Hva snakker du med behandleren din om?

[AnonymBruker]

Du som går til psykolog, psykiater eller psykiatrisk sykepleier hva snakker du om i timene? Snakker du bare om problemer eller også om hverdagslige ting som for eksempel hva du gjorde i helgen?

Anonymkode: 7e619...153

[minister-mio]

Både problemer og hverdagslige ting

[Live88]

Vi snakker stort sett om det aller meste, noen ganger sporer vi skikkelig av og snakker mer om f.eks strikking enn noe annet, men vi er strikkere begge to da 

[AnonymBruker]

Snakker bare om "sykdommen". Om angst generelt, det mest "normale" innen angst. Går ikke innpå private tanker og følelser. Det du leser om angst på wikipedia, det er det vi snakker om. Kaldt og statisk kan du si. Jeg unngår å snakke om depresjon, fordi jeg vet hvor det vil lede oss. Og de tingene vil jeg ikke snakke om. 
Jeg tørr heller ikke å snakke om store ting fra tidligere i livet. Ufarlige tema som generelt om angst går fint. Med  uskyldige eksempler fra mitt liv er ok. Lengre enn det går ikke. Jeg klarer det ikke. klarer ikke å snakke om det som interesserer meg eller om hverdagen. 

Derfor har jeg tenkt å si at jeg vil slutte på Mandag. For jeg kaster bort tiden hennes. Sliter sånn med å åpne meg. Det finnes ingen håp for meg. Så da kan jeg bare gi opp.  

Anonymkode: 7826c...677

[AnonymBruker]

Det er stort sett jeg som legger føringer for hva vi snakker om. Stort sett åpner samtalen med at psykologen sier "sist gang snakket vi om ..., hvordan var det for deg?"eller noe i samme gate. Eller jeg forteller om en hendelse som har skjedd siden sist som gjorde noe med meg, noe jeg reagerte på, ble lei meg eller glad for. For min del er mye av problemet relasjoner, så vi snakker mye om det. Min psykolog sier ikke så mye, men når hun sier noe så setter det som regel i gang noe hos meg, så jeg er veldig glad for innspillene hennes. Jeg er egentlig bare glad for at noen gidder å høre på meg (selv om jeg betaler for det!). Jeg har ingen nære å snakke med ellers.

Anonymkode: 87c23...dd0

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg veldig store vansker, men jeg er lei av dem og er derfor høyt motivert for å bare få det ut slik at jeg kan få hjelp. Så har nok fokus på vanskene mine 90% av tiden, men psykologen min spør alltid på starten om litt andre ting også. Eller rettere sagt, åpne spørsmål. Da er det liksom litt opp til meg hva jeg svarer.

Anonymkode: 9710e...430

[AnonymBruker]

Vi snakker om alt. Noen timer kan vi snakke mye om dagligdagse ting. Jeg synes det er vanskelig å snakke om problemene, gråter lett og det sitter langt inne. Så å snakke om ufarlige ting varmer meg opp. 

Anonymkode: a0812...73d

[Kwami]

Vi snakker bare om vanskelige ting. Jeg har det litt travelt med å bli "velfungerende", så jeg vil ikke bruke mer tid enn nødvendig. Det er tungt, og jeg gråter mye, men psykologen har gode verktøy for å hjelpe meg framover sånn at følelsene ikke tar helt overhånd.

[AnonymBruker]

Aborten jeg tok for noen år siden.. d snakker vi bla om :/

Anonymkode: 52f4b...bb5

[Elaine Marley]

Alt mulig, men stort sett er det relatert til mine problemer og utfordringer. 

[AnonymBruker]

Har avsluttet behandling men da jeg gikk snakket vi om mye forskjellig slik flere her nevner. Hva jeg hadde gjort siden sist, mine interesser, litt om psykologens interesser faktisk, familien min, foreldrene mine og mye annet. Det vi ikke snakket så mye om utrolig nok var de tingene jeg slet med. Vi hadde en veldig fin relasjon som gjorde at jeg følte meg trygg og godtatt som menneske. 

