Jeg er bruker mennesker for å ...

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg bare skrev prikkprikkprikk i overskriften var at jeg ikke klarte å komme på "hvorfor"-et. Jeg trenger hjelp, og skjønner at å skrive denne tråden nok kan føre til at jeg blir skjelt ut nedenom og hjem, men jeg er ganske desperat. Det kan hende jeg virker som et ondt menneske, og det tror jeg ikke at jeg er, men jeg er kanskje veldig egoistisk/selvopptatt, eller bare svak. 

Jeg misbruker sex, mennesker, kjærlighet og gjør mye destruktivt for å få det som jeg "vil". Jeg leste en bok forrige uke som snakket noe om mennesker som var så opptatt av å fjerne sitt eget ubehag at de glemte å tenke på hva de gjorde med menneskene rundt seg i streben etter å fjerne ubehaget, og jeg innså plutselig at det er det jeg gjør. Det var en bok om selvfølelse. Jeg gikk der og tenkte at i det minste så var jeg ikke en sånn som snakket stygt om andre fordi jeg ikke hadde god selvfølelse, men jeg gjør kanskje noe som er verre. Jeg jukser det til, tilbakeholder sannheten og får mennesker til å gi meg noe som de gjerne ikke hadde gitt hvis jeg hadde vært sannferdig. Jeg leste så en bok om manipulasjon, og jeg oppfyller ofte definisjonen på det som der stod at manipulasjon var. Og det verste av det var at jeg ikke manipulerer (noe vi alle gjør) som en reaksjon på situasjoner som dytter meg til det, jeg skaper situasjoner å manipulere i. Jeg trodde at jeg aldri var manipulativ fordi jeg ønsker mennesker så godt, jeg har mye empati og sympati med mennesker, men tydeligvis er det som at jeg glemmer alt dette når jeg skal tilfredsstille mine egne behov. Jeg gjør ikke det for å skade andre, men det er ikke usannsynlig at andre blir skadet i prosessen. 

F.eks ligger jeg med en mann for å få hans bekreftelse, han får følelser for meg og jeg liker dette så godt at jeg fortsetter relasjonen selv om jeg ikke har følelser tilbake. Jeg forteller ham at jeg ikke enda har følelser for ham, men at jeg kanskje får det, selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å få det. Bare for å fortsette å få bekreftelse og sex. Og i et eller annet grandiost syn på meg selv tenker jeg også at "han koser seg jo, så jeg gjør egentlig ikke noe galt". Han er opptatt en dag og da finner jeg en annen å ligge med, som også får følelser, og som jeg heller ikke har en reell interesse for. Jeg gjør meg stakkarslig og trigger dermed et ønske i dem om å passe på meg. Det er aldri noe seriøst, det er ikke sånn at jeg går inn i et forhold med dem, men holder dem på en viss avstand en stund. Bare i dag har jeg narret 4 forskjellige menn. Jeg liker dem, er glad i dem og ønsker dem alt godt, men jeg er faktisk mer opptatt av min egen nytte/nytelse av dem, enn dem. Jeg vet ikke hvorfor. 

Jeg lyver og jukser det til på mange andre arenaer for å få fordeler jeg ellers ikke ville fått. Jeg misbruker alkohol og mat, og skader meg selv. Jeg er en typisk person som fremstiller meg som et offer for å få sympati, og gjør meg mer stakkarslig enn jeg er. Samtidig tenker jeg helt faktisk litt om meg selv som et offer siden jeg ikke tar ansvar for all denne manipulasjon. "Jeg klarer bare ikke bedre!" eller "Det er jo ikke så ille". I boken om manipulatorer så omtales dem som svake, og det tror jeg er sant. Jeg må være svak som holder på sånn, hadde jeg hatt virkelig styrke hadde jeg fått det jeg trengte/ønsket meg på redelig vis, i stedet for å lyve meg til det. Jeg vet innerst inne ikke helt heller hva jeg vil. Generelt virker livet komplett meningsløst og hvis jeg stopper opp og tenker på hvordan jeg behandler mennesker og hvem jeg er og hva jeg vil har jeg ingen retning. Derfor bare fortsetter jeg. Gleder meg over den gode sexen, gleder meg over den pizzaen, gleder meg over rusen. Ellers er jeg opptatt av å behandle mennesker bra, som jo er et svært paradoks. 

