Hva er det verste du har opplevd i psykiatrien?

[AnonymBruker]

Hva er det verste du har opplevd i psykiatrien?

For meg var det å bli fastholdt og tvangsmedisinert med sprøyte hver dag i en hel uke for en diagnose det viste seg at jeg ikke en gang hadde.

Anonymkode: d20b6...3ba

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva er det verste du har opplevd i psykiatrien?

For meg var det å bli fastholdt og tvangsmedisinert med sprøyte hver dag i en hel uke for en diagnose det viste seg at jeg ikke en gang hadde.

Anonymkode: d20b6...3ba

Nei, så grusomt. Min aller største sympati....makan

Anonymkode: 7dd1c...15c

[AnonymBruker]

Har opplevd mye rart i psykiatrien, blant annet at fagpersoner har skrevet at de har gjort x utredning, og at den viste at jeg ikke hadde x lidelse, uten at vedkommende hadde gjort dette. Nesten et år senere kommer blir jeg fortalt at det står flere plasser i journalen at x utredning har blitt gjort denne fagpersonen, og forteller at jeg ikke har fått denne utredningen. Det viser seg at jeg har x lidelse, og har derfor gått i så lang tid med feil diagnose. Det var ikke rart at jeg ikke ble bedre av behandlingen, for å si det slik. Da x lidelse bare ble verre og verre under behandling av en lidelse jeg ikke hadde, men samme fagperson hadde visst utredet meg for dette, eller han skrev at han hadde gjort dette i journalen, men heller ikke dette var sant. Ellers har jeg opplevd at en tidligere behandler ikke møtte til avtalene, til tross for at vedkommende var på jobb ved disse anledningene. Har også opplevd å bli kalt "vanskelig", "irriterende", og jeg har visst fått en psykolog til å tenke "for faen" (Hun sa i hvert fall at jeg fikk henne til å tenke dette). Har også fått høre "Du kan jo faktisk bare ta livet av deg, det er ditt valg". Samme fyren spurte også hvorfor jeg gikk til han hvis jeg uansett ville drepe meg selv, for da var det ingen vits i å gå til han/gå i behandling. 

Anonymkode: 68e08...d2e

[Skadeskutt]

Har blitt beltelagt to ganger. Det var ikke så hyggelig, men jeg forstår hvorfor det ble sånn. 

Det verste er vel hvordan jeg blir en kasteball i systemet med masse ulike meninger om hva som feiler meg. I dag ble jeg "fratatt " en diagnose og fikk en ny en. En diagnose jeg virkelig ikke ville ha. Pluss at det jeg føler skal til for at jeg kan klare å bli bedre er ikke det psykiatrien mener jeg trenger. Så blir litt motløs. 

Når det er sagt så er jeg takknemlig for all hjelp og alle ressurser som har blitt brukt. For det er en del. 

[AnonymBruker]

Å få feil diagnose. Har aldri hatt tillit til dem så har aldri ønsket noe behandling. Fikk diagnose kun fordi jeg ikke kunne jobbe og ble sykemeldt etc.

Anonymkode: c3f72...bae

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Å få feil diagnose. Har aldri hatt tillit til dem så har aldri ønsket noe behandling. Fikk diagnose kun fordi jeg ikke kunne jobbe og ble sykemeldt etc.

Anonymkode: c3f72...bae

Eller skal jeg si "behandling", de gjør jo ofte vondt verre.

Anonymkode: c3f72...bae

[AnonymBruker]

Å bli IQ-testet og få vite at jeg har en unormalt lav IQ og det var årsaken til at jeg var deprimert, da jeg var 15. Til tross for at noen i skolesystemet eller lignende noen gang har tenkt tanken på at det kunne være et problem. 

Anonymkode: 3c0e5...b67

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Har blitt beltelagt to ganger. Det var ikke så hyggelig, men jeg forstår hvorfor det ble sånn. 

Det verste er vel hvordan jeg blir en kasteball i systemet med masse ulike meninger om hva som feiler meg. I dag ble jeg "fratatt " en diagnose og fikk en ny en. En diagnose jeg virkelig ikke ville ha. Pluss at det jeg føler skal til for at jeg kan klare å bli bedre er ikke det psykiatrien mener jeg trenger. Så blir litt motløs. 

Når det er sagt så er jeg takknemlig for all hjelp og alle ressurser som har blitt brukt. For det er en del. 

Ble bipolar byttet ut med EUPF? 

Anonymkode: 68e08...d2e

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Eller skal jeg si "behandling", de gjør jo ofte vondt verre.

