Samlivsbrudd, overnatting hos far?

[AnonymBruker]

Hei! 

Vi har nylig vært gjennom et samlivsbrudd og jeg har hovedomsorgen for barnet mitt som er 1 år og noen uker. Far har sett veldig lite til bar et ilæpet av sitt første leveår fordi han har jobbet mye og valgt å sove i helgene. Nå bor han hjemme hos faren sin som barnet mitt er veldig "redd" (skeptisk på) og han har samvær med barnet 3 dager i uka. Noe jeg synes jeg har vært veldig snill med! Men han krever å få overnatting! Dette synes jeg er feil ettersom jeg kje  er barnet mitt veldig godt og han har bodd og sovet fast her hos meg. Og jeg kjenner at jeg blir nervøs bare med tanken på det! Men han ser ikke hva som er galt i å la han overnatte hos seg. I tillegg bor han jo hjemme og de begge røyker inne under kjønkenvifta som jeg er veldig imot men de har aldri brydd seg om hva jeg sier om det.. 

Hva synes dere? Jeg er så lei av å måtte forklare meg og trenger litt hjelp til hva jeg kan si!

 

Jeg kan også nevne at han har blitt totalt psyko etter jeg kasta han på dør og sendt grenseløst med fornærmende meldinger i et ene øyeblikket og så fortalt hvor mye han elsker meg i det neste. 😑

Anonymkode: 92eee...9a4

[AnonymBruker]

Eeh, det er vel like mye HANS barn som ditt vel?!

Men altså, kom dere til familievernkontoret og få laget en skikkelig avtale!

Anonymkode: d1f8a...cda

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eeh, det er vel like mye HANS barn som ditt vel?!

Men altså, kom dere til familievernkontoret og få laget en skikkelig avtale!

Anonymkode: d1f8a...cda

Men delt bosted for barn under tre år anbefales ikke. Barnet skal bli trygg i hjemmet  Barnets beste kommer først! 

Anonymkode: 7d971...e08

[AnonymBruker]

Har vært til familievernkontoretog satt opp plan. Men de var ikke mye til hjelp på den fronten.. :/ vi må se på barnet individuelt sier de. Og det er det jeg gjør. Jeg kjenner barnet mitt men det blir en så utrolig lang historie om jeg skal skrive ned alt. Men i en forkortet versjon så gir ikke faren hans mat, bytter ikke bleier og snakker ikke med han. Det har jeg måttet ta meg av fordi jeg er moren hans har han alltid sagt.

Anonymkode: 92eee...9a4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært til familievernkontoretog satt opp plan. Men de var ikke mye til hjelp på den fronten.. :/ vi må se på barnet individuelt sier de. Og det er det jeg gjør. Jeg kjenner barnet mitt men det blir en så utrolig lang historie om jeg skal skrive ned alt. Men i en forkortet versjon så gir ikke faren hans mat, bytter ikke bleier og snakker ikke med han. Det har jeg måttet ta meg av fordi jeg er moren hans har han alltid sagt.

Anonymkode: 92eee...9a4

Men han har jo samvær 3 dager i uka. Hvordan løser han det da?

Anonymkode: 0fb5b...e3c

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men han har jo samvær 3 dager i uka. Hvordan løser han det da?

Anonymkode: 0fb5b...e3c

Han kommer halv 4 etter jobb og henter han og har annenhver helg. 

Anonymkode: 92eee...9a4

[Katten.2.0]

Så han mater ikke barnet, prater ikke med det eller bytter bleie all tiden det er hos ham?

[Nemigirl]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men delt bosted for barn under tre år anbefales ikke. Barnet skal bli trygg i hjemmet  Barnets beste kommer først! 

Anonymkode: 7d971...e08

Man trenger da ikke å ha delt bosted fordi om far har samvær. Hvorfor skal ikke far kunne ha barnet på overnatting? Man må da begynne et sted om ikke akkurat pangstarte med delt bosted og 50/50 samværsfordeling. Det siste later vel ikke til å være tema uansett..?

[AnonymBruker]

Dersom barnet ikke har etablert tilknytning til far, så er det en selvfølge å vente med overnatting til barnet er trygg på far.

Familievernet er ikke sikkert noe hjelp da de ikke skal ta side, men vil prøve at dere skal komme til en enighet uavhengig av barnets beste.

Har du spurt far om hva som er så viktig for han med overnatting?

Anonymkode: fa13d...b66

[Mammabamma]

Når du skriver hovedomsorgen for barnet MITT så sier det ganske mye om hvordan du tenker. Barnet tåler nok helt fint å sove borte en natt og om far har normalt følelsesliv så gjør han nok det han kan for at barnet skal ha det fint.

[Sirah]

DERES barn, ikke DITT barn. 

