Elán Skrevet 11. november 2017 #1 Skrevet 11. november 2017 (endret) . Endret 12. november 2017 av Elán
AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #2 Skrevet 11. november 2017 Er det ikke din familie også da? Anonymkode: 2d757...8f0 1
Elán Skrevet 11. november 2017 Forfatter #3 Skrevet 11. november 2017 (endret) 11 timer siden, AnonymBruker skrev: . Endret 12. november 2017 av Elán
AnonymBruker Skrevet 11. november 2017 #4 Skrevet 11. november 2017 Altså, nå er jeg streng, men når du er mor så må du faktisk svelge kamelen. Ikke la barnet ditt lide under depresjonen din, da er du rett og slett en svært dårlig mor. Din jobb er å være stabil, trygg omsorgsperson for barnet ditt og å gi ungen en bra barndom så ungen blir en velfungerende voksen. Jeg vokste opp med en alvorlig deprimert mor og jeg har nesten ikke ett eneste godt barndomsminne med henne. Hun lot selvopptattheten og selvmedlidenheten hennes være i fokus bestandig. Hun ødela ALT som andre barn ser på som normalt. Det tilga jeg henne aldri og jeg kuttet henne ut av livet mitt så fort jeg kunne. Hun var død for meg tyve år før hun faktisk døde. Vær så snill å ikke gjør dette mot barnet fitt. Gå på medisiner, oppsøk behandling, prøv så hardt du kan. Vær en god mor og kjemp! Eller si i fra deg omsorgen. Anonymkode: d8646...949 7
Elán Skrevet 12. november 2017 Forfatter #5 Skrevet 12. november 2017 (endret) 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Altså, nå er jeg streng, men når du er mor så må du faktisk svelge kamelen. Ikke la barnet ditt lide under depresjonen din, da er du rett og slett en svært dårlig mor. Din jobb er å være stabil, trygg omsorgsperson for barnet ditt og å gi ungen en bra barndom så ungen blir en velfungerende voksen. Jeg vokste opp med en alvorlig deprimert mor og jeg har nesten ikke ett eneste godt barndomsminne med henne. Hun lot selvopptattheten og selvmedlidenheten hennes være i fokus bestandig. Hun ødela ALT som andre barn ser på som normalt. Det tilga jeg henne aldri og jeg kuttet henne ut av livet mitt så fort jeg kunne. Hun var død for meg tyve år før hun faktisk døde. Vær så snill å ikke gjør dette mot barnet fitt. Gå på medisiner, oppsøk behandling, prøv så hardt du kan. Vær en god mor og kjemp! Eller si i fra deg omsorgen. Anonymkode: d8646...949 . Endret 12. november 2017 av Elán
Gjest supernova_87 Skrevet 12. november 2017 #6 Skrevet 12. november 2017 Du får en kjempemulighet! Dette blir en mulighet for deg å jobbe med angsten din. For hver angstskjelving som går gjennom deg så jobber du med deg selv, så er du et steg nærmere å være fri fra angsten. For hvert måltid som går bra sammen med svigerfamilien vokser du og lærer at angsten er irrasjonell. Dette er en kjempemulighet! Samboeren din har gjerne også sine grunner til at han vil feire med svigers. Det kan være hensyn til barnet og det kan være av hensyn til ham selv. Det er klart du klarer dette! Du gjør noe modig med å satse på det. Snu det om til hva dette kan gi deg av positive ting. Det vil bli en kjempemestring når du klarer det! Vanligvis tenker vi jo at julen skal være kos og gøy bare og avslapping. Men i stedet får du en intensiv gavepakke i å hjelpe deg selv med angsten din! Finn gode mestringsstrategier på forhånd. Jobb med å mestre litt og litt i ukene på forhånd. Utfordrer angsten. Blir som et lite maraton det der, og før et maraton må man trene seg opp, og mentalt forberede seg. Anbefaler deg mindfulness. Det kan man bruke som rotingsøvelser for å komme tilbake til her og nå for å hente seg inn igjen når angsten har tatt deg med på bærtur. Da kan du ta en pause fra fellesen og bare fokusere på å være tilstede i pusten og i kroppen din. Tenke på alt du har klart og klarer. Dette greier du jo!
bettsa Skrevet 12. november 2017 #7 Skrevet 12. november 2017 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Altså, nå er jeg streng, men når du er mor så må du faktisk svelge kamelen. Ikke la barnet ditt lide under depresjonen din, da er du rett og slett en svært dårlig mor. Din jobb er å være stabil, trygg omsorgsperson for barnet ditt og å gi ungen en bra barndom så ungen blir en velfungerende voksen. Jeg vokste opp med en alvorlig deprimert mor og jeg har nesten ikke ett eneste godt barndomsminne med henne. Hun lot selvopptattheten og selvmedlidenheten hennes være i fokus bestandig. Hun ødela ALT som andre barn ser på som normalt. Det tilga jeg henne aldri og jeg kuttet henne ut av livet mitt så fort jeg kunne. Hun var død for meg tyve år før hun faktisk døde. Vær så snill å ikke gjør dette mot barnet fitt. Gå på medisiner, oppsøk behandling, prøv så hardt du kan. Vær en god mor og kjemp! Eller si i fra deg omsorgen. Anonymkode: d8646...949 Så enig. Har man barn må man faktisk svelge kameler. 1
Elán Skrevet 12. november 2017 Forfatter #8 Skrevet 12. november 2017 (endret) 41 minutter siden, bettsa skrev: Så enig. Har man barn må man faktisk svelge kameler. . Endret 12. november 2017 av Elán
AnonymBruker Skrevet 12. november 2017 #9 Skrevet 12. november 2017 6 timer siden, bettsa skrev: Så enig. Har man barn må man faktisk svelge kameler. En må rett og slett ta seg sammen og slutte å tenker på seg selv når man har barn. Jeg vet det er vanskelig når man sliter med depresjon, men en må faktisk rett og slett ta seg selv i nakken Anonymkode: 5e381...34a
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå