Hva feiler det søsteren min???

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn. Søsteren tok seg utrolig mye av min førstefødte (som jeg var alene med). Så møtte jeg min mann og fikk to små på rappen med han. Søsteren min viser NULL interesse for dem! Blir så provosert! Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 50038...d08

[AnonymBruker]

Det er vel forståelig at hun hjelper deg når du er alene, og ikke når dere er to?

Anonymkode: a48af...a4e

[Mr. Kilmister]

Trenger du fortsatt hjelp?

[AnonymBruker]

Hvorfor blir du provosert? Det er jo dine barn, ikke din søster sine. Hva vil du hun skal gjøre? 

Anonymkode: a8e52...e75

[AnonymBruker]

Hun har vel gått lei. Denne gangen føler hun vel at du virkelig visste hva du gikk til, og ville ikke gjort det (fått to på rappen) ellers, du er ikke alene og de to minste trenger henne ikke slik den eldste gjorde. 

Det feiler jo ikke folk noe selvom de ikke tar seg utrolig mye av nieser og nevøer.

Anonymkode: a0b66...7ef

[FluffyJuggernaut]

Det er lettere å gi mye energi og tid når det bare er én. Det er klart at det blir vanskelig å stille opp for de to siste samme på akkurat samme måte, hun må dele oppmerksomheten på tre stykker. Og siden du ikke er alene lengre så føler hun vel kanskje at hun ikke trenger å stille opp like mye som før. Kanskje ble det for mye tidligere?

Svarene kan bare søsteren din gi deg. Men jeg syns det høres ut som hun har stilt mye opp for dere. Hun kommer kanskje alltid til å ha ett spesielt bånd med din førstefødte. Men det betyr ikke at hun ikke bryr seg om de andre, det er bare blitt flere og hun kan ikke gi like mye av seg selv som hun kunne før. Livet hennes har kanskje også forandret seg, hun vil kanskje fouksere mer på seg selv og sitt liv.

[AnonymBruker]

Det er mange søstre som liker at de andre søstrene spiller statister i deres liv. 

Det betyr ikke at det feiler dem noe når de går for en hovedrolle selv. 

Anonymkode: b2680...725

[Minlillelykke]

Det er ikke noe å bli provosert for. Noen har bedre kjemi enn andre, også med barn. Kanskje hun ikke synes de er så spennende? Min storebror har null interesse for vår eldste, kun når han vil gjøre ting med han som barnet selv protesterer høylytt på. Jeg bryr meg fint lite om hans engasjement, det er min sønn ikke hans. 

[AnonymBruker]

Hvis det er slik at hun bare ‘bryr’ seg om den første, og ikke de to andre, hadde jeg sagt alle eller ingen. Forskjellsbehandling er ikke greit! 

Anonymkode: d2542...584

[bortebra]

Livet hennes har kanskje også endra seg siden sist? 

 

[Gjest Catalina Culès]

Det er ikke hennes plikt å hjelpe deg.

[AnonymBruker]

Hun er ikke glad i deg! Hadde hun vært det ville hun elsket barna dine som en del av deg.

Anonymkode: a8aff...cb3

[Gjest yeans]

Du har mann. Det er da klart hun ikke vil være like mye tilstede som før? 

[Gjest chisandra]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tre barn. Søsteren tok seg utrolig mye av min førstefødte (som jeg var alene med). Så møtte jeg min mann og fikk to små på rappen med han. Søsteren min viser NULL interesse for dem! Blir så provosert! Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 50038...d08

Hvis du blir provosert, så kan kanskje noe av forklaringen ligge der? Hadde du blitt trist eller lei deg, så hadde det vært èn ting - men provosert?

[AnonymBruker]

Men har din søster sin situasjon endret seg? Var hun barnløs før, eller hadde bare 1 barn, så fått flere barn. Endring i jobb/studier, bosted, forhold?

Og det er mye mer naturlig at hun hjelper mye, da du er alene. Nå har du jo en mann.

Og hvordan stiller du opp for din søster?

Anonymkode: a9bb4...006

[Mnjah]

Fordi det er vanvittig stas å bli tante for første gang. Og det er enkelt å stille opp når det bare er en. Når det begynner å bli flere derimot, så krever det litt mer. Det er jævlig slitsomt å henge med en familie på 5... 

Kan du ikke heller være litt mer takknemlig for at hun var der såpass mye da du trengte henne som mest?

[Calypso]

Ah, minner meg om da mine to eldste tantebarn var små og søsteren min plasserte dem hos oss så ofte hun kunne sånn at hun kunne dra på shopping og sånt... jeg er glad i tantebarna mine men ett sted går grensen så jeg sluttet å engasjere meg fordi det ble for mye.

Men jeg er der om de trenger meg.

[Snegl]

Lurte også på det samme som en over her - har du vist takknemlighet for at hun var der utrolig mye for din førstefødte? Hvis du bare tar henne for gitt er det hvertfall enkelt å skjønne hvorfor hun trekker seg unna. Eller, som mange andre også har påpekt, har det vel skjedd ting i hennes eget liv også. Har du brukt fem minutter på å prøve å se situasjonen fra hennes ståsted for å se etter tegn på hvorfor hun gjør som hun gjør? Er det noe du kunne gjort annerledes? Er du der for henne når hun trenger deg?

[AnonymBruker]

Så heldig du er som har en så snill og omsorgsfull søster som hjalp deg da du var i en vanskelig situasjon! Ta godt vare på henne og den fine søskenrelasjonen deres. 

Anonymkode: 8538b...597

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tre barn. Søsteren tok seg utrolig mye av min førstefødte (som jeg var alene med). Så møtte jeg min mann og fikk to små på rappen med han. Søsteren min viser NULL interesse for dem! Blir så provosert! Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 50038...d08

Lurer på hva det feiler deg jeg? Hvorfor blir du provosert av dette? Tar du det som en selvfølge at hun skal stille opp for deg? Hva gjør du for henne? 

Er du der når hun trenger hjelp? Kjenner jeg blir litt provosert selv jeg, på din søsters vegne. Du har en mann til dine barn, hvordan er hennes livssituasjon? 

Anonymkode: 4a11b...b2b