Nå har jeg skrevet mye, og forhåpentligvis ikke prøvd å ispe dette innlegget manipulasjon, jeg prøvde å holde det unna. Ikke gjør meg mer til offer enn jeg er. Poenget er at jeg vil ikke fortsette med dette og vet ikke hva jeg kan gjøre. Hva skal jeg gjøre? Hvordan kan man slutte å være en drittsekk og en rigid manipulator som misbruker alkohol, mat, andre mennesker og deres godvilje, mens helt ærlig også meg selv?

Anonymkode: ef3e9...e5e

[MrBart]

Blablabla

Du er et kjedelig menneske som bruker andre, so what. Kanskje du burde bruke tiden din på å bli en interessant person

[AnonymBruker]

Du kan få henvisning til psykolog hos fastlegen din. 

Anonymkode: e4784...da0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, MrBart skrev:

Blablabla

Du er et kjedelig menneske som bruker andre, so what. Kanskje du burde bruke tiden din på å bli en interessant person

Takk for svar. I boken jeg leser står det at mennesker som manipulerer er for opptatt av å manipulere seg til goder i stedet for å nettopp gjøre jobben med å bli interessant/mektig/dyktig for å få de samme godene. At andre i svake posisjoner har stått på samme sted men i stedet valgt å jobbe med selg selv. Hvordan bruker jeg tiden min på å bli en interessant person når det virker så mye enklere å fortsette å gjøre det jeg alltid har gjort? 

Noen ganger er det som at jeg mister virkelighetssansen, og glemmer at handlingene mine kan ha konsekvenser for andre. 

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du kan få henvisning til psykolog hos fastlegen din. 

Anonymkode: e4784...da0

Hva skal jeg gjøre der? Jeg er jo ikke syk, jeg er bare svak og slem. Uansett, utifra det jeg leste i den boken om manipulasjon er det jo da bare vanlig å manipulere psykologen eller legen. Jeg hadde satt veldig pris på å få noen sterkere medisiner å ruse meg på f.eks, eller å få bekreftelse på at jeg har hatt det vondt hos psykologen. Det virker liksom ikke som det er noe poeng i å gjøre noe med dette, og kanskje det beste er å fjerne slike mennesker som meg fra samfunnet, så vi kan leve blant våre egne på en koloni på en øy eller noe sånt. 

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

[MrBart]

Just now, AnonymBruker said:

Takk for svar. I boken jeg leser står det at mennesker som manipulerer er for opptatt av å manipulere seg til goder i stedet for å nettopp gjøre jobben med å bli interessant/mektig/dyktig for å få de samme godene. At andre i svake posisjoner har stått på samme sted men i stedet valgt å jobbe med selg selv. Hvordan bruker jeg tiden min på å bli en interessant person når det virker så mye enklere å fortsette å gjøre det jeg alltid har gjort? 

Noen ganger er det som at jeg mister virkelighetssansen, og glemmer at handlingene mine kan ha konsekvenser for andre. 

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

Hva du velger å bruke livet ditt på er din sak, ikke skyld på andre. Om du lengter etter at andre skal fortelle deg hvor bra du er slik at du ikke trenger skape din egen identitet er det din sak. Du kan velge mellom å alltid hore deg ut etter andre sine meninger, eller du kan velge å bli en egen selvstendig person

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva skal jeg gjøre der? Jeg er jo ikke syk, jeg er bare svak og slem. Uansett, utifra det jeg leste i den boken om manipulasjon er det jo da bare vanlig å manipulere psykologen eller legen. Jeg hadde satt veldig pris på å få noen sterkere medisiner å ruse meg på f.eks, eller å få bekreftelse på at jeg har hatt det vondt hos psykologen. Det virker liksom ikke som det er noe poeng i å gjøre noe med dette, og kanskje det beste er å fjerne slike mennesker som meg fra samfunnet, så vi kan leve blant våre egne på en koloni på en øy eller noe sånt. 