Anonymkode: c3f72...bae

Er mye "behandling" virker det som ja eller gi folk piller så de slipper å ta tak i de underliggende problemene og en eller annen diagnose i papirene så de kan lukke mappa og sette ferdigbehandlet. Eneste grunnen til å oppsøke psykiatrien er vel hvis man er så dårlig at man ikke vet hva som er virkelig eller står på kanten av stupet. Før det kommer man sikkert best ut av det med å prøve alt annet. Antakelig fungerer en fjelltur med hyggelige og empatiske mennesker eller  alternativ behandling med urter fra Kina bedre enn 1 år i psykiatrien.

Anonymkode: e5c29...a42

[AnonymBruker]

Langt ifra så ille som dere over, men fikk panikkanfall på natta da jeg var innlagt, og tok motet til meg og gikk ut til personalet som så på TV. De ensa meg ikke en gang og bare fortsatte å se på TV. Endte med at jeg gikk tilbake til rommet mitt og tok overdose av noen piller jeg hadde gjemt.

Anonymkode: 4378d...842

[Skadeskutt]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble bipolar byttet ut med EUPF? 

Anonymkode: 68e08...d2e

Ikke helt. Uspesifisert personlighetsforstyrrelse med type avhengig og unnvikende PF. Jeg har veldig stabile relasjoner, omtrent aldri i konflikt med noen osv. Så er visst ikke emosjonelt ustabil PF de tenker i første omgang. Men jeg utelukker ikke at jeg kan ende opp med blandet personlighetsforstyrrelse. 

Det var fryktelig tungt å høre i alle fall. Så stigmatiserende diagnose og så vanskelig å behandle. Så er rimelig motløs nå. Spesielt siden jeg tidligere har blitt trygget på at selv om jeg har mange trekk så har jeg ikke en slik diagnose..

Så ja. Føler jeg er en kasteball i systemet hvor det stadig kommer nye teorier, bruker masse tid på å måtte fortelle hele "historien" min igjen og igjen også kommer det lite eller ingenting ut av behandlingen fordi det stadig startes på nytt. 

Endret 27. november 2017 av Skadeskutt

[Live88]

Det verste jeg har opplevd var når en psykolog påstod hardnakket at jeg var psykisk syk når jeg fortalte at jeg hadde fibromyalgi. Hun mente jeg bare spilte, smertene jeg opplevde var bare i hodet mitt, det var ikke ekte smerter og fibromyalgi var bare en tullete diagnose... etter å ha sagt det hun mente om det, pepret hun meg med spørsmål om jeg hadde stemmer i hodet, om jeg kunne stå på kjøkkenet og gjøre rare ting, om jeg hadde lyst til å skade meg selv eller andre og mange andre spørsmål som ikke hadde noe som helst med min situasjon å gjøre! Jeg ble sendt til henne av rådgiveren min på skolen (videregående) fordi jeg slet med ettervirkninger av en traumatisk oppvekst, ikke med noen som helst mistanke om at jeg var ustabil eller psyk på den måten hun mente jeg var.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Skadeskutt skrev:

Ikke helt. Uspesifisert personlighetsforstyrrelse med type avhengig og unnvikende PF. Jeg har veldig stabile relasjoner, omtrent aldri i konflikt med noen osv. Så er visst ikke emosjonelt ustabil PF de tenker i første omgang. Men jeg utelukker ikke at jeg kan ende opp med blandet personlighetsforstyrrelse. 

Det var fryktelig tungt å høre i alle fall. Så stigmatiserende diagnose og så vanskelig å behandle. Så er rimelig motløs nå. Spesielt siden jeg tidligere har blitt trygget på at selv om jeg har mange trekk så har jeg ikke en slik diagnose..

Så ja. Føler jeg er en kasteball i systemet hvor det stadig kommer nye teorier, bruker masse tid på å måtte fortelle hele "historien" min igjen og igjen også kommer det lite eller ingenting ut av behandlingen fordi det stadig startes på nytt. 

Utrolig rart at bipolaren ble fjernet, synes nå jeg. De personlighetsforstyrrelsene du nevner fører heller ikke til slik instabilitet, så dette undrer jeg meg over. Fikk du en begrunnelse? 

