Borderline og kritikk

[AnonymBruker]

Noen som kan hjelpe meg å håndtere dette? Jeg er helt ødelagt etter å ha fått noe jeg opplevde som kritikk, og har nå devaluert personen til de grader. Jeg jobbet med tankene og følelsene mine i starten av å få kritikken, men da vedkommende bikket over i å heve stemmen og få et sint kroppsspråk så taklet jeg det ikke. Jeg har relasjonstraumer i tillegg og sinte stemmer og ansikt trigger traumene. Jeg har veldig dårlig selvbilde fra før og nå føler jeg for å isolere meg en god stund framover. Jeg er jo helt udugelig, hvis jeg ikke takler dette hvordan skal jeg takle jobb og andre ting? Noen som kan hjelpe?

Anonymkode: 41f61...58a

[AnonymBruker]

Huff,ikke noe greit å ha sånne følelser. Vil jo gjerne hjelpe deg,men hvilke forhold har du til denne personen? Er det noen du kjenner godt? Det beste vil jo være å ta det opp med denne personen og være helt ærlig om hvordan du føler det angående kritikken og måten den ble gitt på. Det kan være vanskelig for folk å forstå hvordan noe blir mottatt og da er det greit at de får mulighet til å forstå det. Kanskje det kan komme en god ting ut av det for begge to. Men det er viktig å være helt ærlig i hvordan du oppfattet det og hvorfor det går så sterkt inn på deg. Uansett så er du aldri udugelig!

Anonymkode: ae867...7b2

[AnonymBruker]

Sliter med det samme. Bare noen ser litt rart på meg synker stemningsleiet sinnsykt. Borderline er noe dritt, men det blir bedre md årene. 

Anonymkode: 3ed14...573

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff,ikke noe greit å ha sånne følelser. Vil jo gjerne hjelpe deg,men hvilke forhold har du til denne personen? Er det noen du kjenner godt? Det beste vil jo være å ta det opp med denne personen og være helt ærlig om hvordan du føler det angående kritikken og måten den ble gitt på. Det kan være vanskelig for folk å forstå hvordan noe blir mottatt og da er det greit at de får mulighet til å forstå det. Kanskje det kan komme en god ting ut av det for begge to. Men det er viktig å være helt ærlig i hvordan du oppfattet det og hvorfor det går så sterkt inn på deg. Uansett så er du aldri udugelig!

Anonymkode: ae867...7b2

Ja, vi pratet om det etterpå. Men denne personen bare har sin måte å snakke og formidle ting på, kan virke veldig krass og sint. Personen er voksen nå og kommer ikke og har ikke tenkt å forandre seg. Jeg føler ikke jeg kan prate med personen igjen før jeg selv har lært hvordan jeg skal takle personens væremåte. Da jeg forklarte for meg sa personen at personen angrer og skal aldri gjøre noe sånt igjen. Sa at det var et helvete å aldri kunne vite hva personen kan si/ikke si til meg uten at jeg skal bli lei meg. "Jeg vet aldri hvordan jeg skal være rundt deg!" ble sagt med sorgfylte tårer i øynene. Det hjelper veldig lite å få høre det, da jeg selv allerede er smertelig klar over disse tingene. Det har jo vært med på å hemme livet mitt alltid. Følte jeg bare fikk det gnidd inn enda mer. Så nå tar jeg avstand fra personen, slik at jeg slipper å såre noen enda mer. Og isolerer meg, slik at andre uskyldige mennesker ikke må oppleve det forferdelige mennesket jeg er. Jeg er så lei meg. Jeg fungerer jo virkelig ikke. 

 

 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med det samme. Bare noen ser litt rart på meg synker stemningsleiet sinnsykt. Borderline er noe dritt, men det blir bedre md årene. 

Anonymkode: 3ed14...573

Samme her, jeg hater å føle at jeg blir gransket. Det verste er at jeg trodde jeg hadde blitt bedre, men sånn var det nå en gang ikke.

TS

Anonymkode: 41f61...58a