Mamma har møtt veggen...

[Gjest ikke innlogget nå...]

Dvs hun er vel utbrent. Hun har slitt lenge, vært deprimert og sånn men allikevel jobba utrolig mye (og overtid). Nå er hun sykemeldt...

noen som har noen råd til meg? vil så gjerne hjelpe litt...

[Gjest allium]

Spør henne hva du kan gjøre !

Trenger hun hjelp i huset ? Akkurat nå orker hun sikkert ikke å gjøre så mye selv.

Bestill billetter på kino eller teater og ta henne med ut. Eller bare gå en tur sammen med henne. Dagslys og mosjon er viktig.

Sørg for at hun spiser. Stikk innom en dag og ta med noe fristende mat som er lett å spise. Jeg glemmer aldri da moren min kom innom meg med en skål med ferdig fruktsalat.

Det aller viktigste er at du viser at du bryr deg om henne.

[:-) anna]

Ikke tving henne til noe. Om du bestiller billetter til noe og forventer at hun skal være med så kan det oppleves som enda flere krav til henne. Og dermed fungere motsatt av sin hensikt.

Si at du vil hjelpe henne med hva det skal være, fordi du vil hun skal få det bedre. At du vil være der for henne, og håper du kan få det. Spør henne hva hun ønsker og trenger og respekter hennes mening.

[Gjest Catwoman]

Hun er ikke utbrent, eks. en fyrstikk som er utbrent, vil aldri kunne brenne igjen. Det vil moren din kunne, derfor er hun ikke utbrent.

Men hun er blitt deprimert, og trenger hjelp, (regner med hun får det?)

Hvis at du bryr deg, det er det viktigste, og la henne prate hvis hun ønsker det. Noen deprimerte har et veldig behov for å prate mye, om seg selv, så hvs hun er blant de så la henne bare få lov, og vær en god lytter.

Ellers så er det veldig individuelt fra person til person hva som er best, depresjoner utarter seg ulikt fra menneske til mennseke.

[Væren]

Jeg tror nok heller ikke hun nødvendigvis er utbrent, men kanskje hun har fått det som kalles en "depressiv reaksjon"? Jeg møtte veggen og fikk denne "diagnosen" for 6-7 år siden, og det var ikke noen hyggelig opplevelse. Sto bare på jobb og gråt en dag, og alt bare stoppet opp.

Moren din trenger nok bare litt tid til lå samle seg, få lov til å tenke litt på seg selv og hva som er godt for henne. Selv tenkte jeg at de 6 ukene jeg faktisk ble sykmeldt (som jeg følte ville bli altfor lenge) skulle brukes til å gå tur, få gjort masse, besøkt venninner og laget middag hver dag til mann og barn kom hjem. Og kanskje litt hobby...

Sannheten er at jeg sov, hvilte og gråt mye i denne perioden. Det var så vidt jeg kom meg ut av dyna til å tenke på middag, og det var flaks om den sto på bordet. Ingen andre forventet det heller av meg - det var mine strenge krav til meg selv.

Jeg synes du skal finne på noe hyggelig som du vet moren din liker, og foreslå dette for henne. Det kan godt være snop og ukeblader i sofakroken, eller en god film å le av! En tur på kafe hvis hun orker og har overskudd. Det trenger ikke være de store sprellene, men noe som får henne til å slappe av og kose seg litt. La henne styre selv hva hun trenger, og si at du er der for henne.

Jeg håper og tror at solen snart vil smile til moren din igjen! Og antagelig vil hun lære noe og komme styrket ut av opplevelsen; det gjorde jeg! Man lærer seg å sette grenser for seg selv etter en slik kræsjlanding, og det er da noe positivt - selv om alt virker mørkt og lite lystbetont i en slik downperiode.

God klem!

[Gjest Anonymous]

tenkte bare nevne at folk som er utbrente ofte trenger veldig lang tid på å komme seg. På å få lyst til/ orke noe som helst. Slik at du husker det de gangene du syns at "nå burde hun ha kommet over det snart". (Hvis du skulle få slike tanker, senere mener jeg).'

En ting til: Ta hensyn til deg selv også, underveis. Man skal ta hensyn til den syke, men ikke i en slik grad at det går ut over en selv..