Hvordan stemmer de på stortinget?

[AnonymBruker]

Nå som høyre er i regjering, så har de sagt at de vil gjøre ditt og datt, men hvordan stemmer de over det?  Hvis de «lover» noe før de kommer i regjering, og så kommer de i regjering da, kan de vedta det de har sagt? Eller må alle partier stemme over det? Mener å ha hørt fra videregående at det er sånn, men har en i familien som absolutt ikke er enig. Håper dere skjønte hva jeg mente, haha

Anonymkode: aed45...3f5

[AnonymBruker]

Statsministeren er den som bestemmer politikken. Stortinget stemmer over hvilket parti som får ha statsminister. I og med at Høyre vant valget så er det de som fikk statsminister. Da er det de som bestemmer politikken videre.

Anonymkode: 63b0c...8f8

[AnonymBruker]

Joda, greit nok det. Men skal de ikke stemme over ulike forslag osv? Hvis høyre feks har lovt noe, og så kommer folk etter at de er ferdig i regjering og sier «de gjorde lite av det de lovet». Hvis de bestemmer, hvorfor blir ikke alt de vil gjort noe av da? 

Jeg mener at læreren min på vgs i politikk sa at alle stortingsrepresentanter møtes for å stemme. Da kan feks rødt, ap, sv osv stemme imot det frp og høyre ønsker å endre/gjøre. Er det ikke sånn da?

Anonymkode: aed45...3f5

[GauteS]

Når et parti lover å gjøre ditt eller datt, er det under forutsetning av at de får flertall i Stortinget. Hvis de ikke får det, er de avhengig å få andre partier med seg slik at de til sammen har flertall i Stortinget for den aktuelle saka.

[AnonymBruker]

8 minutes ago, AnonymBruker said:

Joda, greit nok det. Men skal de ikke stemme over ulike forslag osv? Hvis høyre feks har lovt noe, og så kommer folk etter at de er ferdig i regjering og sier «de gjorde lite av det de lovet». Hvis de bestemmer, hvorfor blir ikke alt de vil gjort noe av da? 

Jeg mener at læreren min på vgs i politikk sa at alle stortingsrepresentanter møtes for å stemme. Da kan feks rødt, ap, sv osv stemme imot det frp og høyre ønsker å endre/gjøre. Er det ikke sånn da?

Anonymkode: aed45...3f5

Ja, de har avstemning på Stortinget og det er de som har flertall som får bestemme. Ved mindretallsregjering(regjeringen har mindre enn halvparten av stortingsrepresentantene) så er er regjeringen avhengig av å gjøre avtaler med de andre partiene. Partiene sier "om du stemmer på min sak så stemmer jeg på den saken du liker slik at vi begge får flertall". 

Anonymkode: 8e472...fe3

[Bondenisse]

Stortinget vedtar politikk, regjeringen gjennomfører den. F.eks kan justisministeren sende inn ett lovforslag om at alle må bruke refleks når de er utendørs etter kl 17. Da blir lovforslaget sendt til stortinget som stemmer over dette forslaget. høyre og frp (regjeringen) har per idag ikke flertall i stortinget, dermed må de få noen andre til å stemme for. Da kan de f.eks inngå en avtale med senterpartiet. Stemmer dere for i denne saken, så stemmer vi for deres forslag om å skyte mer ulv. Dermed har regjeringen flere som vil stemme for saken, men de ofrer litt ved å gi sp gjennomslag i en annen sak. 

Ved avstemming kan partiledelsen avgjøre om de vil låse sine representanter eller ikke. Dersom de bruker partipisken og stemmer i blokk så må alle fra samme parti stemme likt. Men om de ikke gjør det kan den enkelte representant fritt velge selv hva han stemmer. 

Dersom forslagene går gjennom har regjeringen ansvar for at vedtaket blir utøvd. F.eks i saken om refleks bør de bevilge ressurser til å kontrollere om folk faktisk bruker refleks.

Det viktigste arbeidet de gjør iløpet av året er arbeidet med stats- og nasjonalbudsjettet. Her blir de økonomiske middlene for det neste året fordelt. Dermed kan man avgjøre om eldreomsorgen blir bedre ved å bevilge mer (øremerkede) penger til kommunene, styrke skolen gjennom å bevilge mer penger til lærerutdanning (og event. ekstrastipend til de som velger lærerutdanning for å forsøke og øke rekrutteringen osv). Her kommer også viktige kampsaker som ulike vegprosjekt osv opp. Fordeling mellom by og land osv

Dersom regjeringen ikke får vedtatt ett budsjett kan de måtte gå av. Nå har Regjeringen lagt frem sitt budsjettforslag for 2018, men de andre partiene jobber med sine alternative budsjetter. Før stortinget skal stemme over budsjettet kommer det til å bli inngått en rekke kompromisser mellom regjeringen og opposisjonen slik at det kan bli flertal for ett budsjett. 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Bondenisse skrev:

Stortinget vedtar politikk, regjeringen gjennomfører den. F.eks kan justisministeren sende inn ett lovforslag om at alle må bruke refleks når de er utendørs etter kl 17. Da blir lovforslaget sendt til stortinget som stemmer over dette forslaget. høyre og frp (regjeringen) har per idag ikke flertall i stortinget, dermed må de få noen andre til å stemme for. Da kan de f.eks inngå en avtale med senterpartiet. Stemmer dere for i denne saken, så stemmer vi for deres forslag om å skyte mer ulv. Dermed har regjeringen flere som vil stemme for saken, men de ofrer litt ved å gi sp gjennomslag i en annen sak. 

Ved avstemming kan partiledelsen avgjøre om de vil låse sine representanter eller ikke. Dersom de bruker partipisken og stemmer i blokk så må alle fra samme parti stemme likt. Men om de ikke gjør det kan den enkelte representant fritt velge selv hva han stemmer. 

