Til husmødrene!

[Maya22]

Lurer litt på om hvor mange av mødrene her inne som er hjemme værende,og om dere får mye negativ kritikk for at dere er hjemme og ikke i arbeid. Jeg personlig har fått en del kritikk for at jeg er hjemme,og også følt et enormt press fra bla.venner som synes jeg bør komme meg ut i jobb. Samboeren min er fortiden arbeidsledig,og vi har blitt enige oss i mellom om at det er han som uansett skal jobbe,og jeg være hjemme.Det er utrolig vanskelig når jeg får all den kritikken,for jeg føler jeg gjør den beste jobben hjemme akkurat nå. Hvordan er det med dere?

[Gjest Gjesta]

Kos deg hjemme, folk (som jeg) er bare misunnelig

[Gjest Madam Felle]

Jeg har vært hjemme med barn i mange år, og blir utrolig irritert på hva folk må legge seg i. Det er deres valg, og det har ikke andre noe med.

Jeg er selv student i dag, men forstår frustrasjonen din. Spør de: Jeg forstår ikke hvorfor du jobber med det du gjør, for det virker jo helt tåpelig. Du burde finne på noe annet å gjøre, for det der er "helt på tryne".

Like frekt

[Cr@sh]

Jeg er foreløpig i barselpermisjon, men vi ønsker at jeg skal være hjemme når permisjonen er over. Mulig det ikke blir 100% hjemme, men uansett syntes vi det er viktig at barnet vårt får oppfølging fra en av oss. Også på dagtid. Og i hvert fall til han har blitt litt større. Han skal nok tidsnok få komme i barnehage...

Jeg tror at det er som Tex sier, mange som er misunnerlige på de av oss som har anledning til å være hjemmeværende. (Ikke les "penger" ut av "anledning" - for dette har med prioritering å gjøre... )

Spør du meg, er det å få være hjemme med barn et privilegium!!!

[Gjest lilletroll]

Tror nok også mye grunner i misunnelse. Ikke hør på kritikken uansett hva den bunner i!!! Dette er deres valg, og hvis DERE er fornøyd, er det ALT som teller!!! (Jeg er forresten missunnelig )

[Klips]

Jeg skulle ønske jeg hadde ork til å være hjemme med barn

Vi som jobber føler nok ofte at de som er hjemme synes vi prioriterer feil, så det går nok begge veier.

Noen ordlegger seg bare klønete, og ofte blir ting tatt i værste mening, hvis man har et ømt punkt akkurat der fra før.

For andre igjen letter det nok litt på tvilen om man selv har gjort riktig hvis man kan oppføre seg litt nedlatende mot dem som har valgt annerledes.

Det går an å si fra, for å gi en liten vekker, selv får jeg vel bare prøve å passe på at jeg ikke selv oppfører meg slik.

[Maya22]

Jeg synes også at det er et privilegium å få være hjemme med sønnen min. Blir utrolig såret av å høre at "jeg må få meg et liv"! Jeg har jo et liv! Sønnen min ER uansett sentrumet i mitt liv. Jeg er alikevel sosial,så jeg kommer meg jo ut i ny og ne,så det er ikke det at jeg har buret meg inne eller noe!? Jeg begynner å få reelle mindreverdighets komplekser av alt sammen....og jeg føler at de rundt meg ser på meg som arbeidssky og lat..Jeg gjør jo en mega jobb her hjemme,så jeg vet at jeg ikke er det,men alikevel er det helt forferdelig å høre hele tiden...senest for en time siden fikk jeg mld av ei veninne som lurte på om jeg har fått søkt på noen jobb enda...huff...blir helt tullete av dette...vet ærligtalt ikke hva jeg skal gjøre. Det er såklart vondt når jeg ser på vennene mine rundt meg som tilsynelatende har alt,og jeg kunne saktens trengt noen ekstra kroner av og til,men jeg vil heller være der for sønnen min en liten stund til....jeg verdsetter det mer enn penger..

[Maya22]

Må også få lagt til at jeg mener det er vel opp til enhver om de vil ut i jobb eller ikke? Jeg ser ikke ned på vennene mine som jobber,for jeg respektere deres valg. Skulle bare ønske det gikk den andre veien også.....

[philippa starck]

Jeg har aldri fått kritikk, heller tvert imot! Føler mange mener jeg har tatt et riktig standpunkt. Må legge til at jeg har et lite firma samt litt småjobber på si', så jeg konsentrerer ikke hele dagen min i hjemmet.

Jeg føler at det er veldig ulikt hvordan hjemmeværende husmødre blir sett på. Tror kanskje at hvis man har "bevist" noe gjennom gode jobber tidligere, så er det lettere å bli møtt med respekt enn om man "bare" har vært hjemme hele tiden.

[Nabodama]

Grunnen til kritikken kan kanskje være at de synes du ikke bidrar til familiekassa i stramme tider? Det er jo begrenset hvor lenge man kan leve på arbeidsledighetstrygd også.

For å være ærlig, så er det det som slår meg. Hvorfor kan ikke du jobbe mens mannen din likevel er hjemme i en overgangsperiode? Så kan du være hjemme når han får seg en jobb igjen?

Mulig at det å være arbeidsledig, og likevel være den som alene (?) skal forsørge familien blir et stort press for mannen din? Kanskje ikke akkurat nå, men etterhvert.

Jeg ville nok følt at burde bidra med inntekt hvis jeg var i samme situasjon.

Nå aner ikke jeg hvordan dere har det, og det er fint om dere er enige, men dine venner reagerer vel utifra sitt ståsted.