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

"Jeg er bare svak og slem" Haha, er det en vits, som om du ikke kan skape din egen identitet og verdi. Om du tenker at mennesker som deg ikke har noe verdi, så er jo det din egen vurdering og ikke noe jeg skal si imot

[AnonymBruker]

5 minutter siden, MrBart skrev:

Hva du velger å bruke livet ditt på er din sak, ikke skyld på andre. Om du lengter etter at andre skal fortelle deg hvor bra du er slik at du ikke trenger skape din egen identitet er det din sak. Du kan velge mellom å alltid hore deg ut etter andre sine meninger, eller du kan velge å bli en egen selvstendig person

"Jeg er bare svak og slem" Haha, er det en vits, som om du ikke kan skape din egen identitet og verdi. Om du tenker at mennesker som deg ikke har noe verdi, så er jo det din egen vurdering og ikke noe jeg skal si imot

Jeg tror ikke du forstår meg. Du virker å være ganske manipulativ selv, haha, vittig. 

Jeg skylder jo nettopp IKKE på andre i denne tråden. Jeg tar jo fullt og helt ansvar og ønsker å gjøre noe med det, og så spør jeg hvordan jeg gjør det. 

Når jeg sier at jeg er svak og slem er nettopp det en erkjennelse der jeg tar ansvar for handlingene mine og sier at det handler om svakhet i meg, og ikke fordekte storhetstanker. Du misser jo totalt poenget mitt her. Problemet er vel at jeg ikke vet om jeg ønsker å skape min egen identitet og verdi, når dette er så mye enklere. Jeg er desperat etter å ikke utsette mennesker for dette, fordi jeg innser jo av og til når jeg får åpenbaringer at handlingene mine har konsekvenser for andre, og at jeg tross alt ikke er ond. Men så blir jeg fortvilet og så går jeg ut igjen og finner noen å "bruke". Hvordan slutter man med dette? 

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

[Perle]

Du er ikke alene. Det er veldig mange somholder på slik, bare at de mangler selvinnsikten.

Jeg tror ikke du er svak. Det krevermye krefter å homde på slik. Jeg tror du prøver å fylle et tomrom. Eten med mat, rus eller sex. 

Synes du skal slutte å fokusere på hvor «slem» du er, men være snill mot deg selv å prøve å finne ut hva du egentlig lengter etter. 

[MrBart]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tror ikke du forstår meg. Du virker å være ganske manipulativ selv, haha, vittig. 

Jeg skylder jo nettopp IKKE på andre i denne tråden. Jeg tar jo fullt og helt ansvar og ønsker å gjøre noe med det, og så spør jeg hvordan jeg gjør det. 

Når jeg sier at jeg er svak og slem er nettopp det en erkjennelse der jeg tar ansvar for handlingene mine og sier at det handler om svakhet i meg, og ikke fordekte storhetstanker. Du misser jo totalt poenget mitt her. Problemet er vel at jeg ikke vet om jeg ønsker å skape min egen identitet og verdi, når dette er så mye enklere. Jeg er desperat etter å ikke utsette mennesker for dette, fordi jeg innser jo av og til når jeg får åpenbaringer at handlingene mine har konsekvenser for andre, og at jeg tross alt ikke er ond. Men så blir jeg fortvilet og så går jeg ut igjen og finner noen å "bruke". Hvordan slutter man med dette? 