Anonymkode: 68e08...d2e

[Duff]

Ble diagnostisert og behandlet for personlighetsforstyrrelse uten å vite det. Jeg ble henvist med angst og sannsynlig bipolar, sistnevnte diagnose ble avskrevet etter 10 minutter første time og angsten ville han aldri snakke om. Jeg Fikk aldri info om hva han mente jeg feilte så jeg forsøkte å hinte ved å vise til plagene hvorpå jeg alltid fikk unnikende svar. Jobb og ekteskap var heller ukke tema jeg kunne snakke om bortsett fra at jeg fikk beskjed om at jeg aldri kunne jobbe med mennesker igjen (men hvorfor sa han ikke). Diagnosen som ble satt fant jeg i ett dokument som jeg nok ikke skulle ha sett. Der satt Jeg, med en personlighetsforstyrrelse midt i fleisen uten noen forklaring på hvorfor. Ikke rart jeg ikke var mottakelig for behandling. Tiden etter har vert helt j.... var to ganger til hos den psykologen og han sa fortsatt ikke noe så jeg ba om ny henvisning til en annen hvorpå han lurte på hva han skulle skrive i den...

Så nå begynner kampen for å få riktig diagnose. 

Endret 28. november 2017 av Duff

[Skadeskutt]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utrolig rart at bipolaren ble fjernet, synes nå jeg. De personlighetsforstyrrelsene du nevner fører heller ikke til slik instabilitet, så dette undrer jeg meg over. Fikk du en begrunnelse? 

Anonymkode: 68e08...d2e

Jeg synes også det er rart. 

De mener jeg har personlighetsforstyrrelse basert på adferd siste 1,5 år, det at jeg fra barndommen har blitt så knyttet og "avhengig" av de jeg har knyttet meg til, dårlig impulskontroll og det at jeg ikke klarer å bo alene, har en selvutslettende adferd (flink pike-syndromet) og ikke klarer å sette grenser for meg selv ovenfor andre. Blant annet da. Selvdestruktiv er jeg også. 

På samme tid så er jeg i en aktiv depresjon, jeg har vært fullt fungerende for inntil 1,5 år siden, selv om jeg har slitt med depresjoner og stemningsleie nesten hele livet. Har perioder med mye taleflom, impulsivitet, i overkant åpen med folk om ting jeg sliter med, får en slags grunnløs optimisme som bare varer den korte stunden jeg er "oppe". 

I tillegg, min mor som jobber innenfor feltet er overbevist om at jeg ikke har PF. Det er jo dessverre slik at mange blir feildiagnostisert med personlighetsforstyrrelse når det de egentlig har er bipolar lidelse type to. 

[AnonymBruker]

Feildiagnosistert 10-15 ganger før jeg i det hele tatt rakk å bli 18 år er vel det jeg sliter mest med i ettertid. De har skrevet mye bullshit i journalen min som også henger ved meg, og det har også gått på bekostning av mine fysiske plager (som ikke har blitt tatt alvorlig fordi det er så mye "psykisk" - som i ettertid viste seg å ikke bare være psykisk likevel).

Anonymkode: 22a42...8ac

[AnonymBruker]

På 27.11.2017 den 16.55, AnonymBruker skrev:

Å bli IQ-testet og få vite at jeg har en unormalt lav IQ og det var årsaken til at jeg var deprimert, da jeg var 15. Til tross for at noen i skolesystemet eller lignende noen gang har tenkt tanken på at det kunne være et problem. 

Anonymkode: 3c0e5...b67

Jeg må bare legge til noe. Jeg vet at i utgangspunktet så har ikke IQ noe å gjøre med hvordan man gjør det på skolen. Likevel er det ikke helt ubetydelig. Jeg er nå snart ferdig utdannet jurist, med et snitt som er mer enn godt nok til å få en god jobb. Alle som kjenner meg har alltid oppfattet meg som smart. I utgangspunktet nok fordi jeg alltid har vært flink på skolen, men fordi jeg alltid har lært ting veldig fort. Jeg har ikke brukt flere timer på skolearbeid hver dag, likevel har jeg endt opp med gode karakterer, som har tatt meg dit jeg er i dag. 

Den timen med psykologen som fortalte meg at jeg hadde unormalt lav IQ, at grunnen til at jeg var deprimert mest sannsynlig var fordi jeg hadde brukt så mye tid på på skolearbeid for å oppnå de karakterene jeg hadde, hadde slitt meg ut. Det var så feil som at hun hadde fortalt en fisk at den holdt på å dø fordi den var i ferd med å drukne. Jeg var, og er ikke dum, men jeg var bare 15 år gammel. Jeg holdt på å miste troen på meg selv. Det gjorde depresjonen min hundre ganger verre en periode, før jeg innså at dette var noe av det største bullshit noen noen sinne hadde sagt til meg. Likevel syns jeg det er utrolig at det finnes så lite kvalitetssikring og at de faktisk kan fremstå så totalt udugelige! Hadde det ikke vært for at familien og vennene mine visste bedre, og støttet meg i troen på meg selv, så kunne det gått riktig så galt. Hva med de som ikke har venner og familie som tror på en og støtter en? Men som tror blindt på det en psykolog konkluderer med? 

