eget rom, men kan ha avtale. At de to barna kan sove sammen om de vil. Eller skaff madrass på gulvet hos dere så de kan sove der i en overgangsperiode. 

Greit nok at barna sover ikke i foreldrene sin seng til evig tid, og viktig å gi barn nærhet. Men det er også viktig å lære barn å bli selvstendig, og at de kan være trygg i sin egen seng. 

Anonymkode: 3869c...a0e

De har egne senger og egne rom begge to..  De starter i vår seng.. det er der de vil ligge.

Anonymkode: 59eff...b69

[Juniper]

Hjelper det ikke å snakke med mannen? 
Han høres jo helt ryggløs ut! 

Hvis du vil bli boende i huset, så overta rommet til en av ungene, og lag deg en hule der med god seng. De trenger jo ikke rom som de uansett ikke bruker. Det andre barnets rom kan kanskje bli kontor??

Man sover på rommet sitt, og hvis de skal ha rom sammen med pappa trenger de ikke de andre rommene. 

OK, ironiflagg. Det ovenfor er oppskrift på å bli "stemor fra helvete!"

Jeg tror at du må få mannen med til samlivsterapaut. Dere må legge noen kjørelinjer. 
Hvis du ikke får ha senga i fred om natta, så finn et annet sted å ha seng, fortrinnsvis på en annen adresse. 

Hva mener barnas mor om at de ikke sover i egne senger? 
Det høres ikke ut som om denne mannen er i stand til å sette fornuftige grenser for barn! Og så venter du ett med han. Ikke bra! 

[Juniper]

Altså, far må ta tak i det med soveplasser i forhold til barna. Du som stemor kan ikke gjøre endringer som de vil se på som negative. Det blir ikke populært. Om far ikke er villig til å bakke deg opp her, så har du ikke et godt forhold med han og han respekterer ikke dine behov. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Juniper skrev:

Altså, far må ta tak i det med soveplasser i forhold til barna. Du som stemor kan ikke gjøre endringer som de vil se på som negative. Det blir ikke populært. Om far ikke er villig til å bakke deg opp her, så har du ikke et godt forhold med han og han respekterer ikke dine behov. 

det er det jeg tenker også.. jeg kan ikke buse inn og si til barna at de ikke får sove i sengen "min"

Anonymkode: 59eff...b69

[AnonymBruker]

Du sier dere "holdt på i flere år" før dere ble et par, ventet barn og flyttet sammen ganske fort. Når i denne prosessen ble barna involvert? I utgangspunktet synes jeg absolutt at så store barn bør sove i egen seng, særlig på hverdagene, men samtidig har jeg litt vondt av disse ungene som har fått store livsendringer dyttet på seg relativt plutselig. Det å fortsatt få sove i pappa seng som de er vant til handler kanskje også litt om trygghet i denne perioden?

Ideen om madrass på gulvet hos dere i en overgangsperiode var ikke så dum. Og jeg er enig med de som sier at denne samtalen er det far som må ta, ikke du - og det burde han skjønne selv også. Man skulle jo tro at han også hadde interesse av å få dele seng bare med sin nye samboer?

Anonymkode: 7e29c...09f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier dere "holdt på i flere år" før dere ble et par, ventet barn og flyttet sammen ganske fort. Når i denne prosessen ble barna involvert? I utgangspunktet synes jeg absolutt at så store barn bør sove i egen seng, særlig på hverdagene, men samtidig har jeg litt vondt av disse ungene som har fått store livsendringer dyttet på seg relativt plutselig. Det å fortsatt få sove i pappa seng som de er vant til handler kanskje også litt om trygghet i denne perioden?

Ideen om madrass på gulvet hos dere i en overgangsperiode var ikke så dum. Og jeg er enig med de som sier at denne samtalen er det far som må ta, ikke du - og det burde han skjønne selv også. Man skulle jo tro at han også hadde interesse av å få dele seng bare med sin nye samboer?

Anonymkode: 7e29c...09f

barna ble ikke involvert før vi bestemte oss for å bli ett par, så de har blitt kastet inn i det.. helt feil, men slik ble det.. Barna er ikke interessert i å sove på en madrass på rommet vårt.. De vil sove i sengen.

De har sovet i pappas seg de siste seks årene. det er det de er vante til

Anonymkode: 59eff...b69

[xinnia]

Om barn kan sove alene- så bør ihvertfall voksne kunne gjøre det!

Du får kreve å få en skikkelig seng inne på ett av de andre rommene.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner dere begge to. Jeg ville først avtalt hvordan dere skal sove når babyen kommer. Skal du og mannen og babyen dele rom, eller skal du og babyen være på et lite rom alene slik at mannen din slipper babygråt og er mer utvhilt når han skal på jobb? Hvordan er barneromma plassert ift lyd? Slik at de ikke våkner/vekker babyen.