[Nemigirl]

2 minutter siden, Mammabamma skrev:

Når du skriver hovedomsorgen for barnet MITT så sier det ganske mye om hvordan du tenker. Barnet tåler nok helt fint å sove borte en natt og om far har normalt følelsesliv så gjør han nok det han kan for at barnet skal ha det fint.

Dette!

hvorfor er utgangspunktet at barnet ikke skal ha godt av å overnatte hos far? Det skal ganske graverende grunner til for å kunne nekte far samvær, også samvær med overnatting. Normalt samvær baserer seg på annenhver helg (med overnatting) pluss en ettermiddag i uka. Klart far også ønsker å ha samvær (med overnatting) med barnet sitt. Barnet vil på sikt ha godt av å etablere trygge relasjoner til begge foreldrene.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Har du spurt far om hva som er så viktig for han med overnatting?

Anonymkode: fa13d...b66

Det er jo barnet hans, så klart det er viktig for han da! 

Anonymkode: 84693...79f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sirah skrev:

DERES barn, ikke DITT barn. 

👏🏻

Anonymkode: 84693...79f

[Gjest NotNaomi]

Jeg forstår at du blir nervøs Ts. Når du har hatt mest med barnet deres å gjøre. Samtidig så er det jo sånn at han er faren og barnet har nok sterk tilknytning til han også. Det har fungert med tre dagers samvær. Det vil nok gå bra med overnatting også. Hva nøyaktig er du redd for da? Sånn konkret ?

Han har jo matet og byttet bleier de dagene han har hatt barnet. At han vil ha overnatting tyder jo på at han bryr seg om barnet deres,Ikke sant ?

Hvordan han har oppført seg mot deg etter bruddet er ikke så uvanlig. Han sørger og er sint om hverandre,og det er faktisk ikke så uvanlig kan du si. Og det er ingenting av det som går utover barnet deres. Det vil gå over.

Gi fra deg litt ansvar nå. Det beste du kan gjøre er å si at du vil at de skal få et godt og nært forhold,og at du håper han vil ringe deg om han vil bli usikker på noe. At du vil dere skal samarbeide. Barnet trenger dere begge Ts ! Sånn er det.

Vi mødre og fedre som er den som av ulike grunner tar mest hånd om barnet får nok følelsen av at vi er helt uunnværlige. Og det er vi ikke. Vi er alltid to foreldre! At barnet ditt er skeptisk til farfar eller andre er helt naturlig for de fleste i den alderen :-) det vil også gå over.

Det eneste er at de kunne jo ha røyket utendørs. Prøv å spørre på en pen måte om de kan. Men under vifta er ihvertfall best når de først må røyke. Men ideelt er det ikke.

Jeg vet ikke hvorfor du mener at du er "snill" som har latt faren ha barnet deres. Jeg kan skjønne at du føler det noe bittert at han som " aldri " tok så mye del i omsorgen nå skal bli mer engasjert. Men det er uansett det beste for den lille altså.

 

 

[AnonymBruker]

Som de andre her påpeker er det deres barn, og ikke ditt. Det er veldig normalt at mor har hovedomsorg for barnet de første mnd med tanke på amming, og lenger permisjon. Det er slik i forhold der mor, og far er sammen også. Men rundt den alderen barnet ditt er i nå så bruker far å komme mer inn. Da er det viktig at mor går til siden. Mulig far ikke bruker den lua du vil, mulig ikke far gir banan fem minutter over to slik du gjør osv. Men det er viktig å la far få prøve seg frem. Slik du helt sikkert har hatt mange mnd med trening på stell, og bli kjent med barnet. 

Du eier ikke barnet ditt. Og du må være raus. Jeg ville ikke godt inni de meldingene han sender. Er han trist, sint osv fordi det er slutt så la han ha de følelsene. Det går over. Snart har han sikkert gått videre, og kanskje funnet en ny. Dummeste du gjør er å reagerer voldsomt på dette, og sette barnet i mellom.

Det er ikke unormalt at fedre trenger tid til å bli flinke omsorgspersoner, men de har like stor rett til å få muligheten til å bli gode fedre som mødre har. 

Så lenge barnet får mat, og bleieskift hos far nå betyr det vel ikke så mye at han var en slapp far før. Kanskje han trengte å stå alene med ansvare før han kunne skinne. 

Det at barnet kan være skeptisk til andre(feks bestefar) er helt normalt, og en sunn normal utvikling. Men det vil gå seg til. 

Jeg tror du må slippe litt mer opp, og slutte å tro du er alene om barnet. For selv om far er slengt på dør, så er du alltid knyttet han pga barnet. Så begynn prosessen med å bli gode foreldre, og kanskje en mulighet til å begynne med blanke ark.

