AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #1 Skrevet 27. november 2017 Hei! Jeg er ei jente på 21 år som har slitt med bulimi i 8 år. Tilbudet fylket gir meg gjør meg sykere, noe behandleren der er enig, men ingen andre vil behandle meg da de mener jeg hører til der jeg går nå. De siste to ukene har jeg ikke klart å kaste opp noe særlig etter å ha overspist, noe som aldri har skjedd før. Jeg overspiser rundt 14 000 kalorier hver overspisingarunde og har rundt 3 runder om dagen, noe jeg har fått i 4 mnd ( bortsett fra en dag hvor jeg var overspisings/oppkastfri). Vekten øker i rekordfart og jeg gråter og gråter og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg klarer snart ikke mer, jeg hater meg selv så mye. Vekten er snart på normalvekt siden jeg går opp flere kg hver dag nå. Jeg er så fortvilet. Hva kan jeg gjøre?? Jeg har blitt så stygg og ekkel. Jeg vil ikke leve sånn som jeg ser ut nå, men jeg klarer ikke stoppe å overspise. Jeg er så fortvilet. Vet ikke hva jeeg vil med dette. Har noen råd? beklager skrivefeil jeg strigråter og slår meg selv i panikk. Jeg er totalt ubrukelig. En feit stygg jævel. Anonymkode: 1ddf9...bfc
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #2 Skrevet 27. november 2017 Kanskje en innleggelse kunne vært ideelt? Anonymkode: 4ad5c...010 5
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #3 Skrevet 27. november 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Kanskje en innleggelse kunne vært ideelt? Anonymkode: 4ad5c...010 Behandler har søkt om innleggelse til meg igjen, men det er ikke ledig før om mange mnd (starten av sommeren). Jeg holder ikke ut så lenge. Anonymkode: 1ddf9...bfc
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #4 Skrevet 27. november 2017 Det høres ut som du er i en veldig vanskelig og ensom situasjon. Hvis du ikke får adekvat hjelp der du bor bør du få behandling et annet sted. Villa Sult eller et annet sted du kan bli i noen uker. Anonymkode: fb7da...7c6
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #5 Skrevet 27. november 2017 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det høres ut som du er i en veldig vanskelig og ensom situasjon. Hvis du ikke får adekvat hjelp der du bor bør du få behandling et annet sted. Villa Sult eller et annet sted du kan bli i noen uker. Anonymkode: fb7da...7c6 Jeg har dessverre ikke penger til det og NAV vil ikke støtte meg med penger til behandling, selv om fastlege og behandler har sagt at i fylket vårt finnes det ikke noe tilbud som kan hjelpe meg. Rammene der jeg går nå gjør meg sykere, noe behandler tydelig sa til NAV også, men jeg må fortsette der fordi NAV ikke gir meg penger hvis ikke. Jeg bruker hele dagen omtrent på å spise/spy. Prøver å fullføre vgs, men fungerer dårlig da jeg kanskje møter opp 3 økter totalt i mnd fordi jeg bare sitter hjemme og spiser og spyr. Og nå har jeg blirr kjempefeit og ekkel og stygg i tillegg siden jeg ikke får til å kaste opp som vanlig. Kommer til å dø av fedme eller tette blodårer hvis det fortsetter i dette tempoet. Anonymkode: 1ddf9...bfc
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #6 Skrevet 27. november 2017 Hva med å få akutt innleggelse via legevakt? Anonymkode: 44223...8cf 1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #7 Skrevet 27. november 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Utrolig trist å høre hvordan du har det. Jeg vet det virker håpløst, men prøv å hold ut! Ta en dag eller time av gangen og push deg selv. Anbefaler deg å prøve hvis du kan å gjøre litt egen research om du kan på hva andre i din situasjon har gjort. Mens du venter på profesjonell hjelp såklart. Hvis du googler "bulimia self-help" kan du kanskje eksperimentere med forskjellige metoder. Vet