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

Hvem bryr seg? Skap din egen identitet, gi faen i alt annet. Bruk de menneskene som er dritt, og spar de du mener er ok mennesker. Drit i å søke annerkjennelse fra andre, bruk din egen dømmekraft til å vurdere hva du burde gjøre

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Perle skrev:

Du er ikke alene. Det er veldig mange somholder på slik, bare at de mangler selvinnsikten.

Jeg tror ikke du er svak. Det krevermye krefter å homde på slik. Jeg tror du prøver å fylle et tomrom. Eten med mat, rus eller sex. 

Synes du skal slutte å fokusere på hvor «slem» du er, men være snill mot deg selv å prøve å finne ut hva du egentlig lengter etter. 

Jeg føler denne innsikten er nyervervet. Jeg har en veldig slem indre monolog og lånte denne boken om selvfølelse og plukket tilfeldigvis opp boken som stod i samme hylle om manipulasjon. Først leste jeg i den om selvfølelse og var hovmodig når jeg tenkte på at jeg i det minste ikke drev og snakket dritt om folk, eller baksnakket eller kom med slemme kommentarer, så innså jeg at jeg derimot trikser det til og lyver. Så leste jeg den boken om manipulasjon og ble skremt når jeg så at definisjonen kunne brukes på det meste av relasjoner jeg har til andre mennesker. 

Hvis jeg skal være snill mot meg selv så fortsetter jeg gjerne bare å ha sex med disse mennene. Jeg soler meg i glansen av deres lovord. Av deres kjærlighet når jeg gjør meg stakkarslig. 

Hvordan finner jeg ut hva jeg egentlig lengter etter? Det eneste som faller meg inn når du sier det er disse tingene som jeg allerede har som sikkert er substitutter. Jeg kan såpass om menneskelig psykologi at jeg vet at mennesker innerst inne ønsker mening og ekte tilknytning. I følge self-determination theory er det som skal til for at et menneske skal ha et godt liv: mestring, tilknytning til andre og selvbestemmelse. Jeg vet hva et menneske burde ville ha, men jeg vil ikke ha det. Jeg er likegyldig og tom som du sier. Hva er tomrommet?

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, MrBart skrev:

Hvem bryr seg? Skap din egen identitet, gi faen i alt annet. Bruk de menneskene som er dritt, og spar de du mener er ok mennesker. Drit i å søke annerkjennelse fra andre, bruk din egen dømmekraft til å vurdere hva du burde gjøre

Men hva skal vel jeg med mennesker som er dritt, de vil vel jeg ikke ha noe med å gjøre? Jeg går jo ikke inn for å såre dem, men etter hvert blir de plagsomme og jeg klarer ikke å manipulere dem lenger og da forsvinner de. (Og innsikten i at jeg nettopp ikke klarer å manipulere dem lenger er nyervervet etter at jeg har lest denne boken nå i helgen. Før har jeg bare tenkt at jeg ble lei av dem, men i følge boken handler det om at de enten river seg løs, eller at jeg ikke lenger ser noen nytte i dem.) 

Hva skal jeg liksom gjøre med livet hvis jeg ikke søker anerkjennelse hos andre? Min egen dømmekraft ... ja, det var noe fremmed. 

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

[AnonymBruker]

Vel, du har jo plutselig sett hvordan du er. Gå til psykolog og jobb med dette. Hvis du virkelig ønsker å forandre dette, så er det håp siden du har fått selvinnsikt  Lykke til!

Anonymkode: 6f44a...3ac

[AnonymBruker]