Forresten har du prøvd å snakke med far om røyking på en hyggelug måte, og han ikke reagerer. Kan du sende far noe informasjon om røyking og barn. Kanskje han selv skjønner det er dumt.

Anonymkode: 74fad...11b

[Gjest GoldenLioness]

Mener du at ungen din har kommet tilbake utsultet, skitten og med en enorm tisse og bæsjebleie som har lekket de gangene far har hatt han?

 

Endret 30. november 2017 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men delt bosted for barn under tre år anbefales ikke. Barnet skal bli trygg i hjemmet  Barnets beste kommer først! 

Anonymkode: 7d971...e08

Men de fraråder ikke overnatting. Var på FVK og barnepsykolog da vi gikk fra hverandre og begge sa jeg var alt for streng og at far burde ha noen overnattinger.

Anonymkode: a12bd...fa7

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært til familievernkontoretog satt opp plan. Men de var ikke mye til hjelp på den fronten.. :/ vi må se på barnet individuelt sier de. Og det er det jeg gjør. Jeg kjenner barnet mitt men det blir en så utrolig lang historie om jeg skal skrive ned alt. Men i en forkortet versjon så gir ikke faren hans mat, bytter ikke bleier og snakker ikke med han. Det har jeg måttet ta meg av fordi jeg er moren hans har han alltid sagt.

Anonymkode: 92eee...9a4

Hvis far ikke mater eller bytter bleie tviler jeg sterkt på at FVK ikke tok din side og sa nei til samvær, evt tatt kontakt med barnevern hvis de visste at far hadde samvær.

Her lyser det bitter mor på lang vei for meg🙄 Dette kommer fra en annen bitter mor. Les dette kjære TS og les det godt.

BF gikk fra meg da jeg var gravid. Vi bodde sammen til barnet var 4 mnd for at han skulle få bli kjent med barnet. BF er litt udugelig, eller var. Byttet ikke bleie, hjalp ikke til hjemme, tok ikke baby om natten og lagde ikke så mye mat. Ser nå at her burde jeg bare gitt han baby og gått. Han var førstegangsfar og usikker på sin rolle i det hele. Han flyttet ut, men kom besøk etter jobb 4 dager i uken til barnet var 2 år. Han overnattet også i helgene fordi jeg nektet han å ha barnet alene over natten. 

BF fikk seg ny kjæreste da barnet var 1 år. Denne kjæresten var egentlig veldig lur, hun ville ikke møte barnet før hun var sikker på at forholdet var noe som kunne vare så barnet vårt skulle ha litt stabilitet. Stolte derfor på denne kjæresten og lot BF ha barnet på overnatting for første gang da barnet var 2 år gammel. 

Dette har gjort at BF fortsatt (barnet er 6 år) er usikker på seg selv som forelder. Han snur seg ofte til kjæresten eller meg og spør om ting som han vet svaret på. Jeg angrer sånn på at jeg ikke ga han mer ansvar fra dag 1. Når jeg ser han med sitt andre barn og hvor opptatt han er av at alt skal bli riktig denne gangen, knuser det hjertet mitt. Jeg fratok han så mye fordi jeg kjente jo «mitt» barn og ville aldeles ikke gi så mye ansvar til far. 

 

Anonymkode: a12bd...fa7

[AnonymBruker]

Jeg synes overnatting når ungen er så liten er for tidlig, med mindre han er veldig trygg på faren sin. Det er individuelt. Men for at samarbeidet skal fungere godt så er det viktig at du føler deg trygg på at ungen får god omsorg hos far. Med god omsorg så mener jeg ikke perfekt i dine øyne. Forskjellig måte å gjøre det på enn deg er heller ikke dårlig omsorg. Så lenge barnet får mat, rene klær, oppmerksomhet og kjærlighet så har barnet det godt hos far. 

Vi venta til barnet vårt var 15 måneder før vi begynte med overnatting, blant annet fordi jeg ikke var helt sikker på hvordan far ville takle hyppige oppvåkninger om natta, pga nattamming og fordi det var viktig for meg å vite at barnet spiste godt og taklet å være hos faren så lenge om gangen. Det var riktig for oss. På den tiden begynte barnet å spise mye mer fast føde og jeg så at barnet klarte seg uten melk om natta. Alle taklet det fint. 

Jeg synes det er mange som roper opp om at det også er fars barn, men jeg synes man skal ta hensyn til at her  har far vært ganske fraværende det første året og at barnets beste er det som skal være i fokus. Det er faktisk ikke noe i veien for å utsette noen måneder til og la barnet bli trygg på fars bosted, bestefar og la mor bli litt trygg også. Hvis man skal samarbeide godt i framtida så får far også tåle at man tar hensyn til dette. Det er tross alt ganske kort tid av et langt liv. 

Anonymkode: 745ff...29c