Hvordan komme seg ut av depresjon?

[AnonymBruker]

Jeg trenger virkelig råd.. jeg isolerer meg. Jeg gir opp alt. Jeg hater meg selv. Har ikke krefter til de enkleste ting. Alt er tiltak. Snur døgnet på hodet stadig vekk. Har alltid vært natteravn, men nå er det ekstremt. I dag sovnet jeg kl 8 på morgenen. Stod opp kl 19. Snart blir det frokost/kveldsmat. Min mor har spurt om jeg vil komme på besøk. Men jeg orker ikke. Det tar 1 minutt å gå bort til leiligheten hennes. Men jeg orker ikke å forholde meg til noen akkurat nå. Jeg vil ikke at noen skal se elendigheten min. Ikke engang min egen mor. På den måten skyver jeg alle vekk fra meg. Jeg er livredd for å ende opp helt alene i verden, men likevel skyver jeg alle vekk. 

Jeg vil studere, men det går alltid i vasken fordi jeg er så tiltaksløs. Jeg har bedre perioder, men når jeg først mister «grepet» så er liksom hele greia tapt. Jeg detter ut av både det sosiale og det faglige. På videregående var det så vidt jeg klarte å komme meg gjennom. Det var flaks at jeg klarte det før fraværsgrensa kom, for med den hadde det aldri gått. Jeg hadde flinke og snille lærere som hjalp meg med å dra meg gjennom skoleåret. Men nå er jeg jo voksen, og det er meningen at jeg skal stå på egne ben. Og det vil jeg gjerne. Men jeg får det bare ikke til. Mitt fornuftige jeg forstår ikke hvorfor jeg gjør som jeg gjør eller tenker som jeg gjør. Mitt fornuftige jeg vil leve livet mitt slik som jeg drømmer om. Og jeg klarer å se for meg en slags plan på hvordan oppnå det. Men så kommer denne hersens tiltaksløsheten, og ikke minst selvforakten. Jeg har liksom ikke bare lav selvtillit og selvfølelse og alt det der. Jeg virkelig hater meg selv intenst. Det er forferdelig vondt, men jeg ser ikke lengre noe bra med meg. Hele livet mitt er jo bare rot på grunn av meg. Og det virker så fullstendig håpløst å ordne opp i det. 

Men det fornuftige i meg har jo enda håp. Kanskje finnes det lys i enden av tunnelen for meg også. Er det virkelig mulig å slippe unna disse forferdelige tankene og følelsene som ødelegger livet mitt?? Håper sårt at noen har noen råd til meg.. 

Anonymkode: 5ec77...db6

[Fantastica]

Kanskje du finner noen råd her?

[AnonymBruker]

Hei!

Vil først og fremst gi deg en god klem Det som har hjulet meg er at jeg er veldig sterk psykisk. De gangene jeg har merket at en deperasjon kommer snikende, slik at jeg får den følelsen av at ting føles mindre viktig og at mennesker rundt meg ikke betyr så mye lenger, så har jeg faktisk bare presset meg selv ut av det. Presset meg til å dusje, presset meg til å gå ut og finne på ting med venner og familie, dette gjorde jeg noen uker og så plutselig gikk bare depresjonen over av seg selv. 

Det er flere år siden jeg har opplevd en depresjon og holder nå på med studier og har to jobber. 

Husk, det er alltid håp for alle! 

Anonymkode: 99ad2...a27

[AnonymBruker]

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2015/02/10/217532/syv-ting-lykkelige-mennesker-gjor

 

Mulig dette er til hjelp, sliter selv med depresjon og føler at livet er dritt. Og jeg vet hva jeg må gjøre for å forandre det, men har på en måte ikke motivasjon til å starte.

Trening --> mer energi/selvtillit osv osv

Være mer sosial, delta på aktiviteter, fester, besøke folk osv osv --> Vi er sosiale vesener, og det å være alene fører bare til depresjon. Bare for å nevne noen.

Mye tiltak man kan gjøre for å få livet til å bli bedre fysisk/mentalt, men problemet er å starte. Tror nok du vet selv hva du kan gjøre for å skaffe et lykkeligere liv. Men som meg så er problemet å finne motivasjon til å starte.

