AnonymBruker Skrevet 3. desember 2017 #1 Skrevet 3. desember 2017 Hei. Jeg er utrolig deprimert etter et samlivsbrudd. Så ille at jeg flere ganger har vurdert å ta livet mitt. Jeg har også 50% omsorg for sønnen min på 4 år, og at jeg går med disse tankene gir meg en vanvittig skyldfølelse. Han er eneste grunn til at jeg ikke tar livet mitt, men på grunn av ham tør jeg heller ikke å oppsøke hjelp. Jeg er redd for at å åpne meg helt for en psykolog vil utløse ringvirkninger i form av bekymringsmeldinger hos barnevern osv. Psykologene har unntak for taushetsplikten, og bekymrer de seg for barn er dette et av unntakene. Jeg er bare helt utrolig rådvill. Er det noen som har noen tips? Anonymkode: 7ce32...3be
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2017 #2 Skrevet 3. desember 2017 Bestill deg en legetime og få henvisning til psykolog. Jo lenger du venter jo dypere deprimert kan du bli, og det finnes hjelp! Dra til legen og si at du ikke har det bra og føler deg dypt deprimert og ønsker hjelp. Anonymkode: 24b13...947 1
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2017 #3 Skrevet 3. desember 2017 Det er like skadelig for et barn å vokse opp med foreldre som har større psykiske vansker som om man hadde rusproblemer. Av den grunn alene bør du skaffe deg hjelp - og tenke mindre på din frykt. Når det er sagt så skal det utrolig mye til for at barnevern setter inn tiltak som ikke er tenkt å bevare forhold mellom foreldre og barnet. Mange kommuner har tilbud som er før arbeidstakere som er, eller står i fare for å bli sykemeldt. Så jeg ville selv tatt kontakt med fastlege, og vært ærlig om suicidale tanker - og at du trenger henvisning. Jeg ville også vært ærlig med barnehagen og helsestasjon om at du har det veldig vanskelig om dagen - og at dette er noe du håper de kan ha i bakhodet om noe skulle endre seg hos sønnen deres i barnehagen. Du er jo situasjonsbetinget deprimert - ikke kronisk og alvorlig. Selvmordstanker er ikke det samme som faktiske handlinger. Det jeg selv ville gjort var altså terapi, og målrettede tiltak med fysisk aktivitet/bra kosthold osv i de ukene barnet er hos far. Så vil det nesten garantert gradvis bedre seg - sakte men sikkert. Du kan ikke gjøre annet enn å ta en dag av ganga. Så er det jo sånn at det ikke skjer over en dag. Anonymkode: a4fdd...df8 1
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2017 #4 Skrevet 3. desember 2017 Du kan helt trygt oppsøke lege og psykolog. Er selv mor og vært innlagt pga selvmordstanker og alvorlig depresjon. Alle behandlere er opptatt av at barna skal ha det bra, men det har aldri vært snakk om barnevern osv. Barnet har en far og besteforeldre som stiller opp. Psykologene er mer opptatt av at jeg IKKE skal ha dårlig samvittighet! Du bør få behandling, og kanskje barnet kan være litt mer hos far en periode dersom du har høyt symptomtrykk. Anonymkode: 48f4e...475 2
Blod Skrevet 3. desember 2017 #5 Skrevet 3. desember 2017 Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Blod, mod
Fremhevede innlegg