om andre som har klart å spise og kaste opp mindre ved hjelp av metoder de finner som hjelper dem personlig. Anonymkode: 082c2...a6b Takk for tips, men føler dessverre jeg har "prøvd alt" (og virkel. ig lagt mye ned i det for å prøve)Jeg føler også at mye av det typiske ikke appelerer til meg. Jeg utviklet en spiseforstyrrelse pga mishandling i barndommen. Egentlig hadde jeg trengt traumebehandling da SF bare er et symptom på ting som er vanskelig og det jeg egentlig sliter med er traumer. Men de vil ikke gi meg det heller fordi de mener SF er min hovedproblematikk. Anonymkode: 1ddf9...bfc
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #8 Skrevet 27. november 2017 Tusen tusen takk for at dere tar dere tid til å svare forresten <3 Det betyr veldig mye! Jeg føler meg helt alene og trenger virkelig noen å snakke med nå. Dere er gode! Anonymkode: 1ddf9...bfc
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #9 Skrevet 27. november 2017 Fikk veldig vondt av å lese innlegget ditt. Når man har det så vondt skal man få hjelp. Håper virkelig ting ordner seg for deg. Det blir tungt og størsteparten av jobben må du stå for, men det kommer til å være verdt det til slutt. Har du sagt til lege eller psykolog at du kan overspise på opptil 42000 kcal i løpet av en dag? Man kan jo faktisk dø... Anonymkode: bdc83...18f
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #10 Skrevet 27. november 2017 Jeg får så vondt av deg at jeg gråter etter å ha lest innleggene dine. Kjære deg - jeg håper så inderlig at du får hjelpen du trenger! Du fortjener et godt liv!❤️ Anonymkode: 1d6fa...abe
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #11 Skrevet 27. november 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg får så vondt av deg at jeg gråter etter å ha lest innleggene dine. Kjære deg - jeg håper så inderlig at du får hjelpen du trenger! Du fortjener et godt liv!❤️ Anonymkode: 1d6fa...abe Tusen takk, du er god <3 Krysser så fingrene for at jeg får ordentlig hjelp snart. Der jeg går i behandling har de den oppfatningen av at så lenge man spiser frokost vil man klare å ikke overspise resten av dagen. Det hjelper svært lite når jeg overspiser så fort jeg spiser og har ingen til å hjelpe meg i situasjonene. I tillegg snakker de mye om hvordan ikke bli trigget av tynne modeller i blader. Jeg gir da pokker i hvordan det ser ut. For meg har det handlet om å få en mest mulig barnekropp uten former for jeg vet av erfaring at når jeg er så liten og skjør får jeg den gode og barnslige omsorgen jeg aldri fikk som barn. Jeg vil ta så lite plass som mulig, alt jeg vil er å være elsket og være god nok som jeg er. Anonymkode: 1ddf9...bfc
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #12 Skrevet 27. november 2017 Forresten, jeg synes det er forferdelig skummelt å skulle kjenne på alt det stygge og vonde jeg har inni meg. Men jeg kom litt til en konklusjon at for å komme meg ut av dette, for å slutte å drive med alt mulig må jeg nettopp tørre å være tilstede i følelsene mine, i stedet for å drukne dem bort med kontroll eller avledning hele tiden. Og når de blir overveldende så fikk jeg et tips om å prøve å observere dem i stedet for å stå midt i dem. Men altså det er ikke det at jeg tror dette er enkelt, men en spiseforstyrrelse eller tvanslidelse, eller selvskading vil aldri løse problemet med at man føler seg verdiløs, og forakter seg selv. Jeg heier på deg! Og jeg heier på meg selv (selv om jeg også egentlig hater meg selv, jeg bare tror jeg innser litt at jeg er jo ikke SÅ fæl at jeg fortjener å bli hatet av noen, og det gjør ikke du heller!). Anonymkode: 17b68...27b 2