Anonymkode: 6b374...07f

[emilie123]

 

 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger virkelig råd.. jeg isolerer meg. Jeg gir opp alt. Jeg hater meg selv. Har ikke krefter til de enkleste ting. Alt er tiltak. Snur døgnet på hodet stadig vekk. Har alltid vært natteravn, men nå er det ekstremt. I dag sovnet jeg kl 8 på morgenen. Stod opp kl 19. Snart blir det frokost/kveldsmat. Min mor har spurt om jeg vil komme på besøk. Men jeg orker ikke. Det tar 1 minutt å gå bort til leiligheten hennes. Men jeg orker ikke å forholde meg til noen akkurat nå. Jeg vil ikke at noen skal se elendigheten min. Ikke engang min egen mor. På den måten skyver jeg alle vekk fra meg. Jeg er livredd for å ende opp helt alene i verden, men likevel skyver jeg alle vekk. 

Jeg vil studere, men det går alltid i vasken fordi jeg er så tiltaksløs. Jeg har bedre perioder, men når jeg først mister «grepet» så er liksom hele greia tapt. Jeg detter ut av både det sosiale og det faglige. På videregående var det så vidt jeg klarte å komme meg gjennom. Det var flaks at jeg klarte det før fraværsgrensa kom, for med den hadde det aldri gått. Jeg hadde flinke og snille lærere som hjalp meg med å dra meg gjennom skoleåret. Men nå er jeg jo voksen, og det er meningen at jeg skal stå på egne ben. Og det vil jeg gjerne. Men jeg får det bare ikke til. Mitt fornuftige jeg forstår ikke hvorfor jeg gjør som jeg gjør eller tenker som jeg gjør. Mitt fornuftige jeg vil leve livet mitt slik som jeg drømmer om. Og jeg klarer å se for meg en slags plan på hvordan oppnå det. Men så kommer denne hersens tiltaksløsheten, og ikke minst selvforakten. Jeg har liksom ikke bare lav selvtillit og selvfølelse og alt det der. Jeg virkelig hater meg selv intenst. Det er forferdelig vondt, men jeg ser ikke lengre noe bra med meg. Hele livet mitt er jo bare rot på grunn av meg. Og det virker så fullstendig håpløst å ordne opp i det. 

Men det fornuftige i meg har jo enda håp. Kanskje finnes det lys i enden av tunnelen for meg også. Er det virkelig mulig å slippe unna disse forferdelige tankene og følelsene som ødelegger livet mitt?? Håper sårt at noen har noen råd til meg.. 

Anonymkode: 5ec77...db6

Første steg bør være å prate med fastlegen. Kan noe medisiner hjelpe? Kan du komme til psykolog? 

Jeg ville begynt med en ting av gangen. Greier du å dusje og stelle deg? Hvis ikke så ville jeg begynt der.    

Hva er minst tiltak ?  

Selv skriver jeg liste med hva jeg bør gjøre i løpet av dagen og etterhvert som jeg får gjort en ting så stryker jeg det på lista. Det gjør at jeg faktisk ser at jeg får gjort noe og det styrker selvfølelsen. Skal iallefall ha gjort en ting på lista hver dag. Etterhvert så blir det fler og fler ting som blir gjort.

 

[AnonymBruker]

Har du sjekke vitaminnivåer osv? Noen ganger kan man bli deprimert av lite jern eller stoffskifteproblemer

Anonymkode: b7d08...ed6

[Skadeskutt]

Nei den som hadde en kjapp og enkel løsning på å komme seg ut av depresjonen..

[AnonymBruker]

Kom deg ut i frisk luft! Et enormt tiltak - jeg vet - men om du bare går minimum i 15 min  (eks med musikk på ørene), vil du merke at du har noe mer energi når du kommer inn. 

Anonymkode: f8ad1...2b7

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har mer enn mild depresjon, og trenger terapi og medisinering(sistnevnte i en periode).

Du må rett og slett kontakte fastlegen og be om henvisning til eksempelvis DPS, og samtidig settes på lista til ordinær psykolog.

Jeg tenker du ikke skal fokusere så mye på å bli frisk neste uke liksom, men heller at du skal oppsøke hjelp og ta grep for å kunne begynne bedringsprosessen.

Anonymkode: a2055...7b3

[AnonymBruker]

https://soundcloud.com/medicalmedium/heal-depression-naturally

Anonymkode: dbd84...d5d