Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som nevnt tidligere i tråden har vi sendt henne til psykolog hvor hun nektet å gå. Det er ikke så mye vi får gjort da hun er over 18 år og vi kan derfor ikke tvinge henne. Tror heller ikke at det er noe galt, hun har alltid vært stri å ha med å gjøre og hun snakker som nevnt med oss om ting som foregår. 

 

Anonymkode: 7c9eb...8a5

Dere kan jo prøve å feks ringe fastlegen hennes om bekymringene, slik at neste gang hun trenger sykemelding feks, så kan han/hun ta det opp med henne. 

Anonymkode: a0792...bdb

Videoannonse
Annonse
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan jo prøve å feks ringe fastlegen hennes om bekymringene, slik at neste gang hun trenger sykemelding feks, så kan han/hun ta det opp med henne. 

Anonymkode: a0792...bdb

Vi følger henne enda til legen og bestiller timer for henne da hun ikke "klarer" dette selv (forstå det den som kan). Jeg blir motarbeidet av far når jeg ber henne prøve selv for da sier han bare "dette fikser jeg, lille venn" når hun begynner å vibrere med underleppen fordi hun må gjøre noe. Så han er fullt klar over problemet og jeg bruker samme lege og har selv hatt noen utblåsninger. Vi tok også kontakt med behandleren hennes for å få klarhet i hva som hadde skjedd da hun sluttet, og ytret da hva jeg mente om saken. 

Anonymkode: 7c9eb...8a5

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi følger henne enda til legen og bestiller timer for henne da hun ikke "klarer" dette selv (forstå det den som kan). Jeg blir motarbeidet av far når jeg ber henne prøve selv for da sier han bare "dette fikser jeg, lille venn" når hun begynner å vibrere med underleppen fordi hun må gjøre noe. Så han er fullt klar over problemet og jeg bruker samme lege og har selv hatt noen utblåsninger. Vi tok også kontakt med behandleren hennes for å få klarhet i hva som hadde skjedd da hun sluttet, og ytret da hva jeg mente om saken. 

Anonymkode: 7c9eb...8a5

Uff, det høres ikke ut som noen grei situasjon! 

Hva med å ta en skikkelig alvorsprat med far og fortelle ham at han gjør datteren deres en skikkelig bjørnetjeneste? 

Anonymkode: a0792...bdb

Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men på de studiene det ikke er så store forskjeller så vil jo de fleste i utgangspunktet ha et godt nok snitt til å komme inn på førstegangs.

Anonymkode: a0792...bdb

Nei, ikke alle. Det er derfor det da gagner noen å vente ett eller to år og heller konkurrere i ordinær kvote. Fire poeng er ganske mye. 

Anonymkode: 5a5e1...47e

Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, det høres ikke ut som noen grei situasjon! 

Hva med å ta en skikkelig alvorsprat med far og fortelle ham at han gjør datteren deres en skikkelig bjørnetjeneste? 

Anonymkode: a0792...bdb

Prøver stadig. Han jobber mye og reiser også mye i jobben, men jeg får gi det et forsøk til når han kommer hjem igjen!

Anonymkode: 7c9eb...8a5

Skrevet (endret)

Jeg synes du virker som en dårlig mor TS. Du omtaler oppførselen hennes og skriver nedlatende "forstå det den som kan" og at hun "alltid" må sykemeldes fra jobben når hun er lei seg og at hun er så fæl som gråter på do når dere snakker om drømmene hennes. Har du ingen empati når hun sliter? I tillegg skriver du at hun har "ligget rundt" og hatt browniebaking med venninner på en nedlatende måte. Hva er galt med å bake brownies med venninner? Skulle hun bare gjort lekser 24/7? 

Dette høres ut som trolling men om det er reelt så burde faktisk du selv gå til psykolog og fortelle hvor nedlatende du omtaler datteren din og kanskje selv se at om du også snakker slik til henne som du gjør her kan ha innvirkning på oppførselen og den psykiske tilstanden hennes.

Endret av uranus
  • Liker 4
Skrevet

Hun skjønner det før eller siden, for hun kommer jo ikke inn. Syntes du burde ta en real prat med far, og si at du føler han ødelegger henne psykisk når han hjelper til med å være så virkelighetsfjern.

 

Hvor bor hun forresten? Kanskje på tide at hun flytter ut?

Og bare pass på at hun har fyllt ut alle de andre ønskene sine også, på søknadskjemaet på samordna, - så kommer hun vel inne på et eller annet. 