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #13 Skrevet 27. november 2017 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Fikk veldig vondt av å lese innlegget ditt. Når man har det så vondt skal man få hjelp. Håper virkelig ting ordner seg for deg. Det blir tungt og størsteparten av jobben må du stå for, men det kommer til å være verdt det til slutt. Har du sagt til lege eller psykolog at du kan overspise på opptil 42000 kcal i løpet av en dag? Man kan jo faktisk dø... Anonymkode: bdc83...18f Jeg håper jeg får hjelp snart. Så absolutt, det er jo en selv som må gjøre mesteparten av jobben, men jeg skulle så inderlig hatt noen som støttet meg og ga meg veiledning. For når jeg står midt i det forsvinner alle rasjonelle tanker og jeg er i min egen lille verden. Jeg har fortalt til psykologen min, men der jeg går er de i den oppfatningen at man kun kan få opp 20% av kaloriene man spiser og at derfor lyver jeg i følge dem siden jeg ikke er sykelig overvektig, men undervektig. Mamma, pappa, stemor, stefar og samboeren min har prøvd å fortelle dem at jeg faktisk spiser så mye da de har sett det med egne øyne, men vi blir ikke trodd. Anonymkode: 1ddf9...bfc
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #14 Skrevet 27. november 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Forresten, jeg synes det er forferdelig skummelt å skulle kjenne på alt det stygge og vonde jeg har inni meg. Men jeg kom litt til en konklusjon at for å komme meg ut av dette, for å slutte å drive med alt mulig må jeg nettopp tørre å være tilstede i følelsene mine, i stedet for å drukne dem bort med kontroll eller avledning hele tiden. Og når de blir overveldende så fikk jeg et tips om å prøve å observere dem i stedet for å stå midt i dem. Men altså det er ikke det at jeg tror dette er enkelt, men en spiseforstyrrelse eller tvanslidelse, eller selvskading vil aldri løse problemet med at man føler seg verdiløs, og forakter seg selv. Jeg heier på deg! Og jeg heier på meg selv (selv om jeg også egentlig hater meg selv, jeg bare tror jeg innser litt at jeg er jo ikke SÅ fæl at jeg fortjener å bli hatet av noen, og det gjør ikke du heller!). Anonymkode: 17b68...27b Det var faktisk en godt tips! Det skal jeg "sjekke ut". Jeg slet lenge med selvskading faktisk, men klarte heldigvis å stoppe til slutt. Tusen takk, jeg heier i massevis på deg også <3 Anonymkode: 1ddf9...bfc
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #15 Skrevet 27. november 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk, du er god <3 Krysser så fingrene for at jeg får ordentlig hjelp snart. Der jeg går i behandling har de den oppfatningen av at så lenge man spiser frokost vil man klare å ikke overspise resten av dagen. Det hjelper svært lite når jeg overspiser så fort jeg spiser og har ingen til å hjelpe meg i situasjonene. I tillegg snakker de mye om hvordan ikke bli trigget av tynne modeller i blader. Jeg gir da pokker i hvordan det ser ut. For meg har det handlet om å få en mest mulig barnekropp uten former for jeg vet av erfaring at når jeg er så liten og skjør får jeg den gode og barnslige omsorgen jeg aldri fikk som barn. Jeg vil ta så lite plass som mulig, alt jeg vil er å være elsket og være god nok som jeg er. Anonymkode: 1ddf9...bfc Er du glad i noen mennesker? Er det pga deres størrelse? Klarer du kun å være glad i mennesker som er barn? Klarer du med logikken og fornuften å se at man godt kan være glad i og elske voksne mennesker også? Vi kan ikke gå tilbake i tid, og vi kan ikke ordne opp i det som ble feil i fortiden, men vi kan leve livene våres her og nå og få omsorg for den vi er nå. Og med å gjøre oss sårbar kan noen vise oss denne kjærligheten du ønsker. Men jeg tror det kan være vanskelig å elske noen som skader seg selv, ikke fordi de ikke fortjener det, men fordi menneskene rundt oss blir redd for