[Maya22]

Det er selfølgelig mye sant i det du sier,men noe av problemet er også det at mannen min er rett og slett ikke i stand til å være hjemme med ansvar for rengjøring,barn og matlaging.jeg var borte en helg for en liten stund siden og jeg kom hjem til en katastrofe...han tar heller ikke med seg guttungen ut,så der får jeg også et problem. det var selfølgelig en liten tanke vekker det med å jobbe en periode,men jeg er samtidig redd for at det vil gå helt fra konseptene her hjemme...jeg mener ikke at jeg er uunværlig på alle måter,men mannen min gir meg litt av et dilemma. Han er selfølgelig en god pappa ellers, men det som da måtte følge med,blir nok et enormt problem etterhvert,for det er meg som gjør ALT her hjemme..blir lissom litt bekymra siden han ikke kan ta med seg sønnen vår på lekeplassen engang....Føler nå at det meste av ansvaret ligger på meg,men jeg skal jo selfølgelig gjøre det som må for at alle sammen kan ha det greit...

[Gjest gjest1]

Det du sier her er jo at du må være hjemme, ikke at du vil være hjemme. En vesentlig forskjell i forhold til ditt første innlegg.

Og så skal jeg la være å si min mening om en mann som ikke kan ta med barnet sitt på lekeplassen, det egner seg neppe på trykk

[Nabodama]

Skjønner dilemmaet ditt.

Men samtidig har du alt ansvaret fordi du faktisk tar det. Du stoler jo ikke på at han greier det.

Her legger du egentlig lista for hvordan ansvarsfordelingen i forholdet blir i mange år framover hvis du ikke gjør noe med det før han blir altfor vant.

Den dagen du bestemmer deg for at du vil ut i jobb, blir det fortsatt du som må ta alt ansvar for at ting blir gjort hjemme.

Skjønner at du er skeptisk etter den helga du var borte!

Men det er jo også sånn at han er en voksen mann, og jeg ville faktisk forventet at han tok ansvar for sin egen sønn på alle nødvendige måter.

Nå har han kanskje ikke fått prøve seg så mye på hjemmefronten, fordi du har tatt ansvar for alt.

Kanskje du må lære ham opp litt?

Deleger oppgaver til ham, mulig han synes det er stas å få mer å gjøre med barnet deres, og de andre tingene som må gjøres.

Han tar ikke ansvar så lenge han slipper, han må nok pushes litt der.

[Gjest Bellatrix]

Det du sier her er jo at du må være hjemme, ikke at du vil være hjemme. En vesentlig forskjell i forhold til ditt første innlegg.  

Ja, når du skrev det så begynte jeg å skjønne reaksjonene du har fått. Få han til å hjelpe deg med husarbeid og med sønnen deres.

[Gjest Anonymous]

Jeg har full forståelse for dem som uttrykker bekymring for din situasjon.. Håper det ordner seg for dere..

[Gjest kvinnens plass]

Jeg respekter både de som har valgt å være hjemme og de som har valgt å jobbe, folk er forskjellig og velger ut i fra seg selv og hvorfor skal jeg se ned på det.

Men det å være hjemme betyr ikke at du ikke skal kunne ta deg en tur ut på byen med venninner av og til, eller dra på besøk til en venninne for en helg innimellom. For hvis mannen din ikke er istand til å stelle hjemme og ta seg av barna en helg eller en kveld så blir du innmari bundet.

Du må nok ta dette opp med din mann og få en ordning på det hele.

Jeg jobber ute og mannen min er den som lager middag i uken for han er tidligere hjemme enn meg. Men hvis jeg kommer tidligere hjem en dag så "glemmer" han å lage middag, for da er jeg hjemme og da skal liksom jeg lage middag. Det er litt merkelig hvordan han kan gjøre huslige ting av seg selv når jeg ikke er der, men så snart jeg er i huset så må han bes for da er det plutselig mine oppgaver igjen.??

[Gjest ung mor]

er du ung, får du kritikk og folk synes du er dum om du er hjemme!

er du derimot litt eldre synes folk du er flink og en snill mor og mamma og et bra kjærring emne...

slik er det i det meste uansett hva du bedriver som ung mor!!! (selv er jeg i 100% stilling +++ likevel får jeg dritt! )

[Gjest gjesta]

Lurer litt på om hvor mange av mødrene her inne som er hjemme værende' date='og om dere får mye negativ kritikk for at dere er hjemme og ikke i arbeid. Jeg personlig har fått en del kritikk for at jeg er hjemme,og også følt et enormt press fra bla.venner som synes jeg bør komme meg ut i jobb. Samboeren min er fortiden arbeidsledig,og vi har blitt enige oss i mellom om at det er han som uansett skal jobbe,og jeg være hjemme.Det er utrolig vanskelig når jeg får all den kritikken,for jeg føler jeg gjør den beste jobben hjemme akkurat nå. Hvordan er det med dere?[/quote']

Husmødre bør da heller få SKRYT.

[Maya22]

Jeg skjønner jo at innleggene mine kan være ganske forvirrende,men det er jo nettopp fordi jeg er fortvilet og frustrert....Har skjønt gjennom denne diskusjonen at det er hos meg feilen ligger,så da er det bare en ting og gjøre. Får bare håpe at det er det riktige valget..Takk for svar!

[Nabodama]

Neida, det er ikke snakk om feil her. Bare om et uheldig mønster dere har kommet i.

Hva har du tenkt å gjøre da?