Kvier meg for legebesøk!

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom. Vil ikke utdype hvilken, men den gjør meg ute av stand til å fungere i perioder medisinene ikke "virker". (Må ta hyppige blodprøver og endre medisin).

Klarer ikke ta meg av barna, har ikke overskudd. Blir da sykemeldt for å spare enerien til de/ komme ovenpå. Men nok om det. Jeg HATER å ringe på legekontoret og time hos legen! Får helt angst! Føler meg som en hypokonder, og lurer på hva de tenker om meg som "sutrer" og maser. 

Tør derfor ikke kontakte lege igjen nå. Går heller på jobb 100%, og ødelegger helsen, en å sutre meg til gradert sm. 

Er det noen fler som kvier seg for dette? Hva gjør dere? Tvinger dere på jobb for å ikke være en "belastning", eller biter i det sure eplet?  

Vurdere å bytte lege så legen slipper mer mas fra meg. Jeg må være en plagsom pasient.

Anonymkode: 483f4...a9b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kronisk sykdom. Vil ikke utdype hvilken, men den gjør meg ute av stand til å fungere i perioder medisinene ikke "virker". (Må ta hyppige blodprøver og endre medisin).

Klarer ikke ta meg av barna, har ikke overskudd. Blir da sykemeldt for å spare enerien til de/ komme ovenpå. Men nok om det. Jeg HATER å ringe på legekontoret og time hos legen! Får helt angst! Føler meg som en hypokonder, og lurer på hva de tenker om meg som "sutrer" og maser. 

Tør derfor ikke kontakte lege igjen nå. Går heller på jobb 100%, og ødelegger helsen, en å sutre meg til gradert sm. 

Er det noen fler som kvier seg for dette? Hva gjør dere? Tvinger dere på jobb for å ikke være en "belastning", eller biter i det sure eplet?  

Vurdere å bytte lege så legen slipper mer mas fra meg. Jeg må være en plagsom pasient.

Anonymkode: 483f4...a9b

Du er nok ikke alene om å ha sånne tanker. Jeg er en av de som tenker sånn. Presser meg til det ytterste og til slutt ender det opp med ett legebesøk og legen sykmelder meg enten jeg vil eller ei. Samtidig skjlnner jeg jo at jeg trenger det når det først skjer.

Det å bytte lege synes jeg ikke du skal tenke på, da må jo absolutt alt fortelles på nytt. Legen du bruker nå kjenner deg jo godt og får jobbe ut fra det. Du velger jo selv selvfølgelig, men ser ikke helt poenget med ny lege før den du har gir deg helt opp.

Anonymkode: 9377f...866

[AnonymBruker]

Hvis legen din blir lei av deg kan hen be om overflytting til annen lege og det har jo legen din ikke gjort enda? Nei dette er nok "bare" i hodet ditt, men er slitsomt å ha den tankegangen. Dette vet jeg alt om. Ring legen din og snakk med hen. Husk at du har bare en kropp!

Anonymkode: 9d748...d9b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis legen din blir lei av deg kan hen be om overflytting til annen lege og det har jo legen din ikke gjort enda? Nei dette er nok "bare" i hodet ditt, men er slitsomt å ha den tankegangen. Dette vet jeg alt om. Ring legen din og snakk med hen. Husk at du har bare en kropp!

Anonymkode: 9d748...d9b

Hen?

Anonymkode: a3568...9fb

[AnonymBruker]

hen = han/hun. Kortere å skrive  Har finsk samboer så plukker opp litt låneord der. Sorry! 

Anonymkode: 9d748...d9b

[AnonymBruker]

Takk! Ja det sitter nok bare i hodet, men utrolig slitsomt!😑 Føler meg så mindreverdig, svak og ynkelig som må dra til lege, og attpåtil be om sykemelding. Hater det. Denne gangen jobber jeg til jeg stuper.

Og ja, det er nok mer styr å bytte fastlege enn å bli værende😕

Anonymkode: 483f4...a9b

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis legen din blir lei av deg kan hen be om overflytting til annen lege og det har jo legen din ikke gjort enda? Nei dette er nok "bare" i hodet ditt, men er slitsomt å ha den tankegangen. Dette vet jeg alt om. Ring legen din og snakk med hen. Husk at du har bare en kropp!

Anonymkode: 9d748...d9b

Legen kan ikke bare overflytte en pasient fordi han/hun er lei av noen. De kan vel knapt kvitte seg med voldelige og truende pasienter, og i hvert fall ikke før de har prøvd andre tiltak (som politieskorte f.eks.).

Anonymkode: c6898...f89

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen følelsen. Hater å gå til legen og "klage". Men jeg tror nok det bare er i mitt hode, jeg har ikke fått inntrykk av at legen min synes jeg klager. Nå går ikke jeg ofte til legen, men jeg liker det virkelig ikke for det. 

En ting er en lungebetennelse, brukket ben el. Men med mer diffuse ting, uff nei. 

Anonymkode: 99b25...19f

[AnonymBruker]

Var slik før, overforsiktig, sånn unnskyld at jeg eksisterer og plager, helt til jeg fikk drittdårlig behandling med alvorlig tidvis livstruende sykdom. Nå bryr jeg meg ikke lengre om hva de føler, synes og tenker. De får godt betalt for å gjøre en jobb for deg, forhåpentligvis klarer de å gjøre den jobben. Det er synd at en del av de har en holdning som skaper slike reaksjoner i pasientene sine, og har møtt på slike selv, så vet godt hvordan de kan være. For den dagen du får mer alvorlig sykdom, så kan det fort bli både verre og farlig, hvis du har tilvent deg en slik unnvikende oppførsel.

Anonymkode: b4782...3f6