oss. Jeg tror nok jeg har omringet meg med mange som har vært glad i meg, men siden jeg har så mye selvforakt og verdiløshet inni meg har det ikke hatt noe å si for hatet inni meg mot meg selv tar så mye plass at kjærligheten som kommer utenfra ikke får plass i det hele tatt! Så kanskje det ikke handler om å bli noen som kan bli elsket, men det handler om å gjøre plass til andres kjærlighet. "We accept the love we think we deserve". Du må begynne å tro at du fortjener mer. Starte med deg selv. Ikke med å forbedre hvem du er eller kroppen din, men med å forbedre tankene dine. Fikse de så de blir rasjonelle og friske. Anonymkode: 17b68...27b 2
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #16 Skrevet 27. november 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er du glad i noen mennesker? Er det pga deres størrelse? Klarer du kun å være glad i mennesker som er barn? Klarer du med logikken og fornuften å se at man godt kan være glad i og elske voksne mennesker også? Vi kan ikke gå tilbake i tid, og vi kan ikke ordne opp i det som ble feil i fortiden, men vi kan leve livene våres her og nå og få omsorg for den vi er nå. Og med å gjøre oss sårbar kan noen vise oss denne kjærligheten du ønsker. Men jeg tror det kan være vanskelig å elske noen som skader seg selv, ikke fordi de ikke fortjener det, men fordi menneskene rundt oss blir redd for oss. Jeg tror nok jeg har omringet meg med mange som har vært glad i meg, men siden jeg har så mye selvforakt og verdiløshet inni meg har det ikke hatt noe å si for hatet inni meg mot meg selv tar så mye plass at kjærligheten som kommer utenfra ikke får plass i det hele tatt! Så kanskje det ikke handler om å bli noen som kan bli elsket, men det handler om å gjøre plass til andres kjærlighet. "We accept the love we think we deserve". Du må begynne å tro at du fortjener mer. Starte med deg selv. Ikke med å forbedre hvem du er eller kroppen din, men med å forbedre tankene dine. Fikse de så de blir rasjonelle og friske. Anonymkode: 17b68...27b Denne traff virkelig.. Vet ikke helt hva jeg skal si. Ei venninne av meg sa en gang til meg for noen år siden at "du må gi barnet i deg en sjanse til å bli frisk, det er barnet i deg du kjemper for". Det er det dypeste og mest treffende noen noensinne har sagt til meg. Anonymkode: 1ddf9...bfc
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #17 Skrevet 27. november 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det er jeg, men jeg klarer ikke alene, ikke de gangene jeg har hatt størst motivasjon en gang. Jeg trenger hjelp, støtte og veiledning i kampen min. Noen som kan hjelpe meg å håndtere situasjonene når jeg står i dem. Takk, skal sjekke den ut nå! Sender deg mange gode tanker, det er ikke noe gøy å ha det slik. Det vet jeg. Jeg har i det siste vært innstilt på at jeg faktisk må bite i det sure eple og bli normalvektig for å bli frisk, men det er så lite greit og enda vanskeligere å takle at det skjer på denne måten. Vektoppgang burde være kontrollert og i riktig tempo. Anonymkode: 1ddf9...bfc Jeg har i det siste slitt veldig med må-tanker. En sånn uutholdelig følelse når jeg ikke følger den. Og det tenker jeg kanskje kan være litt det samme som når du føler du MÅ være undervektig? Uroen og ubehaget du føler i kroppen når du holder på å gå opp i vekt, kjennes det utålelig ut? Som at "dette går bare ikke, jeg MÅ spy!"