Anonymkode: 1d730...4a3

[emilie123]

Timen begynner ofte med at behandler spør om hvordan uka har vært. Så glir vi over på et av temaene som jeg sliter med. Det hender at samtalen sklir helt ut og at vi prater om helt andre ting.  

[AnonymBruker]

Vi snakker om alt, det går mye i hvordan den siste uka har vært. 
Det vil si både hva jeg har gjort, hvordan formen har vært, og hvordan tankene har vært. 
Det blir en del snakk om hverdagslige ting, da dette er en del av livet. Både de hverdagslige tingene jeg mestrer, og det jeg ikke mestrer. Vi snakker om uka som kommer, og hvilke planer jeg har, og om det er noe spesielt som jeg tenker ekstra mye på og som jeg synes er utfordrende. 
Men generelt snakker vi "her og nå", vi snakker veldig lite om tiden før sykdom utenom de tingene jeg vil tilbake til, vi graver aldri i fortiden for å nøste opp vonde ting. 

Anonymkode: 957e3...e4b

[Skadeskutt]

Behandler jeg hadde på VOP var det utelukkende sykdomsprat. Det var et kaldt pasient-behandlerforhold som jeg fikk lite ut av. 

Behandler jeg hadde i 6,5 mnd på psykiatrisk akuttpost var det alt mulig. De beste samtalene hadde vi da det kun var meg og han og ikke miljøkontakt i tillegg. Eller det vil si at mange av de beste samtalene hadde vi da vi egentlig ikke hadde behandlings-samtaler, men hvor han av diverse grunner kom innom rommet mitt også ble han sittende lenge og prate med meg. 

Endret 18. november 2017 av Skadeskutt

[Mellifluous]

Det varierer en del, men det er et par tema som blir tatt opp hver time. Som regel et spørsmål lignende "hvordan har søvnen vært siden sist?" Jeg sliter med ekstrem søvnløshet, og det påvirker absolutt alt i livet mitt. Vi kommer også som regel inn på angsten, hvordan medisinene virker, også prøver vi å se paralleller mellom det jeg forteller om og da jeg var yngre. Jeg vrir som regel samtalen om til det jeg selv ønsker. Noen ganger ender vi opp med å spore helt av, dog. For ikke så lenge siden satt vi sikkert halve timen og snakket om livet, døden (hva som skjer etter), universet, overtro, svarte hull osv. Jeg tror vi begge setter pris på at vi kan hoppe fra traumer til slike tema uten at det føles unaturlig.

[AnonymBruker]

Tja, jeg har flere behandlere. En psykiatrisk sykepleier, der prater vi oftest om den siste uken og hun spør litt osv. Hos psykologen er det hvordan jeg har det, tanker om selvskading, intox osv. Også litt utredning innimellom. Den andre psykiatriske sykepleieren prater jeg om mitt forhold til mat og hvordan det har vært den siste uken. Legen min er det mest medisinprat og det fysiske i forhold til selvskading o.l

Anonymkode: a80cc...f67

[AnonymBruker]

Da jeg gikk til psyk. Sykepleier snakket vi om hvordan jeg hadde det, mestringsstrategier i hverdagen, problemer knyttet til angsten og depresjonen osv. Har nå byttet til en psykolog som kun er opptatt av barndommen min, hun tok seg ikke tid til å bli kjent en gang før hun gikk rett til det😂 Er overhodet ikke interessert i hverdagen min. Skulle gjerne hatt en kombinasjon av de to.

Anonymkode: fb64e...fb0

[AnonymBruker]

Vi snakker om forholdet mitt til egne følelser. Medisinering og virkning. Det er mest behandleren som spør, det er veldig vanskelig for meg å snakke. 

Anonymkode: 8309a...65e