Du skildrer et mønster jeg kjenner igjen hos meg selv for mange år tilbake.. både atferd og følelsen du skildrer. Jeg kom meg ut av det ved å jobbe med selvfølelsen og mye falt også på plass når jeg fant en kjæreste jeg ble forelsket i(som jeg nå er gift med). Før dette tok jeg et standpunkt ifht alle mennene jeg hadde kontakt med for bekreftelsens skyld. Jeg var ærlig på at jeg ikke hadde følelser, men at vi kunne være venner. Noen brøt jeg helt kontakt med. Jeg var nødt til å starte å prioritere, og slutte å lyge og tulle ovenfor meg selv også. Om du ikke lykkes med å komme deg ut av mønsteret selv så ville jeg forsøkt å oppsøke psykolog som noen andre over her skriver. Ikke fordi du er "syk" men fordi du da mest sannsynlig har en eller flere personlighetsforstyrrelser. Ved å bli bevisst mønstrene i disse og jobbe med bakforliggende årsaker og kognitive teknikker for å bedre selvfølelsen og definere og få en sterkere identitet så tror jeg du vil komme ut av det destruktive mønsteret. Vil råde deg til å finne "verdien" i deg selv og hvem DU er, og kjenne at det er Ok og bra uten masse bekreftelse hele tida fra andre❤️ Good luck 

Anonymkode: a9147...54e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du skildrer et mønster jeg kjenner igjen hos meg selv for mange år tilbake.. både atferd og følelsen du skildrer. Jeg kom meg ut av det ved å jobbe med selvfølelsen og mye falt også på plass når jeg fant en kjæreste jeg ble forelsket i(som jeg nå er gift med). Før dette tok jeg et standpunkt ifht alle mennene jeg hadde kontakt med for bekreftelsens skyld. Jeg var ærlig på at jeg ikke hadde følelser, men at vi kunne være venner. Noen brøt jeg helt kontakt med. Jeg var nødt til å starte å prioritere, og slutte å lyge og tulle ovenfor meg selv også. Om du ikke lykkes med å komme deg ut av mønsteret selv så ville jeg forsøkt å oppsøke psykolog som noen andre over her skriver. Ikke fordi du er "syk" men fordi du da mest sannsynlig har en eller flere personlighetsforstyrrelser. Ved å bli bevisst mønstrene i disse og jobbe med bakforliggende årsaker og kognitive teknikker for å bedre selvfølelsen og definere og få en sterkere identitet så tror jeg du vil komme ut av det destruktive mønsteret. Vil råde deg til å finne "verdien" i deg selv og hvem DU er, og kjenne at det er Ok og bra uten masse bekreftelse hele tida fra andre❤️ Good luck 

Anonymkode: a9147...54e

Tusen takk! Dette var mye mer omsorg enn jeg hadde forventet i det hele tatt. Jeg tror jeg lyger og tuller overfor meg selv veldig mye. Det er behagelig. Det virker mye enklere å fortsette sånn og kjøre meg selv til grunne og kanskje ende med å dø før jeg er 40 enn å ta tak i dette her. Jeg synes det høres veldig fint ut at du klarte å finne ut av alt dette her, men jeg merker også at jeg er litt likegyldig til om jeg får det til. 

Dette med identitet synes jeg er interessant. For jeg er liksom ikke noen egentlig. Jeg er det de andre vil at jeg skal være. Jeg er utrolig flink til det, men jeg mister jo meg selv. Jeg aner ikke hva jeg liker. Jeg vet at jeg liker sex, og rus. Men ellers lite. Skal man liksom gå cold turkey, eller skal man slutte med det litt etter litt. 

Jeg vet liksom ikke om dette livet er verdt det. Jeg synes det er for ille at jeg skal fortsette sånn, men samtidig tenker jeg hva faens håp har jeg da hvis jeg slutter med det. Hvis jeg har flere personlighetsforstyrrelser (utifra boka om manipulasjon vil man mest sannsynlig ha personlighetsforstyrrelse når man manipulerer så mye som jeg nå har lagt merke til at jeg gjør) hva håp er det for meg da? Hvis jeg tenker på disse tingene som alle andre snakker om at de vil ha i livet sitt, det er ikke noe håp for å oppnå det. 

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

[AnonymBruker]

Dra til fastlegen din du. Forklar dette til legen, få henvisning til en psykolog, så får du ordentlig hjelp. 

Anonymkode: 8450e...bad

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dra til fastlegen din du. Forklar dette til legen, få henvisning til en psykolog, så får du ordentlig hjelp. 