Noen har en vanskelig fødsel og trenger hjelp med å løfte babyen den første tiden for å få legge den til puppen om natta osv. Da er det greit og dele rom med mannen. Jeg ville nok foretrukket å dele seng med mannen og at barna er på egne rom, evntuelt at mannen sover med dem på sine rom en stund. Eller at søsknene deler rom hvis de ønsker mer trygghet. 

Anonymkode: 6b461...a78

[AnonymBruker]

Slik ble det, ja... Da er jeg faktisk på ungenes side her nå, de har fått tvunget på seg nok endringer på kort varsel. Antagelig vil det løse seg av seg selv når babyen kommer, de færreste vil dele soverom med er spebarn hvis de ikke må...

Har disse ungene noe å snakke med om alt som skjer i livet deres nå? Lærer, helsesøster el.l.? Det er ganske heftig det dere forventer at de skal håndtere av situasjoner og endringer...

Anonymkode: 7e29c...09f

[AnonymBruker]

Kjøp en bedre madrass ogsov alene .. minst mulig bråk om omveltninger..

Anonymkode: 574f1...be2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

barna ble ikke involvert før vi bestemte oss for å bli ett par, så de har blitt kastet inn i det.. helt feil, men slik ble det.. Barna er ikke interessert i å sove på en madrass på rommet vårt.. De vil sove i sengen.

De har sovet i pappas seg de siste seks årene. det er det de er vante til

Anonymkode: 59eff...b69

Barna skal sove i egne senger, på egne rom. Sånn er det bare. 

Hvis det begynner sånn her kommer sikkert barna hans til å overkjøre deg når de blir eldre, og ha en far som ikke gjør noen ting for å stå opp for deg. Da kommer du til å føle deg alene og ubetydelig etterhvert. 

Når småbarnsperioden begynner for dere trenger du mannen din sin hjelp og støtte. 

Anonymkode: 7faf4...82e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

barna ble ikke involvert før vi bestemte oss for å bli ett par, så de har blitt kastet inn i det.. helt feil, men slik ble det.. Barna er ikke interessert i å sove på en madrass på rommet vårt.. De vil sove i sengen.

De har sovet i pappas seg de siste seks årene. det er det de er vante til

Anonymkode: 59eff...b69

Ungene har nærmest over natten fått en stemor å forholde seg til og pappa skal ha et barn med den nye damen. Ungene trenger tid på seg til å venne seg til nye rutiner. Har en sønn på ti som jeg vet bare sover i sengen med pappa når han er der, hadde som mamma blitt lei meg på hans vegne om far plutselig fikk ny dame og et søsken på vei, og i tillegg skulle han miste den kosen det er å sove inntil pappa. Tror dere seriøst unger synes det er naturlig å sove alene når de aldri har måttet gjøre det før? De synes det er like ubehagelig, kaldt og alene som dere hadde gjort om partneren deres plutselig ikke ville sove sammen med dere mer. Trollkjerringer.

Greit nok at ungene må vende seg til å sove i egen seng når du har kommet inn i bildet, hva med å starte mykt? Kanskje kan far venne den største til å sove i egen seng mens du deler dobbeltseng med den fire år gamle jenta?

Evt står det tydeligvis ledige senger andre steder i huset dersom det blir trangt for deg. Man må ikke ha dobbelseng bare fordi man er gravid.

Her har dere voksne kastet ungene inn i en ny livssituasjon i en voldsom fart, og da tenker jeg ikke først og fremst på at en ny dame plutselig flyttet inn, men de skal også få et halvsøsken. Dere må ta ansvar for ungene først og fremst, og for at de kommer til å like deg og endringene som skjer. Det kommer ikke til å bli tilfellet hvis du insisterer på å ta pappa fra dem over natta. Pappa må også belage seg på lange kosekvelder med bok på sengekanten når barna går over til å sove i egne senger.

 

Anonymkode: 06f23...6e6

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik ble det, ja... Da er jeg faktisk på ungenes side her nå, de har fått tvunget på seg nok endringer på kort varsel. Antagelig vil det løse seg av seg selv når babyen kommer, de færreste vil dele soverom med er spebarn hvis de ikke må...

Har disse ungene noe å snakke med om alt som skjer i livet deres nå? Lærer, helsesøster el.l.? Det er ganske heftig det dere forventer at de skal håndtere av situasjoner og endringer...

Anonymkode: 7e29c...09f

barna ser ut til å syns dette er greit. De er bare glad jeg har kommet og gleder seg  til å få en lilleøster/bror.

Anonymkode: 59eff...b69