 

Enten må hu vokse opp og ta litt ansvar for eget liv, ellers så må hun til psykolog, - men er ikke ditt ansvar.

Anonymkode: 74278...e51

Skrevet

Psykologistudiet er ikke særlig hardt. Jeg gikk 2 år på jussen ved UIO, og dette var vesentlig vanskeligere og større arbeidsmengde. I tillegg har du det evige karakterpresset og kvote på å ta opp igjen emner. 

Anonymkode: a07e2...0da

Skrevet

Hvis hun er 19 år burde hun være i stand til å forstå at hun ikke kommer inn på psykologistudiet (profesjon) med under 4 i snitt. 

  • Liker 1
Skrevet
3 timer siden, uranus skrev:

Jeg synes du virker som en dårlig mor TS. Du omtaler oppførselen hennes og skriver nedlatende "forstå det den som kan" og at hun "alltid" må sykemeldes fra jobben når hun er lei seg og at hun er så fæl som gråter på do når dere snakker om drømmene hennes. Har du ingen empati når hun sliter? I tillegg skriver du at hun har "ligget rundt" og hatt browniebaking med venninner på en nedlatende måte. Hva er galt med å bake brownies med venninner? Skulle hun bare gjort lekser 24/7? 

Dette høres ut som trolling men om det er reelt så burde faktisk du selv gå til psykolog og fortelle hvor nedlatende du omtaler datteren din og kanskje selv se at om du også snakker slik til henne som du gjør her kan ha innvirkning på oppførselen og den psykiske tilstanden hennes.

Jo, takk for det. Men det er da enda godt vi har kvinneguiden til å fortelle meg det, iallefall.

Faktum er at hun har vært mer sykmeldt enn hun har vært på jobb, og hun jobber en dag per uke. Når broren hennes fikk 50 kr for å kjøpe seg cheeseburgere på McDonalds mens jeg kjørte henne til jobb (broren er 12 år) ble det hysteri og hun måtte bli med hjem igjen for hun ble så syk. Hver gang hun skal ha en prøve står hele huset på hodet, hun truer både oss foreldre og brødre med å ta livet av oss eller seg selv, hun orker ikke mer, hun vil henge seg, hun kaster ting rundt og blir krakilsk - da må hun også sykemeldes. Har hun en kvise, må hun også sykemeldes. En dag var hun tom for highlighter, og da ble det for pinlig å gå på jobb = sykmelding. Hvis jeg mangler empati, så får det heller være. 

Hun har ligget rundt ja, jeg vet at hun har hatt sex med over 50 gutter på et år. Jeg syns det er for mye for en så ung jente. Hun har aldri vært i noe fast forhold eller "holdt på" med noen i mer enn en uke. 

Når hun baker brownies med venninner etter å ha hatt krakilsk sammenbrudd over at hun ikke kommer til å klare en matteprøve istedenfor å øve, kjenner jeg at jeg ikke har så mye tålmodighet. Hun baker for øvrig med venninner 4 dager i uken, alltid hos oss, alltid en slagmark etter disse jentene og brødrene får beskjed om å holde seg på rommet fordi de er så pinlige. 

Kommer jeg sent fra jobb en dag kan hun ikke lufte hunden for en 100-lapp, så da må jeg sende nabojenten bort for å gjøre det mens min egen datter ligger i sengen og ser på youtube.

Lekser har hun ikke gjort en eneste gang siden hun begynte i 10. klasse. Så nei, jeg mener ikke at hun skal gjøre lekser 24/7, men om hun vil bli psykolog må det gjøres NOE. Vil hun ha ok karakterer må hun også øve til prøver og ikke bare bake brownies fordi hun blir stresset.

Jeg er utdannet vernepleier med videreutdanning, og jeg føler meg veldig kompetent i hvordan jeg møter henne. Når jeg skriver en utblåsning her inne betyr ikke det at det er slik jeg snakker med HENNE.

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun skjønner det før eller siden, for hun kommer jo ikke inn. Syntes du burde ta en real prat med far, og si at du føler han ødelegger henne psykisk når han hjelper til med å være så virkelighetsfjern.

Hvor bor hun forresten? Kanskje på tide at hun flytter ut?

Og bare pass på at hun har fyllt ut alle de andre ønskene sine også, på søknadskjemaet på samordna, - så kommer hun vel inne på et eller annet. 

Enten må hu vokse opp og ta litt ansvar for eget liv, ellers så må hun til psykolog, - men er ikke ditt ansvar.

Anonymkode: 74278...e51

Ja, jeg skal prøve på det som sagt.