Dersom forslagene går gjennom har regjeringen ansvar for at vedtaket blir utøvd. F.eks i saken om refleks bør de bevilge ressurser til å kontrollere om folk faktisk bruker refleks.

Det viktigste arbeidet de gjør iløpet av året er arbeidet med stats- og nasjonalbudsjettet. Her blir de økonomiske middlene for det neste året fordelt. Dermed kan man avgjøre om eldreomsorgen blir bedre ved å bevilge mer (øremerkede) penger til kommunene, styrke skolen gjennom å bevilge mer penger til lærerutdanning (og event. ekstrastipend til de som velger lærerutdanning for å forsøke og øke rekrutteringen osv). Her kommer også viktige kampsaker som ulike vegprosjekt osv opp. Fordeling mellom by og land osv

Dersom regjeringen ikke får vedtatt ett budsjett kan de måtte gå av. Nå har Regjeringen lagt frem sitt budsjettforslag for 2018, men de andre partiene jobber med sine alternative budsjetter. Før stortinget skal stemme over budsjettet kommer det til å bli inngått en rekke kompromisser mellom regjeringen og opposisjonen slik at det kan bli flertal for ett budsjett. 

Tusen takk for et godt svar? Så jeg har litt rett i det jeg mente altså?

Anonymkode: aed45...3f5

[Guy Fawkes]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå som høyre er i regjering, så har de sagt at de vil gjøre ditt og datt, men hvordan stemmer de over det?  Hvis de «lover» noe før de kommer i regjering, og så kommer de i regjering da, kan de vedta det de har sagt? Eller må alle partier stemme over det? Mener å ha hørt fra videregående at det er sånn, men har en i familien som absolutt ikke er enig. Håper dere skjønte hva jeg mente, haha

Anonymkode: aed45...3f5

Mye svar og noe av det er riktig. Det viktigste enkelt vedtak er budsjett, der vedtas regjeringen politikk det kommende året. Budsjett vedtas samlet og ikke stykkevis og derfor går man i forhandlinger med andre partier for å få flertall. Det er først og fremst her man ser om et parti følger opp sine lovnader. Så utarbeidedes det proposisjoner som kan være lovforslag eller endring i regelverk som gjør at politikk blir endret. Regjeringen kan gjøre mange vedtak alene utenom at det må innom stortinget, dette er fastsatt i de rammer storting/regjering har. Det er regjeringen som regjerer og ikke stortinget. De lager rammer for regjeringen. Men en regjering kan ikke endre noe som storting har bestemt. Så når et parti lover noe i valgkamp er det intensjonen demmes å få dette til. Men det skjer ofte at et parti i regjering skjønner at de ikke kan få flertall og dermed fremmer aldri forslaget de snakket om i valgkampen. Så alle lovnader du hører om i forkant må du ta med en klype salt, alle partier må ha støtte for å få det til og det er ofte vanskelig.

[AnonymBruker]

52 minutes ago, Guy Fawkes said:

Mye svar og noe av det er riktig. Det viktigste enkelt vedtak er budsjett, der vedtas regjeringen politikk det kommende året. Budsjett vedtas samlet og ikke stykkevis og derfor går man i forhandlinger med andre partier for å få flertall. Det er først og fremst her man ser om et parti følger opp sine lovnader. Så utarbeidedes det proposisjoner som kan være lovforslag eller endring i regelverk som gjør at politikk blir endret. Regjeringen kan gjøre mange vedtak alene utenom at det må innom stortinget, dette er fastsatt i de rammer storting/regjering har. Det er regjeringen som regjerer og ikke stortinget. De lager rammer for regjeringen. Men en regjering kan ikke endre noe som storting har bestemt. Så når et parti lover noe i valgkamp er det intensjonen demmes å få dette til. Men det skjer ofte at et parti i regjering skjønner at de ikke kan få flertall og dermed fremmer aldri forslaget de snakket om i valgkampen. Så alle lovnader du hører om i forkant må du ta med en klype salt, alle partier må ha støtte for å få det til og det er ofte vanskelig.

Nja, Stortinget lager rammer, ja, men de kan også gå inn og si at regjeringens tolkning av rammene er feil. Nå sist gjennom APs forslag i Stortinget, som gjorde at Listhaug måtte trekke sin instruks til UDI og nå opprette en ny. Stortinget mente altså at Listhaug gikk utenfor de rammene Stortinget hadde gitt. 

Anonymkode: 1a785...2a5

[Guy Fawkes]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nja, Stortinget lager rammer, ja, men de kan også gå inn og si at regjeringens tolkning av rammene er feil. Nå sist gjennom APs forslag i Stortinget, som gjorde at Listhaug måtte trekke sin instruks til UDI og nå opprette en ny. Stortinget mente altså at Listhaug gikk utenfor de rammene Stortinget hadde gitt. 

Anonymkode: 1a785...2a5

Du blander noen begreper. Når man snakker rammer i denne sammenheng er det økonomiske rammer det er snakk om. Når det gjelder instruks eller regler så er regjering bundet til å følge stortingets vedtak. Så kan det oppstå at Stortinget mener regjering tolker stortingets instruks feil eller kommer til at regjering må endre praksis. I saken med Listhaug og UDI så forholder regjering seg til gjeldende instruks. I dette tilfelle ønsker AP med sitt forslag at deler av vurderingsgrunnlaget vektlegges annerledes og derfor fremmer de forslag om dette og det skaper da en ny instruks. Så stortinget mente IKKE at Listhaug gikk utenfor "rammene", men at de vil instruere henne til å gi ny instruks til UDI slik at sårbarhetskriteriene tillegges større vekt. Og det er ikke noe Nja eller men her, slik fungerer det.