Jeg vil ikke ha noe som typisk "realistisk"

[AnonymBruker]

Kanskje en dårlig overskrift som fy. Og jeg vet ikke hvorfor jeg føler det slik nå. For før jeg flyttet fra Trondheim datet jeg en fra Trondheim som jeg var veldig forelsket i. 

Flyttet til Oslo og fikk reisejobb. Har byttet jobber hvert 2,år siden jeg var 18(nå 25). Reisejobben er den eneste jeg får fred i sjelen av. Men jeg har blitt betatt i utlandet. Forhold kan føles litt urealistisk. Slik blir det vel uansett hvor jeg blir sammen med noen. 

Men jeg blir så maset på hjemmefra av foreldrene og andre kjenninger om at jeg skal finne meg en norsk fyr. Og akuratt nå høres det såååå kjedelig ut!  Utelukker jo ikke norsk , men type i utlandet gir meg r enda en grunn til å reise, lære annet språk og jeg synes kulturer er intressant. 

Herregud det høres så kjedelig ut å bli sammen med "Jørgen"  som jobber som snekker /butikkmedarbeider /anleggsarbeider /hbasomhelst i hjembyen!  

Men er det slik at "Jørgen"  vil være det beste valget?  Jeg hater klisjeer og trenger liksom å motbevise det...."Jørgen"  er kanskje ikke det mest spennende og fristende alternativet men det mest fornuftige?  Er det slik det er?

Anonymkode: ad8c2...dd5

[AnonymBruker]

Du trenger ikke bestemme deg for noe slikt nå, du er 25.

Forøvrig fremstår du litt umoden. Jeg bodde også i utlandet fra jeg var 19 til 26, (flere land faktisk), men man ser jo at nordmenn er like forskjellige som engelskmenn eller franskmenn. Og kulturforskjellene som virker interessante, er jo også like problematiske i lengden. 

Thibault er like kjedelig i Frankrike som "Jørgen" er i Norge. 

Anonymkode: e5915...ed9