Hun bor hjemme og har ingen planer om å flytte ut. Det er hun klinkende klar på. De fleste venninnene hennes bor i kollektiv, på hybel og lignende. Vi har sagt at hun må begynne å betale leie nå som hun har jobb, men de pengene trenger hun til sminke og hvis hun må betale for å bo hjemme må hun visst begynne å stjele mener hun... Jeg er ærlig talt rådvill, og jeg får ingen støtte fra far. Jeg har snakket med familievernkontoret, men de hadde ikke tid til å ta oss imot. Vi blir ikke prioritert da hun er eldre enn 18 år. 

For øvrig er ingen av brødrene hennes noe i nærheten av slik som dette.

Hun ønsker KUN å bli psykolog, som selvsagt er noe av problemet. Jeg bekymrer meg for hva hun skal gjøre når hun ikke kan jobbe mer enn en dag i uken (ifølge henne selv) og ikke kommer til å komme inn på psykologistudiet.

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykologistudiet er ikke særlig hardt. Jeg gikk 2 år på jussen ved UIO, og dette var vesentlig vanskeligere og større arbeidsmengde. I tillegg har du det evige karakterpresset og kvote på å ta opp igjen emner. 

Anonymkode: a07e2...0da

Har du også tatt hele psykologistudiet først altså?

45 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Hvis hun er 19 år burde hun være i stand til å forstå at hun ikke kommer inn på psykologistudiet (profesjon) med under 4 i snitt. 

Ja, det burde hun jo.

Anonymkode: 7c9eb...8a5

Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, takk for det. Men det er da enda godt vi har kvinneguiden til å fortelle meg det, iallefall.

Faktum er at hun har vært mer sykmeldt enn hun har vært på jobb, og hun jobber en dag per uke. Når broren hennes fikk 50 kr for å kjøpe seg cheeseburgere på McDonalds mens jeg kjørte henne til jobb (broren er 12 år) ble det hysteri og hun måtte bli med hjem igjen for hun ble så syk. Hver gang hun skal ha en prøve står hele huset på hodet, hun truer både oss foreldre og brødre med å ta livet av oss eller seg selv, hun orker ikke mer, hun vil henge seg, hun kaster ting rundt og blir krakilsk - da må hun også sykemeldes. Har hun en kvise, må hun også sykemeldes. En dag var hun tom for highlighter, og da ble det for pinlig å gå på jobb = sykmelding. Hvis jeg mangler empati, så får det heller være. 

Hun har ligget rundt ja, jeg vet at hun har hatt sex med over 50 gutter på et år. Jeg syns det er for mye for en så ung jente. Hun har aldri vært i noe fast forhold eller "holdt på" med noen i mer enn en uke. 

Når hun baker brownies med venninner etter å ha hatt krakilsk sammenbrudd over at hun ikke kommer til å klare en matteprøve istedenfor å øve, kjenner jeg at jeg ikke har så mye tålmodighet. Hun baker for øvrig med venninner 4 dager i uken, alltid hos oss, alltid en slagmark etter disse jentene og brødrene får beskjed om å holde seg på rommet fordi de er så pinlige. 

Kommer jeg sent fra jobb en dag kan hun ikke lufte hunden for en 100-lapp, så da må jeg sende nabojenten bort for å gjøre det mens min egen datter ligger i sengen og ser på youtube.

Lekser har hun ikke gjort en eneste gang siden hun begynte i 10. klasse. Så nei, jeg mener ikke at hun skal gjøre lekser 24/7, men om hun vil bli psykolog må det gjøres NOE. Vil hun ha ok karakterer må hun også øve til prøver og ikke bare bake brownies fordi hun blir stresset.

Jeg er utdannet vernepleier med videreutdanning, og jeg føler meg veldig kompetent i hvordan jeg møter henne. Når jeg skriver en utblåsning her inne betyr ikke det at det er slik jeg snakker med HENNE.

Ja, jeg skal prøve på det som sagt.

Hun bor hjemme og har ingen planer om å flytte ut. Det er hun klinkende klar på. De fleste venninnene hennes bor i kollektiv, på hybel og lignende. Vi har sagt at hun må begynne å betale leie nå som hun har jobb, men de pengene trenger hun til sminke og hvis hun må betale for å bo hjemme må hun visst begynne å stjele mener hun... Jeg er ærlig talt rådvill, og jeg får ingen støtte fra far. Jeg har snakket med familievernkontoret, men de hadde ikke tid til å ta oss imot. Vi blir ikke prioritert da hun er eldre enn 18 år. 

