Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

:sur: Hvorfor kan jeg ikke bare klare å være glad hele tiden?

Etter å ha prøvd i over ett år og etter en SA er jeg gravid igjen. Selv om jeg nå er gått over da jeg aborterte sist klarer jeg avlikevel ikke å unngå å bekymre meg. :cry:

I går hadde jeg skikkelige menssmerter (ikke bare murringer). Idag har jeg ikke kjent noe, ikke vært utrolig sulten heller ikke noe serlig øm i brystene.

Hva skjer? Kommer jeg til å oppleve en ny SA?

Eller er det vanlig at man har mange symptomer en dag og lite en annen dag?

:sjokk: Bekymret Gadget...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

:klem: Jeg vet ikke Gadget, men anbefaler deg å ringe legen og spørre om en sjekk!! Kanskje h*n kan sende deg på tidlig ultralyd?

Håper alt er bra med spiren din :klem:

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg skulle ønske jeg kunne love deg at det går bra, men det kan jeg dessverre ikke... Men jeg kan si at symptomene forandrer seg stadig vekk, det er fullstendig normalt. Jeg har også opplevd en SA, men ble fort gravid igjen og er nå 21 uker på vei. Det er mye vanligere med SA den første gangen man er gravid, og det er ikke noe som tyder på at risikoen er større for å abortere selv om du har opplevd en abort før.

Håper dette var til litt trøst, i hvert fall!

Skrevet

Jeg hadde heller ikke noen symptomer, og da puppene ikke var ømme lenger heller ble jeg nervøs.

Jeg tok en ul i uke 7 for å sjekke om det var liv. Og det var det. Etter det har jeg vært relativt rolig.

Men klart jeg bekymrer meg innimellom...

Det er vel en del av det å være gravid?

Skrevet

Hei!

Jeg vet ikke hva som er normalt og ikke, men jeg vil bare si at jeg har de samme symptomene som deg.

Noen dager er jeg helt som vanlig mens andre dager har jeg skikkelige menssmerter og veldig ømme bryster.

Har ofte hatt så sterke menssmerter at jeg er overbevist om at det går galt, men legen min sa at dette er helt normalt. Det er livmoren som utvider seg fikk jeg fortalt.

Jeg er 7+3.

Lykke til!

Gjest Anonymous
Skrevet
:sur: Hvorfor kan jeg ikke bare klare å være glad hele tiden?

Fordi du har vært igjennom ting som du kanskje ikke har klart å bearbeide helt på egen hånd? Jeg har hatt angst + depresjon i svangerskap, ikke særlig morsomt (alle synes jo at man skal være så glad...). Vet ikke hvordan du har det, men hvis du tenker på abort hver eneste dag, er redd for at det skal gå galt, ikke tør å fortelle om svangerskapet osv. kan det vel hende at du hadde hatt utbytte av å få snakke med en psykolog? Det hadde jeg! Hvis dette går bra (noe det høyst sannsynlig gjør) er jo det som skjer nå begynnelsen på et livsvarig forhold til et annet menneske. Det er all grunn til å investere en del i å gjøre det bra!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...