Anonymkode: 8450e...bad

Jeg ser at flere har skrevet dette og er veldig fristet til å gjøre nettopp det. Men innerst inne tenker jeg at det er bare for dumt, dette er jo bare mitt problem liksom. Jeg har fucka til hele livet mitt, jeg ødelegger meg selv og tar med meg andre i slengen. Og så skal liksom legen kaste bort tiden på meg. Hva skal jeg si til legen, at jeg er en løs tøs som skader meg selv? Jeg har lite følelser når jeg er med andre mennesker. 

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

[Gjest NotNaomi]

32 minutter siden, Perle skrev:

Du er ikke alene. Det er veldig mange somholder på slik, bare at de mangler selvinnsikten.

Jeg tror ikke du er svak. Det krevermye krefter å homde på slik. Jeg tror du prøver å fylle et tomrom. Eten med mat, rus eller sex. 

Synes du skal slutte å fokusere på hvor «slem» du er, men være snill mot deg selv å prøve å finne ut hva du egentlig lengter etter. 

Tenkte akkurat det samme ! 

[Gjest C.Tramell]

Du må vel bare skjerpe deg. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at flere har skrevet dette og er veldig fristet til å gjøre nettopp det. Men innerst inne tenker jeg at det er bare for dumt, dette er jo bare mitt problem liksom. Jeg har fucka til hele livet mitt, jeg ødelegger meg selv og tar med meg andre i slengen. Og så skal liksom legen kaste bort tiden på meg. Hva skal jeg si til legen, at jeg er en løs tøs som skader meg selv? Jeg har lite følelser når jeg er med andre mennesker. 

Ts

Anonymkode: ef3e9...e5e

Du kan jo bare skrive ut det du skrev i det første innlegget ditt her, og forklare ut fra det. Det er tydelig at verken du eller andre har det bra når du driver med dette, så å få hjelp fra en psykolog ville vært det beste. Det er mange som går til psykolog med mye mindre alvorlige problemer enn dette.

Anonymkode: 8450e...bad

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo bare skrive ut det du skrev i det første innlegget ditt her, og forklare ut fra det. Det er tydelig at verken du eller andre har det bra når du driver med dette, så å få hjelp fra en psykolog ville vært det beste. Det er mange som går til psykolog med mye mindre alvorlige problemer enn dette.

Anonymkode: 8450e...bad

Godt tips, kanskje jeg skal gjøre det. Jeg har liksom bare levd livet mitt, og i øyeblikk når jeg har følt at jeg er misfornøyd så har jeg bare kostet det under teppet og fortsatt i samme stygge leia. Nå fant jeg den boken om selvfølelse da fordi jeg hadde fått tips fra en av disse mennene om at jeg måtte prøve å tro litt mer på meg selv og jeg tenkte jeg skulle gi det en sjanse, og ikke bare gjøre meg enda mer stakkarslig og utnytte han enda mer. Så jeg tenkte jo jeg skulle prøve å gjøre noe liksom. Men så jeg vet jo at livet mitt virker helt fucka, det er ikke sånn jeg trodde et liv skulle være da jeg var barn. Men samtidig har jeg aldri tenkt at jeg har noe særlig problemer. Jeg holder meg unna menn som misbruker meg etter at jeg ble voldtatt, og deretter shamet av en kjæreste for dette, jeg lar ikke mennesker komme innpå meg fordi jeg vet at da vil de prøve å såre meg, og derfor har jeg liksom ikke nå noen skadelige relasjoner. Jeg behandler jo disse mennene jeg er med bra, hvis ikke får jeg jo ikke det jeg vil fra dem. Men jeg lurer dem jo trill rundt liksom. 

Ja, poenget var vel at jeg har ikke tenkt at jeg har problemer, jeg har bare tenkt at livet mitt er fucka og sånn er det. Alltid på jakt etter den neste dosen og den neste rusen. 

Anonymkode: ef3e9...e5e