For øvrig er ingen av brødrene hennes noe i nærheten av slik som dette.

Hun ønsker KUN å bli psykolog, som selvsagt er noe av problemet. Jeg bekymrer meg for hva hun skal gjøre når hun ikke kan jobbe mer enn en dag i uken (ifølge henne selv) og ikke kommer til å komme inn på psykologistudiet.

Har du også tatt hele psykologistudiet først altså?

Ja, det burde hun jo.

Anonymkode: 7c9eb...8a5

Få henne til psykolog. 

Unnskyld at jeg sier det, men her har dere feilet som foreldre. Hvorfor har dere latt det gå så langt som det har gått? Det er jo åpenbart at ungen deres har og har hatt problemer.

  • Liker 2
Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, takk for det. Men det er da enda godt vi har kvinneguiden til å fortelle meg det, iallefall.

Faktum er at hun har vært mer sykmeldt enn hun har vært på jobb, og hun jobber en dag per uke. Når broren hennes fikk 50 kr for å kjøpe seg cheeseburgere på McDonalds mens jeg kjørte henne til jobb (broren er 12 år) ble det hysteri og hun måtte bli med hjem igjen for hun ble så syk. Hver gang hun skal ha en prøve står hele huset på hodet, hun truer både oss foreldre og brødre med å ta livet av oss eller seg selv, hun orker ikke mer, hun vil henge seg, hun kaster ting rundt og blir krakilsk - da må hun også sykemeldes. Har hun en kvise, må hun også sykemeldes. En dag var hun tom for highlighter, og da ble det for pinlig å gå på jobb = sykmelding. Hvis jeg mangler empati, så får det heller være. 

Hun har ligget rundt ja, jeg vet at hun har hatt sex med over 50 gutter på et år. Jeg syns det er for mye for en så ung jente. Hun har aldri vært i noe fast forhold eller "holdt på" med noen i mer enn en uke. 

Når hun baker brownies med venninner etter å ha hatt krakilsk sammenbrudd over at hun ikke kommer til å klare en matteprøve istedenfor å øve, kjenner jeg at jeg ikke har så mye tålmodighet. Hun baker for øvrig med venninner 4 dager i uken, alltid hos oss, alltid en slagmark etter disse jentene og brødrene får beskjed om å holde seg på rommet fordi de er så pinlige. 

Kommer jeg sent fra jobb en dag kan hun ikke lufte hunden for en 100-lapp, så da må jeg sende nabojenten bort for å gjøre det mens min egen datter ligger i sengen og ser på youtube.

Lekser har hun ikke gjort en eneste gang siden hun begynte i 10. klasse. Så nei, jeg mener ikke at hun skal gjøre lekser 24/7, men om hun vil bli psykolog må det gjøres NOE. Vil hun ha ok karakterer må hun også øve til prøver og ikke bare bake brownies fordi hun blir stresset.

Jeg er utdannet vernepleier med videreutdanning, og jeg føler meg veldig kompetent i hvordan jeg møter henne. Når jeg skriver en utblåsning her inne betyr ikke det at det er slik jeg snakker med HENNE.

Ja, jeg skal prøve på det som sagt.

Hun bor hjemme og har ingen planer om å flytte ut. Det er hun klinkende klar på. De fleste venninnene hennes bor i kollektiv, på hybel og lignende. Vi har sagt at hun må begynne å betale leie nå som hun har jobb, men de pengene trenger hun til sminke og hvis hun må betale for å bo hjemme må hun visst begynne å stjele mener hun... Jeg er ærlig talt rådvill, og jeg får ingen støtte fra far. Jeg har snakket med familievernkontoret, men de hadde ikke tid til å ta oss imot. Vi blir ikke prioritert da hun er eldre enn 18 år. 

For øvrig er ingen av brødrene hennes noe i nærheten av slik som dette.

Hun ønsker KUN å bli psykolog, som selvsagt er noe av problemet. Jeg bekymrer meg for hva hun skal gjøre når hun ikke kan jobbe mer enn en dag i uken (ifølge henne selv) og ikke kommer til å komme inn på psykologistudiet.

Har du også tatt hele psykologistudiet først altså?

Ja, det burde hun jo.

Anonymkode: 7c9eb...8a5

Jeg hadde kasta hu ut. Hadde bedt henen søke på studier, noe mer realistisk, og at når hun starter på skolen, skal hun være utflyttet fra dere. Hun kan fint leve på studielån og bo i kollektiv. 