Anonymkode: 3c0e5...b67

[Duff]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare legge til noe. Jeg vet at i utgangspunktet så har ikke IQ noe å gjøre med hvordan man gjør det på skolen. Likevel er det ikke helt ubetydelig. Jeg er nå snart ferdig utdannet jurist, med et snitt som er mer enn godt nok til å få en god jobb. Alle som kjenner meg har alltid oppfattet meg som smart. I utgangspunktet nok fordi jeg alltid har vært flink på skolen, men fordi jeg alltid har lært ting veldig fort. Jeg har ikke brukt flere timer på skolearbeid hver dag, likevel har jeg endt opp med gode karakterer, som har tatt meg dit jeg er i dag. 

Den timen med psykologen som fortalte meg at jeg hadde unormalt lav IQ, at grunnen til at jeg var deprimert mest sannsynlig var fordi jeg hadde brukt så mye tid på på skolearbeid for å oppnå de karakterene jeg hadde, hadde slitt meg ut. Det var så feil som at hun hadde fortalt en fisk at den holdt på å dø fordi den var i ferd med å drukne. Jeg var, og er ikke dum, men jeg var bare 15 år gammel. Jeg holdt på å miste troen på meg selv. Det gjorde depresjonen min hundre ganger verre en periode, før jeg innså at dette var noe av det største bullshit noen noen sinne hadde sagt til meg. Likevel syns jeg det er utrolig at det finnes så lite kvalitetssikring og at de faktisk kan fremstå så totalt udugelige! Hadde det ikke vært for at familien og vennene mine visste bedre, og støttet meg i troen på meg selv, så kunne det gått riktig så galt. Hva med de som ikke har venner og familie som tror på en og støtter en? Men som tror blindt på det en psykolog konkluderer med? 

Anonymkode: 3c0e5...b67

Det er jo ganske ille å konkludere med lav iq slik. Kognitiv svikt er jo ett av de vanlige symptomene på depresjon. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Duff skrev:

Det er jo ganske ille å konkludere med lav iq slik. Kognitiv svikt er jo ett av de vanlige symptomene på depresjon. 

Jeg vet det, nå i ettertid. Jeg sluttet uansett i behandling kort tid etter det der. Jeg ble delvis frisk og, har klart meg fint i ettertid. Jeg bare tenker på de andre som må ha opplevd noe sånt, men som ikke har hatt de samme ressursene som jeg hadde og har. Det er skremmende at de kan konkludere så fast og hardnakket etter bare en IQ-test. Jeg vet at den er omfattende, men jeg vet også, etter å ha snakket med venner som studerer psykologi, at den ikke nødvendigvis forteller sannheten. 

Anonymkode: 3c0e5...b67

[AnonymBruker]

On 11/28/2017 at 9:28 AM, Skadeskutt said:

Jeg synes også det er rart. 

De mener jeg har personlighetsforstyrrelse basert på adferd siste 1,5 år, det at jeg fra barndommen har blitt så knyttet og "avhengig" av de jeg har knyttet meg til, dårlig impulskontroll og det at jeg ikke klarer å bo alene, har en selvutslettende adferd (flink pike-syndromet) og ikke klarer å sette grenser for meg selv ovenfor andre. Blant annet da. Selvdestruktiv er jeg også. 

På samme tid så er jeg i en aktiv depresjon, jeg har vært fullt fungerende for inntil 1,5 år siden, selv om jeg har slitt med depresjoner og stemningsleie nesten hele livet. Har perioder med mye taleflom, impulsivitet, i overkant åpen med folk om ting jeg sliter med, får en slags grunnløs optimisme som bare varer den korte stunden jeg er "oppe". 

I tillegg, min mor som jobber innenfor feltet er overbevist om at jeg ikke har PF. Det er jo dessverre slik at mange blir feildiagnostisert med personlighetsforstyrrelse når det de egentlig har er bipolar lidelse type to. 

Noen behandlere er mer kompetente enn andre innenfor systemet, jeg hadde lyttet til de som virker å ha en logisk og kunnskapsrik forklaring bak konklusjonene sine. De som virker ha en bra helhetlig forståelse av deg og dine problemer. De som skal være raskt ute med diagnoser og ikke kan grunngi godt hvorfor de mener som de gjør, har mindre tyngde bak det de sier. Når det er sagt, så ble søsteren min hjulpet etter mange år av noe som het intensiv korttidsterapi eller noe sånt. Diagnoser og annet hjalp henne ikke, men hun har sagt at den psykologen klarte gå "rett i følelsene hennes" og det hjalp knytte opp den knuten hun hadde. 

Anonymkode: 66c7d...257