? Uansett har jeg kommet til at på samme måte som en rusmisbruker må stå i ubehaget med å slutte, for at så suget skal bli mindre og mindre, så må jeg også enten det var selvskading eller andre må-ting, så må jeg også holde ut uroen. Tåle den. For hver gang jeg følger MÅ-en, får den mer og mer kraft. Men hvis jeg står i mot styrker jeg meg selv. Så kanskje det kan være sånn for deg også. For hver gang du klarer å utsette overspisingen en gang så bekrefter du deg selv som et sterkt menneske. Hver gang du tåler uroen så er du sterk og du fratar trangen til å overspise og kaste opp og regulere vekten sin kraft. DU tar kontroll. Kanskje du kan lese boken Sjef i eget liv. Den handler om å ta kontroll. En ting jeg har blitt minnet på nå når jeg var innlagt var at følelser og tanker er kun farlige når man HANDLER på dem. De er forferdelig ubehagelige, og jeg føler gjerne at "nå dør jeg!" fordi det er SÅ GRUSOMT! Men hvis man bare venter, observerer så vil følelsen før eller senere gå over. Trangen, desperasjonen, det går over, det roer seg. Det å huske på det, skriv det på en lapp, heng opp i huset! det tror jeg kan hjelpe. Det skal jeg gjøre i morgen. Jeg har tenkt/følt før at følelsene/tankene får meg til å sprenge, jeg holder ikke ut! Og så handler jeg, for å slippe unna. For å avlede meg så skader jeg meg på en eller annen måte (ikke nødvendigvis selvskading, men hva som helst ikke sant), og da får jeg roet ned følelsene og tankene. Men jeg får desto mer selvforakt etterpå. Og dessuten bekrefter jeg må-tanken i troen på at jeg faktisk MÅ, og på at jeg ikke TÅLER følelsene. Men det er ikke sant. For man MÅ ingenting! Bare ikke dø! Jo oftere du gir deg selv en erfaring på at du tåler følelsene og tankene, du holder dem ut, for det klarer vi, vi er jo mennesker, vi er MENT å føle og tenke, jo oftere vi gjør det, jo lettere vil det bli! Anonymkode: 17b68...27b 1
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #18 Skrevet 27. november 2017 Forresten (haha, sorry, nå spammer jeg tråden din!) så kan det hende de stenger og sletter tråden din, så kanskje du har lyst til å ta vare på tingene du selv og andre skriver her med å lagre innleggene før det evt skjer. Håper du får hjelpen du trenger (og fortjener)! Du er verdifull, og barnet du var var verdifullt. Du skulle blitt sett, og noen ser deg nå. Og enda bedre, du ser deg selv. Gjør deg selv til din viktigste støttespiller, en som aldri svikter, en som du kan stole på i tykt og tynt. Det er det jeg skal prøve å gjøre meg selv til. Jeg vil ikke være min egen "styggen på ryggen". Jeg vil være en som heier på meg selv, og som bygger meg opp ikke bryter meg ned. Redd deg selv, og redd det lille barnet inni deg. God natt! Anonymkode: 17b68...27b 3
AnonymBruker Skrevet 27. november 2017 #19 Skrevet 27. november 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Forresten (haha, sorry, nå spammer jeg tråden din!) så kan det hende de stenger og sletter tråden din, så kanskje du har lyst til å ta vare på tingene du selv og andre skriver her med å lagre innleggene før det evt skjer. Håper du får hjelpen du trenger (og fortjener)! Du er verdifull, og barnet du var var verdifullt. Du skulle blitt sett, og noen ser deg nå. Og enda bedre, du ser deg selv. Gjør deg selv til din viktigste støttespiller, en som aldri svikter, en som du kan stole på i tykt og tynt. Det er det jeg skal prøve å gjøre meg selv til. Jeg vil ikke være min egen "styggen på ryggen". Jeg vil være en som heier på meg selv, og som bygger meg opp ikke bryter meg ned. Redd deg selv, og redd det lille barnet inni deg. God natt! Anonymkode: 17b68...27b Absolutt ikke noe å beklage for, du har roet meg ned veldig og jeg setter så pris på at du har tatt deg tid til dette. Det var lurt, jeg tar og lagrer det i et word dokument nå. Tusen tusen hjertlig takk, virkelig <3 <3 God natt og tusen takk igjen! <3 Anonymkode: 1ddf9...bfc 2
AnonymBruker Skrevet 28. november 2017 #20 Skrevet 28. november 2017 Kjære deg, sjekk ut dette, kan anbefale han helhjertet: https://soundcloud.com/medicalmedium/eating-disorders Anonymkode: 69e5d...ff4
Fremhevede innlegg