 

Hadde enkelt og greit sagt "Nå er det rett og slett nok, og du må ta deg sammen littegrann. Nå setter du deg ned, og skriver ei liste med studier du skal søke på, se på snittet som var ifjor, og finn noe du kommer inn på (du ser nok selv at psykologi ikke er realistisk). Så starter du med hybelsøking, det er litt lange ventelister, så lurt å starte nå. Vi planlegger å renovere huset litt, og rommet ditt skal pusses opp,- så forventer at du flytter for deg selv, og starter på stude/ kommer deg i fulltidsjobb. Vil du absolutt bli boende her, vil jeg ha husleie på 4500 i mnd, og kommer også til å sette høyere krav til bidrag i hjemmet (vasking, rydding, innkjøp av mat ovs).

Anonymkode: 74278...e51

  • Liker 2
Skrevet
1 time siden, bobleplast_ skrev:

Få henne til psykolog. 

Unnskyld at jeg sier det, men her har dere feilet som foreldre. Hvorfor har dere latt det gå så langt som det har gått? Det er jo åpenbart at ungen deres har og har hatt problemer.

Takk for info. Hva skulle vi gjort annerledes? 

Anonymkode: 7c9eb...8a5

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for info. Hva skulle vi gjort annerledes? 

Anonymkode: 7c9eb...8a5

Tvunget henne til å få hjelp mens hun fortsatt var umyndig.

Anonymkode: a0792...bdb

Skrevet

Jeg er ingen psykolog, men har du lest om emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline)?

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å realitetsorientere henne og spille med på dramaet hele tiden. Det er jo bare å si at hun kan søke på det hun vil til neste år, så finner hun fort nok ut at hun ikke har sjans til å kommer inn. Samtidig som du sier hun kan søke på hva hun vil, gir du også beskjed om at det ikke er aktuelt å gå hjemme uten studieplass eller full jobb ett år til, og at å låse seg inn på do og sture hver gang hun blir sur heller ikke er aktuelt når hun ikke gidder å motta hjelp. Her må du sette litt krav, uten forsøk på å få henne til å endre drøm hele tiden. Jobbe fullt eller studere fra høsten, ellers må hun flytte ut, og søke hjelp fremfor å lage drama. Jeg hadde for øvrig også dårlige karakterer på vgs, og foreldre som fortalte meg at jeg aldri kom til å klare drømmestudiet. Men de tok feil, og i dag holder jeg på med phd innen samme felt. 

Anonymkode: f8067...588

  • Liker 1
Skrevet

Datteren din har store problemer, enig i det andre skriver - ligger det noen diagnose bak? Hun vil jo være ute av stand til å takle hverken studier eller arbeidsliv med mindre hun endrer seg drastisk. Psykologistudier kan hun bare glemme. 

Dere kan i alle fall gjøre enkelte ting. Tvinge henne til å betale for seg. Tvinge gjennom at jentene rydder etter seg når de baker, ellers blir det ingen baking.  Bortskjemte drittunger, deg skulle da bare mangle. Brødrene skal selvsagt få være på stua eller hvor de vil, de skal ikke tvinges til å være på rommet sitt. Høres ut som om hun har fått styre showet hjemme hos dere i altfor lang tid . På tide å gjøre noe med det! Og drama rundt prøver - der ville jeg satt henne kraftig på plass. Det er helt uakseptabelt å holde på slik når man er 18-19 år. 

Du MÅ få mannen din med på laget. Hvis han saboterer fordi han synes «synd» på henne, kommer du ingen vei. 

Anonymkode: 21896...570

  • Liker 1
Skrevet

Videre: krakilske sammenbrudd = ingen baking eller andre privilegier. True med å stjele hvis hun må betale for seg hjemme? Si at da får hun bare gjøre det, og så må hun ta konsekvensene i form av anmeldelser når hun blir tatt. Slutt å dille med henne! Hun tyranniserer jo hele familien! 

Anonymkode: 21896...570

  • Liker 2
Skrevet

Og å true med å ta livet av foreldrene, og ikke minst brødrene sine? Det er fullstendig uakseptabelt. Jeg hadde rolig sagt at hvis du sier noe slikt EN gang til, kaster jeg deg ut og anmelder deg til politiet for drapstrusler.

Og det er ikke tull. 

Anonymkode: 21896...570

  • Liker 2
Skrevet

Ts, du skjønner at hun ikke kommer inn på psykologstudiet? Få henne til å se denne dokumentaren: 

 

Anonymkode: df994...20c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...